#LiveLikeLine

Oscarvinnende Helen Hunt som volleyballtrener i The Miracle Season

Filmen The Miracle Season forteller den sanne historien om den 17 år gamle volleyballspilleren Caroline Found. I disse dager har filmen premiere med blant andre to Oscarvinnende skuespillere Helen Hunt («Livets Lyse Side») og William Hurt («Edderkoppkvinnens kyss»). 11.august 2011 ble Caroline «Line» Found funnet død etter en mopedulykke. Hun var på vei til sykehuset for å besøke sin dødssyke mor Ellyn (bukspyttkjertelkreft). Carolines død, etterfulgt av morens død bare 12 dager senere, slo ned som en bombe i hjemtraktene i Iowa City. Ansikt til ansikt med en enorm personlig sorg prøvde Iowa City West volleyball team og deres coach Kathy Bresnahan å fortsette livet i hallen. Men hvordan komme videre i livet og spille volleyball når lagkapteinen og lagets opplegger brått er revet bort? Den første tiden helt uten betydning men laget var akkurat gått inn i sesongen der de kunne vinne state championship for andre året på rad. Resten er et mirakel i relasjoner og prestasjoner.

I disse dager spiller stadig flere unge jenter volleyball med disse symbolene på hendene – Live Like Line

På videregående skole i USA (High school) ble det registrert 444.000 aktive volleyballjenter fordelt på 16.000 skoler sesongen 2016/17. Filmen ser så langt ut til å bli en stor suksess for teambuilding og tårene triller når den inspirerende og utrolig nok sanne historien utfolder seg på lerretet. Hvis denne filmen skal nå kinoer i Norge må det skje et nytt mirakel. Men det bør være mulig å få tak i filmen etterhvert som kinorunden er ferdig i USA.

Helen Hunt spiller Kathy Bresnahan som ble utnevnt til National Coach of The Year i 2011 avprepvolleyball.com

Teaser for The Miracle Season

CBO reportasje om hendelsen (dokumentar)

Ti tips fra Bernardinho

Bernardinho ledet Brasil til OL-gull i Rio og er uten tvil en av verdens fremste volleyballtrenere med 4 OL-finaler bak seg (Gull i 2004 og 2016, Sølv i 2008 og 2012). Han spilte selv i perioden 1979 til 1985 og deltok i to OL med sølv som beste resultat. Her er ti tips knyttet til motivasjon og rollen som volleyballtrener.

  1. Motivasjon er et resultat av enten «behov» (jeg trenger penger til mat) eller «lidenskap».
  2. Mennesker med høy selvtillit må presses til sine grenser. Mennesker med lav selvtillit må føle at de har støtte.
  3. Kjenn dine spillere og lær deg hvilke knapper du skal trykke på for å nå ønsket mål.
  4. Motivasjon er bare første steg. Å være motivert til å gi alt i grundige forberedelser er like viktig som motivasjonen til å vinne.
  5. Erfaringer er nøkkelen til å takle store forventninger. Dette kan ikke læres bort.
  6. Kriser gir de beste mulighetene.
  7. Hovedtrener er den mest ensomme personen på idrettsarenaen. Det eneste du ikke kan tillate deg er anger av typen «jeg burde …».
  8. Lederen må ta tøffe beslutninger. Hvis det er riktig for laget vil resten følge deg. Hvis en spiller ikke deler våre verdier og prinsipper så passer de ikke inn. Jeg sier ikke dette med stolthet men med frustrasjon. Kanskje jeg ikke lærte opp spilleren godt nok?
  9. Si unnskyld etter å ha gjort en feil. Til syvende og sist er vi alle mennesker.
  10. Ledere blir først respektert, ikke elsket. Vær tøff når det er påkrevd. En tøff leder aksepterer ikke dine grenser. De vil se deg gå videre.

Kilde: http://www.gettherebound.com


wau

Dette er volleyball

Bronsefinalen mellom Oslo Volley og Blindheim ble en oppvisning i spilleglede og innsats. Begge lagene hadde nådd lengre i turneringen enn supporterne hadde turt håpe på. Blindheims store spillerprofil Jenny Fløystad Juliebø hadde senket lag etter lag inkludert ØKSIL i kvartfinalen. Oslo Volleys mest energiske spiller Nini Hang gikk til bronsekampen med instruks om å droppe hoppserver og satse på et tryggere alternativ. Alternativet skulle vise seg å være en enorm lagmobilisering av Oslo Volley med hele Region Øst som høylytt støtte på galleriet rundt banen. Blindheim svarte med samme mynt og dermed var det duket for årets morsomste NM-kamp.

