Tre trenerstiler

12039454_10101274660981399_7884645262011092970_nKom nylig over sitatet «One coach will impact more young people in one year than the average person does in a lifetime.» av Dr. Billy Graham. Trenerløypa promoterer en trenerstil som beskrevet i boken den coachende treneren. Dette er en av flere tilnærminger til hva som kjennetegner en dyktig trener.

It is amazing how much can be accomplished if no one cares who gets the credit. – John Wooden

Tre trenerstiler

Kommanderende

Treneren tar alle beslutningene. Rollen til idrettsutøveren er å respondere på de kommandoer de mottar. Underliggende antagelse er at treneren vet best på bakgrunn av kunnskap og erfaring. Utøveren har som primæroppgave å lytte, absorbere og adlyde. Denne stilen var lenge fremtredende og vi har den fortsatt med oss. Den autoritære stilen er ofte en stil dagens trenere opplevde selv en gang i tiden. Det er også en stil som gjør at du slipper å forklare hvorfor du gjør som du gjør og det er fint for å skjule områder du ikke er like dyktig på. Det er stor risiko at den kommanderende treneren faller i fellen:

… ten years of coaching without reflection is simply one year of coaching repeated ten times (Gilbert og Trudel 2006)

Ettergivende

Treneren gjør så få beslutninger som mulig. «Kast-inn-ballen-og-ha-det-gøy»-tilnærming. Det er lite instruksjon, lite veiledning i forhold til organisering av aktivitet og disiplinære problemer løses kun når det er absolutt nødvendig. Det er tre mulige årsaker til at en trener velger denne stilen:

  1. De mangler kompetanse eller selvtillit til å instruere eller veilede.
  2. De er uvillige til å sette av nok tid og innsats til å forberede seg.
  3. De tror at dette er den beste måten for utøverne.

Mange ser på den ettergivende treneren primært som en dårlig barnevakt.

Samarbeidsvillig

Trenere som velger en samarbeidslinje åpner for samarbeid med sine utøvere og assistenter rundt beslutninger. Selv om de forstår sitt ansvar i forhold til å lede og veilede unge mennesker på vei mot et mål så innser de også at unge mennesker ikke kan bli til ansvarlige voksne med mindre de lærer å ta egne beslutninger. Det er utfordrende å finne balansen mellom å ta beslutninger og la utøverne styre seg selv. Hovedfokus for en samarbeidsvillig trener er læring inkludert livslærdom i tillegg til tekniske og taktiske ferdigheter.

På overflaten ser den kommanderende tilnærmingen ut til å være effektiv. Treninger må organiseres. Spesielt i lagidretter er det ikke mulig å jobbe på en demokratisk måte der alle påvirker hva som skal skje. Det er også mange eksempler på at den autoritære tilnærmingen kan fungere dersom det primære målet er å vinne. Men det er alltid en underliggende risiko at spillere som ikke aksepterer en overkjørende trener mister motivasjonen. Spillere deltar for å tilfredsstille treneren og unngå hans vrede fremfor å spille med en egen indre drivkraft.

Velger du den ettergivende stilen så gjør du rett og slett ikke jobben din som trener. Det er selvsagt helt greit at du lar spillet gå sin gang uten å avbryte men med mindre dette er koblet opp mot å observere og evaluere hvor godt spillere tar egne og gode beslutninger så er det en forsømmelse.

Det er lett å tenke at en samarbeidsvillig trener overgir ansvaret og lar utøverne gjøre hva de vil. Det er imidlertid et kjennetegn på den ettergivende stilen og ikke den samarbeidsvillige. Det handler ikke om å unngå orden og disiplin. Det handler om å ta inn over seg den svært komplekse oppgaven å styre hvor mye struktur som skal til for å skape et optimalt klima for spillerutvikling. Det er som å holde et vått såpestykke. Holder du for hardt så mister du det (den kommanderende stilen), hvis du ikke griper i det hele tatt så sklir det unna (den ettergivende stilen). Et fast men forsiktig grep er det som skal til (den samarbeidsvillige stilen).

