Faghefte for minivolleyball fra forbundet (pdf)

Ett av bildene som dessverre ikke kom inn i fagheftet. Bildet illustrerer hva som møter en minitrener i døra.

Ett av bildene som dessverre ikke kom inn i fagheftet. Bildet illustrerer hva som møter en minitrener i døra.

Møt minispillere fra Oslo Volley i det nye fagheftet fra forbundet som ble sluppet i desember 2015. Heftet er et supplement til NVBFs trenerutdanning og skal sees i sammenheng med innholdet i Trenerløypa. Det er nivåinndeling og ikke kronologisk alder som er førende, og innholdet er relevant for nybegynnere og lett øvede utøvere uavhengig av alder.
Klikk her for å laste ned «Faghefte minivolleyball/minisandvolleyball» (pdf)

 

Kilde NVBF


wau

NVBFs Utdanningsprogram og Trenerløft

Her gjengis infoskriv til klubber og NVBFs utdanningsprogram publisert på volleyball.no 20. mai 2014.

Infoskriv til klubber

Om NVBFs Utdanningsprogram og Trenerløft

I NVBFs Handlingsplan 2012-2016 er ett av satsingsområdene «Flere og bedre kvalifiserte trenere» og Forbundsstyret har innenfor dette området vedtatt et hovedmål om «flere og bedre trenere på alle nivå».

Nedenfor finner du forbundets Utdanningsprogram – strategi og implementeringsplan slik den er vedtatt av Forbundsstyret i april 2014. Dette er på mange måter en ambisiøs plan, men likefult en svært viktig plan for å få fart på det utdanningsløftet som NIFs Trenerløype legger til grunn skal skje i de respektive særforbund. NVBF vil understreke den gode dialogen vi har hatt med Idretts-forbundet for å ferdigstille det nye Trener 1-kurset og for øvrig oppfølgingen av trenerløypa. For trenere med «gamle» kurs er det vedtatt en overgangsordning.

Om utviklingstrapp

Utviklingstrappen er et samarbeidsprosjekt mellom NVBF, TVN, Høgskole i Telemark og Olympiatoppen. Trappen er bygget opp etter Olympiatoppens definisjoner.

Målsetningen med arbeidet har vært å utarbeide et redskap med tilstrekkelig informasjon, og som samtidig er brukervennlig. Prosjektet startet opp november 2012. Arbeidsgruppen har bestått av Jon Grydeland (leder), Kåre Mol og Arvid Wigestrand, men totalt har det vært et tyvetalls fagpersoner involvert i prosessen. Det er derfor med stor glede vi nå kan lansere NVBFs utviklingstrapp.

Kristian Gjerstadberget

Kristian Gjerstadberget, Generalsekretær NVBF

Jon Grydeland

Jon Grydeland, Sportssjef NVBF

NVBF forventer at vi fremover får mange gode trenere inn i norsk volleyball som kan tilrettelegge for økt aktivitet og vekst i organisasjonen. Vi håper på stor oppslutning og engasjement fra både klubber og regioner slik at vi får til et trenerløft slik Handlingsplanen 2012-2016 har fastsatt som et sentralt utviklingsfokus.

Vennlig hilsen
Norges Volleyballforbund

Kristian Gjerstadberget og Jon Grydeland


Norges Volleyballforbund 15. mai 2014, vedtatt av Forbundsstyret 4.-6. april 2014

NVBFs utdanningsprogram – Strategi og implementeringsplan

1.0 Innledning

Hovedmål: «10 000 flere medlemmer» og «Flere og bedre trenere». Hvordan kan NVBF tilrettelegge for at flere opplever volleyball/sandvolleyball som en attraktiv idrett, og at de ønsker å være en del av organisasjonen?

Utviklingstrappen er ment som en rettesnor i et hensiktsmessig og langsiktig utviklingsforløp, der målet er at flere barn får oppleve en idrettshverdag preget av utviklingsfokus og økende grad av mestring. For innsikt og kunnskap om hvordan tilrettelegge for et utviklingsforløp i henhold til utviklingstrappen, henvises det til NVBFs trenerløype. «Flere og bedre trenere på alle nivåer» er dermed en viktig strategi for at NVBF skal lykkes med at flere opplever volleyball/sandvolleyball som en attraktiv idrett, og at de ønsker å være en del av organisasjonen.

