Beste nøkkeltall på ti år for NVBF

17/10/2017 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Totalt endte idrettsregistreringen 2016 på 21.427 for volleyball. Dette er det høyeste antall siden 2006 og en oppgang på 7,5% fra 2015. Volleyballforbundet holder fortsatt 18. plass i størrelse blant alle særforbund. De tre største i Norge er fortsatt Norges Fotballforbund, Norges Skiforbund og Norges Håndballforbund. Skiforbundet noterte en stor nedgang på 8% fra i fjor mens Seilforbundet er en av de største vinnerne med oppgang på over 25%.

Til sammen har norsk idrett i 2016 2,1 millioner medlemskap. Norske barn og unge oppgir i 2017 at 93 % har deltatt i organisert idrett i løpet av oppveksten. Til sammenlikning var antallet 85 % i 2010.

NIF hadde 54 særforbund som medlemmer i 2016. Det er ikke tatt opp nye særforbund i 2016. De idrettene som øker mest fra 2010 til 2016 er nye og mindre idretter som triathlon, aking, amerikanske idretter, squash og klatring. Tre nye idrettsgrener ble medlem i 2016 – futsal, padeltennis og terrengtri. Fra 2017 er også skateboard blitt medlem i den organiserte idretten (inngår inntil videre under Norges Snowboardforbund).

Kvinneandelen i medlemsmassen til NIF er temmelig stabil, men i 2016 er nådde andelen 41 % for første gang. Det er de yngre kvinnene som øker mest. De unge jentene 13-19 år har økt med 5,5 % den siste seksårsperioden, mens unge voksne kvinner 20-25 år har økt med 13,9 % i samme periode. For volleyball totalt var kvinneandelen 54,1% i 2016. I aldersgruppene 0-19 år var kvinneandelen hele 62,3% i volleyball. Går vi 15 år tilbake var den samme andelen 54,7% i aldersgruppen 0-19 år i volleyball i 2002.

Utvikling volleyball pr. aldersgruppering

Idrettsregistreringen pr. 31.12.2016. Bedriftsidrettsforbundet inngår ikke med sine ca. 200.000 medlemmer.

Kilde: Nøkkeltallsrapport 2016 (datert 1.10.2017)

Nøkkeltall viser stor nedgang for volleyball blant barn

18/11/201618/11/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Nøkkeltallsrapporten for 2015 fra Norges Idrettsforbund viser nedgang for Norges Volleyballforbund på 4,9%. Totalt bevegelse er fra 20.971 medlemmer i 2014 til 19.939 medlemmer i 2015. Mest markant er nedgangen i aldersgruppen 6-12 år som viser en nedgang på hele 17,7% siste året og har laveste oppslutning siden 2007. Introduksjonen av Minivolleyball ser dermed ikke ut til å ha ønsket effekt på medlemsmassen. Økning finner vi i aldersgruppen 26 år og eldre som går opp 5,4%. Denne oppgangen tilskrives i sin helhet at menn går opp 10,7% i dette intervallet. I fjor kunne volleyball feire oppgang på 11%. Halvparten av oppgangen i medlemsmassen vi kunne registrere i fjor er borte til årets statistikk.

Utvikling for volleyball i Norge siste 5 år

	2010	2011	2012	2013	2014	2015	Siste 5 år	Siste år
Totalt	20.385	19.083	19.992	18.942	20.971	19.939	-2,20 %	-4,9 %
Barn 6-12 år	3.023	2.941	3.086	2.673	2.901	2.387	-21,0 %	-17,7 %
Barn 13-19 år	8.327	8.035	7.595	7.227	7.702	7.045	-15,4 %	-8,5 %
Voksne 20-25 år	3.508	3.098	3.755	3.479	4.197	3.979	13,4 %	-5,2 %
Voksne 26- år	5.472	4.978	5.526	5.450	6.052	6.376	16,5 %	5,4 %

Utvikling på kjønn og aldersintervall

Kvinneandelen i volleyball synker for andre år på rad og er nå på 53,3%. Vi finner en markant positiv økning blant menn i aldersgruppen 26 år og eldre. Ellers er det fin prosentvis oppgang å spore i aldersgruppen 0-5 år selv om antall utøvere er beskjedent. I aldersintervallet 13-19 år er antall utøvere på sitt laveste i dette århundret.

Utviklingen av volleyball i Norge på kjønn og aldersgruppe

Kilde: Nøkkeltallsrapport-2015-versjon-26-okt-2016 (pdf)

Oslo Volley ute med ny klubbhåndbok

16/11/201616/11/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Oslo Volley jubler over ny Klubbhåndbok

Oslo Volleys klubbhåndbok ble nylig publisert. Det ser ut til å være et gjennomarbeidet dokument som gir innblikk i organiseringen av en av landets største klubber fokusert på volleyball.

Klikk her for Klubbhåndbok Oslo Volley datert 15 november 2016 (pdf)

Tanker rundt Ekstraordinært Forbundsting

15/09/201615/09/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Det ble gjort et forsøk på å presentere relevant objektiv informasjon knyttet til Ekstraordinært Forbundsting i innlegget Sand i maskineriet. Det viktigste var å prøve å belyse utviklingen over tid gjennom å sakse diverse klipp fra årsrapporter og presse og dermed sette oss bedre i stand til å forstå hva det stemmes over tirsdag 27. september 18:00 i Oslo. Dette innlegget er litt mer personlig.

Først og fremst er det liten tvil om at turneringen i Stavanger har vært en viktig arena for å skape blest om sandvolleyball. VM i Sandvolleyball 2009 ble arrangert i Stavanger. Inntrykket er at Norge har gjort det overraskende bra i sandvolleyball til tross for at vi ikke har hentet gode internasjonale resultater i innendørs volleyball. Det begynner imidlertid å bli noen år siden Jan Kvalheim og Bjørn Maaseide vant FIVB Beach Volleyball World Tour i 1994. Dette var før OL og VM i sandvolleyball ble arrangert så vi kan gjerne si at Norge var verdens beste for 22 år siden.

Norge i OL og VM

Sandvolleyball har vært en olympisk gren siden 1996. Beste plassering i OL-sammenheng er 7. plass i 1996.

Resultater i OL i sandvolleyball:

1996: Menn: 7. plass (Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide) Kvinner: 9. plass (Merita Berntsen/Ragni Hestad)
2000: Menn: 9. plass (Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen), 19. plass (Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide)
2004: Menn: 9. plass (Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen), 19. plass (Iver Horrem/Bjørn Maaseide) Kvinner: 17. plass (Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide), 18. plass (Nila Håkedal/Ingrid Tørlen)
2008: Kvinner: 9. plass (Nila Håkedal/Ingrid Tørlen), 9. plass (Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide) Menn: 19. plass (Jørre Kjemperud/Tarjei Skarlund)
2012: Menn: 9. plass (Tarjei Skarlund/Martin Spinnangr)
2016: Ingen kvalifisert

VM har vært spilt 10 ganger (1997, 1999, 2001, 2003, 2005, 2007, 2009, 2011, 2013, 2015) og Norge står med en bronsemedalje i herreklassen (Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen i 2001).

