Bronsefinalen mellom Oslo Volley og Blindheim ble en oppvisning i spilleglede og innsats. Begge lagene hadde nådd lengre i turneringen enn supporterne hadde turt håpe på. Blindheims store spillerprofil Jenny Fløystad Juliebø hadde senket lag etter lag inkludert ØKSIL i kvartfinalen. Oslo Volleys mest energiske spiller Nini Hang gikk til bronsekampen med instruks om å droppe hoppserver og satse på et tryggere alternativ. Alternativet skulle vise seg å være en enorm lagmobilisering av Oslo Volley med hele Region Øst som høylytt støtte på galleriet rundt banen. Blindheim svarte med samme mynt og dermed var det duket for årets morsomste NM-kamp.
Kapteinen takket publikum på Facebook
Etter hjemkomst sendte også ledelsen i Oslo Volley ut en melding til klubbene i Region Øst som det er verdt å gjengi:
Til Kolbotn, Askim, Koll, Asker og Tønsberg
Takk for støtten til Oslo Volleys jentelag under bronsefinalen i NM!
Oslo Volley synes det var helt fantastisk og uventet at det under hele bronsefinalen mot Blindheim, sto foreldre og spillere fra hele region Øst og heiet på våre jenter! Tusen takk til Kolbotn, Askim, Koll, Asker og Tønsberg. Dere sto rundt hele kanten og laget en voldsomt stemning, mye større stemning enn i finalen.
Dette betydde utrolig mye for jentene og Nenad da kampen var en thriller og kunne ha bikket begge veier. De fikk akkurat nok energi til at det bikket deres vei. Så hele Region Øst har en bit i denne bronsemedaljen!
Og kunne det egentlig vært en mer spennende kamp? Blindheim tar rakst ledelsen, og leder mesteparten av førstesett. Det begynner først og jevne seg ut når det kommer over 20 poeng. Våre jenter gir seg aldri og klarer tilsutt og dra iland settet med 27-25. I 2. sett er det Oslo volley som har en klar ledelse, mens Blindheim kommer på slutten av settet. Oslo Volley kjemper tilbake og har matchball på 25-24, mens Blindheim vinner tilslutt 27-25. Alle leggene til Blindheim gikk til en spiller, nr. 13. Hun slo veldig bra både foran og bak 3 meter fra midten. Men våre jenter blokket endel av leggene fra henne, og jobbet bra i forsvar og berget flere smasher. På stillingen 13-12 misser Oslo Volley på serve og det står 13-13. Da bryter linken til live-overføringen sammen, og de som sitter hjemme får ikke med seg resultatet. De i hallen får med seg at det blir 15-13 til Oslo!
Personlig synes jeg denne støtten var meget rørende og det største som skjedde i hele NM. Det er i slike øyeblikk man skjønner at sport er noe mer enn bare og trene og spille kamper!!
Oslo Volley lover støtte til de andre klubbene i Øst når det er dere som trenger det!
Fint om dere videreformidler dette til foreldre,ledere og spillere i klubbene deres.
Mvh. Lars Anda, leder for juniorutvalget i Oslo Volley
Volleyballkamper ender alltid med en vinner men i bronsekampen fortjener begge lagene honnør for å ha gitt tilskuerne en sjelden oppvisning. Dette er volleyball.
Drużyna (The Team) er en dokumentarfilm som følger det polske herrelandslaget i volleyball i årene før VM på hjemmebane høsten 2014. Filmen hadde kinopremiere i Polen 8. august 2014. VM ble arrangert i perioden 30. august til 21. september og Polen slo Brasil 3-1 i finalen. Filmens siste sekvenser er hentet fra kampen i gruppespillet i World League mellom Polen og Brasil 20. juni samme år. Et håp ble tent.