2.0 Bakgrunn

Trenerløypa er NIFs nye rammeverk for trenerutdanningen i norsk idrett. Trenerløypa definerer felles prinsipper, kriterier, mål og kompetansekrav for trenerutdanningen i særforbundene i norsk idrett. Arbeidet med trenerløypa startet i 2007 og ble vedtatt av idrettsstyret i 2011. Trenerløypa erstatter trenerstigen fra 1997.

Hovedmålet er at trenerutdanningen skal sikre en kompetansebasert idrettsutvikling gjennom kvalifiserte trenere. Med kompetansebasert idrettsutvikling menes en idrettsutvikling som er basert på kunnskap, atferd og holdninger. Med kvalifisert menes en autorisasjon som bygger på definerte standarder på de ulike utdanningsnivå.

Topp faglig innhold på trenerkursene, samt fremragende kurslærere er fundamentet for å sikre flere og bedre trenere. Er dette nok til å få til et utdanningsløft?

3.0 NVBFs trenerløft

Organisert og tilrettelagt på en god måte, er volleyball og sandvolleyball fantastiske aktiviteter. Minivolleyball og minisandvolleyball gjør at også barn helt nede i 5-6 års alderen kan ta del i aktiviteten. For å sikre at aktiviteten er organisert og tilrettelagt på en god måte, er gode trenere avgjørende. Det er viktig at NVBF sikrer det utdanningsløftet som organisasjonen trenger, slik at vi har nok kvalifiserte trenere.

Erfaringen til nå tilsier ikke at Topp faglig innhold på trenerkursene, samt fremragende kurslærere, er nok til å skape utdanningsløftet. Følgende har vært vurdert:

  1. Insentivordninger for klubber som har trenere med oppdatert trenerkompetanse.
  2. Bøter for klubber som ikke har trenere med oppdatert kompetanse.
  3. Krav til trenerlisens for trenere som skal lede lag i konkurranser.

Krav til trenerlisens for trenere er den strategien Forbundsstyret har vedtatt for å sikre det nødvendige utdanningsløftet. Dette forutsetter en implementeringsplan der klubbene og trenerne sikres nok tid til å tilegne seg kompetansen. Barn og ungdom, samt elite, er satsingsområder for NVBF. Derfor gjennomføres det i første ledd lisenskrav for barne- og ungdomstrenere, samt elitetrenerne, etter tabellen under. I miniligaer og US-runder vil det ikke være krav om lisens, men krav om gjennomført introduksjonskurs (enten «minitreneren» eller »ungdomstreneren»).

Konkurranseklasse Lisens-/kurskrav
Minivolleyball/sandvolleyball Nivå 1 – 3. 8-timers-kurset «Minitreneren»
3-er volleyball og 2-er sandvolleyball (Nivå 4) – U-15. Trener 1 (RM og NM) For US-runder er kravet 8-timers-Kurset «Ungdomstreneren»
U-17 – U 19 Trener 2 (RM og NM) For US-runder er kravet 8-timers-Kurset «Ungdomstreneren»
Mizunoligaen Trener 3

Ledd to vil være øvrige klasser, med følgende lisenskrav:

Konkurranseklasse Lisens-/kurskrav
3.divisjon og lavere Trener 1
2.divisjon Trener 2
1.divisjon Trener 3

Lisenskontroll av trenere vil gjennomføres i forbindelse med konkurranser, på lik linje som lisenskontroll av utøvere.

