På et Dommer 1-kurs som ble holdt på Kolbotn for en tid tilbake fikk deltagerne tips om hvordan man enklere oppdager og dømmer dobbeltslag; «Du ser om ballen roterer sideveis i luften». Dette er imidlertid en litt for enkel tilnærming til å dømme for dobbeltslag. Her følger noen tips og en beach-video som kan gjøre deg til en litt bedre volleyballdommer både inne og ute. Både når det gjelder føring, dobbeltslag og legg.
Det er førstedommer som har som oppgave å bedømme ballhåndtering. I løpet av en kamp er det hundrevis av ballberøringer. De fleste er innenfor reglementet og noen er helt åpenbart feilaktige. Men siden en dommer skal bedømme utførelsen så vil det naturlig nok bli en del uenighet når vi kommer inn i det som mange vil oppfatte som en gråsone. I filmen over og de påfølgende punktene bør du bli litt tryggere på å utvikle din personlige vurderingsevne.
Det finnes ulike regelsett knyttet til volleyball. For eksempel i college-volleyball i USA er det tillatt å være litt mindre streng på andre berøring dersom en spiller gjør noe spektakulært eller tar en ball som er spesielt utfordrende. På ungdomsnivå i samme land finnes ikke en slik regel. Jeg er ikke eliteseriedommer i Norge eller med i noen form for dommerforening her hjemme så de tipsene du får i denne artikkelen kan sikkert inneholde noen unøyaktigheter. I så fall er det et håp at noen kommenterer hva det i så fall måtte være.
Å være konsekvent i din dømming er det viktigste når du gjør dine vurderinger om ballhåndtering. Det betyr at du skal bedømme lignende ballberøringer på begge sider av nettet likt. Som dommer må du være tydelig på hvilken linje du ligger på og følge denne gjennom hele kampen. Typisk bedømmer erfarne dommere ballhåndtering «snillere» med ferske ungdomslag involvert kontra erfarne seniorlag.
Det er kun selve ballkontakten som skal vurderes. Lyden, kroppsposisjonering eller ballens oppførsel etter kontakt skal ikke påvirke din vurdering av ballbehandling. Jo høyere nivå og jo raskere spillet går oppstår langt flere uvanlige situasjoner med høyst gyldige berøringer.
Dommere bør unngå å benytte «automatiske avblåsninger» basert på en type kontakt. Eksempelvis når en ball går i nettet og skal fiskes opp så er dette tillatt så lenge det ikke er en forlenget ballkontakt eller ballen kastes eller fanges. Merk også at det er lov å spille en ball med en åpen hånd selv om spillerens hånd beveger seg i retning oppover. Det er selve ballkontakten som skal vurderes, og den er korrekt så lenge ballen returnerer fra hånden uten at den er fanget eller kastet.
Det er tillatt å spille ballen med enhver kroppsdel. En ball som treffer bryst eller skulder er som regel ok siden det er vanskelig å ta imot eller kaste ballen med disse delene av kroppen. Å sparke ballen er også tillatt.
Flere kontaktpunkter mellom spiller og ball er tillatt ved lagets første ballberøring. Dette inkluderer en ball som spretter fra en kroppsdel og treffer en annen del av kroppen så lenge det skjer i ett og samme forsøk på å spille ballen. Et eksempel er en ball som treffer underarmen og spretter opp i overarmen. Selv om det andre laget roper føring så er en slik ballberøring nesten alltid lovlig siden det er svært vanskelig å ta i mot og kaste ballen i en slik situasjon.
En ball som ruller opp armene er som regel grei så lenge ballen er i bevegelse. Denne ballen er typisk verken tatt i mot eller kastet men består snarere av flere kontaktpunkter. På andre eller tredje ballberøring så er det riktig å blåse for dobbeltslag dersom ballen ruller opp eller ned langs armene.
