Minivolleyball – nivå 4

30/12/201412/08/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

I samarbeid med ToppVolley Norge og Norges Volleyballforbund har jeg laget en serie videoer som viser hvordan minivolleyball spilles i Norge. Ta en titt og la deg inspirere til minivolleyball.

Minivolleyball – nivå 4 (3er volley)

Minivolleyball nivå 4
Antall hold	0
Antall spillere	3
Veiledende alder/klassetrinn	11-12 år for volleyballklubber. I skolesammenheng gjerne opp til 13 år / 6.- 7. klasse.
Størrelse banehalvdel	6 x 6 m
Netthøyde	2,10 meter

Serve ballen i gang. Maksimalt 3 server på rad for samme spiller. Ved vunnet ballveksling etter 3. serve, roterer laget og ny spiller på samme laget overtar serven.
Poeng når ballen er død.
Blokk tillates, men ikke blokk av serve
Alle berøringer må være volleyballslag.
Trener/kampveileder skal hjelpe barna med flyt i spillet og tilstrebe fair play. Regler håndheves med skjønn ift nettberøring overtramp, dobbeltslag og føring.
Spill med trekant oppstilling, der de to bak på banen tar mye av ballene som kommer over nett. Slå ballen inn til barnet som står ved nett, som så returnerer ballen til en av de andre som gjerne har tatt noen skritt nærmere nett.
Kamper kan tilpasses turneringskonsept. Man kan spille kamper til 10, 15, 20 eller 25 poeng. Eller på tid, den som leder ved kampslutt vinner.
Det spilles uten framspiller/bakspiller regel.
I 3er volley ønsker vi i størst mulig grad å oppmuntre til tre berøringer, men dersom det ikke benyttes tre berøringer er det ikke feil.

Bak fra venstre: Stina Holte Marvik, Sanna Håranes, Andreas Hustveit Benninghoff, Martin Marvik og Melina Mol. Foran fra venstre: Markus Mol, Yujiro Indo, Adrian Mol og Siri Hustveit Benninghoff

Gjengen fra Sand som viser oss minivolleyball. Bak fra venstre: Stina Holte Marvik, Sanna Håranes, Andreas Hustveit Benninghoff, Martin Marvik og Melina Mol. Foran fra venstre: Markus Mol, Yujiro Indo, Adrian Mol og Siri Hustveit Benninghoff. Foto: Tomm Hansen

Se også: NVBF’s Utviklingstrapp (pdf)
Last ned: Reglement Minivolleyball og Minisandvolleyball (pdf) – versjon 19.09.2013 (dette reglementet skal snart komme i en oppdatert utgave)

Her er Minivolleyball Nivå 4 plassert inn i utviklingstrappen til NVBF

Videoer som inngår i denne serien

Minivolleyball
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4 (3er volley) (dette innlegget)
Minisandvolleyball
Nivå 1 – 4

Selv i motbakker vokser det blomster

18/12/201422/02/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Mari Aase Hole forteller hva hun frykter mest i fersk podcast

Mari Aase Hole forteller historien om sitt idrettsliv til nå i en nylig publisert podcast. Hun refererer også til intervjuet på sin egen blogg. Amerikanske Ryan Jay Owens står bak intervjuet og han innleder med å fortelle at han har en bestefar fra Norge. Owens er volleyballspiller tilknyttet Team USA men har foreløpig til gode å bli tatt ut i mesterskapstroppen i de mest prestisjetunge turneringene. Hans rolle er kantspiller som er det samme som Mari Aase Hole nå har som yrke i Beziers Angels som holder til i nærheten av Montpellier i Frankrike.

Eldst av tre søsken

Mari forteller at hun er eldst av 3 søsken. Alle født i Sveits. De bodde der helt frem til skolestart. Hun startet med fotball og drev med det frem til videregående. Familien vokste opp i nærheten av marka og gikk turer og sto på ski. Alle på farsiden har vært skiinteresserte opp til landslagsnivå og alle på morssiden har vært volleyballspillere også opp til landslagsnivå. Moren spilte også volleyball på Hawaii så familien var godt kjent med mulighetene for å kombinere idrett og utdannelse i USA.

