NCAA statistikk – Serveprosent

NCAA fører statistikk underveis i volleyballkamper på seks områder i tillegg til en mer overordnet poengscore (summen av kills, serveess, soloblokk og blokkassists):

  • Angrep (Attack, se innlegg om Angrepsprosent)
  • Opplegg (Set)
  • Serve (Serve, dette innlegget)
  • Mottak (Passing)
  • Forsvar (Dig)
  • Blokk (Blocking)

Serveprosent

Dette innlegget tar for seg serve og det er tre mulige utfall:

  1. Serveess (SA – Service Ace)
  2. Servefeil (SE – Service Error)
  3. Zero Serve (ballen serves og spillet fortsetter)

Forrige sesong var Samantha Bricio fullstendig overlegen på serve i NCAA. Hun ble også valgt til Årets spiller 2015 av Volleyball Magazine:

Samantha Bricio slo 89 serveess sesongen 2015. Samtidig gikk 82,8% av servene inn.

Samantha Bricio slo 89 serveess sesongen 2015. Samtidig gikk 82,8% av servene inn.

  • I 2015 spilte Bricio 130 sett og slo 89 ess. Det gir 89/130 = 0,68 SA/SET. Med andre ord i 68 % av settene hun spilte slo hun et serveess.
  • Totalt antall server (TA) var 583 for Bricio. Av disse slo hun servefeil (SE) 100 ganger. Serveprosenten er (583-100) / 583 = 0,828. Det betyr at 82,8% av servene hun slo gikk inn.
  • Cecile Reynaud predikerer en tommelfingerregel at antall ess og antall servefeil bør være omtrent like. Når en spiller har flere servefeil enn serveess er det aktuelt å vurdere hvor høy risiko en spiller velger i forhold til egen serve i samråd med trener. Med få servefeil og enda færre ess er det sannsynligvis aktuelt å presse mer på egen serve.

Til sammenligning spilte landslagets Ragni Steen Knudsen forrige sesong i USA. Statistikken viser 140 sett og 6 serveess. Det gir en prosent på 0,04 per sett. Med andre ord i 4 % av settene hun spilte slo hun et serveess. Hun slo 13 servefeil på 91 server totalt. Det betyr at 85,7% av servene hun slo gikk inn.

Eksempel på spillerstatistikk - Ragni Steen Knudsen

Eksempel på spillerstatistikk – Ragni Steen Knudsen

Serveess (SA)

Det skal gis poeng for serveess (SA) når:

  • Ballen treffer gulvet på motstanderens side uten at noen rører ballen
  • Det er kontakt med ballen hos servemottaker men ballen holdes ikke i live for videre spill
  • Det blåses for regelbrudd hos spiller som tar imot serve (føring el.l)
  • Laget som tar i mot serve dømmes for feil rotasjonsoppstilling (se dette innlegget)

Servefeil (SE)

Det tildeles servefeil (SE) når:

  • Ballen ikke går over nettet til motstanderens side
  • Serven lander utenfor linjene hos motstanderlaget eller treffer antenna
  • Det er fotfeil på baklinjen eller server blåses av for å bruke for lang tid på serve
  • Hvis en server kaster opp ballen mer enn en gang for å serve og dømmes på det
  • Hvis en spiller server utenfor rotasjonsrekkefølgen. Servefeil skal da tildeles den spilleren som skulle ha servet.

Eksperttips #13

E13

Første ballberøring – Den første ballberøringen er avgjørende for et vellykket angrep. Fokuser spesielt på enkle baller.

Ofte ser vi spillere slurver når det kommer en gratisball. Første slag i rekken av lagets tre berøringer er vesentlig for et godt angrep.
wau

25 ideer til å score flere poeng

Her er noen ideer til hvordan du kan score 5 ekstra poeng i en kamp. De fleste kamper vinnes eller tapes innenfor en margin på 5 poeng. Sånn er det bare.