Filmskaper Michał Bielawski starter med jubelscener fra EM-bronsen i 2011 og gullet i World League i 2012 med coach Andrea Anastasi på sidelinjen. Kamerateamet følger tett på laget inkludert GoPro-kameraer montert i pannen på trening. Polen opplever mye motgang og det er langt fra en jubelfilm. Etter 70 minutter sitter jeg igjen med et todelt bilde. På den ene siden spillerne som dedikerer store deler av sitt liv til volleyball og sover på spesialmadrasser med ekstra lengde på hotellet ved treningshallen. På den andre siden pressen, profesjonelle stemningsskapere og entusiastiske supportere som lager en fantastisk ramme rundt kampene og venter på spillerne for autografer lenge etter kampslutt. Anastasi påpeker at fansen i sin entusiasme glemmer at sist Polen tok VM-gull var i 1974. I oktober 2013 fikk han sparken og Stephane Antiga overtok som coach. Etter hans fantastiske fremganger og VM-gull på hjemmebane fikk franskmannen «Knight’s Cross of the Order of Merit of the Republic of Poland».
Spillerne reflekterer over seg selv som gladiatorer. Ingen i publikum vet egentlig hvem de er privat men de elsker det laget presterer på banen. Hvis jeg var lagleder for et guttelag ville jeg klikket her for å bestille med en gang. Filmen er perfekt for starten på en ny sesong for de som vil sette fokus på laginnsats og evnen til å jobbe videre tross motgang. Polens supportere er også med på å løfte godfølelsen rundt volleyball til nye høyder.
For min del ble prisen ca. 210,- kroner inkludert frakt kjøpt hos http://www.empik.com/.
NB! Ekstramaterialet inneholder ekstatiske jubelscener i etterkant av VM-finalen.
En spiller hopper og lander på hælene med bakre del av skoen plantet på midtstreken. Han lander med skotuppene oppå motstanderens sko slik at vedkommende ikke klarer å hoppe for å blokke. Hva dømmer du?
For dommere som liker påskelabyrinten vil jeg anbefale 2015-Volleyball-Rules-Casebook (pdf) som et faglig relevant supplement. Alltid like moro å lese beskrivelsen av ulike situasjoner man kan komme opp i som dommer og hva som er den anbefalte avgjørelsen.
Kan en libero tre ut av rollen som libero og byttes inn mot en ordinær spiller som blir skadet i et sett?
Hjelper styret å huske oppgaver. F.eks. er det ofte samme dato for en søknadsfrist år etter år. Et oppdatert årshjul letter arbeidet og sikrer at gjennomføringen ikke glipper.
En klubbhåndbok skal være et hjelpemiddel for alle i klubben – og spesielt for de tillitsvalgte. Den skal være en retningsgiver for all virksomhet, slik at det ikke skal være tvil om hvilke retningslinjer klubben har på ulike områder. Klubbhåndboken skal være et levende dokument – og bør endres i takt med utviklingen i klubben.
Innholdet kan være knyttet opp mot følgende:
Klubbens verdigrunnlag, visjon og målsettinger.
Styrets oppgaver og sammensetning, samt funksjonsinnhold og arbeidsbeskrivelse for den enkelte funksjon i styret.
Beskrivelse av alle utvalg og klubbfunksjoner, med tilsvarende arbeidsbeskrivelser.
Økonomi – rutiner for håndtering av kostnader/inntekter, attestasjonsrutiner og økonomirutiner for det enkelte lag.
Informasjons- og kommunikasjonshåndtering i klubben.
Utdanning og kompetanseheving i klubben.
Instruks over oppgaver/funksjoner knyttet til det enkelte lag.
Regler og retningslinjer ift. utstyr og materiell, både for klubb og spiller.
Medlemsregistrering med kontingenter, treningsavgift og forsikringsordninger.
Infrastruktur – bl.a. bruk av klubbhus og anlegg for øvrig.
Oversikt over hvilke arrangementer klubben har og hvilke arbeidsbeskrivelser som er knyttet til disse.