Det er imidlertid en pris å betale for den som velger å være samarbeidsvillig. Det er svært kunnskapskrevende siden valg sjelden er absolutt riktige eller feilaktige. Veien du velger innebærer å tilpasse seg hvert individ i langt større grad enn den kommanderende treneren må gjøre. Noen ganger betyr det for eksempel å ta et tap fordi du ønsker at alle skal få spilletid. Dette er spesielt vanskelig dersom du føler at din posisjon som trener er truet.

«Don’t mistake collaboration for weakness» er et av kapitlene i boken A Fresh Season – Insights Into Coaching, Leadership and Volleyball av trenerlegenden Terry Pettit. Karrieren kunne tatt slutt i en tidlig fase siden Pettit inviterte medhjelpere inn i sitt trenervirke og hans iver etter samarbeid av enkelte ble oppfattet som en svakhet.

Assistant coaches can welcome the opportunity to take ownership of any element of training, recruiting or team building that is offered by the head coach, but they should not interpret such empowerment as an opportunity to promote themselves into a position of power. They are more likely to be seen as a fool by the people they are hoping to lead, and they will be convincing the administrators who make such decisions that the assistant coach has a fundamental misunderstanding of leadership by placing his ego Ahead of integrity and trust. (A fresh new season – side 95)

De som følger intervjuprosjektet Volleyball coaching wizards vil også danne seg et solid inntrykk av at de mest fremgangsrike trenere konstant søker ny kunnskap og flere åpner for tett samarbeid med assistenter som skaper diskusjoner. Giovanni Guidetti forteller blant annet om kontrasten mellom Brasil og USA der man i Brasil kan ha opp til et titalls trenere som står på kasser og slår baller over nett til Team USA der de ikke lenger benytter slike hjelpemidler i særlig stor grad. Giovanni Guidetti ser objektivt at begge nasjoner har tatt omtrent like mange medaljer og han innleder gjerne en diskusjon der han selv finner veien videre som trener. Engasjementet av USA-utdannede Jamie Morrison som assistent i Vakifbank i sommer er hans måte å skape grobunn for slik diskusjon og personlig utvikling. Han benytter kubanske Gil Ferrer Cutino som assistent når han jobber med damelandslaget til Nederland som er kvalifisert for OL. Cutino er for øvrig nå også assistent fra sommeren 2015 for Avital Selinger i Volero Zürich. Selingers far Arie Selinger er den trener som i størst grad har formet filosofien til vår egen profftrener i volleyball Tore Aleksandersen (som forøvrig var instruktør på det første Trener 2-kurset i ny trenerløype).

Når jentene fra Sandnes vant NM U15 i perioden 19. -22. mars 2015 så var hovedtrener Kjell Gunnar Aarrestad engasjert i det kolliderende mesterskapet for U19 i Tønsberg. Jeg har aldri sett Kjell Gunnar Aarrestad i trening men det er neppe en utpreget kommanderende og autoritær stil som gir gull i hans fravær!

Inntrykk fra Trener 2-kurs

Fem og en halv dag med program fra 09:00-21:00 sammen med andre volleyballentusiaster er en unik ramme for selvutvikling. Det første Trener 2-kurset etter ny modell ble avviklet samtidig som ToppVolley arrangerte sin årlige sommerleir på Sand i Ryfylke. Den største læringen lå i å se hvordan de elleve kursdeltagerne taklet oppgavene.

11 kursdeltagere og 4 instruktører avbildet på Trener 2-kurs.Bak f.v. Bodil B Helle (KFUM Volda), Ivar Ness (Hvaler Volleyballklubb), Tomm Hansen (Kolbotn IL), Frode Walde (Vestli IL Volley), Harald Johnsgaard (Austrått IL), Thomas Wold (NTNUI), Oddveig Obrestad (Austrått IL) og Nils Ivar Brennhaug (Sotra VBK). Foran f.v. Marcin Krzysztof Gaarden (Blindheim IL), Peter Bjerg Jørgensen (kursleder), Tore Aleksandersen (kursleder), Elina Salomaki (kursassistent), Hans Åge S. Aandahl (kursleder), Einar Rasmussen (Sandnes VBK) og Steinar A. Sæther (Asker SK).