Før offisielt VM ble det i perioden 1987–1996 spilt 10 uoffisielle mesterskap som alle ble arrangert i Rio de Janeiro. Mette Bugge som har vært journalist i Aftenposten i mange år gjorde i forbindelse med OL i Rio 2016 et uhøytidelig intervju med Kvalheim og Maaseide og mintes gamledager med sandvolleyball i Rio de Janeiro.

Unge talenter

Norge har en del unge talenter som gir håp om sportslige fremganger de nærmeste årene. Spesielt i Klagenfurt sommeren 2016 tok det av når USAs tredje beste rangerte lag ble slått ut av Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum.

Det er liten tvil om at slikt spill på norsk jord vil kunne begeistre publikum. Det vil også bety at initiativ som BeachVolley Vikings har et sted å pleie eksisterende og møte potensielt nye sponsorer her hjemme.

Maaseide spyttet inn 40 millioner

Jeg tror få vet hvor snill Bjørn har vært med sporten. Dette har vært hans baby. Han ville gi noe tilbake til idretten og regionen han bor i (tidligere makker Jan Kvalheim om Bjørn Maaseide)

I artikkelen Elixia-eieren spyttet inn 40 millioner til norsk sandvolleyball. Så fikk han nok. som ble publisert i Stavanger Aftenblad i juni 2014 får vi en forklaring på hvorfor det stoppet opp i Stavanger etter en lang periode med sandvolleyballturneringer. World Event AS trakk seg som promoter av turneringen i mars 2012. I følge Stavanger Aftenblad er det totalt 18 millioner kroner Maaseide har brukt for å sikre videre liv for turneringen i Stavanger.

Norges Volleyballforbund var med på å arrangere World Tour i Stavanger i perioden 1999-2011 før det ble en pause. I starten var det Sponsor Service som gikk inn med penger i turneringen, senere Maaseide og forbundet og til slutt bare Maaseide som velgjører.

– Jeg ble feil eier og en sovepute. Mitt engasjement og status endret seg. Jeg har totalt brukt nesten 40 millioner på sandvolleyball i Norge, og det er to streker under ordet tap. Vi arrangerte jo også turnering fire-fem år i Kristiansand, sier mannen som er sentral eier i Sats/Elixia. (sitat Stavanger Aftenblad)

Ny epoke startet i London

Den nye epoken med sandvolleyball i Stavanger startet i London. Protokollen fra Forbundsstyrets møte nr. 2/ 2012 datert 21. august 2012:

O-sak 6 Orientering/status vedrørende World Tour i Norge i 2013

Presidenten orienterte om denne saken der World Tour i Norge kom opp som tema i flere av møtene som ble avholdt i London. World Tour i både Stavanger og Kristiansand, gjennom såvidt mange år, har uten tvil blitt lagt merke til og har som vi vet vært svært anerkjente arrangement. Presidenten orienterte kort om en innledende dialog med både FIVB og World Event. Det er ennå for tidlig å si hva som vil komme ut av dette, men det er hyggelig å registrere at flere aktører er opptatt av at vi skal få World Tour tilbake til Norge. Saken er i sin innledende fase, og styret ønsker å få saken nærmere utredet, samtidig som styret gir sin tilslutning til at presidenten fortsette dialogen med World Event. Formelt vil derfor saken komme tilbake til styret i flere runder i form av orientering/drøfting og i siste instans beslutning.

Med Stein-Gunnar Bondevik som drivkraft ble etterhvert World Tour Stavanger AS stiftet 02.12.2013 med Sveinung Byberg som daglig leder.

Volleyballforbundet inn som eier

Etter to år uten sandvolleyball var Stavanger kommune villig til å legge 2,5 millioner kroner i potten for å dra i gang internasjonal sandvolleyball i Stavanger nok en gang. Med volleyballforbundet som eier var det akseptabelt av kommunen å bidra økonomisk siden «et eventuelt overskudd [skal] gå tilbake til volleyballsporten».

Conoco Philips ble også med og la 9 millioner i potten for en avtale på tre år (2014-16).

Av våre ikke altfor mange sponsorat, har vi valgt å prioritere sandvolleyen i Stavanger. Vi håper at modellen turneringen har valgt nå vil være solid og bærekraftig. Vi liker godt at volleyballforbundet har styrket den sportslige profilen, og knytter turneringen til rekrutteringsarbeiet sitt.

22. juni 2014 uttaler daglig leder Sveinung Byberg seg til Stavanger Aftenblad i artikkelen Snart er sandvolley-turneringen i gang.

Siden dette er første året for oss, har vi hatt en del investeringer. Målet er å gå i null i år, med et par hundretusen i pluss eller minus. Det vil være et vanvittig bra utgangspunkt. For byen for øvrig vil turneringen også bety en god del. Sporten står i sentrum, men vi skal også lage en folkefest, sier Byberg.

Økonomisk havnet resultatet i 2014 på 4.313.000,- i underskudd.

14. juni 2015 uttaler daglig leder Sveinung Byberg seg til Dagsavisen i artikkelen Kommunen kutter 400.000 kroner i støtte – turneringen er truet. I følge artikkelen var drømmen at tallene i 2015 ville være bedre sammenlignet med fjoråret.

– Da [2014] gikk vi litt i minus. Derfor strammer vi litt inn før årets arrangement, så vil tiden vise om vi har tatt de riktige grepene, sier Sveinung Byberg.

Økonomisk havnet resultatet i 2015 på 3.324.000,- millioner i underskudd.

I Protokoll Forbundsstyrets møte nr. 11/2015 2. desember 2015:

Sak 26 Status Stavanger 2015

GS innledet til saken.

NVBF har nylig hatt et arbeidsmøte med Sveinung Byberg i WTS AS. I dette møtet ble det jobbet med selve arrangementsplanleggingen, en gjennomgang av forberedelsene, og med en «maksimal kuttliste» for gjennomføring av Continental Cup 2016. Det er fortsatt en krevende situasjon for WTS AS med «etterslepet» av underskuddet fra 2014 og 2015, men det jobbes hardt i WTS AS for å kunne gjennomføre arrangementet i 2016. FS tar saken til orientering.

Rett før jul 2015 takket Sveinung Byberg ja til en annen jobb. Dette er omtalt i Protokoll Forbundsstyrets møte nr. 12/2016 15. januar 2016:

Sak 33 Status WTS/Stavanger 2016

President innledet til saken.

Situasjonen som er oppstått med at daglig leder i WTS slutter i stillingen gir klart noen utfordringer både for WTS AS og NVBF. Det er beklagelig at Byberg slutter i stillingen, både med tanke på tidspunkt, hans kompetanse og arrangementskompetanse bygget opp over to år. Byberg har fått tilbud om en annen attraktiv jobb, og takket ja til dette rett før jul. Det er WTS AS som nå må håndtere dette i første omgang, spesielt med tanke på dialogen med hovedsponsor, kommune og øvrige sponsorer/leverandører. NVBF som eier/morselskap, og FS, må se på saken og vurdere selskapets planlagte og forventede leveranse 2016, samt eierstruktur og strategi for 2017, når vi har mottatt avklaringer og plan fra WTS AS.