«.. because I had to work on everything from a different angle, that helped me grow as a person and a volleyball player»

Hun forteller at hun ikke fikk lov av sine foreldre til å spesialisere seg i en idrett før videregående og at et fire måneders avbrekk med jumper’s knee ga henne en tenkepause til å finne ut at det var volleyball og ikke fotball hun ville satse på fullt og helt. Fotball ble deretter en aktivitet hun fortsatte med mest for gøy og fordi hun var ønsket på laget. Forut for denne avgjørelsen første året på videregående var oppmerksomheten fordelt 50/50 på volleyball og fotball. I rehabiliteringsperioden fra jumper’s knee spilte Mari libero i seks måneder for å unngå hopp. Mari var på alle treninger og trente serve og mottak og alt som ikke krevde hopp og tilbakemeldingen fra lagvenninner i etterkant var at hun var blitt en bedre spiller. Hun mener selv hun lærte mye av å måtte trene på nye måter.

Noen fakta fra podcasten

Mest takknemlig for: Familien!
Favorittsitat: «Selv i motbakker vokser det blomster»
Mest innflytelsesrike person i livet: Hennes første coach.. som også er hennes mor! 🙂
Avbrekket med jumper’s knee og at hun senere fikk en muskelstrekk som satte henne ut i to måneder samtidig som hun kunne spilt volleyball i Japan og også hadde interesse fra Stanford var den hittil tyngste perioden i hennes liv.
Hennes største frykt er å ikke lykkes som idrettsutøver
Sover 8-9 timer hver natt og våkner omtrent en time før første trening
Hun liker å utforske nye steder sammen med nye lagkamerater og en gjeng høye jenter som snakker engelsk skaper situasjoner det er moro å snakke om
Liker smoothies og er svak for iskrem

Maris egne erfaringer som kommer til uttrykk

Du kan ikke spesialisere i en idrett i ung alder
Utfordinger hjelper deg å bli bedre
Jeg bare søkte en utfordring. Jeg ville se hvor mye bedre jeg kunne bli.
Å være borte fra familien kan være tøft
Selv i tider med motgang kan det være positiv livslærdom
Ting går ikke alltid som planlagt
Hard arbeid gir belønning
Hvis du vil komme et sted så må du putte inn timene selv … ikke forvent at andre kan gjøre det for deg eller heie på deg hele veien!
Du må sette deg mål
Du må selv sørge for at ting skjer
Frykter for å feile kan holde deg tilbake dersom du tillater at det skjer
Sett pris på ting!
Engasjer deg i andre mennesker for å lære de bedre å kjenne!
Du kan ikke både konkurrere og lære på et høyt nivå samtidig i Norge.
I USA var det som regel 4-5 trenere rundt henne mot normalen på en i Norge.

«Hard work pays off and you have to be the triggerpoint behind it»

Andre diskusjonspunkter i podcasten

Hennes historie og hvordan hun startet med sport?
Hva er hennes største frykt?
Hva har hun lært i livet til nå?
Hva var hennes største hindring?
Hvorfor var det viktig å gå på en skole i USA?
Hva er det som tenner henne mest?

«I enjoy to help people. In Norway coaching is done on a volunteer basis so when I am home I help out when I can and try to share my experiences when asked. Previously I have had talks/presentations to young volleyball players and teams about my experiences and what it takes to get better.»

På trenerkurs i New York

12/12/201408/12/2015 / volleytomm / 1 kommentar

Da jeg påtok meg oppgaven som volleyballtrener i Kolbotn for noen år siden tok jeg først en titt på verdensrankingen og tenkte at det kan være greit å hente inspirasjon også andre steder enn her i landet. Etter en rask vurdering av egne språkferdigheter kombinert med lett tilgjengelig opplæringsmateriell ble USA mitt førstevalg som læringsarena.

Etter utallige timer med bøker, video og diskusjonsgrupper dukket det nylig opp en gylden mulighet til å delta på kurs med Gold Medal Squared (GMS) i New York. Norwegian flyr sin Dreamliner direkte fra Gardermoen til JFK Airport så med avreise torsdag 17:30 og hjemkomst mandag 11:00 så var det mulig for meg å delta på «GMS Coaching Foundations» som startet fredag 08:00 og ble avsluttet søndag 15:00 uten å kombinere kurset med et ferieopphold.