11 kursdeltagere og 4 instruktører avbildet på Trener 2-kurs. Bak f.v. Bodil B Helle (KFUM Volda), Ivar Ness (Hvaler Volleyballklubb), Tomm Hansen (Kolbotn IL), Frode Walde (Vestli IL Volley), Harald Johnsgaard (Austrått IL), Thomas Wold (NTNUI), Oddveig Obrestad (Austrått IL) og Nils Ivar Brennhaug (Sotra VBK). Foran f.v. Marcin Krzysztof Gaarden (Blindheim IL), Peter Bjerg Jørgensen (kursleder), Tore Aleksandersen (kursleder), Elina Salomaki (kursassistent), Hans Åge S. Aandahl (kursleder), Einar Rasmussen (Sandnes VBK) og Steinar A. Sæther (Asker SK).

Pedagogisk var kurset i all hovedsak lagt opp etter følgende lest:

  • Introduksjon til et tema (f.eks. serve) med ekspertveiledning og i noen tilfeller også illustrert med utøvere som behersker teknikkene. En sentral del av kurset var at vi som trenere fikk anledning til å øve på teknikkene som ble presentert.
  • Planlegging av treningsøkt med samme tema. Vi ble delt inn i små grupper av trenere og rullerte på roller (hovedtrener, assistenttrener) underveis i kurset.
  • Gjennomføring av treningsøkt. Trener 2-deltagerne gjennomførte på egenhånd to-timers treningsøkter med deltagere på sommerleiren til ToppVolley.
  • Felles evaluering. Kursholdere observerte treningene som foregikk parallellt på 3 baner med 3-4 kursholdere i hver sin treningsgruppe. Trener 2-deltagerne observerte hverandre og det ble rikelig med tid til tilbakemeldinger og refleksjoner.

Det er umulig å gi noen form for totalkarakter på Trener 2 siden utlovet støttemateriell i form av litteratur og video ikke er tilgjengelig per i dag. Det som er sikkert er at valget av Tore Aleksandersen og Kåre Mol som hovedinstruktører både i forhold til presentasjon av tema samt som observatører i den praktiske delen var med på å gi gode tilbakemeldingsmøter. Når en slik prosess gjentas flere ganger var hovedinntrykket fra tribunen at treningsøktene fløt bedre og bedre for hver kursdag som gikk.

Tore Aleksandersen i aksjon under en av de relativt få seansene med projektor.

Tore Aleksandersen i aksjon under en av de relativt få seansene med projektor.

Pedagogisk var kurset tilrettelagt av Peter Bjerg Jørgensen fra Høyskolen i Telemark og han innledet også kurset og var med som støttespiller hele kursperioden. Han hadde bevisst valgt å dele temadelen mellom to trenere som har litt ulik vektlegging i sin presentasjon. Tore Aleksandersen fokuserte mye på at riktig teknikk vil gi oss bedre volleyballspillere og at spill uten klare læringsmål på teknisk utførelse ikke gir særlig bra resultater. Kåre Mol fokuserte mye på at selve innlæringen tar lang tid og at stikkord som mange repetisjoner og tilstedeværelse på trening er vesentlig. Generell ballkontroll er med på å heve en utøvers evne til å prestere. Bruk av telling underveis og generell design av øvelser påvirker tilstedeværelse og stimulerer konkurranseinstinkt. Og sist men ikke minst ta deg tid til å bli kjent med utøverne sa Kåre Mol.

Nestor i norsk volleyball Kåre Mol kom rett fra gull som coach i EM i sandvolleyball for å bidra på Trener 2-kurset.

Nestor i norsk volleyball Kåre Mol kom rett fra gull som coach i EM i sandvolleyball for å bidra på Trener 2-kurset.