  1. Jeg skal huske å ha det MORO når jeg spiller volleyball.
  2. Jeg er villig til å spørre treneren om det jeg lurer på.
  3. Hvis jeg går for en ball nær sidelinjen eller baklinjen så skal jeg STOLE på mine lagkamerater som roper inn eller ut. Jeg sørger for å holde blikket på ballen. Hvis jeg mener en ball går ut og jeg har tid plasserer jeg min ytre fot på sidelinjen for å være helt sikker på at ballen passerer på utsiden og umulig kan havne inn.
  4. Hvis jeg er i nærheten av en lagkamerat som spiller en ball nær linjene så vil jeg raskt bevege meg til linjen og rope HØYT OG TYDELIG inn eller ut for å hjelpe.
  5. Hver eneste ball jeg spiller over nettet har retning i de lange hjørnene. Uansett om det er et angrep eller en gratisball. Unntaket er når jeg tydelig ser et hull et annet sted.
  6. Hvis jeg får en overpasning fra motstander og står ved nettet så vil jeg enten angripe ved nettet og slå ballen direkte mot gulvet eller dippe smart. Alternativet er å spille ballen til opplegger.
  7. Jeg vil snakke, mye og HØYT, til mine lagkamerater.
  8. Jeg kommer sammen med lagkameratene etter hver eneste ballveksling, vunnet eller tapt, og oppmuntrer de som ser ut til å slite.
  9. Jeg vil alltid rope høyt «JA, JA, JA» når jeg går for ballen. 3 ganger. Aldri færre. HØYT.
  10. Jeg roper «DIN» når jeg ikke selv roper på ballen og er i nærheten av en annen spiller.
  11. Hvis jeg er opplegger så strekker jeg en arm i været og roper på ballen «HER, HER, HER». 3 ganger. Aldri færre. Før hvert spill tar jeg et overblikk på banen og danner et navnekart i hodet på hvor mine lagkamerater står. Hvis jeg ikke kan nå ballen så roper jeg personens navn som jeg mener skal spille andreballen (mest vanlig er midtspiller som reserveopplegger men noen benytter libero til dette formålet).
    • Hvis en medspiller gjør et dårlig mottak eller ballen er å vei mot en av sidelinjene er dette automatisk en «hjelp»-situasjon. Jeg vente IKKE på at opplegger skal rope hjelp. Jeg roper «JA, JA, JA» og spiller ballen høyt opp og midt i banen.
    • Som opplegger er jeg med på å forsøke å blokke ballen i alle spill der jeg er i posisjon ved nettet.
  12. Når jeg gjør mottak eller fremspill er målet å slå ballen 6 meter høyt og la den lande ca. 2-2,50 meter ut fra nettet (nærmere 3-meterlinjen enn nettet).
  13. Når motstanderen server ser jeg etter tegn på hvor serven kommer. Jeg ser på serverens oppstilling og hvor blikket går før oppkastet. Jeg ser på skuldre. Når serven går ser jeg på ballens rotasjon og roper før den passerer nettet. Tiden det tar fra serven slås til den passerer nettet gir indikasjoner på hastighet. Hvis ballen ikke går i min retning hjelper jeg laget gjennom å rope kort, lang, inn eller ut. Det gjør jeg også fra innbytterbenken.
  14. I mitt hode er tanken «ingen baller går i gulvet – alle baller skal OPP!!!».
  15. Jeg er alltid klar for at enhver ball kan komme i min retning.
  16. Når jeg står i bakre rekke på slag 3 så vil jeg rope tydelig og høyt for å stoppe en spiller i fremste rekke fra å rygge og spille ballen. Jeg sørger for å slå denne ballen i et av de lange hjørnene med et egnet slag. Helst et angrepsslag med strak arm hvis mulig. Hvis jeg står ved nett må jeg lære meg å stole på at spillerne bak meg tar baller jeg må rygge på.
  17. Når jeg server tar jeg et par dype åndedrag, slapper av, gjør et godt oppkast og sørger for at serven går OVER og INN. Hvis jeg ikke får inn 10 server på rad på trening sørger jeg for å trene ekstra på dette på egenhånd til det sitter. Prøv også dette servetipset.
  18. I forsvar vinkler jeg alltid kroppen min mot stedet der ballen treffer (se punkt 15).
  19. I forsvar er ordet BOBS plantet i mitt hode. «Ball – Opplegger – Ball – Smasher». Jeg vet at å bare se på ballen gjør at jeg blir for sen i forsvar. Jeg ser mer på spillerne på den andre siden av nettet for å forutse hva som skjer enn jeg ser ballen. I praksis først blikk på ballen og se hvordan det behandles av motstanderens første slag. Hvis det ser kontrollert ut flytte blikket umiddelbart til oppleggeren for å se om det er sannsynlig at det angripes på slag 2. Deretter et kort blikk på ballen for å avgjøre hvor legget går. Blikket flyttes umiddelbart til spilleren som skal slå slag 3. Vi vet at ballen kommer til angriperhånden så det er viktigere å se på spilleren enn ballen.
  20. Jeg flytter meg raskt i forsvarsposisjon. Jeg står når angrepet slås. Jeg vet at det ikke er mulig med et godt og kontrollert fremspill når jeg er i bevegelse (se Nybegynnertips #11).
  21. Jeg mister ikke motet selv om jeg gjør noen feil. Fokus er alltid på neste poeng.
  22. Jeg er alltid klar for å ta i mot coaching. Jeg trenger ikke samme beskjed flere ganger i en match eller på trening. Jeg lytter og handler ut fra de råd jeg får.
  23. Jeg tenker alltid på å orientere meg om hvor jeg bør stå på banen nå og om litt. Smidige overganger fra forsvar til angrep, servemottak til angrep og serve til forsvar og så videre er avgjørende for godt spill.
  24. Når jeg gjør mottak kjenner jeg betydningen av «Left is right, right is wrong, midline is BEST».
  25. Når jeg er innbytter står jeg nær baklinjen slik at jeg lettere kan bidra (se punkt 13). Med mindre treneren gir meg en annen beskjed.