Når en spiller utfører et legg med to hender må begge hendene ha kontakt med ballen samtidig. Hvis førstedommer ser at de to hendene har separat kontakt med ballen skal det blåses for dobbeltslag. Ballens rotasjon kan være en indikator på dobbeltslag så er det likevel fullt ut mulig at det var et lovlig legg. Eksempelhvis hvis opplegger har hendene for tett inntil hverandre så oppstår ofte backspin på ballen selv om begge hender traff ballen samtidig. Det er avgjørende at førstedommer ser den faktiske ballkontakten for å gjøre en korrekt vurdering. En dommer skal bare blåse på det han ser og ikke det han tror han ser eller «alle andre» har sett.
Dype legg (“deep dish” eller “beach” legg) kan være vanskelige å bedømme. Hvis det er snakk om å overkontrollere ballen eller ballen stopper i hendene på opplegger så skal det blåses. Hvis opplegger starter ballkontakten i brysthøyde og den spilles videre fra samme høyde så er det tillatt. Men, hvis ballkontakten starter i brysthøyde og ballen slippes videre på et vesentlig høyere punkt så skal det blåses føring.
Mange legg med en hånd forlater hånden med en del spinn med mindre det er en ekstremt dyktig eller heldig opplegger. Slike berøringer skal kun blåses av dersom det er forlenget kontakt eller ballen fanges og kastes. Legg med en hånd kommer ofte fra berøring med fingertuppene og skal ikke bedømmes strengere enn noen annen form ballkontakt med en hånd.
En dipp kan også være vanskelig å vurdere. Spillerens hånd skal allerede være i bevegelse før den kommer i kontakt med ballen. Hvis spillerens hånd stopper ballen før den sendes fremover så er det i praksis fang og kast og det er ikke tillatt. Hvis spilleren får kontakt med ballen bak hodet og spiller den fremover er det sannsynligvis føring. Vær også oppmerksom på tilfeller der en spiller starter ballkontakten på en side av kroppen og den slippes fri på den andre siden av kroppen. Det er også mest sannsynlig ulovlig.
Disse punktene kan være til hjelp for å vurdere men kan aldri erstatte erfaring på banen som førstedommer. Målet er uansett å bedømme ballhåndtering mest mulig rettferdig men også mest mulig konsekvent.
I kjølvannet av dette skriver Raymond Wardenær på sin nye blogg (se Ingen spilleregler på norsk!) at det er mye mulig at de nye reglene ikke oversettes til norsk.
Siste hefte fra 2009
Såvidt meg bekjent er det siste regelheftet som trykt opp og utgitt av NVBF datert 2009. Dette heftet er normalt litteraur som har vært delt ut på alle dommerkursene som holdes her i landet de siste årene.
Jeg har fått henvendelser fra dommere som ønsker å benytte Hjelp, jeg er volleyballdommer til å understøtte i et dommerkurs. Denne presentasjonen er ikke oppdatert etter 2012 og er også utdatert på enkelte punkter. Det viser uansett at behovet for materiell på norsk uansett er tilstede når ungdommer som akkurat har nådd tenårene er målgruppe.
FIVB har vedtatt nye regler og de vil gjelde sesongen 2015-2016 i vår hjemlige volleyball. Alle må derfor lære seg og forholde seg til de nye reglene.
Den største endringen er nettregelen:
Nå vil kontakt med nettet, mellom antennene i forbindelse med aksjonen ”å spille ballen”, være feil. ”Å spille ballen” inkluderer blant annet opphopp, berøring eller forsøk på berøring av ballen og landing.
NB! Spillere nær ballen når den spilles, eller som forsøker å spille den, anses som å være i aksjonen ”å spille ballen”, selv om det ikke var noen kontakt med ballen.
Regel 11.4.3. skal være klargjørende (Under regel 14.4 Spillers feil ved nettet) og det er laget en video som illustrerer regelen.
Berøring av nettet med håret er ikke feil!
Regel 11.4.3.