Balansegangen mellom å bruke treningstiden på å maksimere antall repetisjoner eller bremse og terpe på god teknikk er på mange måter kjernen i en volleyballtreners hverdag. De beste trenerne er kanskje de som skaper flest mulig spillnære repetisjoner av god kvalitet? Er det mulig å «spille seg god» eller vil bruk av feil teknikk primært lage uvaner og dermed hindre spillere i å nå sitt potensiale? Spiller det noen rolle om vi varmer opp med jogging eller med en volleyball? Personlig ville jeg likt at det ble satt noe mer fokus på disse temaene i starten på kurset. Dette har med trenerfilosofi å gjøre og det kunne vært nyttig for alle å formulere en slik personlig filosofi på papir ved inngangen til kurset og så revidere den ved kursets slutt. Jeg tror alle som deltar på det nye Trener 2-kurset vil videreutvikle sin trenerfilosofi og sitt handlingsmønster og det er vel det det til syvende og sist handler om.

Kursdeltagere Frode Walde (t.v.) og Harald Johnsgaard i godt humør.

Kursdeltagere Frode Walde (t.v.) og Harald Johnsgaard i godt humør.

Vi trenger galninger

Karpol

Karpol

Nikolai Karpol ledet det russiske kvinnelaget til OL-gull i 1980 og 1988 (den gang Sovjetunionen som boikottet OL i Los Angeles 1984). I 1992, 2000 og 2004 ble det OL-sølv med Karpol på sidelinjen. Karpol er kjent for at har skrek til sine spillere gjennom hele kampen. I følge hans egen oppfatning fornærmet han ingen spillere men ga kun tekniske råd. Han sa også at ingen har forlatt hallen på grunn av skriking men at mange forlot hallen etter dårlige kamper.

Karpol: Lunatics – That’s What I Need

  • Paperback: 130 pages
  • Publisher: Kapitol
  • Language: English
  • ISBN-10: 9537093263
  • ISBN-13: 978-9537093266
  • Dimensions: 7.8 x 4.9 x 0.5 inches

A number of coaches, in their desire to produce a book with as many pages as possible, have written about thing that everyone knows. I decided to talk about only the things that I am sure no one or very few people know.

Biografien om livet og volleyballfilosofien til Nikolai Karpol er god underholdning. På sin vei til triumfene ble Karpol medlem av Hall of Fame, valgt til Coach of the Year av FIVB i 1989 og 1991. I tillegg til OL-bragdene vant han VM i 1990, og i 1994, 1998 og 2002 ble det bronse. EM vant han i 1977, 1979, 1989, 1991, 1993, 1997, 1999 og 2001…

Her følger en del sitater fra boken hans:

