Hvordan lærer vi idrettscoaching?
Lignende utdanningsprogram som Trenerløypa har vært utviklet i mange land og presenteres ofte som en nøkkel i utvikling av trenere av god kvalitet. Forskning viser imidlertid at mange trenere ofte anser at formell opplæring ikke møter deres behov for opplæring. Den siste tiden har vi hatt noen overskrifter knyttet til dette både i håndball Pettersen slutter etter krav om trenerkurs fra forbundet (Dagbladet) og nå også i volleyball. Ivar Bakken som har vunnet 33 titler som volleyballtrener Får ikke lede laget (Bergensavisen). Imidlertid var Stein-Gunnar Bondevik raskt ute med forsikringen Volleyballpresidenten garanterer Bakken benkeplass. Nå er det en liten forskjell siden Gunnar Pettersen ikke ser poenget med tidkrevende opplæring mens Ivar Bakken har hatt offisielle plikter samtidig som overgangskursene har vært tilbudt.
Studien til Stoszkowskia/Collins om hvordan vi lærer er utført på grunnlag av 320 coaches (1 av disse var volleyballtrener), 26 land og 30 idretter. De fant følgende kilder for læring:
- Formell opplæring – «Trenerkurs» – 2%
- Annen type opplæring – «Workshop/seminar» – 5%
- Uformell opplæring – 93%
– 46% diskusjoner med likestilte
– 12% bøker
– 11% internett (YouTube, sosiale nettverk etc.)
– 11% se andre trenere i aksjon
– 5% erfaring fra egne treninger
– 3% veileder/mentor
– 2% akademisk (forskning)
«Key issue – coaches prefer potentially uncritical knowledge Sources» – Stoszkowskia/Collins (2014)
Carl McGown trekker alltid frem «Everyone is entitled to their own opinion, but not their own facts» på sine kurs. Han mener det finnes metoder som er bedre enn andre og han ser gjerne at foreslåtte «bedre» metoder kan dokumenteres før de implementeres. Komikeren Stephen Colbert som nå i september overtar «The Late Show» etter David Letterman har imidlertid observert: «It used to be: «Everyone is entitled to their own opinion, but not their own facts». But that’s not the case anymore. Facts matter not at all. Perception is everything». Når Tore Aleksandersen snakker om sumo feet i servemottak eller reverse energy i forhold til fingerslag på sine workshops så foreligger ingen spesiell faktadokumentasjon. Hvorvidt jeg velger å fokusere på disse teknikkene på trening avgjøres helt og holdent basert på min egen oppfatning av det som ble presentert.
all coaches are influenced by a set of pre-existing beliefs, attitudes and dispositions, which are largely tempered by their experiences and interactions both with and within their social ‘milieu’ – Stoszkowskia/Collins (2014)
Vår utvikling som volleyballcoach
Ignorance maps
Den første utviklingsfasen som volleyballtrener er trolig den beste tiden. Den tiden når vi ikke vet noe om hva vi ikke vet noe om. Vi tror at problemene med servemottak går over bare vi finner den riktige øvelsen eller lærer å si de rette ordene. Etter hvert som tiden går forstår vi at det er mange ting vi ikke vet noe om men som trolig innvirker på resultatene. Da starter utviklingsreisen som volleyballtrener.
I følge Terry Pettit er det to ting som kan skje med en utmerket volleyballtrener når han er på vei inn i sin siste tredjedel av sin karriere. Han kan stå fast gjennom å nekte å tilpasse seg eller han kan gjøre tilsynelatende små men vesentlige tilpasninger som gjør han til en enda bedre trener.
De fleste stopper opp. De endrer ikke sin visjon i forhold til hvordan de rekrutterer, trener eller spiller. De kjører videre enda hardere med det unike talentet de hadde som en gang gjorde de til en god coach uten engang å vurdere endringer i teknikk, kultur eller størrelsen på spillerne. Når dette skjer kommer frustrasjonen som lett kan bli til sinne og det er lett å forklare vår ubehagelige situasjon med forhold utenfor vår kontroll. Ungdommen jobber ikke hardt nok på trening, hadde jeg bare hatt en spiller over to meter, det er for lite penger i volleyballen, forbundet gjør en dårlig jobb osv.
Hvorvidt en trener har mot nok til å bestemme hvorvidt han vil bruke sine siste år til å snakke om ungdom han trente for ti år siden eller om han skal plassere seg i samme ukomfortable rolle som han var i når han var en trener i utviklingsfasen er et viktig valg. Hvis han velger det siste kan han oppdage at adferd og filosofi som en gang var nyttig er selve roten til hvorfor man står fast i dag.
Så hvorfor går vi på trenerkurs
Results revealed that coaches preferred, and mostly acquired, coaching knowledge from informal learning activities, especially when these permitted social interaction. Notably, however, formal coach education courses were also reported relatively frequently as a source of recent knowledge acquisition. Nevertheless, critical justification for and application of acquired knowledge was largely absent. Based on the findings, we suggest that, before social learning activities such as mentoring schemes and communities of practice are placed at the centre of formalised coach development provision, coach educators must put in place the support structures to better enable coaches to recognise and deal with the potentially mixed influences of the social milieu on coach learning, aiming to ensure that their informal development is sufficiently open-minded, reflective and critical. – Stoszkowskia/Collins (2015)
Selv pleier jeg å si at Trener 1-kurset var et dårlig kurs i mine øyne. Det faglige innholdet traff i liten grad områder jeg akkurat der og da innså behovet for selvutvikling på. Det sosiale aspektet gjennom å treffe andre volleyballtrenere og instruktører var imidlertid avgjørende for at jeg valgte å gjøre mine personlige notater om til en blogg. Uten introduksjonen til minivolleyball ville jeg heller aldri klart å sette i gang en slik aktivitet i Kolbotn Volleyball. Ett år etter oppstarten av minivolleyball ser det ut til at klubben har jevnt tilsig av utøvere i alle aldersgrupper i barneskolen. Så jeg burde kanskje heller si at Trener 1-kurset var fantastisk. Og betalingen for å bruke tid på hittil ukjente områder kom nylig fra mammaen til førsteklassingen vi hadde på sandvolleyballskole i sommer. Ved middagsbordet fortalte syvåringen at hun hadde forstått at hun var god til tre ting:
- Jeg er søt
- Jeg er snill
- Jeg er flink i volleyball
Kilder:
Sources, topics and use of knowledge by coaches
Communities of practice, social learning and networks: exploiting the social side of coach Development
Kilder for spørreundersøkelsen hvordan trenere lærer
VolleyVekst 