Jeg har tidligere i bloggen vært inne på noen boktips fra GMS og har hatt tilgang til deres Volleyball Toolbox en god stund. Jeg gjennomførte Trener 1-kurset i Norge for et år siden så var jeg også nysgjerrig på hva et tilsvarende grunnkurs i USA inneholder. Det vil si ikke et tilfeldig trenerkurs i USA men det grunnkurset som mange mener er det beste grunnkurset som tilbys i USA.

Prinsipper basert på fakta

GMS-grunnlegger Carl McGown innledet om fakta som fundament for GMS-metoden

Med Joe Trinsey ved sin side innledet GMS-grunnleggeren Carl McGown selv om hvordan prinsipper og anbefalinger fra GMS blir til. Nå er det lett å tenke at Carl McGown (født 1937) som var sjef for herrelandslaget i USA på 70-tallet har gått ut på dato og reiser rundt med gammel lærdom. Men Carl McGown hadde en gang Hugh McCutcheon som sin assistent og så sent som i Beijing i 2008 assisterte McGown sin tidligere elev til OL-gull for USAs herrer. Tilsammen har McGown ledet Team USA i seks VM og syv OL (Los Angeles, Seoul, Barcelona, Atlanta, Sydney, Athen, og Beijing). Og hvem er Joe Trinsey? Han har hatt jobben som teknisk koordinator for Karch Kiraly siden 2013 med hovedansvar for videoanalyse. Høydepunktet i Joe Trinseys trenerkarriere var selvsagt det første VM-gullet noensinne for det amerikanske damelaget i Italia denne høsten. Når det så dokumenteres svært grundig at statistikk knyttet til spillets gang i volleyball er tilnærmet lik i dag som for 30 år siden så sitter man igjen med et solid inntrykk at konkrete anbefalinger fra Carl McGown ikke bare er hans personlige mening. Da landslaget til USA flyttet sin libero fra posisjon 5 til posisjon 6 så var det basert på fakta om hvor det er mest sannsynlig at ballen havner og at det virker smart å ha sin beste forsvarer der det er mest sannsynlig at du skal forsvare deg. Trinsey fortalte at han analyserte 15000 ballvekslinger i forkant av VM 2014 med blant annet sin egenutviklede app VolleyMaps som sentral støtte (kan kjøpes i AppStore for $19.99). Damelaget til USA fikk en skuffende 6. plass i 2014 FIVB World Grand Prix i sommer så aktiviteten var svært høy med tanke på å finne frem til de nødvendige justeringene før årets VM.

Totalt var det seks trenere som gjennomførte kurset på tre volleyballbaner. I tillegg til Carl og Joe møtte jeg blant annet Chris McGown (sønnen til trenerlegenden som er Head Coach på BYU og sentral til å ta GMS videre) og Ian Blanchard som elsker å stå på ski og mer enn gjerne tar turen til Norge for å undervise volleyball.

For å forstå enda bedre hvor konkret anbefalingene fra GMS er så les gjerne «The only way to coach» der Carl McGown har publisert en diskusjon om egen metodikk.

Everything is big in America

New Jersey er langt fra volleyballens hovedstat i USA. Men det bor omtrent 9 millioner mennesker i delstaten som rommer New York så de drøyt 100 plassene ble utsolgt et par uker før kursstart. Chris McGown forklarte at de gjerne skulle sagt ja til alle som vil melde seg på men at det de må sette en grense for å holde på kvaliteten. Klasseromsundervisningen var felles mens vi stort sett ble delt inn i tre grupper i idrettshallen. Tre volleyballbaner med 2 instruktører på hver bane. Gruppene rullerte rundt på de ulike banene som tok opp forskjellige tema. Det gikk etter hvert opp for meg at disse klinikkene også er svært populære fordi trenerne også får en gylden mulighet til å spille volleyball. Før instruksjonstimene skrev vi oss opp på en liste om vi ville være player, coach eller scorekeeper. Det gikk hardt for seg på banen.

