Ressurser
Minivolleyball på japansk vis (video 21-30)
Visuelt fra NM JU15 2016
Hvordan dekke for blokkretur
Dette innlegget handler om hvordan et lag kan fordele ansvar opp mot ulike angrepspunkter i forhold til blokkretur. Ansvarsfordeling avhenger av type angrepssystem som benyttes (6-2, 5-1, 4-2 etc.) men målet her er å gi grunnleggende forståelse for denne fasen i volleyballsyklusen (se figur).
Som angriper er det helt naturlig at du opplever å blokkes. Det viktige er da ikke blokken i seg selv men hvordan laget ditt dekker opp i returområdet slik at ballen holdes i live og det blir en ny mulighet til å angripe. Å dekke området bak angriper for en mulig blokkretur er like viktig om du er på et lag som angriper godt eller dårlig. Et lag som dekker angriperen godt kan være frustrerende for motstanderlaget som går glipp av den psykologiske oppturen det er å score poeng på blokk.
Mentalt ligner det å dekke blokkretur på feltforsvar. Ingen ball skal gå i gulvet i mitt ansvarsområde! Den samme innstillingen som gjelder for feltforsvar gjelder også blokkretur.
Vanlige feil
Når lag aktivt dekker eget angrep er den mest vanlige feilen å overdekke. Spillere forflytter seg opp til spilleren som smasher inntil de står så nære at det faktisk er vanskelig å spille en ball som kommer i retur fra motstanderens blokk. En spiller som dekker for blokkretur bør stå omkring en kroppslengde fra smasheren. Det betyr at det er mulig å legge seg flat og nå en ball som blokkes ned, men det er også fint mulig å spille baller på halvdistanse som er mer vanlig i forhold til blokkretur.
Det er også en vanlig feil at angriperen prøver å dekke opp for sitt eget angrep. I praksis prøver de da å spille ballen som kommer i retur fra blokka på egen smash. Det er vanskelig å stokke bena og stå stabilt i denne situasjonen. Generelt vil angriperen stå i en dårlig posisjon for å dekke en blokkretur og bør derfor la være å spille disse ballene. Den enkleste løsningen er å bli enige om at blokkretur ene og alene er ansvaret til lagkameratene som skal dekke opp.
To rader som dekker
Prisipp for å dekke blokkretur er å ha ro rader med spillere som dekker returen. En rad med tre spillere en kroppslengde fra smasheren. De to andre står i mellom de to hullene som tre spillere betyr men omtrent enda en kroppslengde lengre unna smasheren. Baller som går høyt i retur fra en blokk har en tendens til å lande mellom 4 – 8 meter. Spillere som dekker lengst bak bør dermed ha tid til å bevege seg og spille disse lange returene.
Ikke uvanlig at en eller begge de to spillerne i bakre rad ser at ikke alle spillere er på plass i fremste rad for å dekke og de løper helt opp for å dekke. Som trener bør du oppmuntre til at alle tar ansvar for de posisjonene de har fått tildelt. På den måten er det enklere å identifisere og korrigere feil som skjer. Generelt når en spiller prøver å fylle et hull i returoppstillingen har ballen en tendens til å gå der det skulle ha stått en spiller.
Vanskelig å trene blokkretur
Det er vanskelig å kopiere spillnære situasjoner på en kontrollert måte. Dermed er det vanskelig å trene den enkelte spiller i å dekke returer siden man aldri kan være helt sikker på hvor ballen går etter den treffer en blokk. Det viktigste er dermed å trene dette med fullt mannskap på den ene siden av nettet. Det vil si å trene i en situasjon som er lik kamper. Da vil det oppstå situasjoner for å vinne erfaring med blokkreturer.
Dekke kantspiller
Å dekke egne angrep på venstre kant er mest viktig. Generelt får denne posisjonen flest legg i løpet av en kamp. Det kommer også flest legg til denne posisjonen når laget er i ubalanse og leggene ikke er så gode. Når det er åpenbart at det blir angrep på venstre kant på grunn av svakt mottak eller lite kamuflerte legg er det svært sannsynlig at angrepet møtes av en dobbel blokk. På den måten kan vi si at å dekke blokkretur fra angrep fra vår egen venstre kantspiller er svært viktig.
I første rad dekker opplegger gjennom å fortsette fremover langs nettkanten. Midtspiller og venstre bakspiller følger etter tilløpet mot nett. Lengst bak står midtre og høyre bakspiller. Midre bakspiller er den som dekker størst område og må innta en posisjon der det er mulig å forflytte seg i alle retninger.
Dekke midtangrep
Å dekke for angrep fra egen midtspiller er vanskeligere siden tiden er kortere fra et legg til angrepet utføres. Spesielt ved raske angrep som pater.
Første rekke som dekker består av venstre kantspiller, opplegger og diagonal (høyre kantspiller). Midtre bakspiller må flytte seg over til høyre for å dekke mellomrommet mens venstre bakspiller dekker mellomrommet på venstre side av midtspilleren som angriper.
![]() |
Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra midtspiller. |
Dekke diagonal
Prinsippene for å dekke angrep fra egen høyre kantspiller er naturlig nok ganske likt venstre kant.
Noen innlæringsøvelser
Som nevnt vanskelig å få gode kampnære repetisjoner under trening siden en blokkretur typisk kan komme hvor som helst. Her er imidlertid noen enkle innlæringsforslag.
