10 mentale feil idrettsutøvere gjør

I følge sportspsykologen Dr. Jarrod Spencer er det ti feil idrettsutøvere typisk gjør.

  1. Gir sine motstandere mer hederlig omtale enn de fortjener.
  2. Legger seg ikke tidligere enn normalt to dager før konkurranse.
  3. Tenker at de er bedre enn de er når de vinner ….
  4. Tenker at de er dårligere enn de er når de taper ….
  5. Trener ikke regelmessig nok på avspenningsteknikker som å puste dypt og rolig.
  6. Hører ikke på avslappende pianomusikk timene før konkurranse.
  7. Feilbedømmer hvor viktig det er med tid til hvile og restitusjon.
  8. Tror at å spille dataspill eller knotte på mobilen kvalifiserer som hviletid.
  9. Tar ikke nok ansvar på egenhånd i forhold til svake prestasjoner.
  10. Høyner idrettsprestasjoner til et slags falsk idol og tror det vil berike deres liv.
    Bonus: Forstår ikke sammenhengen mellom hvordan de presterer på trening og hvordan de presterer i konkurranser. 

Kilde


wau

Posisjonering ved gratisball

Randabergs Arjola Prenga må også forholde seg til gratisballer

Randabergs Arjola Prenga må også forholde seg til gratisballer

Jeg hører av og til trenere i ungdomsserien rope «gratis» og det er ingen åpenbare reaksjonsmønstre å se hos laget de leder. Jeg hører av og til spillere i ungdomsserien rope «gratis» og det er ingen åpenbare reaksjonsmønstre å se verken hos de selv eller lagvenninnene. En «gratisball» er som regel en konsekvens av at vi klarte å sette motstanderlaget under såpass hardt press at de ikke klarte å produsere et effektivt motangrep på tre slag. I ungdomsserien ropes det også «gratis» selv om det er tilnærmet normalen i forhold til angrep fra motstanderlaget. Håper dette innlegget kan belyse temaet og forhåpentligvis også flytte ansvaret for å rope «gratis» fra trener til opplegger.

Etterhvert som ferdighetene øker blir det stadig mer sentralt å benytte sjansen til å avgjøre en ballveksling på en gratisball. Et lag som terminerer en høy prosent gratisballer på ethvert nivå vil oppleve suksess.
Første steg for å utvikle godt gratisball-angrep er å forflytte spillere i en god posisjon for et nøyaktig fremspill til opplegger. Det er typisk to varianter av posisjonering i en gratisballsituasjon avhengig av om opplegger er i bakre eller i fremre rekke.
Bokstavbetegnelser i figurene:

  • LF (Left front) – Kantspiller
  • MF (Middle front) – Senter (midtspiller)
  • RF (Right front) – Diagonal (høyre kant)
  • S (Setter) – Opplegger
  • LB (Left back) – Venstre bakspiller
  • MB (Middle back) – Midtre bakspiller
  • RB (Right back) – Høyre bakspiller
Grunnposisjon (Base position) – dette er den oppstilling på banen et lag ønsker å innta så raskt som mulig når en ball går over til motstanderlaget. Lag som ikke er disiplinerte i forhold til å komme tilbake i grunnposisjoner er i ubalanse i forhold til innøvd bevegelsesmønster når neste angrep kommer fra motstanderlaget.

Grunnposisjon - opplegger i fremste rekke (posisjon 2)

Grunnposisjon – opplegger i fremre rekke (posisjon 2)

Grunnposisjon - opplegger i bakre rekke (posisjon 1)

Grunnposisjon – opplegger i bakre rekke (posisjon 1)

Trekkfasen (Release) – Når vi er sikre på at vi står overfor en gratisball (ingen mulighet for smash fra motstanderlaget verken fra luften eller stående på gulvet) forflytter spillerne seg. Normalt vil jeg si det er en gratisball når den må slås over nett med et baggerslag eller med et fingerslag bak 3-meterlinjen slik at en effektiv dipp ikke er særlig sannsynlig.

