Som andredommer er en av oppgavene å vurdere og blåse på posisjonsfeil hos laget som står i servemottak. Etter hvert som lagenes oppstillinger blir mer avanserte blir også andredommerens jobb tilsvarende mer kompleks. Hva kan en samvittighetsfull andredommer gjøre for å møte denne utfordringen?

Det er gitt dispensasjon av Dommer og Regelkomiteen (DRK) at dommere som skal dømme NM U15 kan være minimum 15 år når mesterskapet starter. Kolbotn har inngått avtale om å sende to Dommer 1-jenter som er født i 1999 til dette mesterskapet i mars. Man kan spørre seg om det virkelig er nødvendig å vie oppmerksomhet mot posisjonelle feil med såpass unge dommere? Vi har alle (eller bør ha) mål for vår dommerkarriere. Etter hvert som du avanserer mot ditt neste mål vil du etter hvert nå et nivå hvor videre avansement er umulig med mindre du er i stand til konsekvent å gjenkjenne oppstillingsfeil. Dette er vanligvis et svakt punkt hos de fleste dommere i ungdomsserien uansett alder og det blåses sjelden.

Å bli en god dommer betyr hardt arbeid

Dette innlegget er basert på samtaler Steve Thorpe og Wally Hendricks har hatt med noen av de beste dommerne USA samt mine egne observasjoner og opplæringsmateriellet på Rotate123. Det viser seg at hver og en dommer har en personlig «teknikk» som de bruker til å holde styr på rotasjonene. De innrømmer at når de startet sin dommerkarriere så var de like rådville som de fleste av oss andre også har vært (eller kanskje fortsatt er). Poenget er at det krever mye hardt arbeid, konsentrasjon, og flere forsøk på å finne ut hvilken teknikk som vil fungere for deg som dommer. Det viktigste er at du gjør en personlig forpliktelse for å bli flinkere til å gjenkjenne oppstillingsmønstre og dermed også typiske posisjonelle feil.

Regler for overlapping

Her er grunnreglene:

• De tre spillerne i frontrekka må stå i riktig rekkefølge fra venstre til høyre. Så spilleren i midten foran, Middle Front (MF), må stå til høyre for venstre front, Left Front (LF) og til høyre for høyre front, Right Front (RF).
• Den samme regelen gjelder spillerne i bakre rad – Midtre bakspiller, Middle Back (MB), må stå til høyre for venstre bakspiller, Left Back (LB), og til venstre for høyre bakspiller, Right Back (RB).
• En spiller i frontrekka må stå foran den respektive spilleren i bakrekka. Dette betyr at venstre front (LF) må stå foran venstre bakspiller (LB). Men venstre front (LF) kan stå bak dypere i banen enn midtre bakspiller (MB).
• Posisjonene må være korrekte på det tidspunktet en server har kontakt med ballen. Om spillere ikke følger reglene for rotasjon før eller etter kontaktøyeblikket for serve så betyr det ingen ting.

Rotasjonsnummer

Rotasjoner benevnes med nummer basert på hvor hovedopplegger befinner seg – i figuren over har denne forkortelsen S1. Opplegger (S1) beveger seg med klokka fra høyre bakposisjon som følger:

• Høyre bak = Rotasjon 1
• Midten bak = Rotasjon 2
• Venstre bak = Rotasjon 3
• Venstre front = Rotasjon 4
• Midten front = Rotasjon 5
• Høyre front = Rotasjon 6

Grunnkonseptet med formasjoner

De fleste lag i volleyball velger etter hvert en viss form for spesialisering. Vi sier at laget spiller system. De mest vanlige betegnelsene er 4-2, 5-1 og 6-2 som er navn på angrepsformasjoner i volleyball. Formasjonsnummeret definerer antall smashere og antall oppleggere et lag benytter seg av.
Derfor har vi:

• 4-2 = 4 smashere og 2 oppleggere
• 5-1 = 5 smashere og 1 opplegger
• 6-2 = 6 smashere og 2 opplegger

Hvordan kan det være 6 smashere og 2 oppleggere? Oppleggeren kommer opp til nett fra bakre rad og legger til en av de 3 spillerne i frontrekka. Når opplegger er i første rekke så blir denne en smasher. Sånn sett kan to spillere inneha to ulike roller basert på hvor de befinner seg i rotasjonen.

Eksempler fra US-rundene i Region Øst

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på rotasjonsutfordringer i ungdomsserien. Her fra en kamp mellom Asker og Kolbotn i 2012. Kolbotn spiller med 5 spillere i servemottak mens Asker spiller med færre spillere i servemottak. Både Kolbotn og Asker gjør imidlertid oppstillingsfeil som det ikke blir slått ned på. Førstedommer har som hovedoppgave å følge med på ballen og i denne kampen var det ingen andredommer. En andredommer skal følge med på eventuelle oppstillingsfeil.