4.0 Implementering

Implementeringsplanen for barn, ungdom og elite er som følger:

Konkurranseklasse Lisens-/kurskrav Implementering
Minivolleyball/sandvolleyball Nivå 1 – 3. 8-timers-kurset «Minitreneren» Høst 2015
3-er volleyball og 2-er sandvolleyball (Nivå 4) – U-15. Trener 1 (RM og NM) 8-timers-Kurset «Ungdomstreneren» Januar 2016 Høst 2015
U-17 – U 19 Trener 2 (RM og NM) 8-timers-Kurset «Ungdomstreneren» T1: Januar 2016. T2: Januar 2017. Høst 2015
Mizunoligaen Trener 3 Høst 2015 T1 Høst 2016 T2 Høst 2017 T3

Implementeringsplanen for øvrige trenere er som følger:

Konkurranseklasse Trenerlisens Implementering
3.divisjon og lavere Trener 1 Høst 2017
2.divisjon Trener 2 Høst 2017 T1 Høst 2018 T2
1.divisjon Trener 3 Høst 2017 T1 Høst 2018 T2 Høst 2019 T3

Etter fullført kurs samt godkjent praksis, vil treneren få sin trenerlisens. For å opprettholde sin lisens må treneren innen tre år enten starte på neste steg i trenerløypa, eller gjennomføre etterutdanningskurs. Det kan tildeles midlertidig lisens (for en avgrenset periode) for trenere som har startet opp med aktuelt trenergrad.

Følgende organisasjonsledd er ansvarlig for tilrettelegging og gjennomføring av trenerkursene:

Kurs Ansvarlig organisasjonsledd Merknad
«Minitreneren» og »Ungdomstreneren» Region, samt klubber som ønsker å holde egne kurs. NVBF vil tilrettelegge for at også klubber kan ha egne kurslærere for introduksjonskursene.
Trener 1 Region Regionene er ansvarlige for å ha nok kurslærere.
Trener 2 Sentralt NVBF sentralt er ansvarlig for å ha nok kurslærere
Trener 3 Sentralt NVBF sentralt er ansvarlig for å ha nok kurslærere

Det er kun sertifiserte kurslærere som har anledning til å holde kurs i trenerløypa. NVBF sentralt er ansvarlig for å arrangere kurslærerkurs, slik at klubber, regioner og NVBF sentralt, har nok kurslærere.

5.0 Overgangskurs

Autorisasjoner etter de nye definerte standardene fra NIF, er mer faglig krevende. NVBF kan ikke gi automatisk overgang fra en trenerstatus opparbeidet i den gamle trenerstigen over til et trinn i den nye trenerløypa, fordi det er mange nye tilleggs-elementer i den nye trenerløypa. For de som ønsker å rekvalifisere sin trenerstatus etter NIFs nye krav, vil NVBF derfor tilby overgangskurs. Innholdet i overgangskurset vil i hovedsak omfatte de nye kompetansekravene som ikke var en del av trenerens opprinnelige kursing. Dermed vil treneren unngå å repetere kjent kunnskap. De to trenerutdanningsløpene, den gamle trenerstigen og den nye trenerløypa, er ikke parallelle løp. I den nye trenerløypa er hvert trinn større og inneholder langt flere elementer. Ved en rekvalifisering vil treneren derfor sertifiseres på ett nivå lavere enn i hans/hennes opprinnelig trenerstatus. Det vil ikke bli tilbudt overgangskurs for trener 1. Disse må ta minivolleyballkurset for å resertifiseres. Se tabell for oversikt over andre tilpasninger og overgangskurs.

Trenerstigen Trenerløype Overgangskurs Omfang
Trener 1 16 t Minivolleyballtrener 8 t Nei
Trener 2 32 t Trener 1 45 t kurs + 45t praksis Ja 2 dager
Trener 3 48 t Trener 2 75 t kurs + 75t praksis Ja 2-3 dager
Trener 4 Trener 3 90 t kurs + 90t praksis Ja 2-3 dager

Hvem tilbys overgangskurs?

Trenere som kan dokumentere gjennomført trenerkurs fra de 5 siste årene eller dokumentere eldre trenerkurs og relevant praksis fra de 5 siste årene, får tilbud om overgangskurs. Relevant praksis defineres som minimum: – Trener gjennom en hel sesong for aktuell alder/nivå. – Idrettslærer med volleyball i aktuell alder/nivå i et skoleår.

Gjennomføringsperiode

NVBF vil tilby overgangskurs i 2 år. Første kurs januar 2015, siste kurs januar 2017.