Trekkfasen med opplegger i posisjon 1

Trekkfasen med opplegger i fremre rekke (posisjon 2)

Trekkfasen med opplegger i posisjon 6

Trekkfasen med opplegger i bakre rekke (posisjon 1)

Klarposisjon (Pass Position) – Spillere står svært nær normale posisjoner for å angripe når laget mottar ballen. Det er her verdien i en gratisball ligger. Statistisk sett skal motangrepet gi høy scoreprosent.

Posisjon for å ta i mot en gratisball - opplegger i posisjon 2

Klarposisjon for å ta i mot en gratisball – opplegger fremre rekke (posisjon 2)

Klarposisjon for å ta i mot en gratisball - opplegger i posisjon 1

Klarposisjon for å ta i mot en gratisball – opplegger i bakre rekke (posisjon 1)

Målet med trekkfasen er å dekke banen så godt som mulig og samtidig forflytte angriperne i en god posisjon for angrep. En nøkkel er å forme en W med spillerne på banen – tre foran rett bak 3-meterlinjen og to spillere som dekker avstanden mellom de tre fremste spillerne. Det er et poeng at spillerne ikke skal snu ryggen til motstanderlaget når de trekker seg tilbake til gratisballposisjoner. Dette vil i så fall bety at de mister øyekontakt med ballen som ikke er bra i denne fasen. Justeringer med små raske skritt på veien til ny posisjon sikrer en balanse mellom behovet for eventuelt å kunne spille baller som kommer over nettet og komme i riktig posisjon.

Her er noen flere nøkler som en trener bør vektlegge i forhold til gratisballer:

  • Opplegger roper «gratis» – det er viktig at situasjonsvurderingen og kommandoen kommer fra oppleggeren siden det er denne spilleren som først forlater sin forsvarsposisjon og utløser en lagforflytning.
  • Spillere forflytter seg så raskt som mulig til sine nye posisjoner mens de fortsatt har fokus på ballen.
  • Prøv å oppmuntre til å ta gratisballer over hodet for å korte ned tiden til eget angrep. Dette er viktigere for lag som har raske angrep (pater, shoot).
  • Øv forflytning i området opplegger og diagonal (høyre kant). Det er ofte i dette området det kan bli litt forvirring og kollisjoner.

Libero_Free_Ball

The Female Athlete Perspective (pdf)

LTAD: The Female Athlete Perspective – Coach/Parent/Administrator Guide

The Female Athlete Perspective (PDF)

Tar for seg:

Anterior cruciate ligament (ACL) injury – korsbåndskade – Korsbåndsskade er en alvorlig kneskade som i stor grad rammer unge, aktive mennesker. Korsbåndsskade er minst tre ganger så hyppig hos kvinner som hos menn.

Patellofemoral joint (PFJ) injury – skade i patellofemoralleddet.

Skulderskader – idretter med repetitiv aktivitet over hodet som i svømming, håndball og volleyball fører ofte til kompenserende endringer i skuldermuskulaturen. Det vises for eksempel til at i tennis rapporterte 53% av kvinner om problemer på områder kun 29% av menn gjorde det samme.

Disordered eating / Loss of regular menstrual periods (amenorrhea and other menstrual irregularities) / Reduced bone mineral health (osteoporosis and stress fractures)

There is no question that regular participation in sport and physical activity promotes and maintains a healthy life. Compared to non-athletes, girls and women who play sports are healthier, perform better in school, are less likely to experience depression, develop a stronger sense of self, and use drugs, alcohol and cigarettes less frequently. But some female athletes struggle to balance the needs of their body with the energetic and psychological demands of their sport. For those who cannot reconcile this challenge, an early exit from sport, unreached potential and possible shattered life may result.


wau

Fanger vi opp alle?

«Everybody paid lip service to youth development, it was one of those things that people were happy to be associated with but when it came to putting ideas into practice, it was tough.» – om stemningen i Tyskland 1999

På folkemunne i Norge er Tyskland alltid gode i fotball-VM. Ser vi litt tettere på historien har vi imidlertid følgende fakta:

  • 1982: Sølv
  • 1986: Sølv
  • 1990: Gull
  • 1994: Slått ut i kvartfinale
  • 1998: Slått ut i kvartfinale
  • 2002: Sølv
  • 2006: Bronse
  • 2010: Bronse
  • 2014: Gull

Boken «Das Reboot» som nylig ble sluppet beskriver blant annet hvordan det ambisiøse talentutviklingsprogrammet til Dietrich Weise endelig ble godkjent av fotballforbundet i Tyskland kun fire uker etter tapet i kvartfinalen i 1998.