Utarbeidelse av klubbhåndbok krever tid, og også bred involvering av sentrale ressurser i klubben. Den må bygge på erfaringer som er opparbeidet over tid, og som er tilpasset klubbens aktivitetsnivå.
Etabler gjerne en liten prosjektgruppe som har hovedansvaret for å gjennomføre arbeidet!
Det er en stor utfordring å avgrense omfanget. Det er derfor viktig å få struktur på det klubben mener er viktigst å dokumentere, og deretter ta ting over tid. Har man mulighet til å legge håndboka ut på klubbens hjemmeside, kan man også publisere innholdet fortløpende – uten å vente på at alle områder er ferdigbehandlet.
Styrearbeid / organisering
Stikkordsmessig kan følgende eksempler på hovedoppgaver for noen sentrale verv i en klubb være:
Styrets hovedoppgaver
Mål- og strategiarbeid/strategisk overvåkning/rammene for arbeidet i klubben.
Økonomisk kontroll og driftsovervåking.
Riktig organisering og styresammensetning – og riktige underutvalg.
Følge idrettens lover og representere klubben utad.
Legge til rette for at man kan rekruttere flest mulig, beholde dem over tid, samt utvikle gode volleyballspillere.
Lederens hovedoppgaver
Fastsette agenda for styremøter og lede møtene.
Overordnet ansvar for utarbeidelse/videreutvikling av strategi og planer i klubben.
Kontakt mot Hovedlaget i et fleridrettslag.
Hovedansvarlig for kontakt med Region, NVBF, idrettskrets og NIF.
Lede forhandlinger i forbindelse med overgangssaker.
– Klubbens pressekontakt.
– Ansvar for daglig drift, herunder oppfølging av administrative rutiner.
Økonomileders hovedarbeidsoppgaver
Lede og koordinere økonomiarbeidet – og lede økonomiutvalget.
Koordinere budsjettarbeidet, gjennomføre i tråd med styre- og årsmøtevedtak.
Rapportere på styremøter, foreslå tiltak hvis det er vesentlige avvik fra budsjettet.
Følge opp regnskapsfører.
Ansvar for ajourførte medlemslister, utfaktureringer og utbetalinger.
Sekretærens hovedarbeidsoppgaver
Sende innkalling til styremøtene, referere styremøtene og føre protokoll.
Ajourføre ”klubbhåndboken” og være redaktør for klubbavis/hjemmeside.
Koordinere arbeidet med innsamling og sammensetning av årsmeldinger.
Arkivering.
Sportslig leders hovedarbeidsoppgaver
Å lede den sportslige aktiviteten i klubben ut fra vedtatte mål, strategier og sportslige retningslinjer.
Sportsplanen og andre retningslinjer for sportslig aktivitet – og at disse blir fulgt.
Differensiering (som også bl.a. inkluderer hospitering).
Ansettelse av trenere og personer i andre sentrale (og sportslige) verv.
Prioriteringer (økonomi, anlegg, trenere, etc.).
Utvikling av sportslig kompetanse i klubben.
Det er viktig at en sportsplan har en rød tråd fra de aller yngste til de eldste spillerne.
Utdanningskontaktens hovedoppgaver
Trenerkurs
Dommerkurs
Underutvalg
I en klubb er det viktig å skape en organisering og struktur som sikrer god arbeidsfordeling. Dette gjøres gjennom kommunikasjon, involvering og delegering av ansvar. Ofte er det lurt å delegere oppgaver til personer som ikke er i styret. Det er mange måter å organisere en klubb på, det er ikke lett å si hva som er mest hensiktsmessig. Det finnes ingen fasit – lokale forhold og rammebetingelser er avgjørende.
Men en ting kan slås fast – i dagens travle samfunn er det enklest å få med seg andre hvis oppgavene er konkrete og fordelt på flere personer.
Møtereferat
Møtereferat er det viktigste dokumentet for å holde en god struktur på møtene.