Kapteinen takket publikum på Facebook

Etter hjemkomst sendte også ledelsen i Oslo Volley ut en melding til klubbene i Region Øst som det er verdt å gjengi:

Til Kolbotn, Askim, Koll, Asker og Tønsberg

Takk for støtten til Oslo Volleys jentelag under bronsefinalen i NM!

Oslo Volley synes det var helt fantastisk og uventet at det under hele bronsefinalen mot Blindheim, sto foreldre og spillere fra hele region Øst og heiet på våre jenter! Tusen takk til Kolbotn, Askim, Koll, Asker og Tønsberg. Dere sto rundt hele kanten og laget en voldsomt stemning, mye større stemning enn i finalen.

Dette betydde utrolig mye for jentene og Nenad da kampen var en thriller og kunne ha bikket begge veier. De fikk akkurat nok energi til at det bikket deres vei. Så hele Region Øst har en bit i denne bronsemedaljen!

Og kunne det egentlig vært en mer spennende kamp? Blindheim tar rakst ledelsen, og leder mesteparten av førstesett. Det begynner først og jevne seg ut når det kommer over 20 poeng. Våre jenter gir seg aldri og klarer tilsutt og dra iland settet med 27-25. I 2. sett er det Oslo volley som har en klar ledelse, mens Blindheim kommer på slutten av settet. Oslo Volley kjemper tilbake og har matchball på 25-24, mens Blindheim vinner tilslutt 27-25. Alle leggene til Blindheim gikk til en spiller, nr. 13. Hun slo veldig bra både foran og bak 3 meter fra midten. Men våre jenter blokket endel av leggene fra henne, og jobbet bra i forsvar og berget flere smasher. På stillingen 13-12 misser Oslo Volley på serve og det står 13-13. Da bryter linken til live-overføringen sammen, og de som sitter hjemme får ikke med seg resultatet. De i hallen får med seg at det blir 15-13 til Oslo!

Personlig synes jeg denne støtten var meget rørende og det største som skjedde i hele NM. Det er i slike øyeblikk man skjønner at sport er noe mer enn bare og trene og spille kamper!!

Oslo Volley lover støtte til de andre klubbene i Øst når det er dere som trenger det!

Fint om dere videreformidler dette til foreldre,ledere og spillere i klubbene deres.

Mvh. Lars Anda, leder for juniorutvalget i Oslo Volley

Volleyballkamper ender alltid med en vinner men i bronsekampen fortjener begge lagene honnør for å ha gitt tilskuerne en sjelden oppvisning. Dette er volleyball.

Klikk her for bilder fra turneringen

wau

Spørsmål en foreldretrener bør spørre seg

Ikke alle foreldre glir lett inn som hovedtrener.

Ikke alle foreldre glir lett inn som hovedtrener.

Spørsmål en foreldretrener bør spørre seg før oppstart som trener for sitt eget barn.

  • Gjør jeg dette av andre årsaker enn å være like hjelpsom til ethvert barn?
  • Klarer jeg å unngå favorisering eller overkompensasjon (stille større krav til eget barn enn til de andre)?
  • Er det viktigere for meg at mitt barn spiller på dette laget enn det er for han eller henne?
  • Klarer jeg å akseptere mitt barns evner og motivasjonsnivå?

Hvis du ikke er sikker på at du har svarene så kan det være at du heller ønsker å bidra som en assistent eller forbli tilskuer.

Kilde: «Youth Coaching booklet» – www.proactivecoaching.info


wau

Road to the Roses

You have to compete and you’re gonna have to beat somebody and earn that spot and take that job from someone else

Stanford Football : «Road to the Roses». Et interessant innblikk i amerikansk collegefotball og David Shaw’s verden. Shaw ble valgt til Pac-12 Coach of the Year i 2011 og 2012.
Det er mange klipp der coach Shaw snakker til laget. Spesielt interessant hvordan han hele tiden jobber med å mane til enda bedre innsats og toner ned verdien av seier i den enkelte kamp.

  • «It ain’t a big deal. Great teams expect to win and we’re not surprised by it. Great teams can handle success.»
  • «We’re not close to our ceiling are we? Guess what, in a week from now we have to be a hell of a lot better, a hell of a lot closer. Take this win, enjoy it, get some rest» (etter brakseier 50-13 mot Duke).
  • «At some point we got to realize it’s our job to put our best on every single play. We didn’t do that today. We don’t care who plays against us. We didn’t do that today. I don’t care who’s in the other locker room. That doesn’t matter. We’ve got to realize that. We got to understand that. The sand is dripping through the hourglass … there’s a lot that we can accomplish if this locker room decide, if this locker room puts the pressure on ourselves individually and ourselves collectively to play our best … we can play so much better … I need to start seeing it» (etter seier 24-19 over Washington).
  • «Everything in life that’s worth a damn is hard.»

