Korrelasjon mellom serveess og settseier

Øksil slår seks serveess og slår seks servefeil i samme sett. Hvorfor sier statistikken at de er 90 % sikre på settseier?

I NM U17 i oktober 2021 møttes ØKSIL og Kolbotn i 1/8-delsfinale for jenter. Jeg har trent noen av jentene på Kolbotn for noen år siden og vet at det er generelt ballflinke jenter som har allsidig bakgrunn i ballidrett fra både fotball og volleyball.

Førsteinntrykket var at servene til ØKSIL var vanskeligere å få tak på enn Kolbotn var forberedt på. I andre sett fikk ØKSIL seks serveess klippet sammen i en videosnutt.

Video #1: Serveess fra ØKSIL

I samme sett produserer ØKSIL seks feilserver klippet sammen i denne videosnutten.

Video #2: Servefeil fra ØKSIL

Vi ser at ØKSIL slår serven to ganger i nettet og fire ganger ut over baklinjen. Kolbotn slo ett direkte serveess og slo en serve i nettet. Ser du på dette med et utrent trenerhode så tenker du kanskje at poengdeling 6-6 på ØKSIL sin serve er helt greit og dermed ubetydelig for settresultatet. På samme måte 1-1 for Kolbotn sin serve og dermed like langt. Statistikken sier imidlertid noe helt annet når det gjelder korrelasjon mellom antall serveess og sannsynlighet i den aktuelle aldersgruppen:

  • Seks serveess gir med 90 prosent sannsynlighet settseier
  • Ett serveess gir litt over 30 prosent sannsynlighet for settseier
  • Statistikken viser at ved tre serveess kryper statistikken i din favør til over 60 prosent

Et viktig poeng er også at ØKSIL slår fire av seks feilserver ut over baklinjen. Dette kaller vi positive feil og vil typisk rette seg med mer erfaring fra servelinjen. Det er også en viss sjanse for at en motstander berører eller prøver å spille en slik feilserve. En serve i nettet er en negativ feil som vi ønsker å unngå.

Statistikk fra Rotate123

Studerer du rapporten Know the Stats that Matter fra 2020 så vil du finne at antall serveess korrelerer sterkest med sannsynlighet for å vinne et sett i aldersgruppen U17.

Tallene er basert på statistikk fra 40 millioner ballvekslinger og over en million sett i USA. Volleyball i klubb fra 12-18 år samt skolevolleyball på middle school og high school opp til 2. divisjon på college. Det vil si at dette er statistikk basert på vanlige folk som statsministeren ville sagt det.

Her er hele rapporten:

Nøkkelpunkter for U17-treneren

Statistikken forteller oss trenere hva som er viktig:

  • Vi er her i en alder for bøyningspunktet mellom hvor viktig serveess er i forhold til angrepspoeng.
  • Servemottak er statistisk i ferd med å bli bedre for alle lag.
  • Mer fokus på opplegg og smash enn tidligere men sørg for å trene på dette out-of-system. Ikke forvent perfekte situasjoner for å angripe som du lett skaper på trening.
  • Lær spillere å slå hardt men over nett. Å slå langt (ball ut) er helt ok i innlæringsfasen.
  • Å serve aggressivt og konsekvent er alltid viktig.
Figur: Korrelasjon mellom antall serveess og sannsynlighet for settseier i klubbvolleyball U18 USA

Hvorfor serve er avgjørende

Antall serveess er en indikasjon på det servepresset ØKSIL setter på Kolbotn. Selv om antall poeng (serveess og servefeil) er 7-7 i samme sett så er statistikken soleklar. Her er det som skjer i servemottak på de øvrige servene ØKSIL slo inn.

Video #3: Øvrige server som går inn fra ØKSIL

Kolbotn kommer ofte i svært vanskelige situasjoner etter servemottak når ØKSIL presser hardt på serve. Dette settet endte 25-16 til ØKSIL som vant 2-0 her mot Kolbotn og som til slutt fikk bronsemedalje i mesterskapet.

Konklusjoner for trenere

12 år

  • Det handler mest om serve og mottak og du får få lengre ballvekslinger. Minivolley og Teenvolley er tiltak vi har i Norge for å unngå rene serve og mottakmatcher i 6 vs 6.
  • Serve og mottak er første prioritet på trening og muligens ikke så mye annet enn generelle ballkontrolløvelser.
  • Når du server vil lav feilprosent gi stort utslag siden motstandere har lav side-out prosent.
  • Glem kvalitet i servemottak. Det handler om å få ballen opp.
  • Det er mye viktigere å jobbe hardt i forsvar enn å angripe.
  • Statistisk krever bare 4 kills i et sett for å gå over 50% vinnersjanse (men dette er ikke så lett å oppnå ….)

