Volleyball og kunnskapsløftet

Mitt kompetansemål: Oppleve idrettsglede

Hvert tredje barn hater gym slår en undersøkelse fast. At elever skal oppleve bevegelsesglede er et av de viktigste målene i kroppsøvingsfaget skriver kommunikasjonsrådgiver Bjørnar Olav Leknes i innlegget Gym uten glede. Han peker samtidig at faget opplever økende frafall og flere misfornøyde elever. Danske jenter skulker gymmen viser rapporten «Status på idrætsfaget». Der peker de på at 98 prosent av lærerne opplyser at ballspill ofte eller alltid inngår i undervisningen. Samtidig at det kan være en del av problemet. Ballspill er nesten alltid fotball i følge rapporten. Forskerne spurte samtidig rundt 700 skoleledere om gutters og jenters frammøte ved gymtimene. 44 prosent svarte at jentene var mest fraværende. Bare 3 prosent mente guttene var mest fraværende.

Mye av gym-frafallet ser ut til å ha sammenheng med innføringen av Kunnskapsløftet, som har medført at karakterene i all hovedsak settes gjennom tester. Som volleyballtrener i en klubb som nå rommer over 50 jenter som går på ungdomsskolen tok jeg en titt på hvilke Kompetansemål (pdf) som er knyttet til volleyball i forbindelse med kroppsøving og kunnskapsløftet i en tilfeldig ungdomsskole (Breidablikk ungdomsskole i Sandefjord).

Kompetansemål (overordnet)

Delta i et bredt utvalg av idretter.
Utøve tekniske og taktiske ferdigheter i utvalgte lagidretter, praktisere noen individuelle idretter og gjøre rede for treningsprinsipp for disse Idrettene.
Vurdere erfaringer fra aktiviteter i idrett og dans.

Delmål: VOLLEYBALL

Plukkliste – ta ut det du vil vurdere etter klasse og årstrinn

Læringsmål	Vurderings- kriterier: Lav	Vurderings- kriterier: Middels	Vurderings- kriterier: Høy
Kunne enkle regler i volleyball	Kjenne til noen grunnleggende regler	Har god kjennskap til reglene og kan bruke en del av dem i spill.	Anvende regelverket slik at man er trygg på hvilken oppgave man til enhver tid forsøker å utføre.
Kunne underarms- og overarmsserve, baggerslag, fingerslag, smash og blokk	Generelt: Klarer å få ballen opp i lufta noen av gangene den treffer deg.	Generelt: Klarer noen ganger å plassere seg riktig i forhold til ballen og få til et slag som gjør at ballen fortsatt er i spill.	Generelt: Godt fotarbeid, plassere seg riktig i forhold til ballen og vanligvis slår ballen i en høy behersket bue.
	Baggerslag: Kunne få til et noenlunde korrekt slag iblant når ballen blir kastet til deg.	Baggerslag: Kunne slå ballen opp i lufta. Ha strake armer og utgangsstilling med bøyde bein noen ganger.	Baggerslag: Kunne slå ballen høyt og retningsbestemt. Ha automatisert strake armer og utgangsstilling med bøyde bein.
	Fingerslag: Kunne få til et noenlunde korrekt slag iblant når ballen blir kastet til deg.	Fingerslag: Kunne slå et fingerslag som noen ganger går høyt og i riktig retning, samt ha fingrene noenlunde rett i forhold til ballen.	Fingerslag: Kunne legge opp ballen presist, ha høye, luftige slag, som regel uten spinn og uten klaskelyd.
	Smash: Tomt her – med vilje	Smash: Kunne klare å slå en ball i lufta med flat hånd	Smash: Utføre tobeinssats og være avventende i forhold til opplegget
	Serve: Kan sporadisk få til en serve.	Serve: Kunne slå en serve over nettet omtrent 50 % av gangene.	Serve: Kunne slå stabile server, gjerne vanskelige for motstanderen å ta imot, enten ved bruk av stor kraft, skru eller presisjon. 80 % av servene treffer motstanderens side.
Kunne noe om taktikk i volleyball, og kunne grunnleggende prinsipper for angrep og forsvar	Kunne følge med på den tvungne rulleringen i laget	Gjøre aktivt forsøk på å nå ballen hvis den kommer i din sone.	Kunne vurdere når det er hensiktsmessig å bruke de forskjellige slagene, herunder også andre slag enn basisslagene. Kunne utføre en blokk riktig, både i forhold til timing og håndstilling.
Kunne vise evne til å samarbeide i forhold til medspiller i spill eller spillrelaterte øvelser.	Være tilstede når andre prøver å inkludere deg	Være en del av samarbeidet i et lag. Ta imot veiledning fra andre og omsette dette i praksis.	Være en ressurs i samarbeidet, kunne veilede andre på en fornuftig måte, være inkluderende og motiverende i forhold til medspillere. (Gjøre andre gode)
Kunne ta imot instruksjon fra lærer og/eller medelev og utføre pålagte øvelser.	Registrerer at det foregår instruksjon	Innordner seg stort sett etter instruksjon.	Stikkord kompetanse: Treningsevne, ”selvgåendehet”. Bruke instruksjonen aktivt til å videreutvikle seg selv.
Kunne vurdere å reflektere over egne prestasjoner og innsats i faget.	Tomt her – med vilje	Kan til en viss grad evaluere seg selv og sine evner.	Kunne aktivt anvende denne refleksjonen for å utvikle seg videre og prioritere hensiktsmessig trening for å nå sine mål.