Arnold Schwarzenegger’s 6 hemmeligheter for suksess

  • Stol på deg selv
    HVEM vil du være – ikke HVA. Hva gjør DEG lykkelig.
  • Bryt reglene (ikke lovene)
    Vi har for mange «regler». Tenk utenfor boksen.
  • Ikke vær redd for å gjøre feil
    Du kan ikke alltid vinne men ikke vær redd for å ta beslutninger. Du må ikke paralyseres av feil fordi det stopper deg fra å pushe videre.
  • Ikke hør på de som sier du ikke kan
    Hvis ingen har gjort det før betyr det at du kan bli den første.
    Slutt å tenke «jeg klarer ikke» – tenk «jeg klarer»!
  • Jobb hardt
    Muhammad Ali forsvarte tungvektstittelen i boksing 19 ganger og regnes av mange som tidenes største idrettsmann. Han fikk ofte spørsmålet hvor mange sit-ups han tok. Han svarte: «Jeg vet ikke. Jeg starter å telle når det begynner å gjøre vondt. Det er de som teller».
  • Gi noe tilbake
    Å hjelpe andre gir mer tilfredsstillelse enn noe annet du har gjort. «Tear down that mirror. Tear down that mirror that makes you always look at yourself, and you will be able to look beyond that mirror and you will see the millions of people that need your help.»

Kilde: University of Southern California Commencement Address, 15. mai 2009

– Det MÅ være en forskjell ved trening av jenter og gutter

 Espen Tønnesen har doktorgrad i treningslære fra Norges idrettshøgskole og er fagsjef for utholdenhet i Olympiatoppen.

Espen Tønnesen har doktorgrad i treningslære fra Norges idrettshøgskole og er fagsjef for utholdenhet i Olympiatoppen.

I ungdomsårene MÅ det være en forskjell i treningsinnhold, målprosesser og kommunikasjon ved trening av jenter og gutter. Det sier Espen Tønnessen i dette foredraget som ble holdt på Sunn Jenteidrett-konferansen på Norges Idrettshøgskole mai 2013. Tønnessen er fagsjef for trening ved Olympiatoppen og han tar til orde både for mer kunnskapsrike og ikke minst flere kvinnelige trenere.

– Vi må få vekk den foreldrestyrte idretten mens vi må inn med folk som har kunnskap og er standhaftige mot prestasjonsfokus, sier han om tendensene han mener han ser i forhold til at jenter og gutter behandles relativt likt i idretten. Dette til tross for at forutsetningene for prestasjonsutvikling spriker stort mellom kjønnene i ungdomsårene og gjennom puberteten.

Gutter kan forvente omtrent dobbelt så stor prestasjonsfremgang i ungdomsårene. Dette kan vi ikke ignorere og legge til rette for mer utviklingsorienterte målprosesser for jentene. Tønnesen snakker om å optimalisere og ikke maksimere treningen i ungdomsalderen. Denne alderen bør være forbeholdt teknikk. Han nevner også at jenter er mer avhengige av et godt miljø rundt seg enn guttene.


wau

Bokanmeldelse: Den coachende treneren – Begynnere

Bilde

«Den coachende treneren – om å coache begynnere», den første av fire bøker i serien «Den coachende treneren», handler om det å være trener for dem som nylig har startet med idrett.

Den coachende treneren – om å coache nybegynnere

  • Forfatter: Frank E. Abrahamsen og Erlend O. Gitsø
  • Sider: 80 fysisk (40 med faglig innhold)
  • ISBN: 9788272862403
  • Utgivelsesår: 2014

I mars 2014 kom den første i en serie på fire bøker som følger trenerløypa i Norges idrettsforbund:
Bok 1 – BEGYNNERE (utgitt mars 2014)
Bok 2 – VIDEREKOMNE (utgis i løpet av 2014)
Bok 3 – DE SOM SATSER (før sommeren 2015)
Bok 4 – TOPPIDRETTSUTØVERE (våren 2016)

Hva får du

En ting jeg normalt ikke tenker på når jeg kjøper en bok er sideantall. Det er imidlertid umulig å ikke reflektere over at det faktisk bare er halvparten av bokens 80 sider som har faglig innhold. Resten er til egne notater og kildehenvisninger (utelukkende referanser til andre bøker, ingen internettreferanser).