Dato
Den (dato) ble det holdt (styre)møte i (klubbens navn) på/i (sted).
Personer til stede
Til stede: Navn på de som var til stede, gjerne i alfabetisk rekkefølge.
Fraværende: Navn på de som ikke møtte (eventuelt fraværsårsak).
Sak 1. Åpning av møtet
Ordstyrer erklærte møtet for åpnet (klokkeslett)
Sak 2. Valg av referatkontrollør(er)
Møtet valgte (navn) til å kontrollere referatet.
Sak 3. Godkjenning av innkalling og saksliste
Kommentarer til innkalling og saksliste noteres, det gjør også eventuelle foreslåtte saker under eventuelt – og om disse skal behandles på møtet eller skyves på til neste møte. Deretter skriver man at «med dette ble innkalling og saksliste godkjent». Man går ikke videre i møtet før dette er gjort.
Sak 4. Godkjenning av referat fra forrige møte
Alle vedtak som ble fattet på forrige møte skal kontrolleres. Dersom vedtak er gjennomført, skal resultatet gjennomgås. Dersom noen vedtak ikke er gjennomført, må det opplyses hvorfor, og så må møtet ta stilling til hva som skal gjøres videre med saken.
Sak 5 og videre
Her refereres hovedpunktene i diskusjonene og eventuelle vedtak som blir gjort.
Eventuelt
Under eventuelt kommer de sakene som ble foreslått under punkt 3.
Neste styremøte
Neste styremøte: (dag, dato, sted)
Møtet ble avsluttet (klokkeslett)
Sakstyper
Kategorisering av saker kan spare tid. Eksempelvis kan kravet om politiattester for trenere være en orienteringssak fra klubbens politiattest-ansvarlige («vi har følgende trenere og alle har levert attest»). Hvis oppgaven ikke er utført kan politiattest bli en vedtakssak («Innen dato xx skal person yy sørge for at dette er på plass for følgende trenere»). Politiattest er lovpålagt og kan aldri bli en debattsak ut over hvem som skal ha ansvar for at oppgaven utføres.
VEDTAKSSAKER
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak:
DEBATTSAKER
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak:
ORIENTERING
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak:
REFERATER
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak: Styret tar referatene til etterretning.
EVENTUELT
Generelt om styrearbeid
Altinn har utarbeidet et dokument som heter Praktisk_styrearbeid (pdf). Ikke spesifikt for styrearbeid innen idrett men generelle råd.
I ungdomsserien tas det lett på oppstillingsfeil. NM U15 er derfor et lite sjokk for mange.
Som andredommer er en av oppgavene å vurdere og blåse på posisjonsfeil hos laget som står i servemottak. Etter hvert som lagenes oppstillinger blir mer avanserte blir også andredommerens jobb tilsvarende mer kompleks. Hva kan en samvittighetsfull andredommer gjøre for å møte denne utfordringen?
Det er gitt dispensasjon av Dommer og Regelkomiteen (DRK) at dommere som skal dømme NM U15 kan være minimum 15 år når mesterskapet starter. Kolbotn har inngått avtale om å sende to Dommer 1-jenter som er født i 1999 til dette mesterskapet i mars. Man kan spørre seg om det virkelig er nødvendig å vie oppmerksomhet mot posisjonelle feil med såpass unge dommere? Vi har alle (eller bør ha) mål for vår dommerkarriere. Etter hvert som du avanserer mot ditt neste mål vil du etter hvert nå et nivå hvor videre avansement er umulig med mindre du er i stand til konsekvent å gjenkjenne oppstillingsfeil. Dette er vanligvis et svakt punkt hos de fleste dommere i ungdomsserien uansett alder og det blåses sjelden.