FS tar saken til orientering og avventer fortløpende oppdateringer.

Sportslig ansvarlig David Cox tok deretter over som konstituert daglig leder inn mot det hittil siste arrangementet sommeren 2016. I regnskapet for World Tour Stavanger AS står det oppført Lønn daglig leder(e) på 1.142.000,- i 2015. På volleyball.no er det oppgitt at David Cox er ansatt som daglig leder i World Tour Stavanger AS i 50% stilling og 50 % som leder i NVBFs konkurranseavdeling frem til 31.12.16. Hvis lønnsnivået er omtrent som tidligere år så er dette alene en besparelse i størrelsen 500.000,-. Det økonomiske overskuddet i 2016 på 800.000,- kan delvis skyldes at 50% lønn til daglig leder dekkes av forbundet. Det kan hende det er tilstrekkelig med 50% stilling for å jobbe med en årlig omsetning på 15 millioner men den tette integrasjonen mellom volleyballforbundet og World Tour Stavanger AS gjør det vanskelig å beregne nøyaktig hva sandvolleyballen i Stavanger koster. I Økonomisk årsberetning 2015 står det «Med en stram og kostnadseffektiv organisering, er det budsjettert med overskudd i 2016 med 4.050.000-. Målsettingen er fortsatt drift etter 2016, slik at det ev. resterende underskuddet skal hentes inn i år 2017 og 2018.»

Så hva stemmer vi på?

SAK 5: LÅNEOPPTAK. GODKJENNING AV NVBFs DELTAGELSE I NIFs KONSERNKONTOORDNING FOR Å GI LÅN TIL WORLD STAVANGER AS

Forbundsstyrets forslag:

Norges Volleyballforbund søker NIF om deltagelse i NIFS konsernkontoordning for å gi lån til World Tour Stavanger AS. Lånet skal gis for å dekke inn selskapets estimerte eksterne leverandørgjeld i 2016.

Det som taler mot å la WTS AS leve videre

Det er liten tvil om at Bjørn Maaseide har vært en «rik onkel» for sandvolleyball i Norge. Dette er ikke uvanlig i idrett men kanskje mest vanlig i fotball. Eiendomsmillionæren Arne Utvik som hjelper Avaldsnes i kvinnefotball er et nylig eksempel – «Angrer på millionbidrag i norsk kvinnefotball». Bjørn Maaseide subsidierte arrangementet i Stavanger med 18 millioner kroner over drøyt ti år. Dette er mange år å lære hvordan et arrangement kan gjennomføres uten stadig vekk å måtte be om å få tilført frisk kapital. Det lyktes ikke Maaseide å komme i en situasjon der økonomien i arrangementet gikk rundt av seg selv. Det er svært optimistisk å tro at ansatte i NVBF skal klare å få på plass overskuddsdrift i et slikt arrangement når forretningsmannen Maaseide aldri klarte det.
Det er ikke vanlig at et mellomstort forbund tar på seg et så stort arrangement som World Tour alene. Et budsjett på vel 15 millioner kroner der utgiftene er mer sikre enn inntektene er ingen enkel oppgave. Økonomien i NVBFs heleide promotorselskap World Tour Stavanger AS er i trøbbel og det virker som NVBF frykter tap av omdømme i den grad aksjeselskapet langt på vei oppfattes som NVBF blant kreditorene.
TV 2 varsler kutt på 350 millioner kroner innen 2020. Pr. i dag er det sendingene på TV2 som har sikret god eksponering for sponsorer. Vil disse sendingene fortsette? Vi vet at 650.000 så cupfinalene innendørs og det var en stor suksess. Antall seere på Sumo, Tv2 sport og i Sportsnyhetene gjorde cupfinalen mer populært enn sjakk og flere av Premier league kampene fra England hvis vi skal tro artikkelen (ja, jeg er litt skeptisk til om dette stemmer). Seertall for Continental cup i Stavanger 2016 etter at Norge var slått ut kjenner jeg ikke. TV 2 opplevde reklamesvikt under OL i Rio og gikk på en budsjettsprekk.
World Tour Stavanger AS fremstår som en uheldig «sammensmelting» av et aksjeselskap og et forbund. I Kontrollkomiteens vurderinger i 2014 står det at gjeld på 500.000,- ble omgjort til aksjer for NVBF. I Kontrollkomiteens beretning for 2015 er det påpekt at NVBF har avstått å fakturere 700.000,- for utførte tjenester i forbindelse med gjennomføring av turneringen. På en måte kan vi si at lønnet personell i NVBF har jobbet dugnad for WTS.
Siden OL startet i 1996 og VM ble offisielt i 1997 har Norge tatt en bronsemedalje i sandvolleyball på 20 år. Leser vi om sandvolleyball på Wikipedia så står det at «Norge har vært en av de 4-5 beste nasjonene internasjonalt». På verdensrankingen for menn datert 12. september 2016 er Hordvik/Usken best rangert med 38. plass. På tilsvarende ranking for kvinner finner vi Kongshavn/Solvoll som beste duo på plass 59. Hvorfor late som vi er bedre enn resultatene tilsier? Hvorfor arrangere et mesterskap i Stavanger som i det store og hele ligger over vårt toppnivå?
NTNUI fremmet nylig en sak om «Åpenhet i norsk volleyball» og denne ble behandlet på Forbundsstyrets møte nr. 15/2016 27. mai. I forbindelse med dette innlegget har det ikke vært så enkelt å finne spesielt mange fakta knyttet til arrangementene i Stavanger. Eksempelvis i det samme møtereferatet fra mai i år er Continental Cup i Stavanger 2016 Sak 39. I referatet står det «Stein-Gunnar Bondevik innledet til saken. David Cox orienterte FS om den økonomiske statusen og budsjettet for 2016.» Det er alt som står i den saken. I praksis helt umulig å følge med på hva som skjer i Forbundsstyret basert på referatene.
Norge er et lite land der alle kjenner alle i volleyball. Mitt inntrykk er at det blir lite åpen debatt. Jeg har sett noen spredte kommentarer knyttet til det Ekstraordinære Forbundstinget men noen har også blitt slettet etter kort tid. Ingen tør stå for tydelige synspunkter. Sannsynligvis fordi de ikke føler at de kjenner fakta godt nok. Noen etterlyser en grundig risikovurdering i saksdokumentene. Det gjør det ikke enklere at det ikke er oppgitt lånebeløpets størrelse i saksdokumentene. Det er generelt svært lite informasjon som informerer om konsekvensene av et eventuelt nei.
I sakspapirene står det: «Det er derfor svært gledelig at selskapet i 2016 gikk med et overskudd, noe som gir grunnlag for videre drift». Spørsmålet er om et mindre arrangement som CEV — Continental Cup Finale i 2016 egentlig kan sammenlignes med World Tour i 2014 og 2015. Sponsorene var inne for 3 år og midlene «skalert opp» deretter. David Cox har en 50% stilling i NVBF og 50% i WTS AS. Skjulte kostnader i form av «dugnadsinnsats» for WTS AS kan ha bidratt til å gi et uriktig bilde.
Uttalelser om økonomi i pressen og senere realiteter henger svært dårlig sammen.
Litt egne betraktninger. Tor Inge Askeland som i sin tid banet vei for bygging av et stort antall sandvolleyballbaner i Norge er i dag åpen på at han angrer på å fremme den typiske modellen med å bygge to og ikke minimum tre baner samtidig. Det er vanskelig å skape klubbmiljø knyttet til anlegg med kun to sandvolleybaner. Store anlegg som Voldsløkka i Oslo og Gimle sandvolleyballanlegg i Kristiansand opplever stor aktivitet. Selv nå i etterpåklokskapens navn ser vi fortsatt at søknadene som går til stiftelsene typisk beskriver sandanlegg med to baner. På disse små anleggene forblir sandvolleyball langt på vei en mosjonsidrett uten en tilknyttet og aktiv sandvolleyballklubb selv om arrangement som World Tour skulle motivere til rekruttering.

