Kjenn dine karaktertrekk

Volleyballcoach Andrea Anastasi kan krysse av for lekenhet.

Volleyballcoach Andrea Anastasi kan krysse av for lekenhet.

Som trener er det lett å rette et kritisk blikk mot utøverne. Det er så uendelig mye enklere å identifisere talent enn å utvikle talent. Utøverne er imidlertid et resultat av trenerens evne til å skape engasjement og utvikling. Det mest kritiske blikket bør du derfor rette mot deg selv i speilet. Hvis du forventer ekstraordinær innsats på trening så er det rett og rimelig at du selv står for ekstraordinære forberedelser. Hvis du forventer at alle møter presis på trening så må du selv møte presis.

Selvinnsikt og positiv psykologi

Et lag klarer bare å utvikle seg i den grad du som trener klarer å utvikle deg. Selvinnsikt står sentralt i denne prosessen. Hjelpemidler for å stimulere til selvinnsikt er muligens ikke fullgodt implementert i skoleverket her i Norge. Belønnes karaktertrekk som entusiasme, optimisme, kjærlighet og humor i karakterboka? Likevel er det slike karaktertrekk som vinner frem både i det sosiale liv, på arbeidsplassen såvel som på idrettsbanen.

Tenk gjerne gjennom listen av karaktertrekk som bl.a. Dr. Martin E. P. Seligman presenterer som sentrale knyttet opp mot positiv psykologi. Jeg har tidligere knyttet Seligman og relevans til volleyball i innlegget «Optimisme og lært hjelpesløshet».

1. Visdom og kunnskap

Kognitive styrker som innebærer ervervelse og bruk av kunnskap.

  • Kreativitet [originalitet, oppfinnsomhet]: Tenker på nye og produktive måter å gjøre seg opp en mening og utføre ting; inkluderer kunstnerisk prestasjon, men er ikke begrenset til dette.
  • Nysgjerrighet [interesse, nyhetssøkende, åpen for erfaringer]: Ta del i pågående eksperimenter for sin egen skyld; finne fag og emner fascinerende; utforske og oppdage.
  • Vurderingsevne [kritisk tenkning]: Tenke igjennom ting og undersøke dem fra flere angrepsvinkler; unngå forhastede konklusjoner; å være i stand til å endre oppfatning i lys av bevis; vurderer alle bevis tilstrekkelig.
  • Elsker å lære: Mestre nye ferdigheter, emner og kunnskapsområder, enten formelt eller helt på egen hånd; åpenbart relatert til nysgjerrighet, men går et steg videre med evnen til systematisk å bygge videre på det man allerede vet.
  • Perspektiv [visdom]: Å kunne gi kloke råd til andre; ha måter å se verden på som gir mening både for seg selv og for andre mennesker.

2. Mot

Følelsesmessig styrke som innebærer vilje til å oppnå målene i møte med ekstern eller intern motgang.

  • Dristighet [tapperhet]: Gjør seg ikke mindre utsatt for en trussel, utfordring, vanskelighet, eller smerte; forsvarer det som er rett selv om det er motstand; opptrer med overbevisning selv om det er upopulært; omfatter fysisk tapperhet men er ikke begrenset til det.
  • Tålmodighet [utholdenhet, flid]: Fullføre det man starter; holder stø kurs mot målet til tross for hindringer; «får ting gjort»; finner glede i å fullføre oppgaver.
  • Ærlighet [oppriktighet, integritet]: Snakker sannheten men mer generelt fremstår på en ekte og oppriktig måte i sine handlinger; gjør ting uten påskudd; tar ansvar for egne følelser og handlinger.
  • Entusiasme [vitalitet, kraft, energi]: Forholder seg til livet med spenning og energi; unngår å gjøre ting halvveis eller halvhjertet; lever livet som et eventyr; føler seg levende og handlingsorientert.

3. Barmhjertighet

Mellommenneskelige styrker som involverer vennlighet og vennskap med andre.