«“In Germany, there is very little social pressure to improve your position in society through sport,” said German FA youth coordinator [and later assistant to national coach Rudi Völler] Michael Skibbe in 2001. Nonsense, said Weise. “I told Braun that there was enough talent in Germany. We just didn’t get to them. And the ones we did get to didn’t spend enough time training with the ball.»

Her er noe av det som skjedde:

  • I 1998 satte de opp 121 regionale utviklingssenter (Stützpunkte) som skulle gi to timer individuell, teknisk coaching for 4000 13-17 år gamle spillere en gang i uken. 10000 gutter under 12 år skulle motta leksjoner av Landesverbände.
  • Det ble hyret inn dusinvis av tidligere profesjonelle for å jobbe som trenere, de sørget for utstyr og også bensinpenger for å sette foreldre i stand til å kjøre sine barn til utviklingssentrene.
  • Ideen var at alle skulle ha tilgang til et regionalt treningssenter maksimalt 25 kilometer fra bostedet.
  • I 2000 var kravet om at både Bundesliga og Bundesliga 2-klubber skulle ha et utdanningsakademi for unge spillere akseptert og implementert.
  • Bruken av Stützpunkte ble utvidet til 366 lokasjoner som i konsekvens betød at 600000 spillere minimum ble sett av en av de 1300 forbundstilknyttede trenerne i løpet av et år.
  • I 2003 ble det introdusert trenerlisens for å sikre felles kompetansegrunnlag i ungdomsklassene og det ble opprettet en nasjonal U19 Bundesliga. I 2007 kom Bundesliga for U17.
«Pitting the best of the best nationwide against each made it possible to compare players and increase the quality. It also, indirectly, forced clubs into spending more money on youth coaches.» – Ralf Rangnick om Bundesliga for juniorer

Se videointervju med forfatteren Raphael Honigstein her.

Kontrasten til Norge og volleyball

Thea Sannes Sweder (f.98) slår underarmserve i 2010. I dag er hun i landslagstroppen i U18.

Thea Sannes Sweder (f.98) slår underarmserve for Kolbotn i 2010. I dag er hun i landslagstroppen. Hvordan fanger vi opp talenter i Norge?

Siden jeg nå selv trener volleyballjenter født 2001 har jeg i vår og sommer observert prosessen frem til Uttak bruttotropp U18 jenter 2015-2016 her hjemme.

Følgende skjedde så vidt meg bekjent:

  • ToppVolley-stand på NM U15 i Stjørdal i mars 2015.
  • Det ble notert ned navn fra deltagerklubbene basert på høyde og observasjon av prestasjon i mesterskapet samt dialog med trenere.
  • TVNs sommerleir i juni var det kommende U17-landslagets try-out leir. 52 kandidater var invitert og 43 møtte opp. Alle kostnader dekkes av den enkelte deltager. 
  • 3 nye spillere kom inn på en liste på 26 navn etter en ekstra Tryout-leir i juli.
  • I september 2015 ble bruttotroppen på 18 kunngjort.

Fanger vi opp alle?

«When I saw the Löw team triumph at the World Cup in the summer of the 2014, I thought now and again: ‘oh man, oh man, oh man. You have had a small in part in that, you’ve worked on that.’ The football we are playing today is based on those ideas. At least 10 players who are involved in the national team today we would have never found otherwise. Think of Toni Kroos. He hails from a small place in Mecklenburg-Vorpommern. No one would have looked at him.» – Dietrich Weise

Kilder: The Guardian, Volleyball.no

Et system for tre i servemottak

Servemottak

Servemottak

Servemottak består av to byggeklosser; individuelle ferdigheter og et system som organiserer disse ferdighetene. Her skisseres en variant av et slikt system som så vidt meg bekjent er utbredt i USA. Tore Aleksandersen presenterte en annen variant som han hadde benyttet i Impel Wroclaw på sitt trenerseminar i sommer. Et fellestrekk for begge systemene er ønsket om å stå høyt i banen for ikke å bli offer for korte baller som faller i gulvet mellom nett og servemottakere.