En spiller forstyrrer spillet blant annet ved å:
– berøre nettet mellom antennene eller selve antennen i aksjonen “å spille ballen”
– bruke nettet mellom antennen som støtte eller hjelp til stabilisering
– skape seg en fordel overfor motstanderen ved å berøre nettet
– gjør noe som hindrer motstanderen i dennes lovlig forsøk på ”å spille ballen”
– gripe eller holde fast i nettet. Dersom spillere berører nettet utenfor antennene så er dette IKKE en feil
En spiller hopper og lander på hælene med bakre del av skoen plantet på midtstreken. Han lander med skotuppene oppå motstanderens sko slik at vedkommende ikke klarer å hoppe for å blokke. Hva dømmer du?
For dommere som liker påskelabyrinten vil jeg anbefale 2015-Volleyball-Rules-Casebook (pdf) som et faglig relevant supplement. Alltid like moro å lese beskrivelsen av ulike situasjoner man kan komme opp i som dommer og hva som er den anbefalte avgjørelsen.
Kan en libero tre ut av rollen som libero og byttes inn mot en ordinær spiller som blir skadet i et sett?
I ungdomsserien tas det lett på oppstillingsfeil. NM U15 er derfor et lite sjokk for mange.
Som andredommer er en av oppgavene å vurdere og blåse på posisjonsfeil hos laget som står i servemottak. Etter hvert som lagenes oppstillinger blir mer avanserte blir også andredommerens jobb tilsvarende mer kompleks. Hva kan en samvittighetsfull andredommer gjøre for å møte denne utfordringen?
Det er gitt dispensasjon av Dommer og Regelkomiteen (DRK) at dommere som skal dømme NM U15 kan være minimum 15 år når mesterskapet starter. Kolbotn har inngått avtale om å sende to Dommer 1-jenter som er født i 1999 til dette mesterskapet i mars. Man kan spørre seg om det virkelig er nødvendig å vie oppmerksomhet mot posisjonelle feil med såpass unge dommere? Vi har alle (eller bør ha) mål for vår dommerkarriere. Etter hvert som du avanserer mot ditt neste mål vil du etter hvert nå et nivå hvor videre avansement er umulig med mindre du er i stand til konsekvent å gjenkjenne oppstillingsfeil. Dette er vanligvis et svakt punkt hos de fleste dommere i ungdomsserien uansett alder og det blåses sjelden.
Å bli en god dommer betyr hardt arbeid
Dette innlegget er basert på samtaler Steve Thorpe og Wally Hendricks har hatt med noen av de beste dommerne USA samt mine egne observasjoner og opplæringsmateriellet på Rotate123. Det viser seg at hver og en dommer har en personlig «teknikk» som de bruker til å holde styr på rotasjonene. De innrømmer at når de startet sin dommerkarriere så var de like rådville som de fleste av oss andre også har vært (eller kanskje fortsatt er). Poenget er at det krever mye hardt arbeid, konsentrasjon, og flere forsøk på å finne ut hvilken teknikk som vil fungere for deg som dommer. Det viktigste er at du gjør en personlig forpliktelse for å bli flinkere til å gjenkjenne oppstillingsmønstre og dermed også typiske posisjonelle feil.
Regler for overlapping
Her er grunnreglene:
Oppstilling Rotasjon 1. Med dette som utgangspunkt er det store taktiske variasjonsmuligheter i volleyball. Med økt kompleksitet øker også sannsynligheten for oppstillingsfeil.
De tre spillerne i frontrekka må stå i riktig rekkefølge fra venstre til høyre. Så spilleren i midten foran, Middle Front (MF), må stå til høyre for venstre front, Left Front (LF) og til høyre for høyre front, Right Front (RF).
Den samme regelen gjelder spillerne i bakre rad – Midtre bakspiller, Middle Back (MB), må stå til høyre for venstre bakspiller, Left Back (LB), og til venstre for høyre bakspiller, Right Back (RB).
En spiller i frontrekka må stå foran den respektive spilleren i bakrekka. Dette betyr at venstre front (LF) må stå foran venstre bakspiller (LB). Men venstre front (LF) kan stå bak dypere i banen enn midtre bakspiller (MB).