Skaff deg en notatbok eller noter bakerst i denne boka. La dette bli «trenerdagboka» di. (Den coachende treneren – s. 10)

Fakta: Du får 40 sider fagstoff. 22 sider til egne notater.

Fakta: Du får 40 sider fagstoff. 22 sider til egne notater.

Bokens innhold er fordelt på fire kapitler:

  • Den coachende treneren – den lærende utøveren (10 sider)
  • Motivasjon (14 sider)
  • Kommunikasjon (10 sider)
  • Veien videre (6 sider)

– Man erfarer fortsatt at trenere for denne målgruppen er for resultatorienterte. Vi ønsker å gi trenere et arbeidsverktøy for hvordan man kan tenke langsiktig i arbeidet med barn og unge i idretten. Vi håper trenerne tar med seg boka ut på feltet og noterer underveis, sier Frank Abrahamsen som er ansvarlig for trenerutdanningen på Norges idrettshøgskole og ansatt ved Olympiatoppen. (Sitat fra forfatteren på boklanseringen)

Det er liten tvil om at boken kan fungere fint som en notatbok. Spørsmålet er om boken er det verktøyet du trenger for å bli en trener i vekst.

Kapittel 1 – Coaching og læring

Hvis trenerrollen er praktisk så er rollen som ung idrettsutøver enda mer praktisk. Det handler mer om å gjøre enn om å tenke. Men det henger tett sammen. Leseren får noen innspill rundt selvrefleksjon og praktisk erfaringslæring.

… trenerens tro på at enhver utøver har potensial for utvikling i seg, og at alle mennesker kan utvikle seg i den retningen de selv bestemmer. (Den coachende treneren – s. 12)

Coaching handler mye om å påvirke tenkemåter hos utøvere slik at vi fremmer læring. Fra «dømmende» til «lærende» tenkemåte. Redselen for å mislykkes hindrer utøvere i å nå sitt potensiale. Det er spesielt viktig at du som trener ikke er med på å begrense utøveres tanker om seg selv. Kapittelet avsluttes med se-deg-selv-i-speilet-øvelsen: Nå har du fått noen ideer – hva skal du gjøre nå? (hint: skriv det ned på notatsidene).

Kapittel 2 – Motivasjon

Boken hevder motivasjon er et av idrettens mest misforståtte begreper. Trenere som ikke ser ønsket fremgang hos sine utøvere kan lett slenge ut «hun har mistet motivasjonen». Å ha det gøy topper omtrent alle spørreundersøkelser rettet mot barn og ungdom og motivasjon. Andre ting er å være sammen med venner og lære nye ting.

… gi påfyll til det som motiverer mest hos hver utøver, fordi det skaper den energien som trengs. (Den coachende treneren – s. 22)

Indre og ytre motivasjon forklares og det diskuteres litt rundt motivet for å drive idrett – mestringsorientert eller resultatorientert. Target-modellen for å skape et utviklende miljø presenteres. Faktorer som sosialt miljø, tilhørighet og selvstendighet omtales og boken penser inn på begreper som relativ alderseffekt – hvordan utøvere kan bli behandlet forskjellig basert på biologisk alder.

Kapittel 3 – Kommunikasjon

Coaching er en verktøykasse vi kan benytte oss av for å utvikle oss selv og andre (Den coachende treneren – s. 11)

Kommunikasjonsverktøy står sentralt i dette kapittelet i følge innledningen. Som trener jakter du etter god kommunikasjon – når både avsender og mottaker har samme forståelse av budskapet. Forventninger, empati, mål og samhandlingsregler blir kort omtalt. Selve verktøyene for kommunikasjon har jeg litt problemer med å finne selv om jeg blar frem og tilbake mellom de ti sidene. Det nærmeste jeg kommer er dette sitatet:

Det som skaper størst forpliktelse, er å stille spørsmål og parafrasere (fortelle tilbake med egne ord det du hørte og la merke til, for å sjekke om du har forstått riktig det utøveren din forteller deg). (Den coachende treneren – s. 47)

Kapittel 4 – Veien videre

Her er det noen innspill rundt hvordan man kan håndtere diskusjoner og konflikter med spillere og eventuelt foreldre. Personlig vil jeg si dette er en forlengelse av kapittelet om kommunikasjon. Til slutt litt oppfordring til selvrefleksjon rundt egen praksis og referanse til et treffende sitat:

… ten years of coaching without reflection is simply one year of coaching repeated ten times (Gilbert og Trudel 2006)

Min konklusjon

Personlig liker jeg bokens kapittel om motivasjon best. Gevinstene ved å fokusere på utviklingsprosessen og samtidig ha det gøy er oppsummert på en effektiv og inspirerende måte. Innledningen på boken understreker hvor viktig det er å reflektere over egen adferd og setter av en tredel av sideantallet til notater for å understreke dette poenget.