Grunnprinsipper i dette systemet

  1. Tre kommunikasjonspunkter: forberedelsesfasen, informasjonsfasen og eierskapsfasen.
  2. Følg med alle baller ut til linjene, eller alle korte baller til nettet.
  3. Jag enhver serve som går i nettet (den kan falle ned på vår side).
  4. Bruk hendene på alle høye server.
  5. To personer på alle baller i sømmene (grenseområdet mellom to personer i mottak)
  6. Kun ett steg bakover er tillatt for baggerslag.
  7. Vinkle slagplattform mot målet (ansikt/skuldre rettet mot server og styr retning for mottaket med armene).
Del banehalvdelen opp i 3 diagonale sektorer (60/40 betyr at spillere i mottak står 5,40 fra nettet)

Del banehalvdelen opp i 3 diagonale sektorer (60/40 betyr at spillere i mottak står ca. 5,40 meter fra nettet)

Et typisk servemottak med tre spillere deler banen inn i vertikale linjer og hovedtendensen er at spillere forflytter seg frem og tilbake i vertikal retning. Diagonale ansvarskorridorer prøver å fremme forflytning mot målet for et servemottak. Dette målet er normalt det punktet på banen hvor opplegger effektivt kan legge ballen til alle relevante angrepsvarianter.

Spillerne i mottak danner en horisontal linje på tvers av banen uten at enkeltspillere står foran eller bak hverandre i større grad enn rotasjonsreglene krever. De starter med ca. 60% av banen foran seg og 40% bak seg. De står litt lengre fra hverandre enn armlengdes avstand (som varierer noe avhengig av spillernes høyde og armenes rekkevidde).

Studier viser at majoriteten av server går til midten av banen, til spilleren i midten av servemottaket (omtrent 50-60% av servene lander her). Denne spilleren bør ideelt være den beste servemottakeren men det er ikke alltid slik avhengig av rotasjonen. Nest høyeste prosent av server går til den som står på venstre side (med ansikt mot nettet).

Gjennom å stille mottaket høyt oppe i banen gir dette grunnlag for minst mulig bevegelse for å nå høyest mulig prosent av servene. Et slikt system utfordrer motstanderne på å serve lange server for å forsøke å tvinge mottaket til å rygge. Korte server er enklere å nå siden linjen med mottakere er nærmere nettet.

Lær deg å identifisere om en ball går inn eller ut

Det er mange nøkler for å lykkes med en slik mottaksoppstilling. Først og fremst må spillere bli komfortable med hvilke baller som er inn og hvilke som er ut. Hvis du forstår at motstanderlag med god kontroll på sine server vil forsøke å presse med lange server så må du lære å gjenkjenne hvilke baller som kommer til å lande inn og hvilke baller som lander ut.

Første steg i denne læreprosessen er å følge ballen til linjen. En teknikk du kan benytte deg av er å måle ballbanen med dine hender. Du må lære deg å beherske å ta imot server over hodet. Med hendene løftet kan du stegvis rygge og på en eller annen avstand der ballen passerer høyere enn dine hender så vil ballen gå ut. Vi følger med ballen til linjene for å være helt sikre.

Bruk hendene over hodet (overhand pass) når det er påkrevd. Normalen er baggerslag.

Bruk hendene over hodet (overhand pass) når det er påkrevd. Normalen er baggerslag.

Bruk hender for å gjenkjenne en ball som inn eller ut.

