Måned: februar 2016
Hvordan dekke for blokkretur
Dette innlegget handler om hvordan et lag kan fordele ansvar opp mot ulike angrepspunkter i forhold til blokkretur. Ansvarsfordeling avhenger av type angrepssystem som benyttes (6-2, 5-1, 4-2 etc.) men målet her er å gi grunnleggende forståelse for denne fasen i volleyballsyklusen (se figur).
Som angriper er det helt naturlig at du opplever å blokkes. Det viktige er da ikke blokken i seg selv men hvordan laget ditt dekker opp i returområdet slik at ballen holdes i live og det blir en ny mulighet til å angripe. Å dekke området bak angriper for en mulig blokkretur er like viktig om du er på et lag som angriper godt eller dårlig. Et lag som dekker angriperen godt kan være frustrerende for motstanderlaget som går glipp av den psykologiske oppturen det er å score poeng på blokk.
Mentalt ligner det å dekke blokkretur på feltforsvar. Ingen ball skal gå i gulvet i mitt ansvarsområde! Den samme innstillingen som gjelder for feltforsvar gjelder også blokkretur.
Vanlige feil
Når lag aktivt dekker eget angrep er den mest vanlige feilen å overdekke. Spillere forflytter seg opp til spilleren som smasher inntil de står så nære at det faktisk er vanskelig å spille en ball som kommer i retur fra motstanderens blokk. En spiller som dekker for blokkretur bør stå omkring en kroppslengde fra smasheren. Det betyr at det er mulig å legge seg flat og nå en ball som blokkes ned, men det er også fint mulig å spille baller på halvdistanse som er mer vanlig i forhold til blokkretur.
Det er også en vanlig feil at angriperen prøver å dekke opp for sitt eget angrep. I praksis prøver de da å spille ballen som kommer i retur fra blokka på egen smash. Det er vanskelig å stokke bena og stå stabilt i denne situasjonen. Generelt vil angriperen stå i en dårlig posisjon for å dekke en blokkretur og bør derfor la være å spille disse ballene. Den enkleste løsningen er å bli enige om at blokkretur ene og alene er ansvaret til lagkameratene som skal dekke opp.
To rader som dekker
Prisipp for å dekke blokkretur er å ha ro rader med spillere som dekker returen. En rad med tre spillere en kroppslengde fra smasheren. De to andre står i mellom de to hullene som tre spillere betyr men omtrent enda en kroppslengde lengre unna smasheren. Baller som går høyt i retur fra en blokk har en tendens til å lande mellom 4 – 8 meter. Spillere som dekker lengst bak bør dermed ha tid til å bevege seg og spille disse lange returene.
Ikke uvanlig at en eller begge de to spillerne i bakre rad ser at ikke alle spillere er på plass i fremste rad for å dekke og de løper helt opp for å dekke. Som trener bør du oppmuntre til at alle tar ansvar for de posisjonene de har fått tildelt. På den måten er det enklere å identifisere og korrigere feil som skjer. Generelt når en spiller prøver å fylle et hull i returoppstillingen har ballen en tendens til å gå der det skulle ha stått en spiller.
Vanskelig å trene blokkretur
Det er vanskelig å kopiere spillnære situasjoner på en kontrollert måte. Dermed er det vanskelig å trene den enkelte spiller i å dekke returer siden man aldri kan være helt sikker på hvor ballen går etter den treffer en blokk. Det viktigste er dermed å trene dette med fullt mannskap på den ene siden av nettet. Det vil si å trene i en situasjon som er lik kamper. Da vil det oppstå situasjoner for å vinne erfaring med blokkreturer.
Dekke kantspiller
Å dekke egne angrep på venstre kant er mest viktig. Generelt får denne posisjonen flest legg i løpet av en kamp. Det kommer også flest legg til denne posisjonen når laget er i ubalanse og leggene ikke er så gode. Når det er åpenbart at det blir angrep på venstre kant på grunn av svakt mottak eller lite kamuflerte legg er det svært sannsynlig at angrepet møtes av en dobbel blokk. På den måten kan vi si at å dekke blokkretur fra angrep fra vår egen venstre kantspiller er svært viktig.
I første rad dekker opplegger gjennom å fortsette fremover langs nettkanten. Midtspiller og venstre bakspiller følger etter tilløpet mot nett. Lengst bak står midtre og høyre bakspiller. Midre bakspiller er den som dekker størst område og må innta en posisjon der det er mulig å forflytte seg i alle retninger.
Dekke midtangrep
Å dekke for angrep fra egen midtspiller er vanskeligere siden tiden er kortere fra et legg til angrepet utføres. Spesielt ved raske angrep som pater.
Første rekke som dekker består av venstre kantspiller, opplegger og diagonal (høyre kantspiller). Midtre bakspiller må flytte seg over til høyre for å dekke mellomrommet mens venstre bakspiller dekker mellomrommet på venstre side av midtspilleren som angriper.
