«Everybody paid lip service to youth development, it was one of those things that people were happy to be associated with but when it came to putting ideas into practice, it was tough.» – om stemningen i Tyskland 1999

På folkemunne i Norge er Tyskland alltid gode i fotball-VM. Ser vi litt tettere på historien har vi imidlertid følgende fakta:

• 1982: Sølv
• 1986: Sølv
• 1990: Gull
• 1994: Slått ut i kvartfinale
• 1998: Slått ut i kvartfinale
• 2002: Sølv
• 2006: Bronse
• 2010: Bronse
• 2014: Gull

Boken «Das Reboot» som nylig ble sluppet beskriver blant annet hvordan det ambisiøse talentutviklingsprogrammet til Dietrich Weise endelig ble godkjent av fotballforbundet i Tyskland kun fire uker etter tapet i kvartfinalen i 1998.

«“In Germany, there is very little social pressure to improve your position in society through sport,” said German FA youth coordinator [and later assistant to national coach Rudi Völler] Michael Skibbe in 2001. Nonsense, said Weise. “I told Braun that there was enough talent in Germany. We just didn’t get to them. And the ones we did get to didn’t spend enough time training with the ball.»

Her er noe av det som skjedde:

• I 1998 satte de opp 121 regionale utviklingssenter (Stützpunkte) som skulle gi to timer individuell, teknisk coaching for 4000 13-17 år gamle spillere en gang i uken. 10000 gutter under 12 år skulle motta leksjoner av Landesverbände.
• Det ble hyret inn dusinvis av tidligere profesjonelle for å jobbe som trenere, de sørget for utstyr og også bensinpenger for å sette foreldre i stand til å kjøre sine barn til utviklingssentrene.
• Ideen var at alle skulle ha tilgang til et regionalt treningssenter maksimalt 25 kilometer fra bostedet.
• I 2000 var kravet om at både Bundesliga og Bundesliga 2-klubber skulle ha et utdanningsakademi for unge spillere akseptert og implementert.
• Bruken av Stützpunkte ble utvidet til 366 lokasjoner som i konsekvens betød at 600000 spillere minimum ble sett av en av de 1300 forbundstilknyttede trenerne i løpet av et år.
• I 2003 ble det introdusert trenerlisens for å sikre felles kompetansegrunnlag i ungdomsklassene og det ble opprettet en nasjonal U19 Bundesliga. I 2007 kom Bundesliga for U17.

«Pitting the best of the best nationwide against each made it possible to compare players and increase the quality. It also, indirectly, forced clubs into spending more money on youth coaches.» – Ralf Rangnick om Bundesliga for juniorer

Se videointervju med forfatteren Raphael Honigstein her.

Kontrasten til Norge og volleyball

Thea Sannes Sweder (f.98) slår underarmserve for Kolbotn i 2010. I dag er hun i landslagstroppen. Hvordan fanger vi opp talenter i Norge?

Siden jeg nå selv trener volleyballjenter født 2001 har jeg i vår og sommer observert prosessen frem til Uttak bruttotropp U18 jenter 2015-2016 her hjemme.

Følgende skjedde så vidt meg bekjent:

• ToppVolley-stand på NM U15 i Stjørdal i mars 2015.
• Det ble notert ned navn fra deltagerklubbene basert på høyde og observasjon av prestasjon i mesterskapet samt dialog med trenere.
• TVNs sommerleir i juni var det kommende U17-landslagets try-out leir. 52 kandidater var invitert og 43 møtte opp. Alle kostnader dekkes av den enkelte deltager. 
• 3 nye spillere kom inn på en liste på 26 navn etter en ekstra Tryout-leir i juli.
• I september 2015 ble bruttotroppen på 18 kunngjort.

Fanger vi opp alle?

«When I saw the Löw team triumph at the World Cup in the summer of the 2014, I thought now and again: ‘oh man, oh man, oh man. You have had a small in part in that, you’ve worked on that.’ The football we are playing today is based on those ideas. At least 10 players who are involved in the national team today we would have never found otherwise. Think of Toni Kroos. He hails from a small place in Mecklenburg-Vorpommern. No one would have looked at him.» – Dietrich Weise

Kilder: The Guardian, Volleyball.no