#LiveLikeLine

Oscarvinnende Helen Hunt som volleyballtrener i The Miracle Season

Filmen The Miracle Season forteller den sanne historien om den 17 år gamle volleyballspilleren Caroline Found. I disse dager har filmen premiere med blant andre to Oscarvinnende skuespillere Helen Hunt («Livets Lyse Side») og William Hurt («Edderkoppkvinnens kyss»). 11.august 2011 ble Caroline «Line» Found funnet død etter en mopedulykke. Hun var på vei til sykehuset for å besøke sin dødssyke mor Ellyn (bukspyttkjertelkreft). Carolines død, etterfulgt av morens død bare 12 dager senere, slo ned som en bombe i hjemtraktene i Iowa City. Ansikt til ansikt med en enorm personlig sorg prøvde Iowa City West volleyball team og deres coach Kathy Bresnahan å fortsette livet i hallen. Men hvordan komme videre i livet og spille volleyball når lagkapteinen og lagets opplegger brått er revet bort? Den første tiden helt uten betydning men laget var akkurat gått inn i sesongen der de kunne vinne state championship for andre året på rad. Resten er et mirakel i relasjoner og prestasjoner.

I disse dager spiller stadig flere unge jenter volleyball med disse symbolene på hendene – Live Like Line

På videregående skole i USA (High school) ble det registrert 444.000 aktive volleyballjenter fordelt på 16.000 skoler sesongen 2016/17. Filmen ser så langt ut til å bli en stor suksess for teambuilding og tårene triller når den inspirerende og utrolig nok sanne historien utfolder seg på lerretet. Hvis denne filmen skal nå kinoer i Norge må det skje et nytt mirakel. Men det bør være mulig å få tak i filmen etterhvert som kinorunden er ferdig i USA.

Helen Hunt spiller Kathy Bresnahan som ble utnevnt til National Coach of The Year i 2011 avprepvolleyball.com

Teaser for The Miracle Season

CBO reportasje om hendelsen (dokumentar)

Skarlund om kommunikasjon

Tarjei Skarlund

Tarjei Skarlund

Når Skarlund/Spinnangr gjorde comeback i NM i sandvolleyball i sommer var det lett å merke seg den tydelige kommunikasjonen paret hadde.

Se artikkel om NM-comeback i Fædrelandsvennen: – Kroppen trenger fire års pause for å spille igjen

I et nylig innlegg på LinkedIn skriver Tarjei Skarlund blant annet om lærdom på dette feltet etter 10 år som fulltid sandvolleyballspiller.

Jeg lærte veldig mye om kommunikasjon i denne tiden. I mitt siste samarbeid frem mot OL i London 2012 fikk jeg æren av å være med å bygge opp et godt samarbeid med Martin Spinnangr, både kommunikativt og volleyballmessig. Vi jobbet sammen med idrettspsykolog (HC) for å sette rammene for dette samarbeidet.

Parets mentale sparringpartner Harald Christian «HC» Knudsen har senere jobbet som Vikings mentale trener i fotball men har også erfaring fra blant annet håndballklubbene Viking og Stavanger. Skarlund skriver at de signerte en kontrakt der de bygget samarbeidet rundt denne setningen:

«En skal ha gjensidig tillit til at partneren gjør det han kan for å nå det målet som er satt!»

Se artikkel om psykologhjelp for å gi alt i Bergens Tidende: Hemmeligheten bak OL-billetten

Videre beskriver Skarlund at det å gå utenfor kommunikasjonsrammene de hadde definert var en like stor feil som slå ballen ut.

Med nærmere 200 døgn i samme hotellrom som beachvolleyballmakkeren din, er det fort gjort at man går i tottene på hverandre, det kjenner man kanskje til fra privatlivet. Derfor bestemte vi oss for å bruke idrettspsykologen for å sette klare rammer for hvordan vi skulle kommunisere, både på og utenfor banen.

