Sjekkliste på en god trener (for foreldre)

Foreldre som sitter på sidelinjen eller på tribunen er ofte i en god posisjon til å avgjøre hvorvidt barna får gode opplevelser med sin idrett. Dr. Geoff Gowan, tidligere olympier og grunnlegger av Coaching Association of Canada laget denne sjekklisten for foreldre. Gowan gikk bort 83 år gammel i 2013 men sjekklisten hans lever videre:

  • Treninger bør være velorganiserte og hensiktsmessige. Treneren bør ha kommandoen og være godt forberedt til trening. Utstyret bør være på plass og barna organiseres raskt i grupper for å øve på ulike ferdigheter.
  • Hver trening bør ha et høyt aktivitetsnivå og stor grad av involvering av barna. Barn liker ikke å stå i kø og vente på å slå en ball. De bør være aktive – mesteparten av tiden!
  • Hver trening bør ha progresjon fra kjente til nye ferdigheter. Etter en hensiktsmessig oppvarming bør barna starte med kjente øvelser for å vedlikeholde og forbedre sine ferdigheter. Deretter bygger man på disse ferdighetene ved introduksjon av nye ferdigheter.
  • En god coach kommuniserer tydelig. Et bilde sier mer enn 1000 ord. Nye ferdigheter bør klart og tydelig introduseres gjennom en demonstrasjon. Hvis treneren merker at barna ikke får tak på ferdigheten bør treningen stoppes og barna får en ny demonstrasjon som en påminnelse.
  • En god trener gir oppmuntrende kommentarer til gruppen. Gi ros. Barn liker å høre at de gjør en god innsats og jobber hardt.
  • En god trener gir spesifikk instruksjon til barna på individuell basis. «Prøv å spre fingrene mer når du slår fingerslaget, Kari». «Tomlene skal være ved siden av hverandre når du slår baggerslaget, Ola. Sånn ja nå er det mye bedre!».
  • En god coach gir rom for tilbakemeldinger og spørsmål fra barna. Spørsmål fra barn skal alltid tas alvorlig og oppmuntres.
  • En god coach lar alle spille. Finn en trener som har filosofien at alle spiller selv om det betyr at vi går glipp av sluttspillet. Alle står i servemottak selv om de er svake på pasninger eller ikke.
  • En god coach har glade barn. Barn som liker å øve med en god trener forlater treningene med et fornøyd smil om munnen, klare til å komme tilbake neste gang.

Kilde


wau

Vinn eller forsvinn (NRK)

I siste episode av tv-serien 'Vinn eller forsvinn' møter vi blant andre Tamina Rauf (14) som sluttet med håndball da Jenter 98-laget til Vestli ble oppløst.

I siste episode av tv-serien ‘Vinn eller forsvinn’ møter vi blant andre Tamina Rauf (14) som sluttet med håndball da Jenter 98-laget til Vestli ble oppløst. Foto: Nader Izadpanah/NRK

Dere er så tjukke i huet! Prøver å snike dere unna trening dere trenger

En unik mulighet til å komme tett på trener-utøver og utøver-forelder relasjoner og VolleyVekst anbefaler denne for å gi deg et fundament når du formulerer din trenerfilosofi. Vinn eller forsvinn er en dokumentarserie produsert av NRK. Et ærlig innblikk i den norske idrettshverdagen i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, når alvoret setter inn.

En av fem barn (19,3 prosent) slutter med idrett fordi «jeg følte at jeg ikke var god nok», mens 14,4 prosent oppga som begrunnelse at en eller flere venner hadde sluttet. Tallene stammer fra en undersøkelse der NRK har sendt ut spørsmål om trening til skolebarn i hele landet. 76 prosent av norske barn har begynt på en idrett, og senere sluttet.

Han tar det veldig seriøst. Vi er her for å ha det gøy.

Fotball (44 prosent), håndball (30 prosent), turn (29 prosent), dans (21 prosent) og svømming (19 prosent) er de idrettene som opplever at flest barn slutter.

Fakta om «Vinn eller forsvinn»

  • Tv-program som første gang ble sendt på NRK1 i perioden 19.september til 17. oktober, 2013.
  • Tett på den norske idrettshverdagen i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, når alvoret setter inn.
  • Fem unge som driver med fotball, håndball, alpin, langrenn og cheerleading har alle sine utfordringer som vi får ta del i.
  • De unge utøverne møtes med høyere krav og forventninger. Ikke alle kan få plass på førstelaget, og det er ikke lenger medalje til alle. Noen innser med sorg sine egne begrensninger, og barnedrømmer brister.
  • Frafallet starter her. Er det treneren, foreldrene eller utøveren selv som har de største ambisjonene?
  • Stor grad av dugnadsinnsats fra trenere og foreldre holder idretten i gang. Men noen idretter koster mye også i rene penger, og spørsmålet blir hvem som har råd til å satse.
  • Hva motiverer våre unge håpefulle? Heiarop eller kjeft fra sidelinja?

Kilde NRK


wau

5 steg for å håndtere sinte foreldre

Ditt viktigste møte er foreldremøtet ved sesongstart

Uten å overdrive, det viktigste møtet du har som volleyballtrener er foreldremøtet i forkant av sesongen.