Det som taler for å la WTS AS leve videre

Søndag 28.mai 2016 ble det valgt nytt forbundsstyre og komiteer i NVBF for perioden 2016-2018. Ny president ble valgt i form av Eirik Sørdahl. Forbundsstyret er av den oppfatning at det vil være formålstjenlig for norsk volleyball å innfri kreditorene i Rogaland fremfor å begjære oppbud i selskapet. Eirik Sørdahl har sannsynligvis satt seg godt inn i saken og går uansett anbefaling ikke på et prestisjetap i denne saken.
Overskuddet i 2016 kombinert med lærdom fra mulige innsparingstiltak gjør at sakspapirene konkluderer med «det som er helt sikkert er at det ikke blir iverksatt noen nye beacharrangement i Stavanger før inntektssiden er av en slik størrelse at man ikke påfører NVBF’s heleide datterselskap nye underskudd». Forbundsstyret fremhever den innsats og kompetanse David Cox har vist og levert som konstituert daglig leder i WTS AS. Under ledelse av David Cox har selskapet, i samarbeid med NVBF, kommune og Generalsponsorer, funnet et godt format for turneringen i Stavanger i følge protokoll fra møte 21.-22. juni 2016 i Stavanger.
Norge har oppnådd svært gode plasseringer med gullmedaljer i EM og 4. plass i VM i sandvolleyball i aldersbestemte klasser de siste årene på herresiden. Også på kvinnesiden gir 5. plassen til Olimstad/Garder i EM U18 håp for fremtiden. Jentene ble slått ut i kvartfinalen av gullvinnerne. Norske lag som kjemper i toppen internasjonalt er derfor sannsynlig frem mot OL 2020.
Antall aktive utøvere i sandvolleyball i Norge er omtrent 5.000. Det er omtrent det samme antall utøvere som i skiskyting. Suksess-VM i Kollen ga overskudd på 15 millioner (Aftenposten 14.09.2016) og Norges Skiskytterforbund sitter igjen med 70 prosent av overskuddet, mens Skiforeningen skal ha de resterende 30. Det ble solgt 135.000 billetter i Holmenkollen mens det til sammenligning ble solgt 126.000 billetter til VM i sandvolleyball i Stavanger i 2009. Er WTS AS i ferd med å finne en arrangørform som faktisk kan generere inntekter til NVBF i årene fremover?
Alle som jobber med sponsorinntekter i norsk volleyball drar nytte av at det organiseres et internasjonalt arrangement her hjemme.
Nila Håkedal Larsson ble på toppen av sin karriere omtalt i 5.000 artikler i året og ble invitert til sportsmiddag hjemme hos kronprins Haakon og Mette-Marit. Hun var sammen med Ingrid Tørlen landets mest profilerte kvinnelige sandvolleyballspiller gjennom tidene. De deltok i OL i Athen i 2004 og har en EM-bronse fra 2007. Med gode resultater har sandvolleyball et stort potensiale i media i Norge.
Norges volleyballforbund har fremstått profesjonelt i perioden med Stein-Gunnar Bondevik som president. Eirik Sørdahl som tok over stafettpinnen bør ha funnet eventuelle svin på skogen.
NVBF trenger ikke en ny økonomisk skandale hvis det er realisme i optimismen om videre drift i Stavanger. Hvis forbundet mener belastningen med å arrangere i Stavanger ikke bidrar til at andre oppgaver blir skadelidende så er det vel greit.

Jeg tror Forbundsstyret må forberede seg til Ekstraordinært Forbundsting som om det er høye odds for å få et NEI. De må presentere en god oversikt over økonomien og lånebeløpenes størrelse. De må også legge kortene på bordet i forhold til anslått verdi av arbeidskraft fra NVBF som benyttes i WTS AS. De bør også se for seg at de får et NEI og gjerne presentere de antatte konsekvensene av dette. Vi vet at landslag innendørs ikke har de mest romslige budsjettene og det er langt flere utøvere innendørs i Norge. I lys av at de økonomiske problemene på Ekstraordinært Forbundsting i 2009 også langt på vei ble lenket til sandvolleyball så er det garantert en del skeptikere som finner veien til Oslo.

For min egen del blir det å stemme etter magefølelsen 27. september. Hvis saken fremlegges på en tillitsskapende måte godt begrunnet med detaljerte og troverdige fakta vil jeg stemme JA. Det er mange lovende juniorer som har stort potensiale til å begeistre et hjemmepublikum de nærmeste årene. Det bør de få sjansen til. Etter kun å ha lest sakspapirene (pdf) må jeg imidlertid innrømme at magefølelsen ikke er helt på topp.

Trener og klubbfilosofi

13/09/201616/09/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Jeg leste det første intervjuet med Eirik Sørdahl som er vår nye president i Norges volleyballforbund for en stund siden.

Vi har mange klubber rundt om i landet som er flinke på ulike ting – som bredde, rekruttering eller økonomi. Hva gjør de flinkeste? Jobber man systematisk med å dele suksesshistoriene, kan vi heve kvaliteten på klubbarbeidet flere hakk. Det samme kan volleyballforbundet gjøre ved å se på hva de flinkeste forbundene i andre ballidretter gjør, og kopiere dem. (Erik Sørdahl til Vesterålen Online)

Andre ballidretter er kanskje fotball? «Klubben er sjef» står det blant annet i Kvalitetsklubb – Sportsplan (pdf) som står sentralt i NFFs handlingsplan for 2016-2019. De har også fått laget en liten videosnutt som skal motivere klubbutvikling.

Driver for alle initiativ fra idrettsforbund er et ønske om å utvikle både bredde og topp. Frafallet fra organisert idrett for ungdom er alarmerende. I volleyball er det knapt kultur her hjemme for å spille volleyball på høyt nivå etter fylte 20 år. De fleste starter i ungdomsskolealder. Trenerløypa og introduksjon av minivolleyball er et forsøk på å møte utfordringene. I sin Bacheloroppgave – Forebygging av frafall i barne- og ungdomsidrett – Linn Enersen Pedersen (pdf) mener Pedersen at vi ikke bare kan se på trenere som årsak til frafallet men peker likevel på mange trenerstyrte frafallsårsaker som; det er ikke gøy lenger, jeg så ingen fremgang, det ble for mye fokus på de beste, tidlig spesialisering og talentbegrepet.