Bruk hender for å gjenkjenne en ball som inn eller ut.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er en nøkkel for godt mottak. Spillere må typisk kommunisere med hverandre i tre faser. De fleste ignorerer den første fasen men den er trolig den viktigste i forhold til å forberede laget for et vellykket servemottak. Den første fasen skjer før server på motstanderlaget i det hele tatt slår ballen. Under forberedelsesfasen bør spillere i mottak kommunisere med hverandre. Servere kan avsløre hvor de har tenkt å serve eller det kan være annen erfaring som gjør at mottakere kan forutse hvor serven vil gå og gjøre små justeringer i tråd med dette. Under denne fasen kan utrop som «hoppserve», «flakkeserve» el.l. være en del av vokabularet. Spillere bør også informere hverandre om gjeldende server har plassert ballen på samme sted tidligere i matchen. Det høres mye ut før serven slås men all denne kommunikasjonen kan gjennomføres på kort tid, spesielt dersom de som står i mottak er fokusert på oppgaven og gjeldende server og også har merket seg hendelsesforløpet hittil i kampen.

Den andre kommunikasjonsfasen skjer akkurat etter at server har kontakt med ballen. I denne informasjonsfasen utveksler mottaket informasjon om hvor serven er på vei. I denne fasen kan spillere si ting som: «inn», «ut», «kort» eller «lang». Summen av kommunikasjon i denne fasen vil hjelpe spillere til å gjøre et bedre mottak.

When we’re working with younger folks that are trying to read the speed of the ball we’ll count to three for them from court side. «1» is called out as the server contacts the ball. «2» as the ball crosses through the vertical plane of the net, and «3» when it should make/makes contact with the passers platform. Eventually we have the athlete count aloud and eventually they’ll stop counting aloud and turn it into an internal timer. (fra en diskusjon i Volleyball Coaches and Trainers)

Den siste kommunikasjonsfasen er når ballen er på vei til å treffe mottaket. Under denne fasen bestemmes identiteten til hvilken eller hvilke spillere som skal engasjere seg i mottaket. Dette gjøres på to måter. Spillerne som ikke skal ta ballen kommuniserer gjennom kroppsspråk og åpner opp og gjør plass for servemottaker. De sørger for å ikke stå i veien og gir mottaker best mulige visuelle forhold. Både for at mottaker skal se ballen og se at personen ikke engasjerer seg i mottak. Spillere som skal ta ballen roper «ja» og viser dermed at de ønsker å ta kontroll på ballen. Utropet må være aggressivt, høyt, og gjerne repeterende for å minimere muligheter til forvirring. Gjentagende utrop på ballen vil hjelpe til å eliminere problemet med to spillere som roper på ballen samtidig. Generelt, hvis en person roper gjentagende og aggressivt «ja-ja-ja-ja…» så vil den andre mottakeren respektere dette og trekke seg fra mottaket.

Vilje til å tilpasse seg underveis

Vilje (og evne) til å tilpasse seg underveis i en kamp er neste nøkkel. Dersom en server utelukkende slår lange server bør hele servemottaksrekka forflytte seg bakover. Hvis en server knapt kan få ballen over nettet forflytter alle seg fremover. Hvis en ball har toppspinn (tennisserve) så bør alle ta et steg frem. Informasjon som enten plukkes opp gjennom kampen eller er basert på tidligere erfaringer eller observasjoner kan være med på å påvirke disse justeringene.

Backup

Siste nøkkel for mottak er backup. Baller som serves mot sømmene (gråsonen der vi er i tvil om ballen er min eller din), eller områder mellom ansvarsområdet til to spillere der vi har som plan å dekke opp med to ansvarlige bør dekkes av to personer. Nedenfor er et lite kart som viser hvem som skal ta de ulike servene. Hvem som tar ballkontroll er basert på hvor serven slås fra (det typiske er fra posisjon 1 og i noen tilfeller beveger server seg mot posisjon 6) og hvor mottaker står (venstre – midten – høyre). Vårt mål er at den som møter ballen i mottaket er i bevegelse mot oppleggerpunktet før selve slaget.

Den andre spilleren (den som ikke tar ballkontroll i grenseområdet) fungerer som backup i tilfelle det er forvirring rundt hvem som tar ballen, og hvis ballen flyter ut av det primære ansvarsområdet til en i mottak.

Servemottak er avgjørende i kamper. Evnen til å kontrollere ballen og gjennomføre et motangrep etter et på forhånd innøvd system så ofte som mulig er nøkkelen til å score poeng i volleyball.  Et godt mottak åpner opp mange muligheter ved nettet for opplegger og gjør det i første omgang vanskelig for blokk på andre siden og deretter vanskelig for forvaret å fiske opp en smash. Forståelse for ansvar og kommunikasjon med andre spillere i servemottak er helt vesentlig for å få ballkontroll på en tøff serve.