14 år

  • Her begynner det å ligne volleyball. Antall kills ved angrep er ofte litt høyere enn antall serveess.
  • Du må tenke på langsiktig utvikling fremfor her og nå.
  • For å øke side-out prosenten handler det om å redusere antall feil i servemottak og redusere antall angrepsfeil.
    • Forsvaret må gå på alle baller og få de opp fremfor å fokusere på perfekte fremspill til opplegger.
    • Opplegget bør ha god avstand til nettet. Lær angripere å slå med god margin frem til nettet og unngå slagfeil.
Video #4: Et godt eksempel på hvordan volleyball i yngre alder kan spilles med god avstand til nettet

16 år

  • Her når vi det statistiske brytningspunktet for hva som er viktigst – serve eller angrep.
  • Servemottak er i ferd med å bedres for alle lag.
  • Mer fokus på opplegg og angrep men mye skjer out-of-system.
  • Lær spillere å slå hardt men over nett. Å slå langt er greit i innlæringsfasen.
  • Å serve aggressivt og konsekvent er alltid viktig.

18 år

  • Antall kills korrelerer nå bedre med settseier enn antall serveess siden servemottaket er bedre.
  • System betyr mer for å få 1-2 ekstra angrepspoeng så mottak og oppleggerpresisjon blir viktigere enn tidligere.
  • Må trene mye feltforsvar for å redusere forsvarsfeil.

Generelt

På tvers av alle aldre er de viktigste ferdighetene som korrelerer med settseier rangert som følger:

  1. Serve
  2. Servemottak
  3. Kills
  4. Lavt antall angrepsfeil
  5. Forsvarsfeil

Selv om serve og mottak alltid er vesentlig så skal du som trener være oppmerksom på at pendelen svinger i forhold til hvordan laget scorer poeng.

  • Yngre lag – vinner på serveess
  • Eldre lag – vinner på kills

For 2002-spillere som vurderer ToppVolley

Helgen 27. – 28. januar 2018 arrangerer ToppVolley Norge åpen samling for alderstrinnet 2002. Dette er en fin anledning til å bli kjent med stedet og de flotte treningsfasilitetene.

Se innbydelse Samling jan 2018 (pdf)

Beach Volley Vikings laget nylig en liten presentasjonsvideo som gir et lite innblikk i hva som venter den som vil kombinere volleyball og videregående utdanning.

ToppVolley vil dekke alle reiseutgifter (rimeligste alternativ), og oppholdet på internatet i sin helhet for de av deltakere som har en av sine foresatte med på besøket. Foresatte vil motta kompensasjon for deler av reiseutgiftene, men må selv bestille overnatting og dekke utgifter til kost og losji.

ToppVolley vil som vanlig dekke 50% av reiseutgiftene og fritt opphold for de av ungdommene som reiser uten foresatte. Kandidater fra Rogaland mottar ingen reisekompensasjon, men vil få fritt opphold.

Innreisedag vil være fredag 26. januar, mens det sportslige programmet starter lørdag 27. januar. Programmet avsluttes søndag 28. januar kl 13:00.

Påmelding innen fredag 19.01.2018 gjøres direkte til Ingebjørg Steinnes:

Epost – ingebjorg.steinnes@skole.rogfk.no og mobil 45 97 59 90.

Ny trenermanual fra FIVB

Drills do not make a practice effective, players’ behaviour does.

FIVB slapp nylig en ny omfattende manual med treningslære og øvelser.

Last ned manualen fra april 2017 her:

FIVB COACHES MANUAL LEVEL II (pdf)

Den nye manualen er rettet mot trenere på høyere nivå og er uten materiale for minivolleyball/nybegynnere som ble omhandlet spesielt i FIVB Håndbok for minivolleyball som kom i 2014. Det kom en trenermanual fra FIVB i 2011 som du kan laste ned her – FIVB Coaches Manual (pdf) – som er mer rettet mot ferske volleyballtrenere.