Mine nye volleyballvenner er Anna fra Polen, Frantz fra Haiti og Melinda fra USA. Alle følger GMS-systemet.

Uten volleyballbakgrunn som spiller og med en svak akilles valgte jeg å stå mest på sidelinjen sammen med Anna fra Polen som bor noen år i New Jersey og har meldt seg som frivillig i en lokal volleyballklubb som er Gold Medal Squared Certified. I praksis betyr det at alle trenerne i klubben lærer bort samme pensum og spiller kamper etter samme modell. Litt språkproblemer men det kom etterhvert frem at Anna hadde vært opplegger på landslaget i Polen før familielivet startet. Ikke så rart hun hadde et bra fingerslag. Interessant for henne å observere en helt annen treningsorganisering enn hun er vant til fra hjemlandet. Jeg spurte om hun kom til å coache i Polen når hun reiste tilbake men det var visstnok uaktuelt siden det var at krav at alle trenere hadde høyere utdannelse innen idrett. Egne ferdigheter hadde ingen betydning.

Med Joe Trinsey på min høyre side og brasilianske Rodrigo Gomes på min venstre side er det vanskelig ikke å lære noe nytt.

Med Joe Trinsey på min høyre side og brasilianske Roberto på min venstre side er det vanskelig ikke å lære noe nytt.

Det praktiske

Selv med kapasitet på 100 deltagere så var kurset utsolgt et par uker før start.

Kursavgiften var $399 som resulterte i en belastning på NOK 2.754,-. Trener 1 kurs i Norge koster typisk 2.000,- pluss livredningsdukke 230,- hvis du ikke allerede har tilgang på en slik. Det er med andre ord reisekostnadene snarere enn kurskostnadene som begrenser. Det andre er selvsagt tidsbruken. Trener 1 blir etter hvert obligatorisk her i Norge for å lede lag i turneringer så all annen opplæring må ses på som supplement.

Flyprisen kan variere enormt på strekningen Oslo – New York. Selv betalte jeg ca. 3000,- tur/retur med Norwegian men det skal være mulig å få det litt billigere (og selvsagt også veldig mye dyrere). Leiebil torsdag-søndag kostet 1800,-. Anbefalt hotell (samme som kursholderne) kostet 2.900,- for tre døgn. Totalkostnad ble dermed omtrent 10.000,- for påmelding, reise og overnatting.

Trykt kursmanual på 100 sider, t-skjorte og 50% avslag på abonnement på Volleyball Toolbox er det konkrete du får som kursdeltager. Ingen servering var inkludert så på det punktet stiller Trener 1 og GMS Coaching Foundations likt.

Jeg meldte med på kurset ca. 3 uker før kursdato. Omtrent to uker før start var kurset fulltegnet.

Det går flere kurs (se oversikt her) men sannsynligvis ett år til neste mulighet i New York.

Min konklusjon

Det er ekstremt mange kreative måter trenere prøver å lære opp volleyballutøvere på. Jeg har sett spillere og trenere her i Norge som praktiserer omtrent som GMS-anbefalingene så det er ingen mystiske hemmeligheter på dette kurset i så måte. Simple > Complex sto det også på t-skjortene alle fikk. Joe Trinsey mente også at Team USA og Brasil begge spiller de enkleste systemene på verdensbasis i kvinnevolleyball og det har jo gått meget bra. Det er behagelig å vært på et trenerseminar der kursholderne er såpass konkrete i sine anbefalinger og samtidig underbygger med solide fakta hvorfor de har sine anbefalinger. Resten er «nonsense» ifølge Carl McGown.