De som er usikre på detaljene knyttet til rotasjoner anbefales å se denne videoserien:

Det enkle kontra det komplekse

Det var som vanlig enklere i gamle dager å identifisere posisjonsfeil hos servemottaksteamet. Se etter opplegger og pass på at denne ikke løper for tidlig og dermed var det meste på plass. De fem andre (eller av og til fire) spillerne som sto igjen på gulvet engasjerte seg i servemottak fra der de befant seg i lagets rotasjon. Denne tilnærmingen fungerer fortsatt i mange situasjoner som lavere divisjoner og juniorlag, men du kommer fort i trøbbel når mer avanserte oppstillinger benyttes.

I den mer avanserte verden er nøkkelen å identifisere lagenes primære servemottakere. De fleste lagene på høyere nivå har to eller tre spillere som engasjerer seg i servemottak hele tiden uavhengig av deres posisjon i rotasjonen. Disse spesialistene i servemottak har vanligvis sine «komfortsoner», eller områder på banen hvor de liker å motta serve. Resten av teamet beveger seg rundt disse spesialistene slik at de kan stå i sin komfortsone med et minimum av justering. En helt typisk oppstilling lar de to kantspillerne og diagonal (motsatt spiller av opplegger) sørge for servemottak. Vår oppmerksomhet som dommere må dermed fokusere på resten av spillernes posisjoner med hensyn til spesialistene i servemottak. Hvis to spesialister som står motsatt av hverandre i rotasjonen (typisk kantspillerne) deltar i mottak, er den eneste gangen de feilaktig kan overlappe med hverandre når de står i midtposisjon foran eller midtposisjon bak.

Personlig engasjement er viktig for at du som dommere skal klare å holde deg oppdatert på trenertaktikk. Mønstre for servemottak er i stadig utvikling og hvert år kan vi regne med å se en ny vri eller to. Det bør ikke komme som en overraskelse.

Primære oppstillingsproblemer

De fleste lagene bruker to eller tre spesialiserte mottakere. Disse to eller tre spillerne må dekke hele banen. Når disse befinner seg i første rad må de stille opp langt nok tilbake på banen så de kan motta en lang serve. Som en konsekvens oppstår rotasjonsfeil mellom spesialistmottakeren og personen som står like bak. I to av seks rotasjoner vil to av mottaksspesialistene være i midten. I disse to rotasjonene må andredommer være sikker på at den som er i bakrekka er lengre fra nettet enn den som er foran. Svært ofte foretrekker en av de to spillerne å stå dypere på banen enn den andre. Dette betyr i så fall at de ofte overlapper i denne rotasjonen og dermed ikke følger reglene.

Vi har forsøkt å illustrere flere typiske problemområdene nedenfor. Bildene nedenfor viser utgangspunktet og seks rotasjoner for et team. Justeringene er ganske typiske men eksemplene viser bare noen av de mange, mange mulighetene som finnes. Formålet er å si noe om vanlige problemområder og overlapp som andredommer bør konsentrere seg spesielt om.

Utgangspunkt for oppstilling

I hver rotasjon er fremste spillerrad markert i gult og oppleggeren er innringet i rødt. I utgangsposisjonen er angrepsspillerne 4-3-2 (gule) og bakspillere 5-6-1 (grønne). De er vist i sine stillinger i rotasjonsbildet. Opplegger er alltid nummerert 1. De to kantspillerne (2 og 5) antas å være spesialiserte på servemottak. Diagonal (4) er også en spesialisert servemottaker. De to midtspillerne (3 og 6) tar ikke imot server.

Rotasjon 1

I rotasjon 1 er opplegger høyre bakspiller. Laget har plassert alle sine bakspillere på høyre side. Av den grunn er det kun mulig at opplegger (1) kommer til å overlappe med #2, ikke med #5 selv om det ved første øyekast kan se ut som opplegger må være bak #5. Overlapp som forekommer ganske ofte i denne rotasjonen er mellom #4 og #5. Måten diagrammet i Rotasjon 1 er tegnet viser at #5 overlapper med #4 og andredommer skal blåse for rotasjonsfeil.

Rotasjon 2

I rotasjon 2 er opplegger midtback. Det er små sjanser for rotasjonsfeil med mindre det skjer sideveis mellom opplegger (#1) og spiller #6 eller #2.

Rotasjon 3

I rotasjon 3 er opplegger venstre bak og de to primære servemottakere er plassert i midten. Her er det mange muligheter for overlapp opp mot disse to mottakerne (#2 og #5).

Rotasjon 4

I rotasjon 4 er opplegger venstre foran og rotasjonen ser omtrent lik ut som rotasjon 3. En servemottaker står i høyre front. For å kommer over på venstre side raskt er alle spillere i front stablet opp på venstre side. Det er mange muligheter for overlapp i denne situasjonen. Spesielt spiller #5 og #4, høyre kantspiller (selv om denne er plassert til venstre) og høyre bakspiller.

Rotasjon 5

I rotasjon 5 er opplegger i midten foran. Det er ikke så sannsynlig med rotasjonsfeil her.

Rotasjon 6

I rotasjon 6 er opplegger høyre front. I denne rotasjonen på samme måte som i rotasjon 3 er begge primære servemottakere plassert i midten. Nok en gang er de sannsynlige overlappfeil knyttet opp mot spiller #2 og spiller #5.