Posisjonene må være korrekte på det tidspunktet en server har kontakt med ballen. Om spillere ikke følger reglene for rotasjon før eller etter kontaktøyeblikket for serve så betyr det ingen ting.
Rotasjonsnummer
Vi snakker ofte om at et lag er i rotasjon #1 eller rotasjon #4. Det indikerer som regel hvor hovedopplegger befinner seg.
Rotasjoner benevnes med nummer basert på hvor hovedopplegger befinner seg – i figuren over har denne forkortelsen S1. Opplegger (S1) beveger seg med klokka fra høyre bakposisjon som følger:
Høyre bak = Rotasjon 1
Midten bak = Rotasjon 2
Venstre bak = Rotasjon 3
Venstre front = Rotasjon 4
Midten front = Rotasjon 5
Høyre front = Rotasjon 6
Grunnkonseptet med formasjoner
De fleste lag i volleyball velger etter hvert en viss form for spesialisering. Vi sier at laget spiller system. De mest vanlige betegnelsene er 4-2, 5-1 og 6-2 som er navn på angrepsformasjoner i volleyball. Formasjonsnummeret definerer antall smashere og antall oppleggere et lag benytter seg av.
Derfor har vi:
4-2 = 4 smashere og 2 oppleggere
5-1 = 5 smashere og 1 opplegger
6-2 = 6 smashere og 2 opplegger
Hvordan kan det være 6 smashere og 2 oppleggere? Oppleggeren kommer opp til nett fra bakre rad og legger til en av de 3 spillerne i frontrekka. Når opplegger er i første rekke så blir denne en smasher. Sånn sett kan to spillere inneha to ulike roller basert på hvor de befinner seg i rotasjonen.
Standardoppstilling 4-2. Rotasjon 1, 3, 4 og 6 er mest sannsynlig for oppstillingsfeil.
4-2 International. Opplegger forflytter seg til høyre frontposisjon (RF).
Typiske rotasjoner i et 5-1 system.
6-2 utnytter to oppleggere slik at laget til enhver tid kan benytte tre angripere.
Eksempler fra US-rundene i Region Øst
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på rotasjonsutfordringer i ungdomsserien. Her fra en kamp mellom Asker og Kolbotn i 2012. Kolbotn spiller med 5 spillere i servemottak mens Asker spiller med færre spillere i servemottak. Både Kolbotn og Asker gjør imidlertid oppstillingsfeil som det ikke blir slått ned på. Førstedommer har som hovedoppgave å følge med på ballen og i denne kampen var det ingen andredommer. En andredommer skal følge med på eventuelle oppstillingsfeil.
Asker stiller opp korrekt i servemottak. Posisjon 2 foran Posisjon 1 og til høyre for Posisjon 3. Opplegger i posisjon 4 står til venstre for posisjon 3 og foran posisjon 5.
Ny serve fra Kolbotn og spiller #3 står med høyre fot tydelig foran spiller #12. Det er en oppstillingsfeil som andredommer med et trent øye bør se. Det ser også ut som opplegger (lengst til venstre på bildet) har høyre fot en anelse foran spilleren ved nettet. Jeg ville fulgt med for å se om dette er noe laget systematisk gjentar og slått ned på det dersom opplegger faktisk står feil.
Kolbotn i en typisk oppstilling i U15 når opplegger løper inn fra en av sidene. Spiller #11 og #16 på bildet er de to smasherne mens spiller #21 er midtforsvarer i bakre rekke. Spiller #21 har ikke lov å plassere en fot foran fremste fot til spiller #11. I dette bildet mener jeg det ikke er grunnlag for å blåse.
Asker slår en ny serve og spiller #21 har tatt et steg frem før serven slås. Dette er en typisk rotasjonsfeil som andredommer bør oppdage.