![]() |
Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra midtspiller. |
Dekke diagonal
Prinsippene for å dekke angrep fra egen høyre kantspiller er naturlig nok ganske likt venstre kant.
Noen innlæringsøvelser
Som nevnt vanskelig å få gode kampnære repetisjoner under trening siden en blokkretur typisk kan komme hvor som helst. Her er imidlertid noen enkle innlæringsforslag.
- Gjennomgang (kant (OH), midt (MH), diagonal (RS)). Trener står på motsatt side av nettet med spillere i grunnposisjoner. Treneren forflytter seg fra venstre side mot midten og over på høyre side med en ball. Spillere skal dekke posisjonen der treneren står. Angrepsspilleren gjennomfører tilløp og simulerer angrep. Spillere dekker og returnerer til grunnposisjoner når treneren signaliserer at alle spillere er på riktig plass. Gjenta og øk hastigheten på denne øvelsen etterhvert som spillere blir kjent med sine posisjoner (se også øvelsen uten ball hos Nebraska volleyball).
- Mottak-Legg-Fang og Dekk. Trener kaster inn en gratisball som spilles til og med legg og spillere dekker angriper. Angriperen gjør normalt tilløp men fanger ballen. Angriperen roper STOPP når de fanger ballen. Dette sørger for at spillere ikke fortsetter å bevege seg når smashen normalt ville gått. Returner til utgangsposisjoner og repeter for alle tre angrepspunkter.
- Slå og kast blokkretur. Gratisball kastes inn og laget fullfører et angrep og dekker angriper for blokkretur. Når ballen passerer nettet kaster trener en ball tilbake over nett som simulerer blokkretur. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.
- Dipp tilbake for å øve blokkretur. Trener kaster inn en gratisball og spillere gjennomfører en angrepssekvens inkludert å dekke for blokkretur. Angriper gjør normalt tilløp men dipper ballen tilbake i stedet for å slå ballen over nett. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.
Variasjoner
Her er noen diagrammer og forklaringer etter omtrent samme lest. Ethvert lag må i samråd med trener finne en fornuftig strategi for å dekke blokkretur. I yngre aldersklasser der det sjelden settes en blokk er det trolig ikke ønskelig å stresse laget til å bevege seg mer enn nødvendig. På elitenivå er evnen til å dekke blokkretur helt avgjørende for resultatet.
Adelskalender NM JU15
Yngste jenteklasse i NM har variert litt mellom 15 og 16 år i aldersgrense. Det er fem klubber som har kvalifisert seg til mesterskapet i Kristiansand som ikke deltok i Stjørdal i fjor. Ellers er startfeltet det samme men aldersgrensen spiller selvsagt en stor rolle i forhold til lagenes styrke.
Puljeinndeling JU15 NM 2015
1 | 2 | 3 | 4 |
---|---|---|---|
KFUM Stavanger | Austrått | Koll | KFUM Volda |
Gjesdal | Askim VBK | Kolbotn | Snåsa IL |
Sveio | Strandvik IL | Sandnes VK | Oslo Volley |
5 | 6 | 7 | 8 |
---|---|---|---|
Bodø volley | Strand-ulv | Rossvoll VBK | Kristiansand VK |
Blindheim IL | Brøstadbotn IL | Kristiansand (KSK) | Inderøy |
Mandal VBK | Gneist | Øksil | Tønsberg VBK |
Pakkeliste volleyball
Det nærmer seg mesterskap og for noen år side kom jeg over en diskusjon om hva man har i en volleyballbag. Det endte opp med en liste som etterhvert ble en huskeliste for turer. Alle har neppe med alt men kan være greit å ta en sjekk.
Spillere
- Billetter (fly, tog, buss) evt. ID.
- Toalettsaker (deodorant, spray, tannbørste, nesespray, tannkrem, hårbørste, neglsaks, fuktighetskrem, bind/tamponger/p-piller, kontaktlinser, andre toalettartikler)
- Personlige legemidler (smertestillende, hodepine, febernedsettende, allergi, etc)
- Sunn personlig snacks som gir ekstra energi ut over frukt dersom det går litt lenge mellom måltider (kjeks, energibar el.l).
- Papirlommetørklær (evt. tørkepapir) til gledestårer under utdelingen av MVP.
- Matboks/matpapir
- Make up (kamp og bankett)
- Hår (hårstrikker, hårbånd eller annet som sørger for at hår ikke flagrer under kamp)
- Vannflaske
- Merke tøy som blir liggende i hallen og kan forveksles (tusje initialer på innsiden av jakker/bukser etc.)