Vi hadde lange sesjoner med «HC» hvor vi først identifiserte hvordan vi ønsket å gi og ta imot kommunikasjon i ulike situasjoner. Vi gikk ned i «nitti gritti» og fant hvilke tilbakemeldinger vi ønsket i de forskjellige fasene i spillet, i hvilke situasjoner man ønsket å ordne opp selv og når man skulle ha konstruktive, positive tilbakemeldinger på det man har gjort/skal gjøre i den gitte situasjon.

Når det meste av ønsker og behov var identifisert, satt vi dette inn en ramme slik at vi visste når vi skulle bruke de ulike kommunikasjonsmetodene. Deretter ble det enighet om at å gå utenfor kommunikasjonsrammene vi hadde definert, ble tolket som en like stor feil som å sette ballen utenfor linjene.

Med dette i bunn mener jeg at vi fikk veldig mye mer ut av potensialet av laget vårt på den korte tiden vi samarbeidet.

Merittlisten til Skarlund med Spinnangr som makker er lang med bronse i EM 2012 og senere deltagelse i London-OL (9. plass) som en sterk avslutning. I 2010 spilte paret seg frem til finale i Grand Slam turneringen i Stavanger. Skarlund kommer fra Ålesund og fikk fremgang med Jørre Kjemperud som han deltok sammen med i Sommer-OL 2008 i Beijing før samarbeidet med Spinnangr.

25 ideer til å score flere poeng

Her er noen ideer til hvordan du kan score 5 ekstra poeng i en kamp. De fleste kamper vinnes eller tapes innenfor en margin på 5 poeng. Sånn er det bare.