Julie Mikaelsen på banen i sluttspillet

05/12/201412/12/2014 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Senior Julie Mikaelsen (12) snakker med lagkamerater når Badgers’ vinner 3-0 over Western Michigan 4. desember 2014 i første runde i NCAA-sluttspillet. Kampen ble spilt på hjemmebanen UW Field House. Foto: Greg Anderson

I følge kampstatistikken kom Julie Mikaelsen inn på banen i 3. sett når laget ledet 23-9. Fjorårets store finaleoverraskelse som i år er rangert som 4. beste lag slo Western Michigan University 3-0 med settsiffer 25-9, 26-24 og 25-10. At Julie fikk spilletid er neppe for å toppe laget i sluttsekvensen men snarere en takknemlig handling fra Head Coach Kelly Sheffield. Julie lå godt an til fast plass på laget i fjorårets jubelsesong men opplevde et brudd i foten som endret situasjonen. I forbindelse med årets sesong har Julie fått skryt av treneren for hvordan Julie påvirker treningskulturen i laget og det er en flott gest å slippe Askimjenta inn på banen. I forkant av USA-eventyret gikk Julie Mikaelsen på ToppVolley etter å ha startet med volleyball i 10. klasse.

Klikk her for spillerprofilen til Julie

Se også intervjuet med Julie Mikaelsen som Mari Aase Hole nylig publiserte på sin blogg.

Fredag 5. desember vant Badgers komfortabelt 3-0 (25-17, 25-19 og 25-19) over Illinois State og er med blant de siste 16.

Cecilie Woie med på å bringe Florida State til Sweet 16

Laget til Cecilie Woie (Florida State) vant også åpningsrunden men Cecilie fikk som forventet ikke spilletid siden hun er i sin første sesong (freshman). Fredag kveld kom imidlertid Cecilie Woie inn på stillingen 16-16 i andre sett. Med seier 3-0 (25-18, 25-22 og 25-19) over Alabama er Florida State nå med blant de 16 siste lagene i sluttspillet («Sweet Sixteen»). 9 av 17 spillere er nye denne sesongen på Florida State så det er mye som nå tyder på at Head Coach Chris Poole vil gi Cecilie spilletid også når stillingen er jevn og senior libero Katie Mosher kan trenge litt hvile.

Årets trener i USA i fjor Kelly Sheffield slapp innpå Julie Mikaelsen på 23-9 for å spille noen ballvekslinger og feire seieren med sine lagvenninner. Foto: Greg Anderson

Minivolleyball – nivå 3

02/12/201412/08/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

I samarbeid med ToppVolley Norge og Norges Volleyballforbund har jeg laget en serie videoer som viser hvordan minivolleyball spilles i Norge. Ta en titt og la deg inspirere til minivolleyball.

Minivolleyball – nivå 3

Minivolleyball nivå 3
Antall hold	1
Antall spillere	3
Veiledende alder/klassetrinn	9-10 år for volleyballklubber. I skolesammenheng gjerne opp til 11 år / 5. klasse.
Størrelse banehalvdel	6 x 6 m
Netthøyde	2 meter

Serve ballen i gang. Maksimalt 3 server på rad for samme spiller. Ved vunnet ballveksling etter 3. serve, roterer laget og ny spiller på samme laget overtar serven.
Dersom barnet ikke klarer å serve fra baklinjen, kan barnet gå så langt inn på banen som nødvendig for å klare å serve ballen over nett. Eventuell overarmserve må utføres bak baklinjen.
Første berøring volleyballslag, andre berøring holdt ball og tredje berøring over nett må være volleyballslag.
Det skal være 3 berøringer i laget før ballen spilles over nett. Unngå å gå med ballen.
Poeng når ballen er død.
Trener/kampveileder skal hjelpe barna med flyt i spillet og tilstrebe fair play. Regler håndheves med skjønn ift nettberøring overtramp, dobbeltslag og føring.
Spill med trekant oppstilling, der de to bak på banen tar mye av ballene som kommer over nett. Slå ballen inn til barnet som står ved nett, som så returnerer ballen til en av de andre som gjerne har tatt noen skritt nærmere nett.
Kamper kan tilpasses turneringskonsept. Man kan spille kamper til 10, 15, 20 eller 25 poeng. Eller på tid, den som leder ved kampslutt vinner.
Det spilles uten framspiller/bakspiller regel.
Vi presiser at i klassene der man bruker hold, skal det brukes 3 berøringer før ballen spilles over nett.