6.0 Attraktivt å være trener

NVBF forutsetter at trenerkursene er selvfinansierende, slik at kursavgiften dekker de reelle kostnadene uten subsidiering fra NVBF. NVBFs ressurser inn mot trenerløftet brukes i hovedsak til å utvikle trenerkurs, etterutdanningskurs, overgangskurs og instruktørkurs. I tillegg vil det bli brukt noe ressurser på tiltak for å gjøre det det mer attraktivt å være trener. Tentativ plan:

  1. Etablere nettforum for NVBFs trenere. Oppstart 2014.
  2. Etablere trenerforening. Oppstart 2014.
  3. Etablere et attraktivt trenerseminar. Oppstart 2015.
  4. Økt status og synliggjøring i egen organisasjonen. Eksempelvis trenerkort med tilgang til ulike arrangementer, m.m.


wau

NVBFs Utviklingstrapp (PDF)

Last ned dokumentet: NVBFs Utviklingstrapp (utgitt mai 2014) (pdf)

Utviklingstrappen er et samarbeidsprosjekt mellom NVBF, TVN, Høgskolen i Telemark og Olympiatoppen. Trappen er bygget opp etter Olympiatoppens definisjoner. Målsetningen med arbeidet har vært å utarbeide et redskap med tilstrekkelig informasjon, og som samtidig er brukervennlig. Prosjektet startet opp november 2012.

NVBFs Utviklingstrapp

NVBFs Utviklingstrapp

Arbeidsgruppen har bestått av Jon Grydeland (leder), Kåre Mol og Arvid Wigestrand, men totalt har det vært et tyvetalls fagpersoner involvert i prosessen.
Les mer om NVBFs Utdanningsprogram og Trenerløft

Oversikt over utviklingstrappen

Oversikt over utviklingstrappen (fra dokumentet)


wau

Bokanmeldelse: Den coachende treneren – Begynnere

Bilde

«Den coachende treneren – om å coache begynnere», den første av fire bøker i serien «Den coachende treneren», handler om det å være trener for dem som nylig har startet med idrett.

Den coachende treneren – om å coache nybegynnere

  • Forfatter: Frank E. Abrahamsen og Erlend O. Gitsø
  • Sider: 80 fysisk (40 med faglig innhold)
  • ISBN: 9788272862403
  • Utgivelsesår: 2014

I mars 2014 kom den første i en serie på fire bøker som følger trenerløypa i Norges idrettsforbund:
Bok 1 – BEGYNNERE (utgitt mars 2014)
Bok 2 – VIDEREKOMNE (utgis i løpet av 2014)
Bok 3 – DE SOM SATSER (før sommeren 2015)
Bok 4 – TOPPIDRETTSUTØVERE (våren 2016)

Hva får du

En ting jeg normalt ikke tenker på når jeg kjøper en bok er sideantall. Det er imidlertid umulig å ikke reflektere over at det faktisk bare er halvparten av bokens 80 sider som har faglig innhold. Resten er til egne notater og kildehenvisninger (utelukkende referanser til andre bøker, ingen internettreferanser).

Skaff deg en notatbok eller noter bakerst i denne boka. La dette bli «trenerdagboka» di. (Den coachende treneren – s. 10)

Fakta: Du får 40 sider fagstoff. 22 sider til egne notater.

Fakta: Du får 40 sider fagstoff. 22 sider til egne notater.

Bokens innhold er fordelt på fire kapitler:

  • Den coachende treneren – den lærende utøveren (10 sider)
  • Motivasjon (14 sider)
  • Kommunikasjon (10 sider)
  • Veien videre (6 sider)

– Man erfarer fortsatt at trenere for denne målgruppen er for resultatorienterte. Vi ønsker å gi trenere et arbeidsverktøy for hvordan man kan tenke langsiktig i arbeidet med barn og unge i idretten. Vi håper trenerne tar med seg boka ut på feltet og noterer underveis, sier Frank Abrahamsen som er ansvarlig for trenerutdanningen på Norges idrettshøgskole og ansatt ved Olympiatoppen. (Sitat fra forfatteren på boklanseringen)

Det er liten tvil om at boken kan fungere fint som en notatbok. Spørsmålet er om boken er det verktøyet du trenger for å bli en trener i vekst.