Klikk her for online versjon av FIVB Coaches Manual Level II

Klikk her for online versjon av FIVB Coaches Manual

Innholdsfortegnelse FIVB Coaches Manual Level II 

Guide til foreldrerekruttering (pdf)

Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet

Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet

Et tema som ble berørt i klubbutvikling hos Kolbotn var foreldreinvolvering. Norsk idrett er basert på frivillig innsats av foreldre og får vi ikke med oss foreldrene greier vi heller ikke å drive klubben. Spørsmålet er om det finnes noen gode tips i så måte. Kanskje «foreldremøte» ikke lenger er moderne og oppmøte tynges av en forventning at her blir foresatte avkrevd å bidra?

NFF har utarbeidet et dokument delvis rettet mot innvandrerforeldre men det har så absolutt relevans på tvers av idretter og også foreldre generelt.

Her nevnes et eksempel på en trener som sluttet å kalle det «foreldremøte», og begynte heller å invitere til seminarer. Her hadde han kort kursing/informering om for eksempel «idrett og ernæring», i tillegg til å gi den informasjon man ellers ville gitt på et foreldremøte. I det han byttet navn, og i større grad fikk det til å fremstå som om dette var noe som ble tilbudt, så deltok en mye større andel av foreldrene enn tidligere. Han klarte å skifte fokuset til møtene, fra en setting der man ble avkrevd innsats, over til en setting der man også fikk noe igjen for å delta.

En annen trener inviterte like godt alle foreldrene på middag, som en ramme for foreldremøtene. Mange møtte opp, og laget fikk etter hvert et godt sosialt fellesskap og samhold og høy deltagelse fra foreldre.

Dokumentet kommer også inn på at jo flere informasjonskanaler som benyttes jo bedre. En skriftlig invitasjon i form av epost er bra, men fungerer ikke for alle. SMS er mer effektivt enn epost. Telefon eller ansikt til ansikt er det aller beste. Forklar spillerne hvorfor det er viktig at foreldrene stiller opp. Jo høyere intimitet du har i dialogen jo større sjanse for å lykkes.

10 nivåer av intimitet i kommunikasjon

10 nivåer av intimitet i kommunikasjon

Lag som har fått til en god foreldreinvolvering kjennetegnes av et godt sosialt samhold. Hvis man lykkes med å skape et inkluderende sosialt fellesskap, skaper det en grobunn for engasjement og involvering. Målet er en opplevelse av å møtes på likefot, som likeverdige som alle har noe å bidra med. Alle har ressurser som kan trekkes på – bare man spør.

Føler man seg velkommen og inkludert er terskelen for å involvere seg lavere. Har man det hyggelig sammen og føler et fellesskap, vil det også falle mer naturlig å ønske å bidra. Derfor er nettopp ansikt-til-ansikt kommunikasjon viktig å satse på. Klarer man å skape relasjoner, vil det både føles mer personlig og forpliktende å skulle hjelpe til.

I følge American Coaching Academy er de viktigste spørsmål foreldre stiller seg før et foreldremøte:

  • Hva er volleyballgruppas fokus? Morsom rekreasjon? Konkurransefokus?
  • Hvordan kan foreldre kontakte lederne (trener/støtteapparat)?
  • Hva er det viktigste jeg som forelder kan gjøre for å støtte og vise interesse for sitt barns idrett?
  • Er det restriksjoner på deltagelse fra foreldre på trening, kamper og andre arrangement?
  • Hvilke kvalifikasjoner har trenerne?
  • Hva er forventet totalkostnad for hver utøver. Er det valgfrie kostnader jeg bør vite om?
  • Hva er forventet tidsbruk for utøvere og foreldre gjennom sesongen?

Opprett en god og forståelsesfull dialog med foreldre fra første stund. Et felles opplegg for alle lag i klubben gjør det også enklere for det enkelte lag.

VCT som ressurs for spillerutvikling

Når jeg så innholdet til XPS Volleyboll så gikk tankene umiddelbart til VCT Files. Dette er et stort antall volleyballrelaterte dokumenter lastet opp og delt mellom ca. 12 000 medlemmer av Volleyball Coaches and Trainers på Facebook (de har også et nettsted der det er mulig å kjøpe effekter, donere penger til driften og lese om initiativet). Gruppen har i øyeblikket 13 svært aktive admins som samarbeider om å holde gruppen i gang. Du har også regnearket VCT Resources med over 500 pekere (blant annet til denne bloggen).