De som er usikre på detaljene knyttet til rotasjoner anbefales å se denne videoserien:
Det enkle kontra det komplekse
Det var som vanlig enklere i gamle dager å identifisere posisjonsfeil hos servemottaksteamet. Se etter opplegger og pass på at denne ikke løper for tidlig og dermed var det meste på plass. De fem andre (eller av og til fire) spillerne som sto igjen på gulvet engasjerte seg i servemottak fra der de befant seg i lagets rotasjon. Denne tilnærmingen fungerer fortsatt i mange situasjoner som lavere divisjoner og juniorlag, men du kommer fort i trøbbel når mer avanserte oppstillinger benyttes.
I den mer avanserte verden er nøkkelen å identifisere lagenes primære servemottakere. De fleste lagene på høyere nivå har to eller tre spillere som engasjerer seg i servemottak hele tiden uavhengig av deres posisjon i rotasjonen. Disse spesialistene i servemottak har vanligvis sine «komfortsoner», eller områder på banen hvor de liker å motta serve. Resten av teamet beveger seg rundt disse spesialistene slik at de kan stå i sin komfortsone med et minimum av justering. En helt typisk oppstilling lar de to kantspillerne og diagonal (motsatt spiller av opplegger) sørge for servemottak. Vår oppmerksomhet som dommere må dermed fokusere på resten av spillernes posisjoner med hensyn til spesialistene i servemottak. Hvis to spesialister som står motsatt av hverandre i rotasjonen (typisk kantspillerne) deltar i mottak, er den eneste gangen de feilaktig kan overlappe med hverandre når de står i midtposisjon foran eller midtposisjon bak.
Personlig engasjement er viktig for at du som dommere skal klare å holde deg oppdatert på trenertaktikk. Mønstre for servemottak er i stadig utvikling og hvert år kan vi regne med å se en ny vri eller to. Det bør ikke komme som en overraskelse.
Primære oppstillingsproblemer
De fleste lagene bruker to eller tre spesialiserte mottakere. Disse to eller tre spillerne må dekke hele banen. Når disse befinner seg i første rad må de stille opp langt nok tilbake på banen så de kan motta en lang serve. Som en konsekvens oppstår rotasjonsfeil mellom spesialistmottakeren og personen som står like bak. I to av seks rotasjoner vil to av mottaksspesialistene være i midten. I disse to rotasjonene må andredommer være sikker på at den som er i bakrekka er lengre fra nettet enn den som er foran. Svært ofte foretrekker en av de to spillerne å stå dypere på banen enn den andre. Dette betyr i så fall at de ofte overlapper i denne rotasjonen og dermed ikke følger reglene.
Vi har forsøkt å illustrere flere typiske problemområdene nedenfor. Bildene nedenfor viser utgangspunktet og seks rotasjoner for et team. Justeringene er ganske typiske men eksemplene viser bare noen av de mange, mange mulighetene som finnes. Formålet er å si noe om vanlige problemområder og overlapp som andredommer bør konsentrere seg spesielt om.
Utgangspunkt for oppstilling
I hver rotasjon er fremste spillerrad markert i gult og oppleggeren er innringet i rødt. I utgangsposisjonen er angrepsspillerne 4-3-2 (gule) og bakspillere 5-6-1 (grønne). De er vist i sine stillinger i rotasjonsbildet. Opplegger er alltid nummerert 1. De to kantspillerne (2 og 5) antas å være spesialiserte på servemottak. Diagonal (4) er også en spesialisert servemottaker. De to midtspillerne (3 og 6) tar ikke imot server.
Rotasjon 1
I rotasjon 1 er opplegger høyre bakspiller. Laget har plassert alle sine bakspillere på høyre side. Av den grunn er det kun mulig at opplegger (1) kommer til å overlappe med #2, ikke med #5 selv om det ved første øyekast kan se ut som opplegger må være bak #5. Overlapp som forekommer ganske ofte i denne rotasjonen er mellom #4 og #5. Måten diagrammet i Rotasjon 1 er tegnet viser at #5 overlapper med #4 og andredommer skal blåse for rotasjonsfeil.