Kapittel 1 – Coaching og læring

Hvis trenerrollen er praktisk så er rollen som ung idrettsutøver enda mer praktisk. Det handler mer om å gjøre enn om å tenke. Men det henger tett sammen. Leseren får noen innspill rundt selvrefleksjon og praktisk erfaringslæring.

… trenerens tro på at enhver utøver har potensial for utvikling i seg, og at alle mennesker kan utvikle seg i den retningen de selv bestemmer. (Den coachende treneren – s. 12)

Coaching handler mye om å påvirke tenkemåter hos utøvere slik at vi fremmer læring. Fra «dømmende» til «lærende» tenkemåte. Redselen for å mislykkes hindrer utøvere i å nå sitt potensiale. Det er spesielt viktig at du som trener ikke er med på å begrense utøveres tanker om seg selv. Kapittelet avsluttes med se-deg-selv-i-speilet-øvelsen: Nå har du fått noen ideer – hva skal du gjøre nå? (hint: skriv det ned på notatsidene).

Kapittel 2 – Motivasjon

Boken hevder motivasjon er et av idrettens mest misforståtte begreper. Trenere som ikke ser ønsket fremgang hos sine utøvere kan lett slenge ut «hun har mistet motivasjonen». Å ha det gøy topper omtrent alle spørreundersøkelser rettet mot barn og ungdom og motivasjon. Andre ting er å være sammen med venner og lære nye ting.

… gi påfyll til det som motiverer mest hos hver utøver, fordi det skaper den energien som trengs. (Den coachende treneren – s. 22)

Indre og ytre motivasjon forklares og det diskuteres litt rundt motivet for å drive idrett – mestringsorientert eller resultatorientert. Target-modellen for å skape et utviklende miljø presenteres. Faktorer som sosialt miljø, tilhørighet og selvstendighet omtales og boken penser inn på begreper som relativ alderseffekt – hvordan utøvere kan bli behandlet forskjellig basert på biologisk alder.

Kapittel 3 – Kommunikasjon

Coaching er en verktøykasse vi kan benytte oss av for å utvikle oss selv og andre (Den coachende treneren – s. 11)

Kommunikasjonsverktøy står sentralt i dette kapittelet i følge innledningen. Som trener jakter du etter god kommunikasjon – når både avsender og mottaker har samme forståelse av budskapet. Forventninger, empati, mål og samhandlingsregler blir kort omtalt. Selve verktøyene for kommunikasjon har jeg litt problemer med å finne selv om jeg blar frem og tilbake mellom de ti sidene. Det nærmeste jeg kommer er dette sitatet:

Det som skaper størst forpliktelse, er å stille spørsmål og parafrasere (fortelle tilbake med egne ord det du hørte og la merke til, for å sjekke om du har forstått riktig det utøveren din forteller deg). (Den coachende treneren – s. 47)

Kapittel 4 – Veien videre

Her er det noen innspill rundt hvordan man kan håndtere diskusjoner og konflikter med spillere og eventuelt foreldre. Personlig vil jeg si dette er en forlengelse av kapittelet om kommunikasjon. Til slutt litt oppfordring til selvrefleksjon rundt egen praksis og referanse til et treffende sitat:

… ten years of coaching without reflection is simply one year of coaching repeated ten times (Gilbert og Trudel 2006)

Min konklusjon

Personlig liker jeg bokens kapittel om motivasjon best. Gevinstene ved å fokusere på utviklingsprosessen og samtidig ha det gøy er oppsummert på en effektiv og inspirerende måte. Innledningen på boken understreker hvor viktig det er å reflektere over egen adferd og setter av en tredel av sideantallet til notater for å understreke dette poenget.