- Joggesko til kamp (sjekk lisser evt. såleinnlegg)
- Sportstape / kinesiologi tape
- Kampsokker til flere dager med kamper (det blir neppe organisert felles vask av sokker)
- Knebeskyttere og evt. andre hjelpemidler (ankelstøtte, støttebekledning etc)
- Mobiltelefon / øreplugger (for de som vil høre musikk) / kamera / lader / vekkerklokke
- Kortstokk, solbriller, lesestoff etc.
- Spillerdrakt (volleyballtights, shorts)
- Festantrekk (bankett, se foto fra fjoråret for en ide om antrekk)
- Undertøy (kamper, bankett, reise)
- Sports-BH
- Liten veske til oppbevaring av verdisaker under kampene
- Pakke separat håndbagasje (tursekk/liten sportsbag) og øvrig bagasje (ryggsekk, koffert eller bag). Tenk på hvordan du vil pakke i forhold til å reise til og fra hallene fra overnatting.
- Lommepenger/bankkort (ikke regn med at det alltid er tid til å ta ut penger når det passer deg)
- Overtrekksdress / hettejakke
- Sov-i-ro (for de som enten har problemer med søvn eller ønsker å hvile i hallene – det er lang tid mellom kamper)
- Muligens lite håndkle el.l. for å ta med til hallen
- Komfortable varme reiseklær (buss/flyturer)
- Biotex (hvis det er behov for å skylle opp drakt selv)
- Kosedyr
Trenere og støtteapparat
- Volleyballer (evt. oppleggerball) og ballbag tydelig merket med tusj.
- Førstehjelp (sportstape, plaster, isposer, elastisk bandasje, gnagsårplaster, saks, smertestillende)
- Frukt
- Biotex (for enkel felles vask av drakter), tørkesnor,
- Alt annet knyttet til kampgjennomføring (taktikktavle, rotasjonsskjema, lisensskjema, veiledning i kampskjema etc.)
- Penn/papir/blokk for notater og rotasjonskort
- Dommerfløyte/reglement
- Utstyr for video / streaming
YouTube
Det finnes drøssevis av spillere/bloggere som viser verden hva de har i volleyballbagen ….
NCAA statistikk – Angrepsprosent (pdf)
Å føre statistikk i volleyball kan være vanskelig. Spillet går fort og det er vanskelig å henge med for en som har lite trening. Personlig blir jeg ofte sittende med video av kamper jeg gjerne vil ha statistikk for. Det blir imidlertid vesentlig enklere å føre statistikk når du gjenkjenner situasjoner. Dette innlegget handler om statistikkmetoden NCAA benytter for angrep og noen avklaringer rundt hvordan det telles.
Angrep – poeng og prosent
For å gjøre gjennomgangen konkret tar jeg utgangspunkt i Mari Aase Hole som nå er profesjonell. Hun spilte i NCAA i årene 2009-2012 og avsluttet sin karriere i 2012 med Hitting Percentage 0,241. Mari benytter ordet angrepsprosent i sin blogg.
Utviklingen i angrepsprosent for Mari de årene hun spilte i USA:
- 2009 – 0,182
- 2010 – 0,186
- 2011 – 0,215
- 2012 – 0,241
Ser vi på tabellen i Eliteserien for kvinner så gir denne statistikken hvor mange angrepspoeng (Attack) som er scoret av en spiller. Vi ser ikke hvor mange forsøk vedkommende hadde. Har selv hatt noen opplevelser i yngre klasser der foreldre lovpriser en spiller for gode poenggivende smasher mens statistikken viser at det blir gjort enda flere angrepsfeil av samme spiller. Uten god statistikk er det vanskelig å jobbe målbevisst med slike ting. Det er lett å merke seg de spektakulære slagene og så går alle feilene i glemmeboka.
Beregne angrepsprosent
Hitting percentage = (kills – errors) / total attacks: (K-E / TA)
Formelen gjør det mulig å komme ut med en negativ prosent i de tilfeller en spiller gjør flere feil (errors) enn direkte poeng (kills) på angrepsslag.
Eksempel: En spiller kan utføre 60 angrepsslag totalt. 20 av disse smashene gir umiddelbart poeng mens 5 av smashene går i nettet eller lander ut. Angrepsprosenten blir 0,250 som er (20-5)/60. Sagt på en annen måte var nettoscore 15 poeng (20-5) på 60 forsøk.
Definisjon på et angrep
Attack (definition): strategic hit by a player with the intent of scoring a point
For å telle som angrep må det være en intensjon om å score poeng når ballen sendes over nettet. I yngre årsklasser ser vi ofte nervøse spillere i jevne kamper sende høye fingerslag over nettet når de står i god posisjon for å angripe. Om intensjonen er å score poeng er ikke godt å si. I de fleste slike tilfeller er motivasjonen å ikke gjøre en angrepsfeil. Definisjonen sier at hvis en spiller IKKE prøver å score et poeng så teller det IKKE som angrepsslag. Slaget skal dermed heller ikke telle inn på forsvarsstatistikk i neste fase.