Årsaken til at jeg kjøpte boken henger sammen med mitt ønske om å bli en bedre trener. Jeg tror enhver trener trenger vesentlig mer faglig påfyll enn det som presenteres i boken. Jeg sitter igjen med en følelse av at boken egner seg bedre som en ressurs knyttet til en workshop enn et selvstendig bokverk. For å sette treneren i stand til å utføre sitt trenerengasjement på en god måte med barn og ungdom tror jeg med fordel kan ha mange flere og konkrete tips. Eksempeldialogene i boken mellom trener og utøver virker ikke helt troverdige for meg. At Hakim (8 år) siteres «det er så kjedelig å terpe når jeg ikke er god» føles ikke helt i tråd med de yngste utøverne jeg har vært i kontakt med. De yngste lar seg ledes i langt større grad med visuelle hjelpemidler og gjennom å lede utøverne inn i tilpassede øvelser der de opplever mestring.

Kapittelet om kommunikasjon er ikke spesielt godt. Det er vel strengt tatt kun en-til-en samtaler som omhandles i noe særlig grad. Sosiale medier og epost er vel strengt tatt også verktøy vi bør reflektere litt rundt bruken av. I det minste hvis vi snakker om kommunikasjon med foreldre. I lagidretter er det også helt vanlig med spillermøter og klubbmøter er normalt i ethvert idrettslag. Alt dette bør ses på som viktige arenaer for kommunikasjon.

Det er også noen ting jeg stiller meg litt undrende til i boken. F.eks. skal vi ikke gi ros i plenum: «Å gi tilbakemelding i plenum kan fort skape sosialt press og rette oppmerksomheten mot sammenligning på bekostning av utvikling. Gi derfor ros og ris hovedsakelig til enkeltutøvere i en-til-en situasjoner» (Den coachende treneren – s. 25). Det er ikke vanskelig å finne støtte i øvrig litteratur for at problemer bør tas opp direkte med den det gjelder men når det gjelder ros så er det bred støtte for å gi dette i plenum. Da kan rosen fungere som en gulrot for andre som også ønsker ros.

Jeg sitter også igjen med en følelse av at boken er et bestillingsverk og at første halvdel er ganske godt behandlet men at det dabber av ganske mye etter hvert og avsluttes med 22 blanke notatsider. For å bruke bokens egne begreper vil jeg anta boken er skrevet basert på ytre motivasjon (skrevet for å oppnå en form for belønning). Jeg savner det brennende engasjementet for et tema som jeg ofte kan oppleve når jeg leser lærebøker skrevet av personer som brenner for et tema.

Til slutt vil jeg trekke frem et sitat jeg mener står helt sentralt i coaching av barn og ungdom men som boken ikke behandler særlig spesifikt:

“I’ve learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.”
Maya Angelou

Jeg har dessverre ingen følelse av at «Den coachende treneren» blir min notatbok i tiden fremover og håper på en bedring i fortsettelsen av serien. Men som en første introduksjon til trenerrollen i relasjon til nybegynnere så kan jeg godt anbefale deg å lese den. Det tar ikke mange timene å komme igjennom de 40 sidene og med en positiv innstilling er det umulig å ikke lære noe av boken.

Antero Wallinus-Rinne (f.v), Frank Abrahamsen, Erlend Gitsø, og Brynjar Saua. Foto: Geir Owe Fredheim

Antero Wallinus-Rinne (f.v), Frank Abrahamsen, Erlend Gitsø, og Brynjar Saua. Foto: Geir Owe Fredheim

Klikk her for artikkel om «Den coachende treneren» på NIF sine sider

Klikk her for å kjøpe boka

wau

Volleyballtrener som gjør andre bedre

Shawn Weaver

Volleyballtrener som gjør andre bedre

Amerikansk artikkel om Shawn Weaver som havnet i rullestol 15 år gammel. 15 år senere har han en lang karriere som volleyballtrener å se tilbake på.

“For my self-esteem and personal self-worth, coaching volleyball has been so rewarding,” Weaver says.  “It is a great feeling being a desired and successful coach that is disabled, coaching non-disabled players advanced volleyball skills.”

AVCA (American Volleyball Coaches Association) Executive Director Kathy DeBoer videreformidler viktigheten av Weaver’s engasjement i studentenes liv.

“When it’s all said and done, volleyball is simply a tool to empower young people to believe in themselves and others,” sier DeBoer. “And no one embodies that promise more than Coach Shawn Weaver. He makes everyone around him better.”


wau