VolleyVekst (bloggen der dette innlegget er publisert) er på mange måter et forsøk på å lage en norskspråklig inngang for alle som engasjerer seg som volleyballtrenere og som vil lære mer om hvordan man utvikler barn og ungdom på dette området. I Sverige står Karoline Karlsson i Kronan VBK bak et tilsvarande initiativ med sin blogg Volleybolltränaren.

We are here not to be better at coaching volleyball, but to be better at coaching amazing athletes, of any age, and develop their leadership and teamwork capabilities. Our ultimate goal is to never be a child’s last coach, for we know the fact is that 50% of the teams competing since this game was created in 1895, lose…

Lykke til med spillerutviklingen i en ny volleyballsesong!

VCT Files Toppmeny

VCT Files Toppmeny

Relevant mappe nå - StartOfSeason

Relevant mappe nå – StartOfSeason

Regnearket VCT Resources inneholder pekere til over 500 volleyballrelevante ressurser

Regnearket VCT Resources inneholder pekere til over 500 volleyballrelevante ressurser

Lenker:

VCT Store – http://vctstore.com

Google Drive – http://tiny.cc/VCTDrive

VCT Resources – http://tiny.cc/VCTResources2

Svenskene med ny kunnskapsbank

XPS Volleyboll ble lansert i går. Utviklingsarbeidet har pågått siden februar 2015 og bak prosjeket står Sideline Sports og Riksträningscentrum (RTC) med Ismo Peltoarvo i spissen. Jeg traff Peltoarvo på en grillkveld i forbindelse med trenerseminar med Tore Aleksandersen sommeren 2015 og fikk litt innblikk i noen ideer knyttet til prosjektet. Blant annet tanker om en app der du velger antall utøvere på trening, alder, nivå og så få opp et forslag til treningsopplegg. Jeg undret meg litt på hvordan dette ville fungere i praksis. Det er imidlertid ingen spor av dette som er levert i XPS Volleyboll per i dag. Egentlig føyer det jeg har sett til nå seg inn i rekken av forbundsportaler type «la-oss-kjøpe-et-moderne-publiseringsrammeverk-så-fikser-innholdet-sikkert-seg-selv». Når deadline nærmer seg så må man se å få republisert gammelt materiell inn i den nye portalen fort som svint så det ser ut som noe har skjedd.

XPS Volleyboll är alltså inte en färdig produkt. I dess första utförande publiceras vad som hunnits med så här långt. Än så länge finns bara några få beachvolleyövningar och det jobbas för att fylla på med den biten. Och det är där vi hittar XPS största styrka. Innehållet är levande och är enkelt att bygga ut och avancera. Riksträningscentrum (RTC) kommer kunna fylla på med nytt material allt eftersom (fra nyheten XPS Volleyboll är här!)

Ismo Peltoarvo

Ismo Peltoarvo

Men Ismo Peltoarvo har lang fartstid bak seg som volleyballtrener og over 20 nasjonale og internasjonale titler. Han har ledet kvinnelandslaget i Sverige og er nå leder på RTC som på en måte tilsvarer ToppVolley. For den som tar seg litt tid og leter i materiellet som er publisert så finnes det selvsagt mange interessante og relevante videosnutter samt dokumenter, presentasjoner og nettsider. Men når jeg tar en nærmere titt på for eksempel øvelser innen Kidsvolley så spretter det opp et vindu med en YouTube-video som opprinnelig ble publisert i 2010. I den tilhørende teksten som tydeligvis er nyere står det forklart OBS! i filmklippet står det level 0 men det är level 1. Det fremstår ikke som nytt og spennende.

I tillegg til gamle svenske videosnutter er det også danske filmer og også litt av hvert annet lenket inn fra YouTube og andre nettsteder.

Det er gratis

Det er gratis å ta en titt på «ett nytt, fräscht och modernt verktyg» som Jeanette Jonsson sier.

Till Övningsbanken
Till Dokumentbanken

Jeg hentet også ned en App og et PC-program (se veiledning for å laste ned her) for å se hva dette inneholdt. Det var vel her jeg så for meg en app «Tast inn Nivå, alder, antall spillere» og så få servert forslag til en tipp topp moderne treningsøkt.

Appen gir liten mening før man kobler sammen flere XPS-brukere. Det er mulig å planlegge treninger og sende beskjeder. I Oslo Volley vet jeg at Teamer ble benyttet for dette formålet forrige sesong og damelaget til Kolbotn benytter også dette programmet for å få kontroll på forventet oppmøte på treninger og kamper. XPS Network markedsfører seg som Verdens kraftigste trenerplattform og referansene ser imponerende ut. Et verktøy for å akkumulere og analysere treningsdagbøker som den enkelte utøver fører gjennom året treffer imidlertid ikke mitt behov som volleyballtrener for barn og ungdom. Enhver som har dette behovet bør vel også sjekke ut Olympiatoppens Treningsdagbok som har over 40 000 registrerte brukere.