I eksemplene vist over er det kun en rotasjon der det er sannsynlig at feil kommer som en følge av at opplegger løper tidlig. To rotasjoner setter fokus på primære servemottakere (#2 og #5) og to involverer en primær servemottaker og en sekundær servemottaker (#5 og #4). Andredommer må derfor være mer våken med denne type oppstillingsfeil enn det som var tilfellet for en del år tilbake.

Skal jeg blåse?

Mange dommere sier de bare blåser for betydelige oppstillingsfeil i følge Thorpe og Hendricks. De indikerer at de kun blåser hvis feilen gir et lag et konkurransefortrinn. Hva betyr det? I praksis blåses det kun når spillerne er veldig langt vekk fra riktig posisjon. Problemet er at i disse situasjonene er det sjelden et forsøk på å få et konkurransefortrinn som er årsak til feilen. Ved grove feil har spilleren trolig glemt hvor han var i oppstillingen og det skapes lettere forvirring enn et fortrinn. De små overlappingsfeilene som bevisst gir et lag en fordel er dessverre de som oftest blir ignorert. Slik bør det ikke være. Reglene krever at lagene står korrekt i rotasjon og dermed bør alle følge disse reglene.

Hvis et lag er helt i grenseland til en oppstillingsfeil er det helt akseptabelt å advare en fra trenerteamet. Det er ikke akseptabelt ganske enkelt å fortsette å tillate gjentatte overlappingsfeil. Enten må laget rydde opp i problemet eller du må blåse for overlapping. Å blåse for oppstillingsfeil umiddelbart er nok mest riktig tidlig i en kamp. Å gi en advarsel er mer hensiktsmessig senere i et spill eller kamp hvis du ikke har reagert på overlapp tidligere. Hvis du gir en advarsel foretrekker mange trenere at du kommuniserer med representanter fra trenerbenken og ikke direkte med spillerne. Årsaken er sannsynligvis at treneren har best oversikt over hele lagets oppstillingsplan og dermed best kan ta tak i og korrigere problemet.

Som dommer er det ikke hensiktsmessig å flytte seg vekk fra sin normale posisjon for å se en overlapping mer tydelig. Du bør være i stand til å se spillerne godt nok fra din normale posisjon. Hvis du ikke er sikker på at en overlapping har skjedd så skal du heller ikke blåse for en overlapping. Hvis du glipper på en overlapping og deretter innser at du gjorde en feil kan det være lurt å advare teamet før rotasjonen skjer igjen. Å blåse på en overlapping sent i en kamp som du har gått glipp av hele kampen er like ille som å blåse sent i kampen for en ballhåndteringsfeil som du også tidligere har sett og tillatt.

Nyttige teknikker

Som nevnt må hver dommer finne sin egen oppskrift men her er noen teknikker.

• Den mest grunnleggende, men også den vanskeligste å mestre, er å memorere oppstillingene i riktig rekkefølge. De som kan gjøre dette hevder at det har vært mye arbeid å skjerpe teknikken når de startet, men tror at alle kan gjøre det.
• De fleste lagene stiller opp i riktig rekkefølge i egen serve. Ta en rask titt før serve og merk deg spillernes posisjoner og dermed er det enklere å huske hvor de skal være etter servebytte. Den enkleste er å se på første rekke, men det samme kan gjøres med bakerste rad i oppstillingen.
• Du må fortsatt vite resten av spillernes posisjoner i forhold til første rad. En måte å gjøre dette på er å huske hvilket nummer det er på spilleren som er på motsatt side av oppleggeren og hvem som er på motsatt side av midtspilleren. Noen dommere bruker andre egenskaper enn tall for å identifisere spillere. Dette kan hjelpe når tallene ikke er godt synlig. Eksempelvis har opplegger fregner og diagonalen lyst hår kan «fregnehvit» være et egnet stikkord som hjelper deg underveis i kampen.
• Benytt alle muligheter du har for å kontrollere den faktiske oppstillingen på kampskjemaet. Selv om du har godt grep på rotasjoner kan du ved hver timeout sjekke posisjonene til de neste tre serverne på det mottakende laget (laget som sannsynligvis ba om en timeout).

Enhver teknikk du bruker må startes tidlig i kampen. Under oppvarming er det en fin anledning til å identifisere oppleggere, midtspillere (senter), og muligens også de som primært står i servemottak. Ta mer enn ett blikk på oppstillingsarket og begynn å få et mentalt bilde før kampen starter. Hvis du tar deg selv i å miste fokus under kampen, kan konsentrasjon om å virkelig spikre lagenes rotasjoner skjerpe deg.

Konklusjon

Som jeg nevnte i begynnelsen, å identifisere posisjonsfeil krever forberedelser og hardt arbeid. Men det viktigste du gjør er å komme i gang med arbeidet. Vil du videre til neste nivå som dommer er oppstillinger noe du ganske enkelt må beherske. Lykke til!

Kilder:

https://www.ovr.org/officiating/ntvo/ntvo_1_3.html

http://volleyball.about.com/od/coaching/ss/Rotation.htm

http://www.wikihow.com/Rotate-in-Volleyball