Kilde: Basert på ideer fremsatt av Mark McCombs

Bli kjent med ansiktene på landslaget våren 2016

Kvinnelandslaget brukte mesteparten av påsken til trening i Slagenhallen i Tønsberg. Landslagstrener Odd Ekerhovd hadde denne gangen alliert seg med Tore Aleksandersen i trenerteamet i tillegg til Knut-Ludvig Larsen. Selv filmet jeg litt på vegne av Tore Aleksandersen som jobber med materiell til Trener 2-kurset og flere av landslagsjentene illustrerer det Tore ønsker å formidle videre til alle trenere som følger trenerløypa. Neste samling er mai 2016.

(Klikk på bilde for full størrelse)

Landslagstrener Odd Ekerhovd hadde tatt ut følgende utøvere til samlingen:
Solveig Morken, Nyborg VBK
Rebekka Aase Bahr, Koll IL
Hannah Sofie Perrens, KFUM Stavanger
Lisbeth Woie, Randaberg IL
Trine Melsether, Oslo Volley (ikke tilstede på fotografering)
Kjersti Norveel, Tønsberg Volley
Lisa Walle, Nyborg VBK
Nora Buvarp Lavik, Tønsberg Volley
Kamilla Dale, Nyborg VBK
Ragnhild Torgersen, Randaberg IL
Maira Poole, Austrått VBK
Henriette Benum, Randaberg IL
Julie Mikaelsen, Brøndby VK (Danmark)
Ragni Steen Knudsen, ØKSIL
Gunn Mari Finstad, Randaberg IL
Susann Bech, Oslo Volley
Live Lunde Fossdal, Oslo Volley
Eline Bye, Randaberg IL

Andre spillere på trening:
Maja Lind Sande og Andrine Andreassen (begge opprinnelig fra Sortland)

Bruttotroppen til Norge på trening påsken 2016 i Tønsberg.

Bruttotroppen til Norge på trening påsken 2016 i Tønsberg.

Se også reportasjer her og her.

Hvordan dekke for blokkretur

Å dekke angrep inngår i volleyballsyklusen

Å dekke angrep inngår i volleyballsyklusen

Dette innlegget handler om hvordan et lag kan fordele ansvar opp mot ulike angrepspunkter i forhold til blokkretur. Ansvarsfordeling avhenger av type angrepssystem som benyttes (6-2, 5-1, 4-2 etc.) men målet her er å gi grunnleggende forståelse for denne fasen i volleyballsyklusen (se figur).

Som angriper er det helt naturlig at du opplever å blokkes. Det viktige er da ikke blokken i seg selv men hvordan laget ditt dekker opp i returområdet slik at ballen holdes i live og det blir en ny mulighet til å angripe. Å dekke området bak angriper for en mulig blokkretur er like viktig om du er på et lag som angriper godt eller dårlig. Et lag som dekker angriperen godt kan være frustrerende for motstanderlaget som går glipp av den psykologiske oppturen det er å score poeng på blokk.

Mentalt ligner det å dekke blokkretur på feltforsvar. Ingen ball skal gå i gulvet i mitt ansvarsområde! Den samme innstillingen som gjelder for feltforsvar gjelder også blokkretur.