  • Kjærlighet: Verdsette nære relasjoner til andre, særlig de hvor deling og omsorg går begge veier; å være nær mennesker.
  • Godhet [generøsitet, pleie, omsorg, medfølelse, altruistisk kjærlighet]: Gjøre gode gjerninger og tjenester for andre; hjelpe dem; ta vare på dem.
  • Sosial intelligens [emosjonell intelligens, personlig intelligens]: Å være oppmerksom både på egne og andres motiver og følelser; vite hva de skal gjøre for å passe inn i ulike sosiale sammenhenger; å vite hva som trigger andre mennesker.

4. Rettferdighet

Personlig styrke som ligger til grunn for et sunt samfunnsliv.

  • Teamwork [statsborgerskap, sosialt ansvar, lojalitet]: Arbeider godt som medlem av en gruppe eller et team; å være lojal til gruppen; gjøre sin andel.
  • Rettferdighet: behandle alle mennesker likt i henhold til forestillinger om rettferdighet og lovlighet; ikke la personlige følelser påvirke beslutninger om andre på en negativ måte; gi alle en rimelig sjanse.
  • Ledelse: Oppmuntre en gruppe som man er medlem av til å få ting gjort og samtidig opprettholde gode relasjoner innen gruppen; organisere gruppeaktiviteter og se til at de skjer.

5. Måtehold

Styrker som beskytter mot dominans.

  • Tilgivelse: tilgi dem som har gjort noe galt; akseptere svakhetene hos andre; gi folk en ny sjanse; ikke være hevngjerrig.
  • Ydmykhet: La egne prestasjoner tale for seg selv; ikke gjøre seg selv mer spesiell enn en man er.
  • Klokskap: Å være forsiktig med egne valg; ikke ta unødig risiko; ikke si eller gjøre ting som man senere angrer.
  • Selvregulering [selvkontroll]: Regulere hva man føler og gjør; å være disiplinert; kontrollere egne lyster og følelser.

6. Transcendent

Styrke som gir forbindelser til et større univers og gir mening.

  • Vurdering av skjønnhet og dyktighet [ærefrykt, undring]: Legge merke til og verdsette skjønnhet, dyktighet, og/eller fremragende ytelse på ulike områder av livet, fra natur til kunst til matematikk til vitenskap til hverdagen.
  • Takknemlighet: Å være oppmerksom og takknemlig for de gode tingene som skjer; å ta seg tid til å uttrykke takknemlighet.
  • Håp [optimisme, fremtidsorientering]: Forventer det beste i fremtiden, og arbeider for å oppnå det; å tro at en lys fremtid er noe som kan påvirkes.
  • Humor [lekenhet]: Forkjærlighet for å le og fleipe; bringe smilet frem hos andre mennesker; å se den lyse siden; handle humoristisk men ikke nødvendigvis fortelle vitser.
  • Spiritualitet [tro, formål]: Å ha en logisk oppfatning om høyere mål og mening i universet; å vite hvor man passer inn i den større sammenhengen; å ha oppfatninger om meningen med livet som rettesnor for atferd og grunnlag for velbefinnende.

Kilde: VIA

Every parent is hoping for a teacher/coach who is above reproach, has great knowledge about the game and who sincerely cares for the athletes. Every coach is hoping for parents who are above reproach, appreciate the sacrifices the coach makes to work with other people’s kids and who see the big picture. Working together to raise strong competitors of character. – Proactive Coaching


wau

Optimisme og lært hjelpeløshet

Topp 11 tips fra Harvard kurs 1504

Topp 11 tips fra Harvard kurs 1504

Positive Psychology 1504 er i dag det mest populære valgfaget på Harvard (se artikkel). Dr. Martin E. P. Seligman regnes som grunnleggeren av positiv psykologi. Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball». Han skriver at boken «Learned Optimism» er en av de beste bøkene han har lest og nevner dette i kapittel 8 som handler om hvordan man bygger tillit i et lag.