Årsakene er mange og sammensatte, hvor trener som faktor utgjør kun en liten del. Trener kan påvirke utøvernes motivasjon gjennom å legge til rette for et oppgaveklima, samt tilfredsstille de grunnleggende, psykologiske behovene; kompetanse, autonomi og tilhørighet.

I en amerikansk artikkel Why 70 percent of kids quit sports by age 13 peker de på at det typiske utsagnet «det er ikke gøy lenger» ikke er hovedårsaken. Her er hovedmomentene sammen med mine betrakninger.

Det er ikke morsomt lenger fordi det ikke er ment å være morsomt. Forventninger i samfunnet når du når videregående skole oppleves stressende. Tiden som du forventer å investere i idrett øker. Ser vi på NVBFs Utviklingstrapp så antydes 500 treningstimer i året som et passende antall systematiske treningstimer for en 15-16 åring. Opp fra 250 anbefalte timer for en 13-14 åring.
Vår kultur støtter ikke eldre ungdom som bare spiller for å ha det gøy. Vi ønsker at våre barn skal oppleve suksess og være de beste. Bruk tiden på områder du lykkes.
Det er press på spesialisering og å nå et høyt nivå. Dette reflekteres også i skoleverket som blir stadig mer resultatorienterte og prøver og tester står stadig mer sentralt. Alle skal bare «finne sin lidenskap» og dermed kan de enkelt lykkes enten innen sport, musikk, kunst etc. Illusjonen av at jeg må være best ellers er jeg en fiasko skaper angst og depresjon.
Det koster å konkurrere og alle er ikke villige til å betale prisen. Trene hele året. Reise. Delta på utviklingssamlinger. Privat coaching.
Alder. Vi vet at aldersgruppen 12-14 år blir mer oppmerksom på:
- Kropp, utseende, klær
- Selvopptatte, høye forventninger til seg selv, sammenligner seg med andre og sliter med dårlig selvbilde.
- Opplever humørsvingninger
- Viser mer interesse i å være i gruppe med jevnaldrende. Hvis de slutter så slutter jeg.
- Viser mindre takknemlighet til foreldre og kan vise mer sinne eller mindre høflighet
- Opplever stress med skolearbeid
- Utvikler spiseforstyrrelser
- Føler mer tristhet og depresjon som kan gi vansker i form av svake karakterer eller bruk av rusmidler

Spørsmålet blir da om klubben legger tilrette for at ungdom har en arena å konkurrere på uten at vi voksne skal rangere på en demotiverende måte. Kanskje sunn og frisk ungdom er et godt nok resultat? Styreleder i KSK Tor Inge Askeland sier at de har definert seg som en ren breddeklubb. De har i dag 300 medlemmer. Med en gang du kaller deg en breddeklubb så sier det seg selv at spilletid blir noenlunde jevnt fordelt og så videre. Det er ikke grobunn for foreldre eller andre engasjerte trenere på å reagere på at man deler inn en treningsgruppe i to jevne lag. Siden klubben likevel vant en del NM-medaljer i yngre klasser det siste året så er det nysgjerrighet på hva dette konseptet går ut på.

Canadaprosjektet i Nyborg VBK

Scott Olsen

Scott Olsen som er landslagstrener for herrelandslaget i volleyball og trener i Nyborg Volleyballklubb tok med seg en filosofi fra hjemlandet Canada inn i skolesystemet i Norge. Det har gitt grobunn for store fremganger for herrevolleyball. Sannsynligvis er det ingen andre idretter i Norge som oppsøker Scott Olsen for å spørre om hans historie så her er noen utdrag fra hans egen presentasjon på trenerseminar i Oslo i september 2016.

Noen kan mene at fokus på prestasjoner ikke løser frafall fra organisert idrett men Scott Olsen har definitivt plantet ideen om at det er mulig å ha en fremtid som volleyballspiller i Norge også i årene etter ToppVolley. Scott Olsen snakker også varmt om mulighetene for å drive med flere idretter og har liten forståelse for det han opplever som et ønske om å «eie» en utøver.

Finn din filosofi

Jeg har liten tro på prosjekter der en organisasjon skal forsøke å løfte frem en enkelt treners filosofi. Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen sto det i en artikkel for et par år tilbake. Det skulle etableres en ny, felles stil for de norske fotballandslagene. Den røde tråden skal spinne seg fra seniorgutta og helt ned til 15-årslandslaget. Slik Trenerløypa i volleyball og ulikt kursinnhold nå fremstår for meg så vil opplæringen være av svært variabel karakter avhengig av kursholdere. Det blir opp til den enkelte trener å ta til seg det som passer inn i egen filosofi. Som en del av Trener 2 fikk vi høre Tor Inge Askeland fortelle om hvordan KSK har definert seg som en «breddeklubb». I praksis har det gitt noen føringer på hvordan spillermaterialet disponeres i kamper i form av noenlunde jevne lag eller strategier for spillerbytter. Retningslinjer i en klubb kan være med på å lede lagledere i en retning klubben er tjent med på sikt. Vi snakker da om å bygge en klubbkultur.

Uansett innenfor hvilken kultur du jobber bør du bli oppmerksom på din personlige trenerfilosofi:

An attitude held by a coach that acts as the guiding principle for the training and development of an athlete or team.

For å finne din egen filosofi er den enkleste måten å starte å spørre seg selv:

Hvorfor er jeg volleyballtrener?

Med en gang du besvarer dette spørsmålet så blir det tydeligere for deg hva du ønsker deg både av spillere, foresatte og støtteapparatet.

Først et konkret eksempel på en trenerfilosofi definert av Terri Pettit.

I would like to create an environment for Nebraska Volleyball where extraordinary female athletes have the opportunity to compete with such athleticism and grace that if another exceptional athlete walked into the Coliseum she would want to join them. (Terry Pettit, 1980)

Det nevnes ingenting om å vinne eller tape volleyballkamper. Det handler ikke om konkrete mål. Det handler i dette tilfellet om den treningskultur Pettit ønsket å etablere og som over tid skapte resultater.

Fotball er en av de lagidrettene med lengst tradisjoner. I artikkelen Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All (anbefales) diskuteres det hva som er driveren til Guardiola, Mourinho, Wanger og Ancelotti.

Guardiola is the unblinking servant of an idea: winning matches through relentless possession of the football. Guardiola is utterly ruthless, a ruthlessness determined by whether a player adheres to his ideology.

Mourinho’s pragmatic and controlling footballing style misleads us into thinking his temperament perfectly reflects his tactical philosophy.

Wenger is a teacher first, a manager second, a tactician third.

Ancelotti’s tactical style follows the template of his worldview: sceptical, non-ideological and open-minded.

I boken Thinking Volleyball skriver Mike Hebert:

One of the skills that I developed unintentionally through the years is the ability to walk into a practice gym or a competition arena anywhere in the world and determine which of two paths a coach has chosen to follow … On the one hand there are some who have decided to channel most of their efforts into being a practice and games coach … On the other hand, there are coaches who choose to be program developers. They, too, target the team as a primary focus, but the also take on diverse projects that will enhance the scope of the volleyball experience they have committed to provide.