Å bli en god dommer betyr hardt arbeid
Dette innlegget er basert på samtaler Steve Thorpe og Wally Hendricks har hatt med noen av de beste dommerne USA samt mine egne observasjoner og opplæringsmateriellet på Rotate123. Det viser seg at hver og en dommer har en personlig «teknikk» som de bruker til å holde styr på rotasjonene. De innrømmer at når de startet sin dommerkarriere så var de like rådville som de fleste av oss andre også har vært (eller kanskje fortsatt er). Poenget er at det krever mye hardt arbeid, konsentrasjon, og flere forsøk på å finne ut hvilken teknikk som vil fungere for deg som dommer. Det viktigste er at du gjør en personlig forpliktelse for å bli flinkere til å gjenkjenne oppstillingsmønstre og dermed også typiske posisjonelle feil.
Regler for overlapping
Her er grunnreglene:
Oppstilling Rotasjon 1. Med dette som utgangspunkt er det store taktiske variasjonsmuligheter i volleyball. Med økt kompleksitet øker også sannsynligheten for oppstillingsfeil.
De tre spillerne i frontrekka må stå i riktig rekkefølge fra venstre til høyre. Så spilleren i midten foran, Middle Front (MF), må stå til høyre for venstre front, Left Front (LF) og til høyre for høyre front, Right Front (RF).
Den samme regelen gjelder spillerne i bakre rad – Midtre bakspiller, Middle Back (MB), må stå til høyre for venstre bakspiller, Left Back (LB), og til venstre for høyre bakspiller, Right Back (RB).
En spiller i frontrekka må stå foran den respektive spilleren i bakrekka. Dette betyr at venstre front (LF) må stå foran venstre bakspiller (LB). Men venstre front (LF) kan stå bak dypere i banen enn midtre bakspiller (MB).
Posisjonene må være korrekte på det tidspunktet en server har kontakt med ballen. Om spillere ikke følger reglene for rotasjon før eller etter kontaktøyeblikket for serve så betyr det ingen ting.
Rotasjonsnummer
Vi snakker ofte om at et lag er i rotasjon #1 eller rotasjon #4. Det indikerer som regel hvor hovedopplegger befinner seg.
Rotasjoner benevnes med nummer basert på hvor hovedopplegger befinner seg – i figuren over har denne forkortelsen S1. Opplegger (S1) beveger seg med klokka fra høyre bakposisjon som følger:
Høyre bak = Rotasjon 1
Midten bak = Rotasjon 2
Venstre bak = Rotasjon 3
Venstre front = Rotasjon 4
Midten front = Rotasjon 5
Høyre front = Rotasjon 6
Grunnkonseptet med formasjoner
De fleste lag i volleyball velger etter hvert en viss form for spesialisering. Vi sier at laget spiller system. De mest vanlige betegnelsene er 4-2, 5-1 og 6-2 som er navn på angrepsformasjoner i volleyball. Formasjonsnummeret definerer antall smashere og antall oppleggere et lag benytter seg av.
Derfor har vi:
4-2 = 4 smashere og 2 oppleggere
5-1 = 5 smashere og 1 opplegger
6-2 = 6 smashere og 2 opplegger
Hvordan kan det være 6 smashere og 2 oppleggere? Oppleggeren kommer opp til nett fra bakre rad og legger til en av de 3 spillerne i frontrekka. Når opplegger er i første rekke så blir denne en smasher. Sånn sett kan to spillere inneha to ulike roller basert på hvor de befinner seg i rotasjonen.
Standardoppstilling 4-2. Rotasjon 1, 3, 4 og 6 er mest sannsynlig for oppstillingsfeil.
4-2 International. Opplegger forflytter seg til høyre frontposisjon (RF).
Typiske rotasjoner i et 5-1 system.
6-2 utnytter to oppleggere slik at laget til enhver tid kan benytte tre angripere.
Eksempler fra US-rundene i Region Øst
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på rotasjonsutfordringer i ungdomsserien. Her fra en kamp mellom Asker og Kolbotn i 2012. Kolbotn spiller med 5 spillere i servemottak mens Asker spiller med færre spillere i servemottak. Både Kolbotn og Asker gjør imidlertid oppstillingsfeil som det ikke blir slått ned på. Førstedommer har som hovedoppgave å følge med på ballen og i denne kampen var det ingen andredommer. En andredommer skal følge med på eventuelle oppstillingsfeil.