  1. Jeg skal huske å ha det MORO når jeg spiller volleyball.
  2. Jeg er villig til å spørre treneren om det jeg lurer på.
  3. Hvis jeg går for en ball nær sidelinjen eller baklinjen så skal jeg STOLE på mine lagkamerater som roper inn eller ut. Jeg sørger for å holde blikket på ballen. Hvis jeg mener en ball går ut og jeg har tid plasserer jeg min ytre fot på sidelinjen for å være helt sikker på at ballen passerer på utsiden og umulig kan havne inn.
  4. Hvis jeg er i nærheten av en lagkamerat som spiller en ball nær linjene så vil jeg raskt bevege meg til linjen og rope HØYT OG TYDELIG inn eller ut for å hjelpe.
  5. Hver eneste ball jeg spiller over nettet har retning i de lange hjørnene. Uansett om det er et angrep eller en gratisball. Unntaket er når jeg tydelig ser et hull et annet sted.
  6. Hvis jeg får en overpasning fra motstander og står ved nettet så vil jeg enten angripe ved nettet og slå ballen direkte mot gulvet eller dippe smart. Alternativet er å spille ballen til opplegger.
  7. Jeg vil snakke, mye og HØYT, til mine lagkamerater.
  8. Jeg kommer sammen med lagkameratene etter hver eneste ballveksling, vunnet eller tapt, og oppmuntrer de som ser ut til å slite.
  9. Jeg vil alltid rope høyt «JA, JA, JA» når jeg går for ballen. 3 ganger. Aldri færre. HØYT.
  10. Jeg roper «DIN» når jeg ikke selv roper på ballen og er i nærheten av en annen spiller.
  11. Hvis jeg er opplegger så strekker jeg en arm i været og roper på ballen «HER, HER, HER». 3 ganger. Aldri færre. Før hvert spill tar jeg et overblikk på banen og danner et navnekart i hodet på hvor mine lagkamerater står. Hvis jeg ikke kan nå ballen så roper jeg personens navn som jeg mener skal spille andreballen (mest vanlig er midtspiller som reserveopplegger men noen benytter libero til dette formålet).
    • Hvis en medspiller gjør et dårlig mottak eller ballen er å vei mot en av sidelinjene er dette automatisk en «hjelp»-situasjon. Jeg vente IKKE på at opplegger skal rope hjelp. Jeg roper «JA, JA, JA» og spiller ballen høyt opp og midt i banen.
    • Som opplegger er jeg med på å forsøke å blokke ballen i alle spill der jeg er i posisjon ved nettet.
  12. Når jeg gjør mottak eller fremspill er målet å slå ballen 6 meter høyt og la den lande ca. 2-2,50 meter ut fra nettet (nærmere 3-meterlinjen enn nettet).
  13. Når motstanderen server ser jeg etter tegn på hvor serven kommer. Jeg ser på serverens oppstilling og hvor blikket går før oppkastet. Jeg ser på skuldre. Når serven går ser jeg på ballens rotasjon og roper før den passerer nettet. Tiden det tar fra serven slås til den passerer nettet gir indikasjoner på hastighet. Hvis ballen ikke går i min retning hjelper jeg laget gjennom å rope kort, lang, inn eller ut. Det gjør jeg også fra innbytterbenken.
  14. I mitt hode er tanken «ingen baller går i gulvet – alle baller skal OPP!!!».
  15. Jeg er alltid klar for at enhver ball kan komme i min retning.
  16. Når jeg står i bakre rekke på slag 3 så vil jeg rope tydelig og høyt for å stoppe en spiller i fremste rekke fra å rygge og spille ballen. Jeg sørger for å slå denne ballen i et av de lange hjørnene med et egnet slag. Helst et angrepsslag med strak arm hvis mulig. Hvis jeg står ved nett må jeg lære meg å stole på at spillerne bak meg tar baller jeg må rygge på.
  17. Når jeg server tar jeg et par dype åndedrag, slapper av, gjør et godt oppkast og sørger for at serven går OVER og INN. Hvis jeg ikke får inn 10 server på rad på trening sørger jeg for å trene ekstra på dette på egenhånd til det sitter. Prøv også dette servetipset.
  18. I forsvar vinkler jeg alltid kroppen min mot stedet der ballen treffer (se punkt 15).
  19. I forsvar er ordet BOBS plantet i mitt hode. «Ball – Opplegger – Ball – Smasher». Jeg vet at å bare se på ballen gjør at jeg blir for sen i forsvar. Jeg ser mer på spillerne på den andre siden av nettet for å forutse hva som skjer enn jeg ser ballen. I praksis først blikk på ballen og se hvordan det behandles av motstanderens første slag. Hvis det ser kontrollert ut flytte blikket umiddelbart til oppleggeren for å se om det er sannsynlig at det angripes på slag 2. Deretter et kort blikk på ballen for å avgjøre hvor legget går. Blikket flyttes umiddelbart til spilleren som skal slå slag 3. Vi vet at ballen kommer til angriperhånden så det er viktigere å se på spilleren enn ballen.
  20. Jeg flytter meg raskt i forsvarsposisjon. Jeg står når angrepet slås. Jeg vet at det ikke er mulig med et godt og kontrollert fremspill når jeg er i bevegelse (se Nybegynnertips #11).
  21. Jeg mister ikke motet selv om jeg gjør noen feil. Fokus er alltid på neste poeng.
  22. Jeg er alltid klar for å ta i mot coaching. Jeg trenger ikke samme beskjed flere ganger i en match eller på trening. Jeg lytter og handler ut fra de råd jeg får.
  23. Jeg tenker alltid på å orientere meg om hvor jeg bør stå på banen nå og om litt. Smidige overganger fra forsvar til angrep, servemottak til angrep og serve til forsvar og så videre er avgjørende for godt spill.
  24. Når jeg gjør mottak kjenner jeg betydningen av «Left is right, right is wrong, midline is BEST».
  25. Når jeg er innbytter står jeg nær baklinjen slik at jeg lettere kan bidra (se punkt 13). Med mindre treneren gir meg en annen beskjed.

Kilde: Basert på ideer fremsatt av Mark McCombs

Generelle treningstips fra Tvinde

Lars Fredrik Tvinde

Lars Fredrik Tvinde

I etterkant av Cupfinalen der Førde tok kongepokalen ble lagets Lars Fredrik Tvinde intervjuet i Firda og han kom med noen treningsråd. Tipsene er gitt i rollen som generell personlig trener hos Puls Førde og ikke spesifikt for volleyball men likevel verdt å lese.