Ansvar i sømmene.

Ansvar i sømmene: En serve fra posisjon 1 (Left) mot sømmen mellom venstre (Left) og midt (Middle) håndteres av spiller til venstre osv.

Serve_receive_4

Serve_receive_6

Serve_receive_5


wau

Eksperttips #12

E12

Forsvar – Juster siktepunktet for ditt forsvar i tråd med det trykket du får fra et angrep. Forsøk den perfekte første pasningen kun når du kan kontrollere ballen 100 %. Ellers sikter du sentralt mot midten av banen.

Et imponerende forsvarsarbeid som resulterer i en ball som går over nettet fordi du prøver å få ballen perfekt til opplegger er samtidig en gratisball til motstander. Eller i verste fall kommer et direkte drepende angrep fra spillerne som står klare på andre siden av nettkanten.
wau

Triple Ball for ferske tenåringer

Trenger vi et nivå mellom mini- og ordinær volleyball?

Trenger vi et nivå mellom mini- og ordinær volleyball?

Triple ball for nybegynnere i ungdomsskolen i New York City har nå utviklet seg til å bli det nye kampformatet i regionen! Etter å ha sett hvor effektive regelendringene var for å skape spennende ballvekslinger, til å stimulere «fart i fotan» som Mary Poppins sier på Folketeatret denne høsten, mer morsomt for tilskuere og ikke minst mer spennende for spillerne, har nybegynnerdivisjonen bestemt seg for at det nye kampformatet er triple ball.

Regler

I praksis er det vanlig volleyball men med følgende justering:

  • Først slås en ordinær serve fra baklinjen og ballvekslingen spilles ferdig og resulterer i et poeng.
  • Kampleder 1 kaster en høy og enkel gratisball over nettet fra posisjon 4 hos laget som server til posisjon 6 på laget som står i servemottak. Ballveksling og poeng.
  • Kampleder 2 kaster en høy og enkel gratisball over nettet fra posisjon 4 hos laget som står i servemottak til posisjon 6 på laget som hadde serve. Ballveksling og poeng.
  • Etter en sekvens med tre ballvekslinger er det serve over til det andre laget. Laget som nå har serve roterer og sekvensen med serve og to gratisballer gjentas.

Personlig synes jeg dette er en positiv måte å dempe det faktum at kamper på lavere nivå i U15 primært avgjøres gjennom serve (ess eller feilserve) og servemottak (miss, frivillig eller ufrivillig tennisretur eller av og til en ball som kan resultere i tre slag og dermed stimulere læring). Når vi trenere forbereder lag til spill i U15 så er det vel omtrent Triple ball vi spiller? Når jeg denne høsten tar i mot mange nye jenter født i 2003 som allerede neste høst skal spille i U15 så er det ikke veldig fristende å lære de opp i minivolleyball med tre på laget for å delta i turneringer.

Kampvideo

Demografiske data for verdens beste

Høyde blir ofte sett på som et viktig talent i volleyball. Et talent blir som regel definert som en medfødt egenskap. Volleyballcoach Nikolai Karpol som ledet det russiske kvinnelaget til OL-gull i to (1980 og 1988) av sine totalt fem (!) OL-finaler så helt annerledes på dette.

However, a player can be taller, we can make her grow, by training, by up to two or three centimetres, and if we are able to allow the child to train in a variety of climates, then even more. Precisely, changing climates encourages growth by a few centimetres, and so we spend some time in the Urals, a little in Croatia… By exercising and changing climates we can add four to six centimetres. Electro-magnetic fields also influence human growth and they vary in different parts of globe. – Karpol i boken «Lunatics – That’s What I Need»

Karpol underviste i matematikk og fysikk i tillegg til å lede landslaget på en såpass intens måte verbalt at han fikk kallenavnet «The Howling Bear».

