Mari Aase Hole forteller hva hun frykter mest i fersk podcast

Mari Aase Hole forteller historien om sitt idrettsliv til nå i en nylig publisert podcast. Hun refererer også til intervjuet på sin egen blogg. Amerikanske Ryan Jay Owens står bak intervjuet og han innleder med å fortelle at han har en bestefar fra Norge. Owens er volleyballspiller tilknyttet Team USA men har foreløpig til gode å bli tatt ut i mesterskapstroppen i de mest prestisjetunge turneringene. Hans rolle er kantspiller som er det samme som Mari Aase Hole nå har som yrke i Beziers Angels som holder til i nærheten av Montpellier i Frankrike.

Eldst av tre søsken

Mari forteller at hun er eldst av 3 søsken. Alle født i Sveits. De bodde der helt frem til skolestart. Hun startet med fotball og drev med det frem til videregående. Familien vokste opp i nærheten av marka og gikk turer og sto på ski. Alle på farsiden har vært skiinteresserte opp til landslagsnivå og alle på morssiden har vært volleyballspillere også opp til landslagsnivå. Moren spilte også volleyball på Hawaii så familien var godt kjent med mulighetene for å kombinere idrett og utdannelse i USA.

«.. because I had to work on everything from a different angle, that helped me grow as a person and a volleyball player»

Hun forteller at hun ikke fikk lov av sine foreldre til å spesialisere seg i en idrett før videregående og at et fire måneders avbrekk med jumper’s knee ga henne en tenkepause til å finne ut at det var volleyball og ikke fotball hun ville satse på fullt og helt. Fotball ble deretter en aktivitet hun fortsatte med mest for gøy og fordi hun var ønsket på laget. Forut for denne avgjørelsen første året på videregående var oppmerksomheten fordelt 50/50 på volleyball og fotball. I rehabiliteringsperioden fra jumper’s knee spilte Mari libero i seks måneder for å unngå hopp. Mari var på alle treninger og trente serve og mottak og alt som ikke krevde hopp og tilbakemeldingen fra lagvenninner i etterkant var at hun var blitt en bedre spiller. Hun mener selv hun lærte mye av å måtte trene på nye måter.

Noen fakta fra podcasten

• Mest takknemlig for: Familien!
• Favorittsitat: «Selv i motbakker vokser det blomster»
• Mest innflytelsesrike person i livet: Hennes første coach.. som også er hennes mor! 🙂
• Avbrekket med jumper’s knee og at hun senere fikk en muskelstrekk som satte henne ut i to måneder samtidig som hun kunne spilt volleyball i Japan og også hadde interesse fra Stanford var den hittil tyngste perioden i hennes liv.
• Hennes største frykt er å ikke lykkes som idrettsutøver
• Sover 8-9 timer hver natt og våkner omtrent en time før første trening
• Hun liker å utforske nye steder sammen med nye lagkamerater og en gjeng høye jenter som snakker engelsk skaper situasjoner det er moro å snakke om
• Liker smoothies og er svak for iskrem

Maris egne erfaringer som kommer til uttrykk

• Du kan ikke spesialisere i en idrett i ung alder
• Utfordinger hjelper deg å bli bedre
• Jeg bare søkte en utfordring. Jeg ville se hvor mye bedre jeg kunne bli.
• Å være borte fra familien kan være tøft
• Selv i tider med motgang kan det være positiv livslærdom
• Ting går ikke alltid som planlagt
• Hard arbeid gir belønning
• Hvis du vil komme et sted så må du putte inn timene selv … ikke forvent at andre kan gjøre det for deg eller heie på deg hele veien!
• Du må sette deg mål
• Du må selv sørge for at ting skjer
• Frykter for å feile kan holde deg tilbake dersom du tillater at det skjer
• Sett pris på ting!
• Engasjer deg i andre mennesker for å lære de bedre å kjenne!
• Du kan ikke både konkurrere og lære på et høyt nivå samtidig i Norge.
• I USA var det som regel 4-5 trenere rundt henne mot normalen på en i Norge.

«Hard work pays off and you have to be the triggerpoint behind it»

Andre diskusjonspunkter i podcasten

• Hennes historie og hvordan hun startet med sport?
• Hva er hennes største frykt?
• Hva har hun lært i livet til nå?
• Hva var hennes største hindring?
• Hvorfor var det viktig å gå på en skole i USA?
• Hva er det som tenner henne mest?

«I enjoy to help people. In Norway coaching is done on a volunteer basis so when I am home I help out when I can and try to share my experiences when asked. Previously I have had talks/presentations to young volleyball players and teams about my experiences and what it takes to get better.»