1. Finn noko du likar

– For å ikkje gå lei, er det viktig at du trenar noko du sjølv synest er gøy.

2. Varier treninga

– Uansett kva du driv med, må ein huske på å variere treninga. Om ein trenar på same treningsprogram i eit år, venner kroppen seg til det og du får ingen framgang. Dessutan blir det nok kjedeleg og ein går lett lei.

3. Sett deg mål

– Å sette konkrete mål, for å så jobbe målretta for å klare dei er noko eg har veldig trua på. Om målet er for eksempel å bli sterkare i beina eller gå ned 5 kilo så veit du kva du må gjere, og trenar du variert innanfor det er kva som helst mål oppnåeleg.

4. Ikkje gå ut for hardt

– Noko av det ein ser at ungdom og andre gjer feil, og gjerne no etter nyttår, er at ein går ut for hardt og for ofte, og dermed misser motivasjon.

5. Tru på deg sjølv

– Det aller viktigaste, meiner eg, er at du må ha trua på deg sjølv, og på at opplegget ditt funkar og at det er verdifullt å bruke tida di på. Dersom du ikkje trur på det, snakk med trenaren din, du må i alle fall gjere noko med det.

Likevel meiner han at ein nødvendigvis ikkje treng å tenke på å gjere alt rett.

– Den største feilen ungdom kan gjere, er å ikkje trene.
Kilde: Slik blei Lars Fredrik (23) best

Sjekk om spillere og foreldre er synkronisert

Hvis du blir litt lei av å gjenta deg selv på spillermøter og foreldremøter forsøk å sette noen mål. Det er en sikkert en fordel å gjøre denne prosessen så tidlig som mulig i sesongen men bedre sent enn aldri.

Spillere kan for eksempel svare på disse spørsmålene:

  1. Tre måter jeg er en ressurs for mitt lag er ……
  2. Min rolle på laget er …
  3. Tre ting jeg ønsker å forbedre meg på er  …
  4. Tre individuelle mål for sesongen er …
  5. Tre lagmål for denne sesongen er …

Samtidig kan du gjerne be foreldre fylle ut et skjema:

  1. Nevn tre ting din sønn/datter gjør bra som spiller.
  2. Hvilken rolle spiller ditt barn på laget?
  3. Tre ting du gjerne ser at din sønn/datter blir bedre på.
  4. Tre individuelle mål du har for din sønn/datter.
  5. Tre lagmål du har for laget denne sesongen.

Når spillere og foresatte sammenligner notater så er det ikke overraskende at de som deler noenlunde samme mål og ambisjoner har et godt forhold. Både spiller og foresatte har et noenlunde avklart forhold til hvorfor sønnen eller datteren deltar i lagidrett. Det er også ganske typisk at når både foresatte og spillere begge forstår hvilket engasjement og innsats som kreves for å gå gode resultater så snakker vi om spillere som typisk presterer bra på banen.


wau

10 mentale feil idrettsutøvere gjør

I følge sportspsykologen Dr. Jarrod Spencer er det ti feil idrettsutøvere typisk gjør.

  1. Gir sine motstandere mer hederlig omtale enn de fortjener.
  2. Legger seg ikke tidligere enn normalt to dager før konkurranse.
  3. Tenker at de er bedre enn de er når de vinner ….
  4. Tenker at de er dårligere enn de er når de taper ….
  5. Trener ikke regelmessig nok på avspenningsteknikker som å puste dypt og rolig.
  6. Hører ikke på avslappende pianomusikk timene før konkurranse.
  7. Feilbedømmer hvor viktig det er med tid til hvile og restitusjon.
  8. Tror at å spille dataspill eller knotte på mobilen kvalifiserer som hviletid.
  9. Tar ikke nok ansvar på egenhånd i forhold til svake prestasjoner.
  10. Høyner idrettsprestasjoner til et slags falsk idol og tror det vil berike deres liv.
    Bonus: Forstår ikke sammenhengen mellom hvordan de presterer på trening og hvordan de presterer i konkurranser. 