Årsaken til at jeg kjøpte boken henger sammen med mitt ønske om å bli en bedre trener. Jeg tror enhver trener trenger vesentlig mer faglig påfyll enn det som presenteres i boken. Jeg sitter igjen med en følelse av at boken egner seg bedre som en ressurs knyttet til en workshop enn et selvstendig bokverk. For å sette treneren i stand til å utføre sitt trenerengasjement på en god måte med barn og ungdom tror jeg med fordel kan ha mange flere og konkrete tips. Eksempeldialogene i boken mellom trener og utøver virker ikke helt troverdige for meg. At Hakim (8 år) siteres «det er så kjedelig å terpe når jeg ikke er god» føles ikke helt i tråd med de yngste utøverne jeg har vært i kontakt med. De yngste lar seg ledes i langt større grad med visuelle hjelpemidler og gjennom å lede utøverne inn i tilpassede øvelser der de opplever mestring.

Kapittelet om kommunikasjon er ikke spesielt godt. Det er vel strengt tatt kun en-til-en samtaler som omhandles i noe særlig grad. Sosiale medier og epost er vel strengt tatt også verktøy vi bør reflektere litt rundt bruken av. I det minste hvis vi snakker om kommunikasjon med foreldre. I lagidretter er det også helt vanlig med spillermøter og klubbmøter er normalt i ethvert idrettslag. Alt dette bør ses på som viktige arenaer for kommunikasjon.

Det er også noen ting jeg stiller meg litt undrende til i boken. F.eks. skal vi ikke gi ros i plenum: «Å gi tilbakemelding i plenum kan fort skape sosialt press og rette oppmerksomheten mot sammenligning på bekostning av utvikling. Gi derfor ros og ris hovedsakelig til enkeltutøvere i en-til-en situasjoner» (Den coachende treneren – s. 25). Det er ikke vanskelig å finne støtte i øvrig litteratur for at problemer bør tas opp direkte med den det gjelder men når det gjelder ros så er det bred støtte for å gi dette i plenum. Da kan rosen fungere som en gulrot for andre som også ønsker ros.

Jeg sitter også igjen med en følelse av at boken er et bestillingsverk og at første halvdel er ganske godt behandlet men at det dabber av ganske mye etter hvert og avsluttes med 22 blanke notatsider. For å bruke bokens egne begreper vil jeg anta boken er skrevet basert på ytre motivasjon (skrevet for å oppnå en form for belønning). Jeg savner det brennende engasjementet for et tema som jeg ofte kan oppleve når jeg leser lærebøker skrevet av personer som brenner for et tema.

Til slutt vil jeg trekke frem et sitat jeg mener står helt sentralt i coaching av barn og ungdom men som boken ikke behandler særlig spesifikt:

“I’ve learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.”
Maya Angelou

Jeg har dessverre ingen følelse av at «Den coachende treneren» blir min notatbok i tiden fremover og håper på en bedring i fortsettelsen av serien. Men som en første introduksjon til trenerrollen i relasjon til nybegynnere så kan jeg godt anbefale deg å lese den. Det tar ikke mange timene å komme igjennom de 40 sidene og med en positiv innstilling er det umulig å ikke lære noe av boken.

Antero Wallinus-Rinne (f.v), Frank Abrahamsen, Erlend Gitsø, og Brynjar Saua. Foto: Geir Owe Fredheim

Antero Wallinus-Rinne (f.v), Frank Abrahamsen, Erlend Gitsø, og Brynjar Saua. Foto: Geir Owe Fredheim

Klikk her for artikkel om «Den coachende treneren» på NIF sine sider

Klikk her for å kjøpe boka

wau

Trener 1-kurs

Les om NVBFs trenerutdanning. Trenerutvikling er et av NVBFs satsingsområder for perioden 2012-2016.
Målet er flere og bedre kvalifiserte trenere.

NVBF’s MÅL:
1. Kvalifiserte trenere for aldersgruppen 6-12 år i alle klubber
2. Kvalifiserte trenere for aldersgruppen 13-19 år i alle klubber
3. Alle elitetrenere skal ha trener 4-utdanning
4. Den faglige kompetansen til trener / støtteapparat for landslagene holder internasjonalt nivå

VolleyVekst er startet for å fungere som en uavhengig støttespiller rundt dette initiativet.

Materiell Trener 1

Kurshefte Trener 1

Trener 1 presentasjon som PDF


wau