    • However, a player can be taller, we can make her grow, by training, by up to two or three centimetres, and if we are able to allow the child to train in a variety of climates, then even more. Precisely, changing climates encourages growth by a few centimetres, and so we spend some time in the Urals, a little in Croatia… By exercising and changing climates we can add four to six centimetres. Electro-magnetic fields also influence human growth and they vary in different parts of globe.
    •  I will describe one of the exercises my girls do for stamina. They go up to six hundred metres by car, run to the top of a hill of a thousand metres and then run down. It would be impossible to tell someone to do four thousand squats. Who could do four thousand squats? The effort needed for running those four hundred metres uphill is equivalent to the effort used by the body doing four thousand squats, and this is how you gain both strength and stamina. This exercise is also good for the ligaments, the knees and ankles.I do not accept the idea of mentalities … If I were to say that Brazilians are said to be undisciplined, when Pele did not drink champagne even at his own wedding. Pele was professional, like Beckenbauer, or Platini … What I need is a professional mentality. It is possible to chose a team with a professional mentality from every nation.
    • Very few men will free their wives of work in the home – tidying, cleaning, cooking, washing… to say nothing of looking after the children. Maybe one man in a thousand is ready to take these duties on himself instead of his wife. That is why I, as that one in a thousand men, and the girls as necessary go away to camp. Quarantine is the wrong word, I take them to camp where they can devote themselves to training. Camp is primarily useful for adults, and most of all to married women. For the younger ones it is not so useful, since young girls do not have so many obligations at home.I begin matches not intending to substitute any of the players. Maybe someone will say that is too ambitious to want to play every match with just six players. But who can substitute a marathon runner?
    • It is harder to work with women than with men since you have to constantly fight against the female psyche. Technique, the game, training, you do all the same things with men or women, but the male and female psyches are completely different. It is hard with one woman, to say nothing of having constant control over fifteen or twenty of them. At the men’s competition at the Olympic Games in Barcelona, first and second places were won by coaches who had once worked with women, for they had a better understanding of psychology than anyone.
    • When we come down (or should I say rise up!) from the general level to work with women, then we must understand that the basic difference in the psyche of men and women is that we have to approach men, in all phases of their involvement with sport, as the head of the family. Their priority is money. They enjoy fame, but it is less important. On the other hand women are in sport most frequently because they want to prove themselves, to come out of the shadows.
    • The thing that motivates them most is love. The two things that are most important to women are attention and men.
    • To work well is normal, to work badly is not normal. If someone does something very well, they should be praised. After the match against China in the semi-finals of the Olympic Games in Seoul, when we won 3-0 (0,9,2) in what I believe was the best match played by any team ever, I did not praise my girls especially. Our aim was to win the championships, which later we did and that deserved praise. When I praised them I wanted to teach them something again: «You worked really, really hard and you won. Use your lives,» I told them.
    • Smirnova has a grandmother whom she loves very much. She could not smash the ball in the match against Peru in the finals at the Seoul Olympics. It just would not work. In the break when Peru was leading 2-0 and 12-6 in the third set, I asked her, «What would your grandmother say if we lost?» She nearly broke down in tears. I asked her again and she started to cry, «Come on, go and play for your granny,» I told her. And she played like never before. But you can use these, I won’t say weak, but strong points that players have only once. Sometimes you have to wait years for the right moment, determine when it is important enough to use what you know.
    • Before the final of the Champions’ Cup in Zagreb I gave the Mladost players an ordinary sugar tablet and told them that it was a cure for nerves. It worked!
    • I discovered an expert in somatology called Stanislav Peharec, and now many people tell me that this does not tie in with my conservativism.
    • The way the game is organised is based on science, mathematics, mathematical game theories which are based on mathematical analysis, function theory and differential calculus.
    • You should never punish girls with financial fines. You could make them do some extra exercises at training sessions, but the best way is to embarrass them, make their consciences speak to them.
    • I often shout from the bench, but I don’t do it to make the girls afraid of me. The younger ones, who don’t yet know me so well maybe are afraid, but the older ones certainly aren’t. I have never lost control when I shout, I always have a reason. I monitor the situation from the bench, both my own players and the opposition. To play well, it is necessary for them all to feel the burden equally, have the same «voltage». However they usually do not feel the burden equally, but by shouting I make sure they do, I help them by shouting. It also helps them to concentrate fully. When I shout they can hear my instructions from the bench, which would not be the case if I did not yell. When I shout it is supportive. Sometimes it shocks my girls’ opponents, but that is all part of my tactics. By shouting I can motivate a player who is having an off day.
    • I need self-confident women who will not admit to any greater authority than themselves, and everyone else who works with me needs to be like that too. Those around them should see them as «lunatics». They must be great in the sense that they are so completely self-confident. I tell my girls if they can’t settle with their husbands the details of travel arrangements, matches and competitions, they cannot be the best in the world. A woman may be tall, fast, strong… but she can’t win. Only when she is capable of being the boss in the family is she able to be the best in the world. I need strong people.The thing I am most proud of is that in more than 30 years of top level sport, all my girls have had babies – that is my greatest success … most of them are stronger then men, but they remained women and have children. Forget all the medals, that is what really makes me proud.