Jeg hører av og til uttalelser om volleyball og vårt eget landslag som indikerer at vi ikke har nok høye spillere i Norge. Ser vi på statistikken ville jeg selv vært mer opptatt av å prøve å engasjere landslagsspillere over flere år slik at snittalder øker og forhåpentligvis ferdigheter får enda mer tid til å utvikle seg. Hvis Karpol hadde rett bør imidlertid ToppVolley legge neste treningsleir i Uralfjellene for å vinne noen ekstra centimeter.

Kvinner

Statistikk over snitthøyde og alder i VM og OL for kvinner i innendørs volleyball i perioden 1984-2014.

Gjennomsnittshøyde kvinner

Gjennomsnittshøyde kvinner

Gjennomsnittsalder kvinner

Gjennomsnittsalder kvinner

VM 2014 Kvinner – detaljert

 

 

 


HØYDE

 

 

 

 

 


ALDER

 

 

PLASSERING

TEAM

TEAM (12/14) MED LIBERO

TEAM UTEN LIBERO

TEAM MIN

TEAM MAX

LIBERO

 

TEAM MIN

SNITT

TEAM MAX

ALDER PÅ LIBERO

1

USA

185.00

187.08

167

193

178/167

 

22.1

26.6

32.4

25.8/32.5

2

CHI

186.71

188.83

168

199

168/180

 

17.8

23.4

27.1

23.0/24.0

3

BRA

184.58

185.43

169

196

170/169

 

20.4

27.7

31.6

26.0/29.8

4

ITA

181.86

184.42

159

202

159/174

 

20.6

28.8

35.7

22.7/27.8

5

DOM

185.75

187.45

167

200

167

 

18.0

25.1

33.1

22.3

5

RUS

187.50

189.67

174

202

174/175

 

20.0

25.6

33.9

29.8/24.5

7

JPN

173.57

175.75

157

185

164/157

 

20.1

25.3

31.2

25.3/22.1

7

SRB

186.64

189.00

167

196

178/167

 

17.5

26.3

32.4

28.6/30.9

Snitt plassering 1-4

184.54

186.44

166

198

171

 

20.2

26.6

31.7

26.5

Snitt plassering 5-8

183.37

185.47

166

196

169

 

18.9

25.6

32.7

26.2

Snitt plassering 1-8 

183.95

185.95

166

197

170

 

19.6

26.1

32.2

26.3

Minimum plassering 1-8  

173.57

175.75

157

185

164

 

17.5

23.4

27.1

22.1

Maksimum plassering 1-8

187.50

189.67

174

202

180

 

22.1

28.8

35.7

32.5

Renommerte angripere og høyde kvinner

Renommerte angripere og høyde kvinner

Norge kvinner

Norge mai 2015

Norge mai 2015

Snitthøyde 181 cm uten libero. Snittalder 22,6 år (alle). Litt etter de beste på gjennomsnittshøyde men langt høyere enn Japan (175,5 cm) i VM 2014. Et ungt lag men ikke særlig mye yngre enn Kina (23,4 år) som nylig vant en plass i OL 2016. Tallene er beregnet med utgangspunkt i landslagstroppen mot Sverige i mai 2015:

  • Live Lunde Fossdal, KFUM Stavanger, Fødselsår: 1997, Høyde: 182.
  • Mari Aase Hole ,Beziers, Kant, Fødselsår: 1990, Høyde: 180 cm
  • Ragni Steen Knutsen, ØKSIL, Kant, Fødselsår: 1995, Høyde: 180 cm
  • Margrethe Skjelbreid, GW University/Bodø VBK, Kant, Fødselsår: 1993, Høyde: 179 cm
  • Julie Mikalsen, Brøndby, Diagonal, Fødselsår: 1990, Høyde: 189 cm
  • Maria Poole, Austrått, Fødselsår: 1997, Høyde: 182 cm
  • Una Trkulja, Randaberg VBK, Senter/Kant, Fødselsår: 1990, Høyde: 185 cm
  • Kamilla Dale, Stod Volley, Midtspiller, Fødselsår: 1992, Høyde: 176 cm
  • Kjersti Norveel, Tønsberg Volley, Midtspiller, Fødselsår: 1996, Høyde: 185 cm
  • Rebekka Aase Bahr, Koll Volley, Kant, Fødselsår: 1992, Høyde: 180 cm
  • Live Aasbø, Tønsberg Volley, Opplegger, Fødselsår: 1997, Høyde: 173 cm
  • Eline Bye, Stod Volley, Libero, Fødselsår: 1991, Høyde: 171 cm
  • Trine Melsether, Oslo Volley, Libero, Fødselsår: 1981, Høyde: 180 cm

Menn

Statistikk over snitthøyde og alder i VM og OL for menn i innendørs volleyball i perioden 1968-2014.