XPS har en referanse til Norge

XPS har en referanse til Norge

Det er altså forholdsvis enkelt å finne ut hvor mye energi jeg får av å drikke 40% brennevin. Jeg kan også legge inn mine egne matoppskrifter.Jeg fant en del videoer med styrkeøvelser i PC-varianten men ingenting volleyballrelatert.

Verdien

Jeg er ikke så veldig glad i et grensesnitt der det popper opp et vindu som igjen inneholder et dokument. Av og til passer dokumentet fint inn i vinduet men oftere ikke. Sammenlignet med matblogger som for eksempel The Greatist så fremstår XPS Volleyboll litt tynn i sin presentasjon av Kökets Favoritsallad.

Blir du fristet?

Blir du fristet?

Det er umulig å ikke plukke opp noenting av å bla igjennom materialet. Selv fikk jeg endelig på plass forståelsen av begrepene Komplex 1 og Komplex 2 som Tore Aleksandersen refererte til på Trener 2-kurset i sommer (se ordliste i slutten av innlegget). Det forenkler det sikkert for ungdommene når jeg slipper å referere til situasjoner der vi server selv eller til situasjoner der motstanderlaget server. I dag skal vi øve på Komplex 1 og alle vet umiddelbart hva det er snakk om.

Eksempel - Prinsipper for forsvar - fra XPS Volleyboll

Eksempel – Prinsipper for forsvar – fra XPS Volleyboll

Tore Aleksandersen legger i disse dager siste hånd på det som er hans bidrag til trenerløypa her i Norge. Jeg tror blant annen ingen har skrevet mer utfyllende om et fingerslag i Norge tidligere og det vil stå i sterk kontrast til de enkle lysbildene som finnes i XPS Volleyboll. Jeg vet at Aleksandersen også har materiell som er filmet i år siden jeg selv har laget deler av det. Jeg tror det gir et utgangspunkt for et større løft for utdanningen her i Norge og ikke bare blir enda en ny vri på å publisere gammelt materiell som det ser ut til at de har valgt i Sverige. Men vi får gi det litt tid å se om det dukker opp noen flere utdanningsgodbiter i det nye rammeverket hos søta bror etterhvert. Det er naturlig for oss å sammenligne oss med svenskene men jeg tror Tore Aleksandersen nå står foran utfordringen å hoppe etter Eddie The Eagle.

ORDLISTA – FÖRKLARADE TERMER OCH UTTRYCK 

Backspike Anfall från bakplan, upphopp bakom 3-meterslinje
Base Startposition i försvar och/eller block
Defense Försvar
Chassé Rörelse framåt eller bakåt där bakre foten inte flyttas framför den främre
Combo Anfallskombination
Commit block Bestämma att man ska blocka innan man vet vart passningen går
Defense Försvar
Digge Diagonal riktning
Dropp Pet i anfall
Hoppfloat Hoppserve med sväv
Hoppspin Hoppserve med med skruv
Komplex 1 Speldelen som innehåller servemottagning, passning, anfall och upptäckning
Komplex 2 Speldelen som innehåller serve, block, försvar, passning, motanfall och upptäckning
Parre Parallell riktning
Pinchblock Blockbase med 2 eller 3 blockspelare nära varandra
Pipe Anfall från bakplan (pos 6)
Read & react block Läsa anfallsspelet och blockera den som anfaller
Release Släpp – släppa bollen när man passar eller släppa position i t.ex. anfall
Shot Löst slaget anfall
Sideout Vinna tillbaka serverätten
Spike Smash (anfall)
Target Måltavla eller riktmärke, område
Trans Kort för transition
Transition Omställning från försvar till anfall
X-over Korssteg

 

Inntrykk fra Trener 2-kurs

Fem og en halv dag med program fra 09:00-21:00 sammen med andre volleyballentusiaster er en unik ramme for selvutvikling. Det første Trener 2-kurset etter ny modell ble avviklet samtidig som ToppVolley arrangerte sin årlige sommerleir på Sand i Ryfylke. Den største læringen lå i å se hvordan de elleve kursdeltagerne taklet oppgavene.