Boken tilbyr en lengre diskusjon der han mener enhver trener må ta valget om å være en «Clipboard coach» eller «Program Developer». Sistnevnte en som også engasjerer seg i alle mulige ting som å samle inn penger eller lokke publikum i tillegg til å være volleyballtrener. Forskjellen er påfallende:

Clipboard Coach	Program Developer
Plans and run practice	Invites local clubs to watch practice and build strong relations
Is indifferent to crowd size	Actively works with administration and community to promote attendance
Has no interest in marketing	Contributes time and energy with marketing staff
Has no booster organization	Helps to build a booster club and attends meeting to show support
Has limited social networking	Is involved in active updating on Internet and regular speaking engagements in community
Has little interest in press relations	Cultivates positive relations with members of local and regional press

Det er selvsagt lett å tenke at en Program Developer er å foretrekke men det må være opp til enhver trener å vurdere om tiden strekker til uten at jobben som volleyballtrener lider.

Klubbens filosofi

En klubb må ta jobben å definere en karrierevei for spillere på tvers av trenere. Retningslinjer for hospitering er de mest åpenbare. En veldefinert klubbfilosofi kan også hjelpe å rekruttere personer som ønsker å jobbe i samme retning. Hvis KSK er definert som en breddeklubb så kan det fort bli konflikter dersom noen trenere i aldersbestemte lag ønsker toppe lag i tidlig alder og fordele spilletiden ujevnt.

I Kolbotn Volleyball jobber vi med klubbutvikling for tiden. Vi får se hvor det bærer. Det som er helt klart er at vi som bidrar som trenere på gulvet har svært ulik trenerfilosofi. Så lenge vi er åpne for å lære av hverandre er sannsynligheten stor for at dette er en vinn-vinn situasjon.

Kilder:

Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All
Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen
Kvalitetsklubb
Han har trolig Fotball-Norges viktigste jobb
– Den beste måten å lære på
– Det blir en krevende, men artig epoke
Hver tredje ungdom slutter – Dropper idretten
Hey Parents: Quit Raising Specialists and Start Raising Omnivores
The Importance of a Coaching Philosophy
Maaseide hyller Kristiansand-volleyballen

Matrise kvalitetsklubbutvikling NFF

Guide til foreldrerekruttering (pdf)

07/09/201607/09/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet

Et tema som ble berørt i klubbutvikling hos Kolbotn var foreldreinvolvering. Norsk idrett er basert på frivillig innsats av foreldre og får vi ikke med oss foreldrene greier vi heller ikke å drive klubben. Spørsmålet er om det finnes noen gode tips i så måte. Kanskje «foreldremøte» ikke lenger er moderne og oppmøte tynges av en forventning at her blir foresatte avkrevd å bidra?

NFF har utarbeidet et dokument delvis rettet mot innvandrerforeldre men det har så absolutt relevans på tvers av idretter og også foreldre generelt.

Her nevnes et eksempel på en trener som sluttet å kalle det «foreldremøte», og begynte heller å invitere til seminarer. Her hadde han kort kursing/informering om for eksempel «idrett og ernæring», i tillegg til å gi den informasjon man ellers ville gitt på et foreldremøte. I det han byttet navn, og i større grad fikk det til å fremstå som om dette var noe som ble tilbudt, så deltok en mye større andel av foreldrene enn tidligere. Han klarte å skifte fokuset til møtene, fra en setting der man ble avkrevd innsats, over til en setting der man også fikk noe igjen for å delta.

En annen trener inviterte like godt alle foreldrene på middag, som en ramme for foreldremøtene. Mange møtte opp, og laget fikk etter hvert et godt sosialt fellesskap og samhold og høy deltagelse fra foreldre.

Dokumentet kommer også inn på at jo flere informasjonskanaler som benyttes jo bedre. En skriftlig invitasjon i form av epost er bra, men fungerer ikke for alle. SMS er mer effektivt enn epost. Telefon eller ansikt til ansikt er det aller beste. Forklar spillerne hvorfor det er viktig at foreldrene stiller opp. Jo høyere intimitet du har i dialogen jo større sjanse for å lykkes.

10 nivåer av intimitet i kommunikasjon

Lag som har fått til en god foreldreinvolvering kjennetegnes av et godt sosialt samhold. Hvis man lykkes med å skape et inkluderende sosialt fellesskap, skaper det en grobunn for engasjement og involvering. Målet er en opplevelse av å møtes på likefot, som likeverdige som alle har noe å bidra med. Alle har ressurser som kan trekkes på – bare man spør.

Føler man seg velkommen og inkludert er terskelen for å involvere seg lavere. Har man det hyggelig sammen og føler et fellesskap, vil det også falle mer naturlig å ønske å bidra. Derfor er nettopp ansikt-til-ansikt kommunikasjon viktig å satse på. Klarer man å skape relasjoner, vil det både føles mer personlig og forpliktende å skulle hjelpe til.

Kilde: Guide til foreldrerekruttering (pdf)

I følge American Coaching Academy er de viktigste spørsmål foreldre stiller seg før et foreldremøte:

Hva er volleyballgruppas fokus? Morsom rekreasjon? Konkurransefokus?
Hvordan kan foreldre kontakte lederne (trener/støtteapparat)?
Hva er det viktigste jeg som forelder kan gjøre for å støtte og vise interesse for sitt barns idrett?
Er det restriksjoner på deltagelse fra foreldre på trening, kamper og andre arrangement?
Hvilke kvalifikasjoner har trenerne?
Hva er forventet totalkostnad for hver utøver. Er det valgfrie kostnader jeg bør vite om?
Hva er forventet tidsbruk for utøvere og foreldre gjennom sesongen?

Opprett en god og forståelsesfull dialog med foreldre fra første stund. Et felles opplegg for alle lag i klubben gjør det også enklere for det enkelte lag.

Klubbutvikling i regi av NVBF og NIF

07/09/201607/09/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Audun Stensvik i aksjon som klubbutvikler

Drøyt 30 personer deltok på klubbutvikling i Kolbotn Volleyball. En blanding av spillere, foresatte og trenere/ledere. Møtet ble ledet av Audun Stensvik som er en av tre konsulenter som er oppnevnt av NVBF og utdannet av NIF for å lede en slik prosess i volleyballklubber i Norge. Kostnadene knyttet til prosessen dekkes av Post 3-midler som ble innvilget før årsskiftet. Hver klubb kan selv velge hvilken veileder de kontakter men geografiske forhold gjør at Stensvik peker seg ut for Kolbotn og Stensvik har også lykkes i å blåse liv i volleyball i ROS (Røyken og Spikkestad).

Som eksternt ansvarlig for prosessen hadde Stensvik et forberedende møte med styret i Kolbotn volleyball rett før ferien (se Referat Klubbesøk Kolbotn Volleyball).

Dette innlegget prøver å belyse prosessen.

Utfordringen

Det ligger alltid en utfordring i å la en ekstern prøve å drive en klubbutviklingsprosess. Personlig mener jeg klubbutvikling er en styreoppgave. Men hvis styret ikke er i stand til å påta seg dette ansvaret så er det verdt et forsøk. Når Post 3-midler fra NVBF var øremerket et slikt prosjekt så var det ønskelig å si ja for Kolbotn Volleyball uten at det var en helt klar målsetting som lå bak. Vi får se hva som skjer.