Gjennomsnittshøyde menn

Gjennomsnittshøyde menn

Gjennomsnittsalder menn

Gjennomsnittsalder menn

VM 2014 Menn – detaljert

 

 

 


HØYDE

 

 

 

 


ALDER

 

 

PLASSERING

TEAM

TEAM (12/14) MED LIBERO

TEAM UTEN LIBERO

TEAM MIN

TEAM MAX

LIBERO

TEAM MIN

SNITT

TEAM MAX

ALDER PÅ LIBERO

1

POL

198.10

200.10

184

211

186

23

27.42

36

29,5

2

BRA

193.43

199.83

188

212

190

22.0

28.7

35.0

28

3

GER

199.71

202.42

182

210

183.5

24.0

27.4

31.0

27

4

FRA

195.60

197.25

183

209

185.5

22.0

25.1

28.0

24

5

RUS

200.07

201.90

188

218

189

22.0

28.1

34.0

27

5

IRA

194.42

197.83

165

205

174

21.0

25.9

31.0

29

7

CAN

197.21

198.50

182

208

189.5

22.0

27.8

38.0

31,5

7

USA

196.78

199.41

178

205

181

21.0

26.4

32.0

28,5

Snitt plassering 1-4

196.71

199.90

184

211

186

22.8

27.1

32.5

26.5

Snitt plassering 5-8

197.12

199.41

178

209

185

21.5

27.0

33.8

26.2

Snitt plassering 1-8 

196.92

199.66

181

210

184

22.1

27.1

33.1

26.3

Minimum plassering 1-8  

193.43

197.25

165

205

174

25.1

25.1

28

27

Maksimum plassering 1-8

200.07

202.42

188

218

190

28.7

28.7

38

31.5

Norge menn

Snitthøyde 196 cm uten libero. Snittalder 23,5 år (alle). Sammelignet med de beste nasjonene ser høyde noenlunde ok ut mens snittalder i troppen er en del lavere. Tallene er beregnet med utgangspunkt i en landslagstropp som er listet ganske nylig:

  • Robin Bergheim, BK Tromsø, Opplegger, Født: 1991, Høyde: 197 cm
  • Kristian Mjelde Bjelland, Nyborg VBK, Kant/Midtspiller/Diagonal, Født: 03.07.91, Høyde: 199 cm
  • Ørjan Siljander, Nyborg VBK, Kant, Født: 13.05.88, Høyde: 193 cm
  • Ask Helland-Hansen, Nyborg VBK, Diagonal, Født: 10.05.93, Høyde: 198 cm
  • Brage Roaldkvam, Randaberg IL, Opplegger, Født: 1989, Høyde: 190 cm
  • Kristoffer Alstad Østvik, BK Tromsø, Midtspiller, Født: 1995, Høyde: 196 cm
  • Gøran Rønneberg, Randaberg IL, Kant, Født: 1990, Høyde: 190 cm
  • Ola Meek Kvalvaag, Kristiansund VBK, Midtspiller, Født: 1991, Høyde: 195 cm
  • Rune Berg, Randaberg IL, Midtspiller, Født: 1992, Høyde: 200 cm
  • Vetle Hylland, Nyborg VBK, Diagonal, Født: 13.09.92, Høyde: 204 cm
  • Jon Erlend Haukås, Nyborg VBK, Midtspiller, Født: 10.07.91, Høyde: 194 cm
  • Øystein Løken Bergum, Førde VBK, Libero, Født: 95 Høyde: 179 cm

Kilder:
http://www.fivb.org/TechnicalEvaluation/Competitions/wch2014women/personaldata
http://www.fivb.org/TechnicalEvaluation/Competitions/wch2014men/personaldata

wau