Topp 11 tips fra Harvard kurs 1504

Positive Psychology 1504 er i dag det mest populære valgfaget på Harvard (se artikkel). Dr. Martin E. P. Seligman regnes som grunnleggeren av positiv psykologi. Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball». Han skriver at boken «Learned Optimism» er en av de beste bøkene han har lest og nevner dette i kapittel 8 som handler om hvordan man bygger tillit i et lag.

Det gode liv og lært hjelpesløshet

Kortversjonen av Seligman og hans teorier om det gode liv oppsummerer Seligman selv gjennom akronymet PERMA:

• Positive emotion — Positive følelser kan skrus opp gjennom å skrive ned hver dag tre ting som gikk bra i dag og hvorfor.
• Engagement — Engasjement kan skrus opp gjennom å praktisere sine sterkeste sider på utfordringer du uansett ville tatt tak i.
• Relationships — Relasjoner kan utvikles men dessverre litt mer komplisert enn å liste opp noen stikkord her.
• Meaning — Mening handler om å tilhøre og tjene noe som er større enn deg selv.
• Achievement — Oppnåelse handler mer om besluttsomhet enn høy IQ.

I idrettssammenheng utmerker learned helplessness (lært hjelpeløshet) seg som et sentralt begrep hos Seligman. Når vi mislykkes med en handling så må vi koble dette sammen med en årsak. Dette er måten vi forklarer for oss selv kilden til feilen og vår manglende kontroll på situasjonen. Mike Hebert kobler dette forklaringsmønsteret til volleyball gjennom å dele inn i to kategorier:

• Pessimistisk forklaringsmodell – Utøvere har lett for å se negative hendelser på banen som permanente tilstander («jeg får aldri til serve», «de er mye bedre enn oss», «jeg har dårlige fingerslag») noe som slår tilbake på egen ytelse.
• Negative livshendelser  – Skilsmisser, arbeidsløshet, alvorlige skader, dødsfall eller helt enkelt dårlige trenere kan slå hardt ut på ytelsen.

Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball».

Hebert tar til orde for at vi som trenere må gjøre hjemmeleksen gjennom å observere og bry oss om den enkelte spiller. Vi må identifisere og motvirke negativt selvsnakk gjennom å peke på beviser for det motsatte. Vi må også lære bort teknikker for å avlede pessimistiske tanker og lære utøvere å kjenne igjen disse tankemønstre og hva de kan lede til. Et kjennetegn med en optimist er at den pessimistiske forklaringsmodellen har et svært kort liv og at man avgrenser negative tanker til en helt konkret hendelse. «Jeg misset på akkurat denne smashen men den neste skal jeg sette!». Hebert har mange flere eksempler på en optimistisk tankemåte i sin bok.

Sett i relasjon til en volleyballkamp ender kombinasjonen Hebert og Seligman omtrent slik:

• Optimisme forteller deg når du skal velge en spiller fremfor en annen. Du har en høy pessimistisk og hardtslående spiller som i femte sett i forrige match slo en avgjørende ball i nettet. Du signaliserer for bytte. Bruk bare pessimister etter at de har gjort det bra.
• Optimisme forteller deg hvilke utøvere du skal ta ut på laget. Optimister gjør det bedre i det lange løp.
• Pessimister kan læres opp til å bli optimister.

Lærdom fra å praktisere lært optimisme

Å lære å bli en optimist i sport er en vanskelig oppgave. For pessimisten innebærer det ofte å reversere et helt livsløp med negativ tenking. Jo raskere du kan befri pessimistiske utøvere fra negativt selvsnakk som spres seg som et virus i et lag, jo raskere kan du plusse på med opplært optimisme i din verktøykasse for teamutvikling.

Hebert konkluderer sine nøkkelerfaringer på følgende måte:

• Lag og ikke bare enkeltindivider har en meningsfull og målbar forklarende adferd («Vi slår aldri Tromsø»).
• Forklarende stil indikerer hvor godt eller dårlig et lag vil gjøre det ut over objektive ferdigheter.
• Suksess på idrettsbanen forutsees av optimisme.
• Nedturer på idrettsbanen forutsees av pessimisme.
• Forklarende adferd defineres av hvordan et lag presterer i pressede kampsituasjoner enten etter et nederlag eller mot slutten av jevne matcher.