Vanlige feil

Når lag aktivt dekker eget angrep er den mest vanlige feilen å overdekke. Spillere forflytter seg opp til spilleren som smasher inntil de står så nære at det faktisk er vanskelig å spille en ball som kommer i retur fra motstanderens blokk. En spiller som dekker for blokkretur bør stå omkring en kroppslengde fra smasheren. Det betyr at det er mulig å legge seg flat og nå en ball som blokkes ned, men det er også fint mulig å spille baller på halvdistanse som er mer vanlig i forhold til blokkretur.

Det er også en vanlig feil at angriperen prøver å dekke opp for sitt eget angrep. I praksis prøver de da å spille ballen som kommer i retur fra blokka på egen smash. Det er vanskelig å stokke bena og stå stabilt i denne situasjonen. Generelt vil angriperen stå i en dårlig posisjon for å dekke en blokkretur og bør derfor la være å spille disse ballene. Den enkleste løsningen er å bli enige om at blokkretur ene og alene er ansvaret til lagkameratene som skal dekke opp.

To rader som dekker

Prisipp for å dekke blokkretur er å ha ro rader med spillere som dekker returen. En rad med tre spillere en kroppslengde fra smasheren. De to andre står i mellom de to hullene som tre spillere betyr men omtrent enda en kroppslengde lengre unna smasheren. Baller som går høyt i retur fra en blokk har en tendens til å lande mellom 4 – 8 meter. Spillere som dekker lengst bak bør dermed ha tid til å bevege seg og spille disse lange returene.

Ikke uvanlig at en eller begge de to spillerne i bakre rad ser at ikke alle spillere er på plass i fremste rad for å dekke og de løper helt opp for å dekke. Som trener bør du oppmuntre til at alle tar ansvar for de posisjonene de har fått tildelt. På den måten er det enklere å identifisere og korrigere feil som skjer. Generelt når en spiller prøver å fylle et hull i returoppstillingen har ballen en tendens til å gå der det skulle ha stått en spiller.

Vanskelig å trene blokkretur

Det er vanskelig å kopiere spillnære situasjoner på en kontrollert måte. Dermed er det vanskelig å trene den enkelte spiller i å dekke returer siden man aldri kan være helt sikker på hvor ballen går etter den treffer en blokk. Det viktigste er dermed å trene dette med fullt mannskap på den ene siden av nettet. Det vil si å trene i en situasjon som er lik kamper. Da vil det oppstå situasjoner for å vinne erfaring med blokkreturer.

Dekke kantspiller

Her står en Dristug-spiller klar for blokkretur

Her står en Dristug-spiller klar for blokkretur

Å dekke egne angrep på venstre kant er mest viktig. Generelt får denne posisjonen flest legg i løpet av en kamp. Det kommer også flest legg til denne posisjonen når laget er i ubalanse og leggene ikke er så gode. Når det er åpenbart at det blir angrep på venstre kant på grunn av svakt mottak eller lite kamuflerte legg er det svært sannsynlig at angrepet møtes av en dobbel blokk. På den måten kan vi si at å dekke blokkretur fra angrep fra vår egen venstre kantspiller er svært viktig.

I første rad dekker opplegger gjennom å fortsette fremover langs nettkanten. Midtspiller og venstre bakspiller følger etter tilløpet mot nett. Lengst bak står midtre og høyre bakspiller. Midre bakspiller er den som dekker størst område og må innta en posisjon der det er mulig å forflytte seg i alle retninger.

Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra venstre kantspiller.
Her er oppstillingen når smashen slås fra venstre kantspiller (OH). Tre spillere på ca. en spillerlengde avstand fra den som slår. To spillere ytterligere en spillerlengde unna for å dekke baller som kommer i mellomrommet eller høye og lange returer fra blokk.

Dekke midtangrep

Å dekke for angrep fra egen midtspiller er vanskeligere siden tiden er kortere fra et legg til angrepet utføres. Spesielt ved raske angrep som pater.

Første rekke som dekker består av venstre kantspiller, opplegger og diagonal (høyre kantspiller). Midtre bakspiller må flytte seg over til høyre for å dekke mellomrommet mens venstre bakspiller dekker mellomrommet på venstre side av midtspilleren som angriper.

img521 Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra midtspiller.

Dekke diagonal

Prinsippene for å dekke angrep fra egen høyre kantspiller er naturlig nok ganske likt venstre kant.

img523 Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra venstre kantspiller.
img524 Her er oppstillingen når smashen slås fra diagonal (RS). Tre spillere på ca. en spillerlengde avstand fra den som slår. To spillere ytterligere en spillerlengde unna for å dekke baller som kommer i mellomrommet eller høye og lange returer fra blokk.