11 kursdeltagere og 4 instruktører avbildet på Trener 2-kurs.Bak f.v. Bodil B Helle (KFUM Volda), Ivar Ness (Hvaler Volleyballklubb), Tomm Hansen (Kolbotn IL), Frode Walde (Vestli IL Volley), Harald Johnsgaard (Austrått IL), Thomas Wold (NTNUI), Oddveig Obrestad (Austrått IL) og Nils Ivar Brennhaug (Sotra VBK). Foran f.v. Marcin Krzysztof Gaarden (Blindheim IL), Peter Bjerg Jørgensen (kursleder), Tore Aleksandersen (kursleder), Elina Salomaki (kursassistent), Hans Åge S. Aandahl (kursleder), Einar Rasmussen (Sandnes VBK) og Steinar A. Sæther (Asker SK).

11 kursdeltagere og 4 instruktører avbildet på Trener 2-kurs. Bak f.v. Bodil B Helle (KFUM Volda), Ivar Ness (Hvaler Volleyballklubb), Tomm Hansen (Kolbotn IL), Frode Walde (Vestli IL Volley), Harald Johnsgaard (Austrått IL), Thomas Wold (NTNUI), Oddveig Obrestad (Austrått IL) og Nils Ivar Brennhaug (Sotra VBK). Foran f.v. Marcin Krzysztof Gaarden (Blindheim IL), Peter Bjerg Jørgensen (kursleder), Tore Aleksandersen (kursleder), Elina Salomaki (kursassistent), Hans Åge S. Aandahl (kursleder), Einar Rasmussen (Sandnes VBK) og Steinar A. Sæther (Asker SK).

Pedagogisk var kurset i all hovedsak lagt opp etter følgende lest:

  • Introduksjon til et tema (f.eks. serve) med ekspertveiledning og i noen tilfeller også illustrert med utøvere som behersker teknikkene. En sentral del av kurset var at vi som trenere fikk anledning til å øve på teknikkene som ble presentert.
  • Planlegging av treningsøkt med samme tema. Vi ble delt inn i små grupper av trenere og rullerte på roller (hovedtrener, assistenttrener) underveis i kurset.
  • Gjennomføring av treningsøkt. Trener 2-deltagerne gjennomførte på egenhånd to-timers treningsøkter med deltagere på sommerleiren til ToppVolley.
  • Felles evaluering. Kursholdere observerte treningene som foregikk parallellt på 3 baner med 3-4 kursholdere i hver sin treningsgruppe. Trener 2-deltagerne observerte hverandre og det ble rikelig med tid til tilbakemeldinger og refleksjoner.

Det er umulig å gi noen form for totalkarakter på Trener 2 siden utlovet støttemateriell i form av litteratur og video ikke er tilgjengelig per i dag. Det som er sikkert er at valget av Tore Aleksandersen og Kåre Mol som hovedinstruktører både i forhold til presentasjon av tema samt som observatører i den praktiske delen var med på å gi gode tilbakemeldingsmøter. Når en slik prosess gjentas flere ganger var hovedinntrykket fra tribunen at treningsøktene fløt bedre og bedre for hver kursdag som gikk.

Tore Aleksandersen i aksjon under en av de relativt få seansene med projektor.

Tore Aleksandersen i aksjon under en av de relativt få seansene med projektor.

Pedagogisk var kurset tilrettelagt av Peter Bjerg Jørgensen fra Høyskolen i Telemark og han innledet også kurset og var med som støttespiller hele kursperioden. Han hadde bevisst valgt å dele temadelen mellom to trenere som har litt ulik vektlegging i sin presentasjon. Tore Aleksandersen fokuserte mye på at riktig teknikk vil gi oss bedre volleyballspillere og at spill uten klare læringsmål på teknisk utførelse ikke gir særlig bra resultater. Kåre Mol fokuserte mye på at selve innlæringen tar lang tid og at stikkord som mange repetisjoner og tilstedeværelse på trening er vesentlig. Generell ballkontroll er med på å heve en utøvers evne til å prestere. Bruk av telling underveis og generell design av øvelser påvirker tilstedeværelse og stimulerer konkurranseinstinkt. Og sist men ikke minst ta deg tid til å bli kjent med utøverne sa Kåre Mol.

Nestor i norsk volleyball Kåre Mol kom rett fra gull som coach i EM i sandvolleyball for å bidra på Trener 2-kurset.