Asker stiller opp korrekt i servemottak. Posisjon 2 foran Posisjon 1 og til høyre for Posisjon 3. Opplegger i posisjon 4 står til venstre for posisjon 3 og foran posisjon 5.
Ny serve fra Kolbotn og spiller #3 står med høyre fot tydelig foran spiller #12. Det er en oppstillingsfeil som andredommer med et trent øye bør se. Det ser også ut som opplegger (lengst til venstre på bildet) har høyre fot en anelse foran spilleren ved nettet. Jeg ville fulgt med for å se om dette er noe laget systematisk gjentar og slått ned på det dersom opplegger faktisk står feil.
Kolbotn i en typisk oppstilling i U15 når opplegger løper inn fra en av sidene. Spiller #11 og #16 på bildet er de to smasherne mens spiller #21 er midtforsvarer i bakre rekke. Spiller #21 har ikke lov å plassere en fot foran fremste fot til spiller #11. I dette bildet mener jeg det ikke er grunnlag for å blåse.
Asker slår en ny serve og spiller #21 har tatt et steg frem før serven slås. Dette er en typisk rotasjonsfeil som andredommer bør oppdage.
De som er usikre på detaljene knyttet til rotasjoner anbefales å se denne videoserien:
Det enkle kontra det komplekse
Det var som vanlig enklere i gamle dager å identifisere posisjonsfeil hos servemottaksteamet. Se etter opplegger og pass på at denne ikke løper for tidlig og dermed var det meste på plass. De fem andre (eller av og til fire) spillerne som sto igjen på gulvet engasjerte seg i servemottak fra der de befant seg i lagets rotasjon. Denne tilnærmingen fungerer fortsatt i mange situasjoner som lavere divisjoner og juniorlag, men du kommer fort i trøbbel når mer avanserte oppstillinger benyttes.
I den mer avanserte verden er nøkkelen å identifisere lagenes primære servemottakere. De fleste lagene på høyere nivå har to eller tre spillere som engasjerer seg i servemottak hele tiden uavhengig av deres posisjon i rotasjonen. Disse spesialistene i servemottak har vanligvis sine «komfortsoner», eller områder på banen hvor de liker å motta serve. Resten av teamet beveger seg rundt disse spesialistene slik at de kan stå i sin komfortsone med et minimum av justering. En helt typisk oppstilling lar de to kantspillerne og diagonal (motsatt spiller av opplegger) sørge for servemottak. Vår oppmerksomhet som dommere må dermed fokusere på resten av spillernes posisjoner med hensyn til spesialistene i servemottak. Hvis to spesialister som står motsatt av hverandre i rotasjonen (typisk kantspillerne) deltar i mottak, er den eneste gangen de feilaktig kan overlappe med hverandre når de står i midtposisjon foran eller midtposisjon bak.
Personlig engasjement er viktig for at du som dommere skal klare å holde deg oppdatert på trenertaktikk. Mønstre for servemottak er i stadig utvikling og hvert år kan vi regne med å se en ny vri eller to. Det bør ikke komme som en overraskelse.
Primære oppstillingsproblemer
De fleste lagene bruker to eller tre spesialiserte mottakere. Disse to eller tre spillerne må dekke hele banen. Når disse befinner seg i første rad må de stille opp langt nok tilbake på banen så de kan motta en lang serve. Som en konsekvens oppstår rotasjonsfeil mellom spesialistmottakeren og personen som står like bak. I to av seks rotasjoner vil to av mottaksspesialistene være i midten. I disse to rotasjonene må andredommer være sikker på at den som er i bakrekka er lengre fra nettet enn den som er foran. Svært ofte foretrekker en av de to spillerne å stå dypere på banen enn den andre. Dette betyr i så fall at de ofte overlapper i denne rotasjonen og dermed ikke følger reglene.