Det er på dette møtet du kan informere om din trenerfilosofi (inkludert dine planer for hele laget og hvordan du tenker deg å utvikle hver enkelt spiller). Dette er også din mulighet til å snakke om lagregler før det har oppstått situasjoner som gir grobunn for konfrontasjoner. Foreldremøtet er også den største anledningen du har for å rekruttere frivillige som kan hjelpe deg underveis i sesongen.

Du må også være tydelig på ansvarsdelingen mellom trener, foreldre og utøvere. Hvordan tenker du å fordele spilletid og hva påvirker eventuell inndeling i flere lag? Er det administrative forhold som alle bør vite om? Å klargjøre ansvarsfordeling mellom trenere, foreldre og spillere i forkant kan spare deg for mange potensielle problemer som kan dukke opp.

Men selv om du holder et godt møte i forkant av sesongen og gjør ditt beste for å justere foreldrenes forventninger så er det ikke uvanlig at det oppstår følelsesladde situasjoner på ett eller annet tidspunkt.

Her er fem konkrete steg for å håndtere en sint forelder som har innvendinger og hvordan dette kan løses på en måte som ivaretar din troverdighet og sørger for at foreldre sitter igjen med en følelse av tilfredshet.

  1. Når du første gang står ansikt til ansikt med en situasjon med en tydelig irritert eller sint forelder bør du prøve å avtale et møtetidspunkt frem i tid. Dette gir deg tid til forberedelser og mulighet for å finne egnede omgivelser for en privat samtale. Det er aldri anbefalt å håndtere en irritert person på banen foran et publikum.
  2. I forkant av møtet bruker du tid på å prøve å forstå hvorfor vedkommende forelder er opprådd (mest vanlige tema er måten du håndterer spilletid men det kan jo også tenkes at du «presset» en spiller ut på banen rett etter et overtråkk). I det første tilfellet er det lurt å ha et foreldremøte i forkant av sesongen å referere til der du redegjorde for din filosofi rundt spilletid. I det andre tilfellet er det mye som tyder på at du i kampens hete lot deg rive litt mye med og valgte å ignorere det som trolig var til spillerens beste. Prøv å se saken fra et foreldresynspunkt. Det er også anbefalt at du tar med deg en foreldrekontakt eller en annen representant fra klubben til å sitte å høre på møtet og vurdere synspunktene.
  3. Underveis i møtet skal du tillate at ALLE frustrasjoner og bekymringer kommer på bordet. Vær en AKTIV lytter og IKKE avbryt i denne fasen. Når det blir din tur til å snakke forklarer du ditt synspunkt så tydelig som mulig relatert til DERES barn. Forsøk å holde fokus på å adressere foreldrenes spesifikke uttalte bekymringer. Unngå å sammenligne deres barn med andre utøvere på laget. «Kari får lite spilletid fordi hun har under 75% treningsoppmøte i tråd med retningslinjene jeg informerte om på foreldremøtet» er mye bedre enn «Kari får lite spilletid fordi hun trener mindre enn Marit».
  4. Behold roen under møtet. Du trenger ikke å matche en eventuell hevet røst. Forsøk å holde en positiv ramme rundt møtet. På slutten av møtet takker du for at foreldrene bryr seg om barnet sitt og tar opp saken med deg som trener. Minn dem på at du kommer til å ta hensyn til deres synspunkter i fremtiden dersom dette er naturlig.
  5. Etter møtet tar du en diskusjon med den personen som var tilstede som observatør. Var det noe du kunne gjort annerledes? Er det noe nytt som burde vært tatt opp på foreldremøtet? Hva har du lært som trener?

Det er neppe trenere som ser frem til å håndtere irriterte foreldre men disse tipsene kan gi deg nødvendig selvtillit til å være forberedt og takle situasjonen når den uansett dukker opp før eller senere i din trenerkarriere.

Kilde


wau

Håndsignaler i sandvolleyball

Bilde

Håndsignaler blir gitt av den spiller som ikke server bak ryggen slik at kun partneren kan se de. Signalene representerer hvilket område av banen spilleren som ikke server ønsker å dekke med en blokk. Høyre hånd representerer motsatt lags venstre spiller. Venstre hånd representerer motsatt lags høyre spiller.

Håndsignaler i sandvolleyball

Håndsignaler i sandvolleyball

Kilde


wau

Historien om Jake Gibb (Team USA)

Jake Gibb (født 6. februar 1976) er en sandvolleyballspiller som representerte USA under Sommer-OL 2012 i London. I 2010 fikk han diagnosen testikkelkreft under oppkjøringen til London-OL.Han opplevde føflekkreft og fikk dette fjernet fra venstre skulder i 2002. I dette nærgående videoportrettet snakker han åpent om sine opplevelser knyttet til dette.

Sammen med sin partner Sean Rosenthal ble Jake Gibb slått ut i kvartfinalen i London 2012 og duoen fikk dermed 5. plass, samme plassering som de to oppnådde fire år tidligere i sommer-OL i Beijing.

I en idrett som normalt har vært dominert av USA og Brasil er det verdt å merke seg at tre av semifinalelagene på herresiden kom fra Europa og tyske Julius Brink og Jonas Reckermann tok gullet. Jake Gibb og Sean Rosenthal spilte sammen i årene 2006-2012 men begge har nå nye partnere.

Jake Gibb, USA

Jake Gibb, USA


wau