Alltid en utfordring å trekke inn en ekstern

Et pluss til Audun Stensvik som en konsulent som til daglig føler problemstillinger knyttet til selv å drive en volleyballgruppe i ROS. Han har bedre forutsetninger for å relatere seg til det som dukker opp underveis i prosessen. Det er imidlertid begrenset hva en ekstern klarer å sette seg inn i gjennom kun å delta på et kort møte med ledelsen. Det er sikkert delte meninger knyttet til hvor mye tid en ekstern konsulent bør bruke på å danne seg et bilde av en klubb før man leder en utviklingsprosess. I denne konkrete prosessen er det kun satt av et par timer til et møte med styret før alle medlemmer i klubben involveres. Fordelen er selvsagt at konsulenten ikke får et oppfatningsbilde farget av styret før man går i møte med medlemmene. På den annen side virker det litt optimistisk å kjøre en generell klubbutviklingsrutine og tro det skal ende opp med noe av høy verdi. Det gjenstår å se hvordan dette utvikler seg videre.

Klubbmøtet

Klubbutvikling engasjerte over 30 personer

Selve klubbmøtet ble gjennomført i løpet av fire timer. Strukturen var som følger:

«Oppvarming» i form av noen sosiale aktiviteter. Selv har jeg i slike sammenhenger bedt deltagere stille seg på rekke etter fødselsdato uten å snakke sammen men kommunisere på andre måter. Audun Stensvik hadde litt andre varianter men det ble latter og høy stemning. Absolutt vellykket og alt for sjelden vare på mer tradisjonelle foreldremøter. Man får inntrykket av at her skal vi virkelig skape noe.
Innledningsvis ble organisasjonshjulet adressert og forklart (Organisasjon, Trener, Ledelse, Anlegg, Aktivitetstilbud og Arrangement). Tanken er at alle områder må fungere for at en klubb skal fungere. Personlig er jeg ikke så veldig fan av denne modellen men hvorfor får eventuelt bli tema i et annet innlegg. Jeg tror vi ble noenlunde enige om at Organisasjon handler om hvilke verv og roller vi har, Trener er de som leder treningene, Ledelse er styret, Anlegg er de stedene vi trener i tillegg til baller og nett og alt det fysiske, Aktivitetstilbud er det vi tilbyr i form av treninger, sandvolleyballskoler, sosiale kvelder og også klubbutvikling mens Arrangement typisk er turneringer. Det er vel her jeg for eksempel ikke helt ser nytten av å skille mellom Aktivitetstilbud og Arrangement siden i begge tilfeller handler det om å planlegge og gjennomføre en aktivitet. Alle fremmøtte drodlet litt på en papirlapp med plusser og minuser knyttet til de seks områdene uten at dette ble samlet inn eller adressert senere i prosessen.
Alle som var tilstede på møtet skulle plassere inn tre kryss på organisasjonshjulet der de mente at klubben fungerte godt. Aktivitetstilbud kom ut på toppen og det overrasker litt men sier samtidig noe om at spillere/foresatte og ledelsen har ulikt perspektiv. Kolbotn volleyball har ikke guttelag og tilbyr heller ikke organiserte sandvolleyballtreninger gjennom hele året. Det finnes ikke mosjonslag for voksne i klubben. Heller ingenting rettet mot funksjonshemmede eller integrering. Likevel oppleves altså aktivitetstilbudet som sterkt. Organisasjon og Trener kom ut med færrest stemmer. Personlig litt vrient å si meg enig siden Kolbotn volleyball er en del av fleridrettslaget Kolbotn IL med heltidsansatte i sentraladministrasjonen og eget klubbhus. På trenersiden har vi ansatt en trener som kan bidra på samtlige treninger denne høsten i tillegg til ordinære trenere. Det skjer så og si aldri at klubben avlyser en trening fordi vi ikke har tilgjengelig trener.

Hva fungerer godt i Kolbotn volleyball

Neste fase var å komme opp med forslag til tre viktige fokusområder uavhengig av organisasjonshjulet. I min gruppe kom vi frem til Rekruttering, Økonomi og Økt foreldreinvolvering. De andre gruppene var mer farget av organisasjonshjulet og det kom dermed opp tema som Trener og Organisasjon som scoret svakest i forrige fase.

Gruppearbeid fant frem til områder å jobbe på. Det ble deretter avstemning for å prioritere blant disse.

En ny runde med avstemming og prioritering endte opp med fem hovedområder:
1. Rekruttering og markedsføring
2. Kommunikasjon
3. Trenere og kompetanse
4. Flere ressurspersoner
5. Sportsplan.

Eksempel på konkrete planer på prioriterte områder

Kolonnen resultater (i grått) var visstnok reservert til oppfølgingsmøte som etter planen varer to timer og skal oppsummere hva vi har fått til i etterkant av klubbutviklingsmøtet. Dette møtet vil bli gjennomført i løpet av høsten.

Min dom

En gang i tiden når jeg utdannet meg til siviløkonom hadde vi et fag som het endringsledelse som engasjerte meg. Oppskriften var såre enkel:

Beskrive nåsituasjonen
Beskrive ønsket situasjon
Hvordan komme til ønsket situasjon gitt nåsituasjonen (NB! Det er her utfordringene ligger)

Klubbutviklingsprosessen får strykkarakter av meg på å prøve å beskrive og kommunisere nåsituasjonen. For å bidra i en debatt rundt hvordan vi kan komme videre som klubb bør alle vite sånn noenlunde hvor vi står i dag. Det ble tatt for gitt at det hadde alle en formening om men mange av forslagene knyttet til «Hva skal gjøres» er allerede gjort.

Klubbutviklingsprosessen prøver å peke på prioriterte områder vi ønsker å gjøre tiltak. Det blir konkret i form av hvordan og hvem som har ansvaret. Det er ikke et stort problem at vi allerede har utført en del av oppgavene som kom frem underveis. Jeg synes det kom frem en del konkrete ideer spesielt knyttet til rekruttering. Inntrykket var også at mange virket mer positive i forhold til å bidra enn det er lett å tro.

Til syvende og sist står vi nå igjen med en liste med arbeidsoppgaver noen gjerne ser blir utført. Dette minner meg litt på en repetisjonsøvelse i militæret der en av de ansvarlige kom med betraktningen «Jeg har sagt fra at ingenting fungerer men ingen tar tak i det». I en organisasjon basert på frivillighet er det om mulig enda vanskeligere å skape en kultur som omskaper ideer og observasjoner i konkrete handlinger. Tiden vil vise i hvor stor grad dette klubbutviklingsprosjektet lykkes i Kolbotn Volleyball.

Kan denne prosessen anbefales for andre klubber? Det som imponerte meg mest var å se spillere helt ned i 12-års alder reflektere over og presentere forslag rundt tiltak og handlingsplaner for klubben. Prosessen i seg selv med foreldre og spillere engasjert sammen i gruppearbeid som skal bedre klubben gjør inntrykk. Selv om det er rom for forbedringer er det mer motiverende å møte høsten etter en slik seanse. Kjør på!