Vi har forsøkt å illustrere flere typiske problemområdene nedenfor. Bildene nedenfor viser utgangspunktet og seks rotasjoner for et team. Justeringene er ganske typiske men eksemplene viser bare noen av de mange, mange mulighetene som finnes. Formålet er å si noe om vanlige problemområder og overlapp som andredommer bør konsentrere seg spesielt om.
Utgangspunkt for oppstilling
I hver rotasjon er fremste spillerrad markert i gult og oppleggeren er innringet i rødt. I utgangsposisjonen er angrepsspillerne 4-3-2 (gule) og bakspillere 5-6-1 (grønne). De er vist i sine stillinger i rotasjonsbildet. Opplegger er alltid nummerert 1. De to kantspillerne (2 og 5) antas å være spesialiserte på servemottak. Diagonal (4) er også en spesialisert servemottaker. De to midtspillerne (3 og 6) tar ikke imot server.
Rotasjon 1
I rotasjon 1 er opplegger høyre bakspiller. Laget har plassert alle sine bakspillere på høyre side. Av den grunn er det kun mulig at opplegger (1) kommer til å overlappe med #2, ikke med #5 selv om det ved første øyekast kan se ut som opplegger må være bak #5. Overlapp som forekommer ganske ofte i denne rotasjonen er mellom #4 og #5. Måten diagrammet i Rotasjon 1 er tegnet viser at #5 overlapper med #4 og andredommer skal blåse for rotasjonsfeil.
Rotasjon 2
I rotasjon 2 er opplegger midtback. Det er små sjanser for rotasjonsfeil med mindre det skjer sideveis mellom opplegger (#1) og spiller #6 eller #2.
Rotasjon 3
I rotasjon 3 er opplegger venstre bak og de to primære servemottakere er plassert i midten. Her er det mange muligheter for overlapp opp mot disse to mottakerne (#2 og #5).
Rotasjon 4
I rotasjon 4 er opplegger venstre foran og rotasjonen ser omtrent lik ut som rotasjon 3. En servemottaker står i høyre front. For å kommer over på venstre side raskt er alle spillere i front stablet opp på venstre side. Det er mange muligheter for overlapp i denne situasjonen. Spesielt spiller #5 og #4, høyre kantspiller (selv om denne er plassert til venstre) og høyre bakspiller.
Rotasjon 5
I rotasjon 5 er opplegger i midten foran. Det er ikke så sannsynlig med rotasjonsfeil her.
Rotasjon 6
I rotasjon 6 er opplegger høyre front. I denne rotasjonen på samme måte som i rotasjon 3 er begge primære servemottakere plassert i midten. Nok en gang er de sannsynlige overlappfeil knyttet opp mot spiller #2 og spiller #5.
I eksemplene vist over er det kun en rotasjon der det er sannsynlig at feil kommer som en følge av at opplegger løper tidlig. To rotasjoner setter fokus på primære servemottakere (#2 og #5) og to involverer en primær servemottaker og en sekundær servemottaker (#5 og #4). Andredommer må derfor være mer våken med denne type oppstillingsfeil enn det som var tilfellet for en del år tilbake.
Skal jeg blåse?
Mange dommere sier de bare blåser for betydelige oppstillingsfeil i følge Thorpe og Hendricks. De indikerer at de kun blåser hvis feilen gir et lag et konkurransefortrinn. Hva betyr det? I praksis blåses det kun når spillerne er veldig langt vekk fra riktig posisjon. Problemet er at i disse situasjonene er det sjelden et forsøk på å få et konkurransefortrinn som er årsak til feilen. Ved grove feil har spilleren trolig glemt hvor han var i oppstillingen og det skapes lettere forvirring enn et fortrinn. De små overlappingsfeilene som bevisst gir et lag en fordel er dessverre de som oftest blir ignorert. Slik bør det ikke være. Reglene krever at lagene står korrekt i rotasjon og dermed bør alle følge disse reglene.