Rotasjon 2
I rotasjon 2 er opplegger midtback. Det er små sjanser for rotasjonsfeil med mindre det skjer sideveis mellom opplegger (#1) og spiller #6 eller #2.
Rotasjon 3
I rotasjon 3 er opplegger venstre bak og de to primære servemottakere er plassert i midten. Her er det mange muligheter for overlapp opp mot disse to mottakerne (#2 og #5).
Rotasjon 4
I rotasjon 4 er opplegger venstre foran og rotasjonen ser omtrent lik ut som rotasjon 3. En servemottaker står i høyre front. For å kommer over på venstre side raskt er alle spillere i front stablet opp på venstre side. Det er mange muligheter for overlapp i denne situasjonen. Spesielt spiller #5 og #4, høyre kantspiller (selv om denne er plassert til venstre) og høyre bakspiller.
Rotasjon 5
I rotasjon 5 er opplegger i midten foran. Det er ikke så sannsynlig med rotasjonsfeil her.
Rotasjon 6
I rotasjon 6 er opplegger høyre front. I denne rotasjonen på samme måte som i rotasjon 3 er begge primære servemottakere plassert i midten. Nok en gang er de sannsynlige overlappfeil knyttet opp mot spiller #2 og spiller #5.
I eksemplene vist over er det kun en rotasjon der det er sannsynlig at feil kommer som en følge av at opplegger løper tidlig. To rotasjoner setter fokus på primære servemottakere (#2 og #5) og to involverer en primær servemottaker og en sekundær servemottaker (#5 og #4). Andredommer må derfor være mer våken med denne type oppstillingsfeil enn det som var tilfellet for en del år tilbake.
Skal jeg blåse?
Mange dommere sier de bare blåser for betydelige oppstillingsfeil i følge Thorpe og Hendricks. De indikerer at de kun blåser hvis feilen gir et lag et konkurransefortrinn. Hva betyr det? I praksis blåses det kun når spillerne er veldig langt vekk fra riktig posisjon. Problemet er at i disse situasjonene er det sjelden et forsøk på å få et konkurransefortrinn som er årsak til feilen. Ved grove feil har spilleren trolig glemt hvor han var i oppstillingen og det skapes lettere forvirring enn et fortrinn. De små overlappingsfeilene som bevisst gir et lag en fordel er dessverre de som oftest blir ignorert. Slik bør det ikke være. Reglene krever at lagene står korrekt i rotasjon og dermed bør alle følge disse reglene.
Hvis et lag er helt i grenseland til en oppstillingsfeil er det helt akseptabelt å advare en fra trenerteamet. Det er ikke akseptabelt ganske enkelt å fortsette å tillate gjentatte overlappingsfeil. Enten må laget rydde opp i problemet eller du må blåse for overlapping. Å blåse for oppstillingsfeil umiddelbart er nok mest riktig tidlig i en kamp. Å gi en advarsel er mer hensiktsmessig senere i et spill eller kamp hvis du ikke har reagert på overlapp tidligere. Hvis du gir en advarsel foretrekker mange trenere at du kommuniserer med representanter fra trenerbenken og ikke direkte med spillerne. Årsaken er sannsynligvis at treneren har best oversikt over hele lagets oppstillingsplan og dermed best kan ta tak i og korrigere problemet.
Som dommer er det ikke hensiktsmessig å flytte seg vekk fra sin normale posisjon for å se en overlapping mer tydelig. Du bør være i stand til å se spillerne godt nok fra din normale posisjon. Hvis du ikke er sikker på at en overlapping har skjedd så skal du heller ikke blåse for en overlapping. Hvis du glipper på en overlapping og deretter innser at du gjorde en feil kan det være lurt å advare teamet før rotasjonen skjer igjen. Å blåse på en overlapping sent i en kamp som du har gått glipp av hele kampen er like ille som å blåse sent i kampen for en ballhåndteringsfeil som du også tidligere har sett og tillatt.