Det gode liv og lært hjelpesløshet

Kortversjonen av Seligman og hans teorier om det gode liv oppsummerer Seligman selv gjennom akronymet PERMA:

  • Positive emotion — Positive følelser kan skrus opp gjennom å skrive ned hver dag tre ting som gikk bra i dag og hvorfor.
  • Engagement — Engasjement kan skrus opp gjennom å praktisere sine sterkeste sider på utfordringer du uansett ville tatt tak i.
  • Relationships — Relasjoner kan utvikles men dessverre litt mer komplisert enn å liste opp noen stikkord her.
  • Meaning — Mening handler om å tilhøre og tjene noe som er større enn deg selv.
  • Achievement — Oppnåelse handler mer om besluttsomhet enn høy IQ.

I idrettssammenheng utmerker learned helplessness (lært hjelpeløshet) seg som et sentralt begrep hos Seligman. Når vi mislykkes med en handling så må vi koble dette sammen med en årsak. Dette er måten vi forklarer for oss selv kilden til feilen og vår manglende kontroll på situasjonen. Mike Hebert kobler dette forklaringsmønsteret til volleyball gjennom å dele inn i to kategorier:

  • Pessimistisk forklaringsmodell – Utøvere har lett for å se negative hendelser på banen som permanente tilstander («jeg får aldri til serve», «de er mye bedre enn oss», «jeg har dårlige fingerslag») noe som slår tilbake på egen ytelse.
  • Negative livshendelser  – Skilsmisser, arbeidsløshet, alvorlige skader, dødsfall eller helt enkelt dårlige trenere kan slå hardt ut på ytelsen.
Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken "Thinking Volleyball".

Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball».

Hebert tar til orde for at vi som trenere må gjøre hjemmeleksen gjennom å observere og bry oss om den enkelte spiller. Vi må identifisere og motvirke negativt selvsnakk gjennom å peke på beviser for det motsatte. Vi må også lære bort teknikker for å avlede pessimistiske tanker og lære utøvere å kjenne igjen disse tankemønstre og hva de kan lede til. Et kjennetegn med en optimist er at den pessimistiske forklaringsmodellen har et svært kort liv og at man avgrenser negative tanker til en helt konkret hendelse. «Jeg misset på akkurat denne smashen men den neste skal jeg sette!». Hebert har mange flere eksempler på en optimistisk tankemåte i sin bok.

Sett i relasjon til en volleyballkamp ender kombinasjonen Hebert og Seligman omtrent slik:

  • Optimisme forteller deg når du skal velge en spiller fremfor en annen. Du har en høy pessimistisk og hardtslående spiller som i femte sett i forrige match slo en avgjørende ball i nettet. Du signaliserer for bytte. Bruk bare pessimister etter at de har gjort det bra.
  • Optimisme forteller deg hvilke utøvere du skal ta ut på laget. Optimister gjør det bedre i det lange løp.
  • Pessimister kan læres opp til å bli optimister.

Lærdom fra å praktisere lært optimisme

Å lære å bli en optimist i sport er en vanskelig oppgave. For pessimisten innebærer det ofte å reversere et helt livsløp med negativ tenking. Jo raskere du kan befri pessimistiske utøvere fra negativt selvsnakk som spres seg som et virus i et lag, jo raskere kan du plusse på med opplært optimisme i din verktøykasse for teamutvikling.

Hebert konkluderer sine nøkkelerfaringer på følgende måte:

  • Lag og ikke bare enkeltindivider har en meningsfull og målbar forklarende adferd («Vi slår aldri Tromsø»).
  • Forklarende stil indikerer hvor godt eller dårlig et lag vil gjøre det ut over objektive ferdigheter.
  • Suksess på idrettsbanen forutsees av optimisme.
  • Nedturer på idrettsbanen forutsees av pessimisme.
  • Forklarende adferd defineres av hvordan et lag presterer i pressede kampsituasjoner enten etter et nederlag eller mot slutten av jevne matcher.


wau