Se også: NVBF’s Utviklingstrapp (pdf)
Last ned: Reglement Minivolleyball og Minisandvolleyball (pdf) – versjon 19.09.2013 (dette reglementet skal snart komme i en oppdatert utgave)

Her er Minivolleyball Nivå 3 plassert inn i utviklingstrappen til NVBF

Videoer som inngår i denne serien

Minivolleyball
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3 (dette innlegget)
Nivå 4 (3er volley)
Minisandvolleyball
Nivå 1 – 4

Sluttspill for kvinner i USA 2014

01/12/201408/01/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Å utøve sport for et college/universitet i USA er nesten som å drive profesjonell idrett. Istedenfor å få betalt i form av lønn og konkurransepenger, får utøverne stipend til å finansiere utdanning og levekostnader. Kostnadene med å ta en masterutdanning i USA beløper seg til 1,2–1,3 millioner kroner. Flere volleyballtalenter fra Norge har fått dekket hele eller deler av utdannelsen gjennom idrettsstipend. I desember hvert år spilles den gjeveste turneringen for alle universiteter som har kvinnelag i volleyball i NCAA Division I. Det er i øyeblikket rangert 334 universiteter som har status som D1. Skolene er organisert i 32 Conferences frem mot sluttspillet i 2014 og hver av disse har i november kåret en vinner. De 32 conference-vinnerne og 32 andre utvalgte lag utgjør startfeltet som i desember spiller en ren utslagsturnering som ender opp i en landsfinale lørdag 20. desember i Oklahoma City.

Klikk her for oversikt over sluttspillet.

Stanford rangert på toppen

Stanford er rangert på topp før sluttspillet starter denne gang. John Dunning tok over rollen som Head Coach for «Cardinals» i juli 2001. Dunning har aldri vært volleyballspiller og var mattelærer kombinert med basketballcoach når han en gang i tiden ble spurt om han kunne hjelpe volleyballjentene på Fremont High. Mye har skjedd siden den gang og John Dunning ble i 2011 medlem av AVCA Hall of Fame.

I had seen one volleyball game in my life and had never touched a ball (John Dunning)

Stanford (1992, 1994, 1996-97, 2001, 2004) og Penn State (1999, 2007-10, 2013) har begge seks NCAA-titler i volleyball for kvinner å se tilbake på og er de mestvinnende institusjonene i historien.

Norske innslag

Det er norske studenter i aksjon også denne høsten i USA og såvidt meg bekjent er det potensielt to spillere (Julie Mikaelsen og Cecilie Woie) som kan komme på banen når de 64 lagene gjør opp om tittelen.

Julie Mikaelsen

Julie Mikaelsen står lengst til høyre på bildet

Julie Mikaelsen gikk på krykker når University of Wisconsin overraskende spilte NCAA-finale mot Penn State i 2013. Den gang var UW Badgers rangert som nummer 12 på forhånd og tapte finalen 3-1 (25-19, 26-24, 20-25, 25-23) mot den gang andreseedede Penn State. Head Coach Kelly Sheffield i UW Badgers ble senere utnevnt til årets trener. I år er laget til Julie rangert på 4. plass i forkant av sluttspillet nå i desember. Et lite skår i gleden er at de må forbi fjorårets vinner Penn State for å nå den nasjonale semifinalen og eventuelt spille en ny finale. Penn State som har vunnet tittelen fem ganger av de siste syv mesterskapene er denne gang rangert som nummer 5.

Julie har spilt 8 kamper / 10 sett denne høsten så det blir spennende å se om hun får spilletid for et av favorittlagene til tittelen. Skaden forrige sesong satte henne tilbake men hun får svært godt skussmål av Sheffield som gjerne ville ha Julie med på treninger selv om hun er redusert.

We were trying to change the culture a little bit, and we had a kid that absolutely loved being in the gym. For that reason alone, even if she never got any more playing time, we thought that was worth keeping her around for a fifth year (Kelly Sheffield om Julie Michaelsen)

Cecilie Woie

Presentasjon av Cecilie Woie før sesongstart høsten 2014

Cecilie Steffensen Woie, Florida State University. Laget er rangert som nummer 6 i forkant av sluttspillet i desember. Tvilsomt om Woie kommer på banen i sluttspillet i sin første sesong med laget.