Kilde


wau

Eksperttips #11

E11

Forsvar – Fokuser på de enkle angrepene som du MÅ ta. Glem resten raskt.

Konsentrer deg om og fokuser på alle de enkle ballene i forsvar. Gratisballer, angrep på dårlige legg eller baller som er i kontakt med blokka. Det er disse ballene du MÅ ta. Av og til kommer noen virkelige susere du selvsagt prøver å ta men det er sjelden det er disse som avgjør resultatet i en kamp.
wau

Kjenn dine karaktertrekk

Volleyballcoach Andrea Anastasi kan krysse av for lekenhet.

Volleyballcoach Andrea Anastasi kan krysse av for lekenhet.

Som trener er det lett å rette et kritisk blikk mot utøverne. Det er så uendelig mye enklere å identifisere talent enn å utvikle talent. Utøverne er imidlertid et resultat av trenerens evne til å skape engasjement og utvikling. Det mest kritiske blikket bør du derfor rette mot deg selv i speilet. Hvis du forventer ekstraordinær innsats på trening så er det rett og rimelig at du selv står for ekstraordinære forberedelser. Hvis du forventer at alle møter presis på trening så må du selv møte presis.

Selvinnsikt og positiv psykologi

Et lag klarer bare å utvikle seg i den grad du som trener klarer å utvikle deg. Selvinnsikt står sentralt i denne prosessen. Hjelpemidler for å stimulere til selvinnsikt er muligens ikke fullgodt implementert i skoleverket her i Norge. Belønnes karaktertrekk som entusiasme, optimisme, kjærlighet og humor i karakterboka? Likevel er det slike karaktertrekk som vinner frem både i det sosiale liv, på arbeidsplassen såvel som på idrettsbanen.

Tenk gjerne gjennom listen av karaktertrekk som bl.a. Dr. Martin E. P. Seligman presenterer som sentrale knyttet opp mot positiv psykologi. Jeg har tidligere knyttet Seligman og relevans til volleyball i innlegget «Optimisme og lært hjelpesløshet».

1. Visdom og kunnskap

Kognitive styrker som innebærer ervervelse og bruk av kunnskap.

  • Kreativitet [originalitet, oppfinnsomhet]: Tenker på nye og produktive måter å gjøre seg opp en mening og utføre ting; inkluderer kunstnerisk prestasjon, men er ikke begrenset til dette.
  • Nysgjerrighet [interesse, nyhetssøkende, åpen for erfaringer]: Ta del i pågående eksperimenter for sin egen skyld; finne fag og emner fascinerende; utforske og oppdage.
  • Vurderingsevne [kritisk tenkning]: Tenke igjennom ting og undersøke dem fra flere angrepsvinkler; unngå forhastede konklusjoner; å være i stand til å endre oppfatning i lys av bevis; vurderer alle bevis tilstrekkelig.
  • Elsker å lære: Mestre nye ferdigheter, emner og kunnskapsområder, enten formelt eller helt på egen hånd; åpenbart relatert til nysgjerrighet, men går et steg videre med evnen til systematisk å bygge videre på det man allerede vet.
  • Perspektiv [visdom]: Å kunne gi kloke råd til andre; ha måter å se verden på som gir mening både for seg selv og for andre mennesker.

2. Mot

Følelsesmessig styrke som innebærer vilje til å oppnå målene i møte med ekstern eller intern motgang.

  • Dristighet [tapperhet]: Gjør seg ikke mindre utsatt for en trussel, utfordring, vanskelighet, eller smerte; forsvarer det som er rett selv om det er motstand; opptrer med overbevisning selv om det er upopulært; omfatter fysisk tapperhet men er ikke begrenset til det.
  • Tålmodighet [utholdenhet, flid]: Fullføre det man starter; holder stø kurs mot målet til tross for hindringer; «får ting gjort»; finner glede i å fullføre oppgaver.
  • Ærlighet [oppriktighet, integritet]: Snakker sannheten men mer generelt fremstår på en ekte og oppriktig måte i sine handlinger; gjør ting uten påskudd; tar ansvar for egne følelser og handlinger.
  • Entusiasme [vitalitet, kraft, energi]: Forholder seg til livet med spenning og energi; unngår å gjøre ting halvveis eller halvhjertet; lever livet som et eventyr; føler seg levende og handlingsorientert.