Noen innlæringsøvelser

Som nevnt vanskelig å få gode kampnære repetisjoner under trening siden en blokkretur typisk kan komme hvor som helst. Her er imidlertid noen enkle innlæringsforslag.

  1. Gjennomgang (kant (OH), midt (MH), diagonal (RS)). Trener står på motsatt side av nettet med spillere i grunnposisjoner. Treneren forflytter seg fra venstre side mot midten og over på høyre side med en ball. Spillere skal dekke posisjonen der treneren står. Angrepsspilleren gjennomfører tilløp og simulerer angrep. Spillere dekker og returnerer til grunnposisjoner når treneren signaliserer at alle spillere er på riktig plass. Gjenta og øk hastigheten på denne øvelsen etterhvert som spillere blir kjent med sine posisjoner (se også øvelsen uten ball hos Nebraska volleyball).
  2. Mottak-Legg-Fang og Dekk. Trener kaster inn en gratisball som spilles til og med legg og spillere dekker angriper. Angriperen gjør normalt tilløp men fanger ballen. Angriperen roper STOPP når de fanger ballen. Dette sørger for at spillere ikke fortsetter å bevege seg når smashen normalt ville gått. Returner til utgangsposisjoner og repeter for alle tre angrepspunkter.
  3. Slå og kast blokkretur. Gratisball kastes inn og laget fullfører et angrep og dekker angriper for blokkretur. Når ballen passerer nettet kaster trener en ball tilbake over nett som simulerer blokkretur. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.
  4. Dipp tilbake for å øve blokkretur. Trener kaster inn en gratisball og spillere gjennomfører en angrepssekvens inkludert å dekke for blokkretur. Angriper gjør normalt tilløp men dipper ballen tilbake i stedet for å slå ballen over nett. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.

Variasjoner

Her er noen diagrammer og forklaringer etter omtrent samme lest. Ethvert lag må i samråd med trener finne en fornuftig strategi for å dekke blokkretur. I yngre aldersklasser der det sjelden settes en blokk er det trolig ikke ønskelig å stresse laget til å bevege seg mer enn nødvendig. På elitenivå er evnen til å dekke blokkretur helt avgjørende for resultatet.

loh42 Når vi dekker kantspiller vil midtspiller, opplegger og bakspiller forflytte seg for å danne en halvsirkel rundt smasher. Plassering av de to siste spillerne er primært for å dekke mellomrom i første linje. Plasseringen påvirkes i dette diagrammet noe mer i retning av å dekke bedre på lange og høye returer.
mh62 Ved midtangrep går kant og legger i posisjon ved nettet og midtre bakspiller dekker bak angriper og gjør halvsirkelen komplett. De to som gir sekundær dekning er venstre og høyre bakspillere. De tar ballene som går langt tilbake i banen.

Midtangrepet i kombinasjon med kantangrep kan foregå i mange ulike retninger og det skjer ofte raskt. Dersom midt ikke kan dekke for kant så må opplegger gå bak angriper. Midtspiller dekker da returer til sidene.

loh62 Når det er tre angripere i fremste rad (6-2 system) så blir skissen ganske lik med unntak av at legger kommer opp fra venstre bakre posisjon.

 

Adelskalender NM JU15

Adelskalender NM JU15 (klikk på figur for full størrelse)

Adelskalender NM JU15 (klikk på figur for full størrelse)

Yngste jenteklasse i NM har variert litt mellom 15 og 16 år i aldersgrense. Det er fem klubber som har kvalifisert seg til mesterskapet i Kristiansand som ikke deltok i Stjørdal i fjor. Ellers er startfeltet det samme men aldersgrensen spiller selvsagt en stor rolle i forhold til lagenes styrke.

Puljeinndeling JU15 NM 2015

1 2 3 4
KFUM Stavanger Austrått Koll KFUM Volda
Gjesdal Askim VBK Kolbotn Snåsa IL
Sveio Strandvik IL Sandnes VK Oslo Volley
5 6 7 8
Bodø volley Strand-ulv Rossvoll VBK Kristiansand VK
Blindheim IL Brøstadbotn IL Kristiansand (KSK) Inderøy
Mandal VBK Gneist Øksil Tønsberg VBK