
Servemottak
Servemottak består av to byggeklosser; individuelle ferdigheter og et system som organiserer disse ferdighetene. Her skisseres en variant av et slikt system som så vidt meg bekjent er utbredt i USA. Tore Aleksandersen presenterte en annen variant som han hadde benyttet i Impel Wroclaw på sitt trenerseminar i sommer. Et fellestrekk for begge systemene er ønsket om å stå høyt i banen for ikke å bli offer for korte baller som faller i gulvet mellom nett og servemottakere.
Grunnprinsipper i dette systemet
- Tre kommunikasjonspunkter: forberedelsesfasen, informasjonsfasen og eierskapsfasen.
- Følg med alle baller ut til linjene, eller alle korte baller til nettet.
- Jag enhver serve som går i nettet (den kan falle ned på vår side).
- Bruk hendene på alle høye server.
- To personer på alle baller i sømmene (grenseområdet mellom to personer i mottak)
- Kun ett steg bakover er tillatt for baggerslag.
- Vinkle slagplattform mot målet (ansikt/skuldre rettet mot server og styr retning for mottaket med armene).

Del banehalvdelen opp i 3 diagonale sektorer (60/40 betyr at spillere i mottak står ca. 5,40 meter fra nettet)
Et typisk servemottak med tre spillere deler banen inn i vertikale linjer og hovedtendensen er at spillere forflytter seg frem og tilbake i vertikal retning. Diagonale ansvarskorridorer prøver å fremme forflytning mot målet for et servemottak. Dette målet er normalt det punktet på banen hvor opplegger effektivt kan legge ballen til alle relevante angrepsvarianter.
Spillerne i mottak danner en horisontal linje på tvers av banen uten at enkeltspillere står foran eller bak hverandre i større grad enn rotasjonsreglene krever. De starter med ca. 60% av banen foran seg og 40% bak seg. De står litt lengre fra hverandre enn armlengdes avstand (som varierer noe avhengig av spillernes høyde og armenes rekkevidde).
Studier viser at majoriteten av server går til midten av banen, til spilleren i midten av servemottaket (omtrent 50-60% av servene lander her). Denne spilleren bør ideelt være den beste servemottakeren men det er ikke alltid slik avhengig av rotasjonen. Nest høyeste prosent av server går til den som står på venstre side (med ansikt mot nettet).
Gjennom å stille mottaket høyt oppe i banen gir dette grunnlag for minst mulig bevegelse for å nå høyest mulig prosent av servene. Et slikt system utfordrer motstanderne på å serve lange server for å forsøke å tvinge mottaket til å rygge. Korte server er enklere å nå siden linjen med mottakere er nærmere nettet.
Lær deg å identifisere om en ball går inn eller ut
Det er mange nøkler for å lykkes med en slik mottaksoppstilling. Først og fremst må spillere bli komfortable med hvilke baller som er inn og hvilke som er ut. Hvis du forstår at motstanderlag med god kontroll på sine server vil forsøke å presse med lange server så må du lære å gjenkjenne hvilke baller som kommer til å lande inn og hvilke baller som lander ut.
Første steg i denne læreprosessen er å følge ballen til linjen. En teknikk du kan benytte deg av er å måle ballbanen med dine hender. Du må lære deg å beherske å ta imot server over hodet. Med hendene løftet kan du stegvis rygge og på en eller annen avstand der ballen passerer høyere enn dine hender så vil ballen gå ut. Vi følger med ballen til linjene for å være helt sikre.

Bruk hendene over hodet (overhand pass) når det er påkrevd. Normalen er baggerslag.