3. Barmhjertighet

Mellommenneskelige styrker som involverer vennlighet og vennskap med andre.

  • Kjærlighet: Verdsette nære relasjoner til andre, særlig de hvor deling og omsorg går begge veier; å være nær mennesker.
  • Godhet [generøsitet, pleie, omsorg, medfølelse, altruistisk kjærlighet]: Gjøre gode gjerninger og tjenester for andre; hjelpe dem; ta vare på dem.
  • Sosial intelligens [emosjonell intelligens, personlig intelligens]: Å være oppmerksom både på egne og andres motiver og følelser; vite hva de skal gjøre for å passe inn i ulike sosiale sammenhenger; å vite hva som trigger andre mennesker.

4. Rettferdighet

Personlig styrke som ligger til grunn for et sunt samfunnsliv.

  • Teamwork [statsborgerskap, sosialt ansvar, lojalitet]: Arbeider godt som medlem av en gruppe eller et team; å være lojal til gruppen; gjøre sin andel.
  • Rettferdighet: behandle alle mennesker likt i henhold til forestillinger om rettferdighet og lovlighet; ikke la personlige følelser påvirke beslutninger om andre på en negativ måte; gi alle en rimelig sjanse.
  • Ledelse: Oppmuntre en gruppe som man er medlem av til å få ting gjort og samtidig opprettholde gode relasjoner innen gruppen; organisere gruppeaktiviteter og se til at de skjer.

5. Måtehold

Styrker som beskytter mot dominans.

  • Tilgivelse: tilgi dem som har gjort noe galt; akseptere svakhetene hos andre; gi folk en ny sjanse; ikke være hevngjerrig.
  • Ydmykhet: La egne prestasjoner tale for seg selv; ikke gjøre seg selv mer spesiell enn en man er.
  • Klokskap: Å være forsiktig med egne valg; ikke ta unødig risiko; ikke si eller gjøre ting som man senere angrer.
  • Selvregulering [selvkontroll]: Regulere hva man føler og gjør; å være disiplinert; kontrollere egne lyster og følelser.

6. Transcendent

Styrke som gir forbindelser til et større univers og gir mening.

  • Vurdering av skjønnhet og dyktighet [ærefrykt, undring]: Legge merke til og verdsette skjønnhet, dyktighet, og/eller fremragende ytelse på ulike områder av livet, fra natur til kunst til matematikk til vitenskap til hverdagen.
  • Takknemlighet: Å være oppmerksom og takknemlig for de gode tingene som skjer; å ta seg tid til å uttrykke takknemlighet.
  • Håp [optimisme, fremtidsorientering]: Forventer det beste i fremtiden, og arbeider for å oppnå det; å tro at en lys fremtid er noe som kan påvirkes.
  • Humor [lekenhet]: Forkjærlighet for å le og fleipe; bringe smilet frem hos andre mennesker; å se den lyse siden; handle humoristisk men ikke nødvendigvis fortelle vitser.
  • Spiritualitet [tro, formål]: Å ha en logisk oppfatning om høyere mål og mening i universet; å vite hvor man passer inn i den større sammenhengen; å ha oppfatninger om meningen med livet som rettesnor for atferd og grunnlag for velbefinnende.

Kilde: VIA

Every parent is hoping for a teacher/coach who is above reproach, has great knowledge about the game and who sincerely cares for the athletes. Every coach is hoping for parents who are above reproach, appreciate the sacrifices the coach makes to work with other people’s kids and who see the big picture. Working together to raise strong competitors of character. – Proactive Coaching


wau