Nyttige teknikker
Som nevnt må hver dommer finne sin egen oppskrift men her er noen teknikker.
Den mest grunnleggende, men også den vanskeligste å mestre, er å memorere oppstillingene i riktig rekkefølge. De som kan gjøre dette hevder at det har vært mye arbeid å skjerpe teknikken når de startet, men tror at alle kan gjøre det.
De fleste lagene stiller opp i riktig rekkefølge i egen serve. Ta en rask titt før serve og merk deg spillernes posisjoner og dermed er det enklere å huske hvor de skal være etter servebytte. Den enkleste er å se på første rekke, men det samme kan gjøres med bakerste rad i oppstillingen.
Du må fortsatt vite resten av spillernes posisjoner i forhold til første rad. En måte å gjøre dette på er å huske hvilket nummer det er på spilleren som er på motsatt side av oppleggeren og hvem som er på motsatt side av midtspilleren. Noen dommere bruker andre egenskaper enn tall for å identifisere spillere. Dette kan hjelpe når tallene ikke er godt synlig. Eksempelvis har opplegger fregner og diagonalen lyst hår kan «fregnehvit» være et egnet stikkord som hjelper deg underveis i kampen.
Benytt alle muligheter du har for å kontrollere den faktiske oppstillingen på kampskjemaet. Selv om du har godt grep på rotasjoner kan du ved hver timeout sjekke posisjonene til de neste tre serverne på det mottakende laget (laget som sannsynligvis ba om en timeout).
Enhver teknikk du bruker må startes tidlig i kampen. Under oppvarming er det en fin anledning til å identifisere oppleggere, midtspillere (senter), og muligens også de som primært står i servemottak. Ta mer enn ett blikk på oppstillingsarket og begynn å få et mentalt bilde før kampen starter. Hvis du tar deg selv i å miste fokus under kampen, kan konsentrasjon om å virkelig spikre lagenes rotasjoner skjerpe deg.
Konklusjon
Som jeg nevnte i begynnelsen, å identifisere posisjonsfeil krever forberedelser og hardt arbeid. Men det viktigste du gjør er å komme i gang med arbeidet. Vil du videre til neste nivå som dommer er oppstillinger noe du ganske enkelt må beherske. Lykke til!
En eller annen form for kampskjema benyttes i alle volleyballkamper i aldersbestemte klasser. I tillegg til poengtavle skal en funksjonær føre inn i et skjema hva som skjer underveis i løpet av en kamp. Det finnes flere varianter av dette skjema og jeg har samlet litt info rundt de forskjellige her.
NM Junior (U15, U17 og U19)
På forbundets sider våren 2015 (Skjema aldersbestemt aktivitet) ligger skjema som benyttes i NM med en detaljert veiledning:
Utvidelsen fra skjema i aldersbestemte klasser er primært å føre inn oppstilling av laget før starten av hvert sett samt ha kontroll med bytte av spillere.
Rotasjonskort
Internasjonalt kampskjema
NTNUI har laget en liten forklaring til internasjonalt skjema.
Her kan du laste ned en presentasjon på 55 sider knyttet opp mot dommerfunksjonen i volleyball. Jeg laget denne etter at jeg selv tok Dommer 1-kurset i 2011. Det er en del tips knyttet til dømming i ungdomsserien som ikke er beskrevet i noen reglement så de får dere bare ta som min personlige mening. Mitt ønske er at dokumentet kan bidra til bedre dømming og er på ingen måte et alternativ til å gå et dommerkurs. Håndtering av bl.a. libero er ikke omtalt.
Jeg gikk Dommer 1-kurs sammen med denne gjengen i 2011. Foran fra venstre: Marte Kristiansen, Mathilde Svensson, Jenny Marie Holm, Jens O. Rydningen (instruktør), Beatrice Essien og Maria Strømmen. Bak fra venstre: Anne Oldheide Hay, Susann Berg, Katinka Muri Krahn, Katja Hansen og Mari Myking. Foto: Tomm Hansen
VolleyVekst 