BYOP

27/04/201628/04/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

BYOP_Slide_1

Region Øst avholdt nylig ledermøte der presentasjon av prosjekter som har fått pengestøtte via Post 3 ble presentert. Søknaden for prosjektene ble levert desember 2014 og gjennomføringen skjedde i løpet av 2015. Kolbotn volleyball presenterte prosjektet BYOP. Siden dette innlegget var en blanding av Powerpoint-slides og video har jeg valgt å legge ut en oppsummering av presentasjonen her.

Bakgrunn

Kolbotn volleyball er en del av et fleridrettslag. Det er mange tilbud til unge utøvere. Det er sterk konkurranse om treningstider blant hallidrettene. I alderen 6-12 år er prosentvis antall utøvere lite sammenlignet med tilbudene Håndball, Basketball og Turn i Kolbotn IL.

BYOP_Slide_2

Minivolleyball peker spesifikt på målgruppen 6-12 år og det virker naturlig at også volleyball bør kunne gå i retning av ca. 40% av medlemsmassen i dette aldersintervallet. Prosjektet BYOP (Bring Your Own Parent) er ett av flere tiltak for å vinne erfaring med hvordan vi kan lykkes i konkurranse med de andre store hallidrettene i idrettslaget.

Volleyballgruppa i Kolbotn tok inn minivolleyball på programmet høsten 2014 og utviklingen i antall spillere er indikert i Slide #3. Det er flere voksne og ungdommer i klubben som har gjennomført Trener 1-kurset etter ny modell.

BYOP_Slide_3

Læring

Minivolleyball er nytt her i landet. Trenerløypa gir noen indikasjoner på hvordan vi kan bruke tiden med barna i minivolleyball. Min erfaring er imidlertid at det er mange faktorer vi ikke kjenner særlig godt når vi går inn på et nytt område. I tillegg til trenerløypa ønsker jeg å se på hvordan opplæring av barn i volleyball utføres i andre land. Jo mer jeg studerer jo mer ser jeg at det er enorm variasjon i tilnærmingen.

BYOP_Slide_4

Hovedpoenget med Slide#4 er at jo mer vi lærer på et område jo mer avdekker vi at vi ikke behersker. Når vi opplever suksess er det lett å tenke at vi behersker et fagområde og gjerne gjentar våre metoder neste sesong. Men det er alltid en hel mengde ukjente faktorer som vi ofte ikke engang kjenner til. For å utvikle deg som trener bør det være et konstant ønske om å utforske nye områder slik at du alltid har noe på blokken du ikke kan noe om men vil lære. Hvis du føler at du er en Master Coach så er det mer sannsynlig at du befinner deg på Nivå 1 og du bør ikke bli overrasket om det som ga resultater en sesong ikke gir ønsket resultat neste sesong.

USA

BYOP_Slide_5

BYOP er et initiativ startet av Ruth N. Nelson i USA. Hun peker på noe av det jeg selv har erfart:

At this age, a lower coach/player ratio was needed

Det er svært utfordrende å organisere for læring av volleyball med en enkelt trener og 10-12 barn i hallen. Selv har jeg tidligere benyttet juniorer i par med unge spillere med stor suksess men det er ikke alltid like enkelt å få til. Nelson har løst dette gjennom å gjøre det obligatorisk at barna har med seg hver sin foresatt som makker på trening. Instruktøren får da en vesentlig enklere oppgave siden tiden kan gå med til å instruere uten for mye fokus på å fange oppmerksomheten.

Hele videoserien kan kjøpes her.

BYOP_Slide_6

Utprøving av BYOP i Kolbotn volleyball

Etter anbefalinger fra Nederland la vi BYOP til lørdag formiddager i gymsal med langnett. Dette er et tidspunkt som normalt passer godt både for foreldre og barn.

BYOP_Slide_7

I tillegg til publisering på egen nettside fikk vi omtale i lokalavisen. Selve gjennomføringen endte imidlerid opp med de samme spillere som allerede er engasjert i minivolley i klubben. Eneste forskjell var at barna disse lørdagene hadde med seg foresatte. Tilbakemeldinger på opplevelsen av å spille sammen med barna fikk svært positiv tilbakemelding. Vår utprøving ble noe avgrenset i forhold til BYOP i USA men det er absolutt en ide vi ønsker å prøve ut videre i en eller annen form.

BYOP_Slide_8

Andre land

Jeg har vist til andre land (Sverige, Nederland) tidligere som i dette innlegget. Nylig er det også postet video av opplæringsmetoder i Japan.

For tiden studerer jeg litt resultater og metoder i Portugal. Mitt inntrykk av denne lille presentasjonen er at Trener 1-metodene i Portugal gir spennende fremskritt i opplæring av en ni år gammel spiller.

Rekruttering kanskje enklere enn vi tror

Hovedmotivasjonen med BYOP var rekruttering av minispillere på kort sikt. Artikkel i lokalavisen har gitt liten effekt de siste årene. Svært god respons fikk vi imidlertid da denne plakaten ble hengt opp på oppslagstavlene til nærbutikkene rundt hallen. Da er du temmelig sikker på at du når foreldre som har kort reisevei til trening og det kan være det er vel så viktig som hvilken idrett vi selger inn.

BYOP_Slide_9

Volleyballgruppas juleshow

15/12/201515/12/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Volleyvekst ble opprettet for å inspirere spillere, trenere og foresatte til å bidra til at volleyball i Norge vokser både sosialt og sportslig. Juleshow i volleyball har jeg ikke hørt om her i landet men i fleridrettslaget Kolbotn IL er turngruppas juleshow en av årets største begivenheter. Når jeg ser videoklippet fra Taiwan så gir det mange ideer til at også volleyballgruppa kan trekke fulle tribuner før jul.

Volleyballforbundet opp 11 prosent

06/05/201507/05/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Volleyball fikk en fin 9. plass når vi rangerer vekstraten i perioden 2013 – 2014 for de 54 idrettene som NIF overvåker gjennom idrettstellingen. Volleyballforbundet la også ut artikkelen «Vi blir flere!» i dag og bekreftet dermed at kakespisingen jeg tilfeldig dumpet borti i gangene på Ullevål for en tid tilbake hadde sin rot i virkeligheten. Totalt antall registrerte er opp med 11% fra 2013 til 2014 og 20.971 er det høyeste antall registrerte siden 2006. Klart størst prosentvis økning er det i aldersgruppen 20-25 år som går opp 17%. Deretter over 26 år som går opp 10%. Jeg klarer ikke helt å koble denne økningen til satsning på minivolleyball og trenerløypa men det har altså blitt 228 flere volleyballspillere mellom 6 og 12 år og det er en oppgang på 8 prosent. Antall klubber har gått marginalt ned fra 345 til 340 siste året.

Norges Roforbund har økt mest forrige året hele 42,1% opp. Norges Triathlonforbund fikk også en solid oppgang med 36,3%. Tredje best ble Norges Castingforbund med 23,2%. De største taperne er biljard og rugby med nedgang på 15%. Fotball og ski er fortsatt største forbund i Norge.