Hvis et lag er helt i grenseland til en oppstillingsfeil er det helt akseptabelt å advare en fra trenerteamet. Det er ikke akseptabelt ganske enkelt å fortsette å tillate gjentatte overlappingsfeil. Enten må laget rydde opp i problemet eller du må blåse for overlapping. Å blåse for oppstillingsfeil umiddelbart er nok mest riktig tidlig i en kamp. Å gi en advarsel er mer hensiktsmessig senere i et spill eller kamp hvis du ikke har reagert på overlapp tidligere. Hvis du gir en advarsel foretrekker mange trenere at du kommuniserer med representanter fra trenerbenken og ikke direkte med spillerne. Årsaken er sannsynligvis at treneren har best oversikt over hele lagets oppstillingsplan og dermed best kan ta tak i og korrigere problemet.
Som dommer er det ikke hensiktsmessig å flytte seg vekk fra sin normale posisjon for å se en overlapping mer tydelig. Du bør være i stand til å se spillerne godt nok fra din normale posisjon. Hvis du ikke er sikker på at en overlapping har skjedd så skal du heller ikke blåse for en overlapping. Hvis du glipper på en overlapping og deretter innser at du gjorde en feil kan det være lurt å advare teamet før rotasjonen skjer igjen. Å blåse på en overlapping sent i en kamp som du har gått glipp av hele kampen er like ille som å blåse sent i kampen for en ballhåndteringsfeil som du også tidligere har sett og tillatt.
Nyttige teknikker
Som nevnt må hver dommer finne sin egen oppskrift men her er noen teknikker.
Den mest grunnleggende, men også den vanskeligste å mestre, er å memorere oppstillingene i riktig rekkefølge. De som kan gjøre dette hevder at det har vært mye arbeid å skjerpe teknikken når de startet, men tror at alle kan gjøre det.
De fleste lagene stiller opp i riktig rekkefølge i egen serve. Ta en rask titt før serve og merk deg spillernes posisjoner og dermed er det enklere å huske hvor de skal være etter servebytte. Den enkleste er å se på første rekke, men det samme kan gjøres med bakerste rad i oppstillingen.
Du må fortsatt vite resten av spillernes posisjoner i forhold til første rad. En måte å gjøre dette på er å huske hvilket nummer det er på spilleren som er på motsatt side av oppleggeren og hvem som er på motsatt side av midtspilleren. Noen dommere bruker andre egenskaper enn tall for å identifisere spillere. Dette kan hjelpe når tallene ikke er godt synlig. Eksempelvis har opplegger fregner og diagonalen lyst hår kan «fregnehvit» være et egnet stikkord som hjelper deg underveis i kampen.
Benytt alle muligheter du har for å kontrollere den faktiske oppstillingen på kampskjemaet. Selv om du har godt grep på rotasjoner kan du ved hver timeout sjekke posisjonene til de neste tre serverne på det mottakende laget (laget som sannsynligvis ba om en timeout).
Enhver teknikk du bruker må startes tidlig i kampen. Under oppvarming er det en fin anledning til å identifisere oppleggere, midtspillere (senter), og muligens også de som primært står i servemottak. Ta mer enn ett blikk på oppstillingsarket og begynn å få et mentalt bilde før kampen starter. Hvis du tar deg selv i å miste fokus under kampen, kan konsentrasjon om å virkelig spikre lagenes rotasjoner skjerpe deg.
Konklusjon
Som jeg nevnte i begynnelsen, å identifisere posisjonsfeil krever forberedelser og hardt arbeid. Men det viktigste du gjør er å komme i gang med arbeidet. Vil du videre til neste nivå som dommer er oppstillinger noe du ganske enkelt må beherske. Lykke til!
VolleyVekst 