Det er tre mulige utfall av et angrep:
- Poeng (kill – et angrep som direkte leder til et poeng)
- Feil (attack error – et angrep som direkte leder til et poeng for motstanderlaget)
- Ballen fortsetter i spill («zero attack»)
Eksempler på angrepsfeil:
- Ballen slås ut
- Ballen slås inn i nettet
- Ballen blokkeres og gir poeng til motstander
- Fire slag
- Overtramp på midtlinjen
- Ulovlig frontangrep av bakspiller
- Slagfeil i form av føring eller andre forseelser
- Slaget treffer antennen
- Overtramp på 3-meterlinjen av bakspiller
Noen fallgruver
- Det er IKKE et angrep hvis det er et dårlig legg eller en spiller dytter ballen over nettet for å holde ballen i spill.
- Gratisballer skal IKKE telle med.
- Forsvar til poeng – hvis en ball treffer en spiller i forsvar og ballen går direkte over til motstanderen og gir poeng så teller det både som forsvarspoeng og angrepspoeng (dig og kill).
- Mottak til poeng – samme som over. Skal telle i statistikken.
- Blokk fra bakrekka som kan se ut som angrep. Vær oppmerksom på dette når en opplegger kommer frem til nett fra bakre posisjon. Sjekk hva dommer dømmer for å få riktig statistikk.
- Poeng fra overpasninger. Når et servemottak kommer direkte tilbake rett over nettkanten er det ofte billige poeng å hente. Det kan se ut som en blokk men det skal i statistikken telle som poeng (kill). Dette er sannsynligvis med på å bidra til at midtspillere ofte ligger høyest på NCAA-statistikker sammenlignet med kantspillere.
En siste sjekk
Du har gjort noen feil hvis du ender opp med:
- Spiller/lag har flere kills enn angrep
- Spiller/lag har flere errors enn angrep
Å føre statistikk live
Det finnes en rekke rimelige løsninger for å føre løpende statistikk i volleyball på en iPad. Min erfaring er likevel at det ikke er lett å kombinere dette med jobben som coach på sidelinjen.
I USA er Stat Crew utbredt for live scoring uten at jeg tror dette produktet har relevans her i landet. Mitt inntrykk er at DataVolley benyttes i alle større mesterskap i Europa og mesterskap i regi av FIVB.
I sammenhenger der det er krav til nøyaktighet er det ofte tre roller involvert (eksempelvis TV-overføringer som viser statistikk underveis):
- Caller (den som forteller hva som skjer)
- Writer (skriver ned det Caller sier)
- Inputter (personen som taster inn data i statistikkprogram)
I DataVolley og StatCrew handler det om å lære seg en notasjonsform tilpasset hva dataprogrammet krever.
I eksemplet under server hjemmelagets spiller nummer 35 (H35). Så følger mottak fra spiller 24 (D24), opplegg fra spiller 15 (S15) og angrep fra spiller 5 (A5).
Notasjonen i DataVolley har flere detaljer.
Generelle treningstips fra Tvinde
I etterkant av Cupfinalen der Førde tok kongepokalen ble lagets Lars Fredrik Tvinde intervjuet i Firda og han kom med noen treningsråd. Tipsene er gitt i rollen som generell personlig trener hos Puls Førde og ikke spesifikt for volleyball men likevel verdt å lese.
1. Finn noko du likar
– For å ikkje gå lei, er det viktig at du trenar noko du sjølv synest er gøy.
2. Varier treninga
– Uansett kva du driv med, må ein huske på å variere treninga. Om ein trenar på same treningsprogram i eit år, venner kroppen seg til det og du får ingen framgang. Dessutan blir det nok kjedeleg og ein går lett lei.
3. Sett deg mål
– Å sette konkrete mål, for å så jobbe målretta for å klare dei er noko eg har veldig trua på. Om målet er for eksempel å bli sterkare i beina eller gå ned 5 kilo så veit du kva du må gjere, og trenar du variert innanfor det er kva som helst mål oppnåeleg.
4. Ikkje gå ut for hardt
– Noko av det ein ser at ungdom og andre gjer feil, og gjerne no etter nyttår, er at ein går ut for hardt og for ofte, og dermed misser motivasjon.
5. Tru på deg sjølv
– Det aller viktigaste, meiner eg, er at du må ha trua på deg sjølv, og på at opplegget ditt funkar og at det er verdifullt å bruke tida di på. Dersom du ikkje trur på det, snakk med trenaren din, du må i alle fall gjere noko med det.
Likevel meiner han at ein nødvendigvis ikkje treng å tenke på å gjere alt rett.
– Den største feilen ungdom kan gjere, er å ikkje trene.
Kilde: Slik blei Lars Fredrik (23) best