Nestor i norsk volleyball Kåre Mol kom rett fra gull som coach i EM i sandvolleyball for å bidra på Trener 2-kurset.

Balansegangen mellom å bruke treningstiden på å maksimere antall repetisjoner eller bremse og terpe på god teknikk er på mange måter kjernen i en volleyballtreners hverdag. De beste trenerne er kanskje de som skaper flest mulig spillnære repetisjoner av god kvalitet? Er det mulig å «spille seg god» eller vil bruk av feil teknikk primært lage uvaner og dermed hindre spillere i å nå sitt potensiale? Spiller det noen rolle om vi varmer opp med jogging eller med en volleyball? Personlig ville jeg likt at det ble satt noe mer fokus på disse temaene i starten på kurset. Dette har med trenerfilosofi å gjøre og det kunne vært nyttig for alle å formulere en slik personlig filosofi på papir ved inngangen til kurset og så revidere den ved kursets slutt. Jeg tror alle som deltar på det nye Trener 2-kurset vil videreutvikle sin trenerfilosofi og sitt handlingsmønster og det er vel det det til syvende og sist handler om.

Kursdeltagere Frode Walde (t.v.) og Harald Johnsgaard i godt humør.

Kursdeltagere Frode Walde (t.v.) og Harald Johnsgaard i godt humør.

BYOP

BYOP_Slide_1

BYOP_Slide_1

Region Øst avholdt nylig ledermøte der presentasjon av prosjekter som har fått pengestøtte via Post 3 ble presentert. Søknaden for prosjektene ble levert desember 2014 og gjennomføringen skjedde i løpet av 2015. Kolbotn volleyball presenterte prosjektet BYOP. Siden dette innlegget var en blanding av Powerpoint-slides og video har jeg valgt å legge ut en oppsummering av presentasjonen her.

Bakgrunn

Kolbotn volleyball er en del av et fleridrettslag. Det er mange tilbud til unge utøvere. Det er sterk konkurranse om treningstider blant hallidrettene. I alderen 6-12 år er prosentvis antall utøvere lite sammenlignet med tilbudene Håndball, Basketball og Turn i Kolbotn IL.

BYOP_Slide_2

BYOP_Slide_2

Minivolleyball peker spesifikt på målgruppen 6-12 år og det virker naturlig at også volleyball bør kunne gå i retning av ca. 40% av medlemsmassen i dette aldersintervallet. Prosjektet BYOP (Bring Your Own Parent) er ett av flere tiltak for å vinne erfaring med hvordan vi kan lykkes i konkurranse med de andre store hallidrettene i idrettslaget.

Volleyballgruppa i Kolbotn tok inn minivolleyball på programmet høsten 2014 og utviklingen i antall spillere er indikert i Slide #3. Det er flere voksne og ungdommer i klubben som har gjennomført Trener 1-kurset etter ny modell.

BYOP_Slide_3

BYOP_Slide_3

Læring

Minivolleyball er nytt her i landet. Trenerløypa gir noen indikasjoner på hvordan vi kan bruke tiden med barna i minivolleyball. Min erfaring er imidlertid at det er mange faktorer vi ikke kjenner særlig godt når vi går inn på et nytt område. I tillegg til trenerløypa ønsker jeg å se på hvordan opplæring av barn i volleyball utføres i andre land. Jo mer jeg studerer jo mer ser jeg at det er enorm variasjon i tilnærmingen.

BYOP_Slide_4

BYOP_Slide_4

Hovedpoenget med Slide#4 er at jo mer vi lærer på et område jo mer avdekker vi at vi ikke behersker. Når vi opplever suksess er det lett å tenke at vi behersker et fagområde og gjerne gjentar våre metoder neste sesong. Men det er alltid en hel mengde ukjente faktorer som vi ofte ikke engang kjenner til. For å utvikle deg som trener bør det være et konstant ønske om å utforske nye områder slik at du alltid har noe på blokken du ikke kan noe om men vil lære. Hvis du føler at du er en Master Coach så er det mer sannsynlig at du befinner deg på Nivå 1 og du bør ikke bli overrasket om det som ga resultater en sesong ikke gir ønsket resultat neste sesong.