Hvordan rangeres mine spillere

Jeg ser på læringsmålene og tenker på mine 50 jenter som går ungdomsskolen. Det er sannsynlig at jeg burde gi karakteren 6 til noen av disse hvis jeg var gymlærer. Jeg velger meg læringsmålet «Kunne enkle regler i volleyball». For å gi beste karakter må en elev «Anvende regelverket slik at man er trygg på hvilken oppgave man til enhver tid forsøker å utføre». I finalen mellom Kolbotn og Austrått i U15 i Vestcup i helgen skjedde det gjentatte ganger at mine spillere trampet på streken når de servet. De klarer altså ikke å anvende regelverket og dermed kan jeg som gymlærer ikke krysse av for «Høy» måloppnåelse. Fingerslag «som regel uten spinn og uten klaskelyd» er jeg også litt usikker på når jeg skal sette karakter. Vurderingskriteriene i skolen gir på mange måter liten mening for meg som volleyballtrener. Jeg valgte ut syv spillere av 21 til et førstelag i helgen og det jeg på forhånd overhodet ikke så på var hvorvidt en spiller «Kunne utføre en blokk riktig, både i forhold til timing og håndstilling». Når jeg i finalen ser at samme feil i servemottak gjentar seg etter en timeout må jeg også spørre om spillerne «Registrerer at det foregår instruksjon». Så de som går i 9. klasse på Kolbotn, trener volleyball tre ganger i uken, kvalifiserer inn på 1. laget i konkurranse med 50 andre jenter, når finalen i Vestcup samt tar initiativ til litt volleyball også på fritiden vil neppe score bedre enn karakter 4 så vidt jeg kan forstå. Men nå er heldigvis ikke jeg gymlærer. Jeg har fått tilbakemeldinger fra enkelte av jentene at de fikk karakter 6 i volleyball. Så da er det vel min tolkning av kompetansemålene som er problemet.

Finnes det et alternativ

Vi vet litt om hvorfor foreldre og barn sørger for engasjement i idrett:

Kompetanse (læring, mestring og følelsen av å bli bedre)
Tilhørighet (å være en del av et lag eller et idrettslag)
Fysisk helse (smidighet, balanse, koordinasjon og kondisjon)
Moro (Dette er den desidert største grunnen til at barn deltar i idrett)

Legg merke til at «vinne» ikke er en av grunnene.

Vi vet også litt om hvorfor ungdommene slutter med idrett. Seks av de syv hovedgrunnene er forhold som vi trenere eller gymlærere har kontroll på. Kan du peke på hvilken grunn vi voksne ikke har kontroll på?

Mangel på spilletid
Overfokus på å vinne
Andre aktiviteter er mer interessante
Det er ikke moro
Treneradferd
Misnøye med egne prestasjoner
Mangel på sosial støtte

Dersom du gjettet «Andre aktiviteter er mer interessante» så har du rett. Resten av årsakene er det vi voksne som kontrollerer. Når det er vi voksne som fremprovoserer årsaker til at barn og ungdom slutter eller uteblir fra gymtimene så er det ganske enkelt fordi vi setter våre egne behov og ønsker foran barnas egne utviklingsbehov.

Jeg prøver ofte å stimulere til at minimum en av jentene får latterkrampe på trening. Latter smitter. Når hallen er fylt av smil og latter kombinert med herlig innsats så er ikke min bekymring at spillere slutter. Min bekymring er at vi har inntaksstopp på grunn av overfylte treninger. Hvis jeg skulle legge om volleyballtreningene for å prøve å støtte opp under Kompetansemålene i Kunnskapsløftet tror jeg ganske sikkert at jeg snart ville møte alene på trening. «Kjære jenter. Sitt ned og hold kjeft. I dag skal jeg lære dere å være selvgående». Barn Koser seg med volleyball. Skulle ønske ungdommene kunne gjøre det samme i ungdomsskolen uten å være redde for å bli vurdert til ikke å «Kunne følge med på den tvungne rulleringen i laget».

Gym er det blitt forsket på. Flere ulike studier viser at gymtimen er problematisk og fungerer mindre godt for jenter, de som har lav aktivitetsnivå, de som har fedme, sjenerte barn og de med psykiske og fysiske funksjonshemninger. Det er ikke mange igjen. – Aftenposten 17. september 2015

Neste år skal helseministeren prøve ut dobling av gymtimene på 30 ungdomsskoler, fra to til fire timer i uken. Jeg håper at også volleyballelskende tenåringsjenter vil møte opp og ha det gøy i disse ekstra timene uten tanke på karakterer.