Du kan se en dokumentar om treneren her:

Kilder:

http://www.tomislavbirtic.com/karpol.html

https://markleb1.wordpress.com/2015/09/07/karpol-and-the-old-school/

http://www.russiavolley.com/7583/nikolai-karpol-takes-time-out-and-tells-the-team-if-you-do-not-win-run-10km/

http://www.volleyballadvisors.com/famous-people-in-volleyball-coach-karpol.html

Kampoppsett OL-kvalifisering sandvolleyball

Kampoppsett

Kampoppsett

Finalen i Continental Cup spilles i Stavanger 22. – 25. juni 2016. Nasjonene som vinner dame- og herreklassen får en OL-billett til Rio 2016.

Hvert land spiller med 1. og 2. seeded par. 1. seed møter 2. seed fra respektive land i to kamper. Står det 1-1 i antall kamper vunnet spilles en utslagskamp mellom valgfrie lag for å gå videre i turneringen. Det er vinn eller forsvinn i hver runde på vei mot OL-billett.

Klikk her for arrangørens tidsprogram

Les om Norge
Les om Sverige
Klikk her for hjemmeside arrangør

Premiere for nytt Trener 2-kurs

Tidsplan - Trener 2 (klikk for full størrelse)

Tidsplan – Trener 2 (klikk for full størrelse)

I henhold til utdanningsprogrammet blir Trener 2 obligatorisk for alle som skal lede U17 og U19-lag i RM og NM. Det blir også et krav etterhvert for de som leder lag i 2. divisjon. NVBF`s første nye Trener 2 kurs avholdes i perioden 17. – 22. juni på TVN. Tidsplan og grovskissering av innholdet ble nylig kjent.

Kursansvarlig Peter Jørgensen nevner spesielt 3 områder som får fokus:

  1. Ferdighetsutvikling – Dette er praktiske pedagogiske økter, hvor dere møter omkledt til praktisk økt i hall. Øktene er styrt av kursholder: Tore og Kåre
  2. Treningsøkta – Deler av kurset vil gå samtidig som TVN sommerleir. Vi skal i mindre grupper planlegge, gjennomføre og evaluere treningsøkter med unge utøvere fra sommerleiren. Øktene er deltagerstyrt m/ veiledning av kursholder.
  3. Trenerrollen – Hver kveld vil det bli en teorileksjon, her ønsker vi å ta opp ulike tema som er knyttet til trener rollen. Kurs holder og trener fra TVN vil her innlede / legge opp til diskusjon.

I tillegg til selve kurset jobbes det med støttemateriell i form av dokumenter og video/foto.

Beach Camp med Anders Mol

molAnders Mol er nå bekreftet som instruktør på Kolbotn Beach Camp torsdag 23. – fredag 24. juni 2016. Samlingen er primært rettet mot utøvere født 1999-2003 som allerede spiller i en klubb men er åpen for alle interesserte som vil lære sandvolleyball. Begrenset antall plasser med påmeldingsfrist 17. juni.

Etter gull i EM U20 i fjor og semifinaleplass i VM U21 denne sommeren spiller regjerende Europamester Anders Mol EM U20 i Antalya, Tyrkia i perioden 16. – 19. juni 2016. Etter mesterskapet tar han turen til Kolbotn Beach Camp og inntar rollen som instruktør i to dager på det nyoppussede sandanlegget.

Det ble nylig kjent at Anders Mol etter sommeren går i sin fars fotspor som profesjonell innendørs volleyballspiller gjennom å tegne proffkontrakt i Belgia for sesongen 2016-17.

Les mer om Beach-camp på Kolbotn og påmelding her.

NB! Foresatte fra hele Norge som vil gi sine ungdommer muligheten til å delta på trening med Anders Mol kan kombinere dagene med eget besøk på Nordens største opplevelsesparadis The Well (nedre aldersgrense 18 år) som ligger en kort spasertur unna sandbanene på Sofiemyr. Det er også kort vei til Tusenfryd som er populært for småsøsken.