USA

BYOP_Slide_5

BYOP_Slide_5

BYOP er et initiativ startet av Ruth N. Nelson i USA. Hun peker på noe av det jeg selv har erfart:

  • At this age, a lower coach/player ratio was needed

Det er svært utfordrende å organisere for læring av volleyball med en enkelt trener og 10-12 barn i hallen. Selv har jeg tidligere benyttet juniorer i par med unge spillere med stor suksess men det er ikke alltid like enkelt å få til. Nelson har løst dette gjennom å gjøre det obligatorisk at barna har med seg hver sin foresatt som makker på trening. Instruktøren får da en vesentlig enklere oppgave siden tiden kan gå med til å instruere uten for mye fokus på å fange oppmerksomheten.

Hele videoserien kan kjøpes her.

BYOP_Slide_6

BYOP_Slide_6

Utprøving av BYOP i Kolbotn volleyball

Etter anbefalinger fra Nederland la vi BYOP til lørdag formiddager i gymsal med langnett. Dette er et tidspunkt som normalt passer godt både for foreldre og barn.

BYOP_Slide_7

BYOP_Slide_7

I tillegg til publisering på egen nettside fikk vi omtale i lokalavisen. Selve gjennomføringen endte imidlerid opp med de samme spillere som allerede er engasjert i minivolley i klubben. Eneste forskjell var at barna disse lørdagene hadde med seg foresatte. Tilbakemeldinger på opplevelsen av å spille sammen med barna fikk svært positiv tilbakemelding. Vår utprøving ble noe avgrenset i forhold til BYOP i USA men det er absolutt en ide vi ønsker å prøve ut videre i en eller annen form.

BYOP_Slide_8

BYOP_Slide_8

Andre land

Jeg har vist til andre land (Sverige, Nederland) tidligere som i dette innlegget. Nylig er det også postet video av opplæringsmetoder i Japan.

For tiden studerer jeg litt resultater og metoder i Portugal. Mitt inntrykk av denne lille presentasjonen er at Trener 1-metodene i Portugal gir spennende fremskritt i opplæring av en ni år gammel spiller.

Rekruttering kanskje enklere enn vi tror

Hovedmotivasjonen med BYOP var rekruttering av minispillere på kort sikt. Artikkel i lokalavisen har gitt liten effekt de siste årene. Svært god respons fikk vi imidlertid da denne plakaten ble hengt opp på oppslagstavlene til nærbutikkene rundt hallen. Da er du temmelig sikker på at du når foreldre som har kort reisevei til trening og det kan være det er vel så viktig som hvilken idrett vi selger inn.

BYOP_Slide_9

BYOP_Slide_9

ToppVolley sommerleir og Trener 2

Sandvolleyball på Sand

Sandvolleyball på Sand

Påmelding til ToppVolley leiren 2016 er lagt ut. Se info her.

Det er mulighet for å delta på to varianter:

Fredag 17. juni – søndag 19. juni – Pris kr 2.250,-

Fredag 17. juni – tirsdag 21. juni – Pris kr 3.250,-

Trener 2

Første mulighet til å gjennomføre det nyutviklede Trener 2-kurset er i forbindelse med sommerleiren på TVN 17.-22. juni. Kursstart 17. juni kl. 09.00 med avslutning 22.juni kl. 13.00.

Kursavgift kr. 3000,- inkludert kursmateriell.
Påmeldinger (inkludert navn, klubb, fødselsdag, epost og telefon) sendes til Peter Jørgensen: Peter.B.Jorgensen@hit.no.
Påmeldingsfrist 10. mai 2016.

Det vil også være mulig å ta Trener 2 over to langhelger til høsten, der første kurshelg er i september og andre kurshelg blir i oktober/november (endelig dato er ikke fastsatt). Kurset er på totalt 75 undervisningstimer á 45 min. Disse er fordelt med 60 undervisningstimer på samling og 15 timer e-læring.

NVBF har inngått et samarbeid med Tore Aleksandersen. Den internasjonalt meritterte trenerens kompetanse og erfaringer blir tilgjengelig for NVBFs trenere gjennom kurset og kursmateriellet. «Mine viktigste erfaringer og synspunkter på utvikling av spillere skal føres i pennen. Dette i kombinasjon med tilhørende videoklipp vil gi norske trenere innsikt i det mest sentrale jeg har lært i løpet av min 25-årige trenerkarriere. Jeg har sterk tro på at denne kunnskapen kan gi norske trenere og utøvere ny innsikt på veien med å løfte nivået i norsk volleyball».

I tillegg til Tore Aleksandersen, vil Kåre Mol, Peter Jørgensen og TVNs meritterte juniorlandslagstrenere være blant bidragsyterne på kurset 17.-22. juni.

Trenerløypa

Trenerløypa