Bruk hender for å gjenkjenne en ball som inn eller ut.
Kommunikasjon
Kommunikasjon er en nøkkel for godt mottak. Spillere må typisk kommunisere med hverandre i tre faser. De fleste ignorerer den første fasen men den er trolig den viktigste i forhold til å forberede laget for et vellykket servemottak. Den første fasen skjer før server på motstanderlaget i det hele tatt slår ballen. Under forberedelsesfasen bør spillere i mottak kommunisere med hverandre. Servere kan avsløre hvor de har tenkt å serve eller det kan være annen erfaring som gjør at mottakere kan forutse hvor serven vil gå og gjøre små justeringer i tråd med dette. Under denne fasen kan utrop som «hoppserve», «flakkeserve» el.l. være en del av vokabularet. Spillere bør også informere hverandre om gjeldende server har plassert ballen på samme sted tidligere i matchen. Det høres mye ut før serven slås men all denne kommunikasjonen kan gjennomføres på kort tid, spesielt dersom de som står i mottak er fokusert på oppgaven og gjeldende server og også har merket seg hendelsesforløpet hittil i kampen.
Den andre kommunikasjonsfasen skjer akkurat etter at server har kontakt med ballen. I denne informasjonsfasen utveksler mottaket informasjon om hvor serven er på vei. I denne fasen kan spillere si ting som: «inn», «ut», «kort» eller «lang». Summen av kommunikasjon i denne fasen vil hjelpe spillere til å gjøre et bedre mottak.
When we’re working with younger folks that are trying to read the speed of the ball we’ll count to three for them from court side. «1» is called out as the server contacts the ball. «2» as the ball crosses through the vertical plane of the net, and «3» when it should make/makes contact with the passers platform. Eventually we have the athlete count aloud and eventually they’ll stop counting aloud and turn it into an internal timer. (fra en diskusjon i Volleyball Coaches and Trainers)
Den siste kommunikasjonsfasen er når ballen er på vei til å treffe mottaket. Under denne fasen bestemmes identiteten til hvilken eller hvilke spillere som skal engasjere seg i mottaket. Dette gjøres på to måter. Spillerne som ikke skal ta ballen kommuniserer gjennom kroppsspråk og åpner opp og gjør plass for servemottaker. De sørger for å ikke stå i veien og gir mottaker best mulige visuelle forhold. Både for at mottaker skal se ballen og se at personen ikke engasjerer seg i mottak. Spillere som skal ta ballen roper «ja» og viser dermed at de ønsker å ta kontroll på ballen. Utropet må være aggressivt, høyt, og gjerne repeterende for å minimere muligheter til forvirring. Gjentagende utrop på ballen vil hjelpe til å eliminere problemet med to spillere som roper på ballen samtidig. Generelt, hvis en person roper gjentagende og aggressivt «ja-ja-ja-ja…» så vil den andre mottakeren respektere dette og trekke seg fra mottaket.
Vilje til å tilpasse seg underveis
Vilje (og evne) til å tilpasse seg underveis i en kamp er neste nøkkel. Dersom en server utelukkende slår lange server bør hele servemottaksrekka forflytte seg bakover. Hvis en server knapt kan få ballen over nettet forflytter alle seg fremover. Hvis en ball har toppspinn (tennisserve) så bør alle ta et steg frem. Informasjon som enten plukkes opp gjennom kampen eller er basert på tidligere erfaringer eller observasjoner kan være med på å påvirke disse justeringene.
Backup
Siste nøkkel for mottak er backup. Baller som serves mot sømmene (gråsonen der vi er i tvil om ballen er min eller din), eller områder mellom ansvarsområdet til to spillere der vi har som plan å dekke opp med to ansvarlige bør dekkes av to personer. Nedenfor er et lite kart som viser hvem som skal ta de ulike servene. Hvem som tar ballkontroll er basert på hvor serven slås fra (det typiske er fra posisjon 1 og i noen tilfeller beveger server seg mot posisjon 6) og hvor mottaker står (venstre – midten – høyre). Vårt mål er at den som møter ballen i mottaket er i bevegelse mot oppleggerpunktet før selve slaget.
Den andre spilleren (den som ikke tar ballkontroll i grenseområdet) fungerer som backup i tilfelle det er forvirring rundt hvem som tar ballen, og hvis ballen flyter ut av det primære ansvarsområdet til en i mottak.
Servemottak er avgjørende i kamper. Evnen til å kontrollere ballen og gjennomføre et motangrep etter et på forhånd innøvd system så ofte som mulig er nøkkelen til å score poeng i volleyball. Et godt mottak åpner opp mange muligheter ved nettet for opplegger og gjør det i første omgang vanskelig for blokk på andre siden og deretter vanskelig for forvaret å fiske opp en smash. Forståelse for ansvar og kommunikasjon med andre spillere i servemottak er helt vesentlig for å få ballkontroll på en tøff serve.

Ansvar i sømmene: En serve fra posisjon 1 (Left) mot sømmen mellom venstre (Left) og midt (Middle) håndteres av spiller til venstre osv.