- Gjennomgang (kant (OH), midt (MH), diagonal (RS)). Trener står på motsatt side av nettet med spillere i grunnposisjoner. Treneren forflytter seg fra venstre side mot midten og over på høyre side med en ball. Spillere skal dekke posisjonen der treneren står. Angrepsspilleren gjennomfører tilløp og simulerer angrep. Spillere dekker og returnerer til grunnposisjoner når treneren signaliserer at alle spillere er på riktig plass. Gjenta og øk hastigheten på denne øvelsen etterhvert som spillere blir kjent med sine posisjoner (se også øvelsen uten ball hos Nebraska volleyball).
- Mottak-Legg-Fang og Dekk. Trener kaster inn en gratisball som spilles til og med legg og spillere dekker angriper. Angriperen gjør normalt tilløp men fanger ballen. Angriperen roper STOPP når de fanger ballen. Dette sørger for at spillere ikke fortsetter å bevege seg når smashen normalt ville gått. Returner til utgangsposisjoner og repeter for alle tre angrepspunkter.
- Slå og kast blokkretur. Gratisball kastes inn og laget fullfører et angrep og dekker angriper for blokkretur. Når ballen passerer nettet kaster trener en ball tilbake over nett som simulerer blokkretur. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.
- Dipp tilbake for å øve blokkretur. Trener kaster inn en gratisball og spillere gjennomfører en angrepssekvens inkludert å dekke for blokkretur. Angriper gjør normalt tilløp men dipper ballen tilbake i stedet for å slå ballen over nett. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.
Variasjoner
Her er noen diagrammer og forklaringer etter omtrent samme lest. Ethvert lag må i samråd med trener finne en fornuftig strategi for å dekke blokkretur. I yngre aldersklasser der det sjelden settes en blokk er det trolig ikke ønskelig å stresse laget til å bevege seg mer enn nødvendig. På elitenivå er evnen til å dekke blokkretur helt avgjørende for resultatet.
Adelskalender NM JU15
Yngste jenteklasse i NM har variert litt mellom 15 og 16 år i aldersgrense. Det er fem klubber som har kvalifisert seg til mesterskapet i Kristiansand som ikke deltok i Stjørdal i fjor. Ellers er startfeltet det samme men aldersgrensen spiller selvsagt en stor rolle i forhold til lagenes styrke.
Puljeinndeling JU15 NM 2015
| 1 | 2 | 3 | 4 |
|---|---|---|---|
| KFUM Stavanger | Austrått | Koll | KFUM Volda |
| Gjesdal | Askim VBK | Kolbotn | Snåsa IL |
| Sveio | Strandvik IL | Sandnes VK | Oslo Volley |
| 5 | 6 | 7 | 8 |
|---|---|---|---|
| Bodø volley | Strand-ulv | Rossvoll VBK | Kristiansand VK |
| Blindheim IL | Brøstadbotn IL | Kristiansand (KSK) | Inderøy |
| Mandal VBK | Gneist | Øksil | Tønsberg VBK |
Generelle treningstips fra Tvinde
I etterkant av Cupfinalen der Førde tok kongepokalen ble lagets Lars Fredrik Tvinde intervjuet i Firda og han kom med noen treningsråd. Tipsene er gitt i rollen som generell personlig trener hos Puls Førde og ikke spesifikt for volleyball men likevel verdt å lese.
1. Finn noko du likar
– For å ikkje gå lei, er det viktig at du trenar noko du sjølv synest er gøy.
2. Varier treninga
– Uansett kva du driv med, må ein huske på å variere treninga. Om ein trenar på same treningsprogram i eit år, venner kroppen seg til det og du får ingen framgang. Dessutan blir det nok kjedeleg og ein går lett lei.
3. Sett deg mål
– Å sette konkrete mål, for å så jobbe målretta for å klare dei er noko eg har veldig trua på. Om målet er for eksempel å bli sterkare i beina eller gå ned 5 kilo så veit du kva du må gjere, og trenar du variert innanfor det er kva som helst mål oppnåeleg.
4. Ikkje gå ut for hardt
– Noko av det ein ser at ungdom og andre gjer feil, og gjerne no etter nyttår, er at ein går ut for hardt og for ofte, og dermed misser motivasjon.
5. Tru på deg sjølv
– Det aller viktigaste, meiner eg, er at du må ha trua på deg sjølv, og på at opplegget ditt funkar og at det er verdifullt å bruke tida di på. Dersom du ikkje trur på det, snakk med trenaren din, du må i alle fall gjere noko med det.
Likevel meiner han at ein nødvendigvis ikkje treng å tenke på å gjere alt rett.
– Den største feilen ungdom kan gjere, er å ikkje trene.
Kilde: Slik blei Lars Fredrik (23) best
Idrettspresidenten er fra Randaberg

Idrettspresident og tidligere Randaberg-ordfører Tom Tvedt deler ut medaljer til Randaberg på cupfinalen.
I perioden 1999–2007 var Tom Tvedt ordfører i Randaberg kommune. På idrettstinget i Trondheim 7. juni 2015 ble han valgt inn som tidenes yngste president i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Han prøvde så vidt volleyball i sin tid og har en eldre bror som spilte volleyball i Randaberg i mange år. Men idrettslig ble det håndball som fanget hovedfokuset og Tom Tvedt har bokført 25 landskamper for det norske herrelandslaget i håndball.
Vi kunne nylig lese at «Topping i barneidretten er meningsløst» basert på et intervju med Tvedt. Barneidrettsbestemmelsene ble nylig revidert (pdf) og det er obligatorisk å kjenne til innholdet for en som trener gutter og jenter opp til det året de fyller 12.
Tvedt overtok vervet som idrettspresident etter Børre Rognlien som i sin idrettskarriere likte seg best på glattisen. Forhåpentligvis en fordel for volleyballen med en president som er mer bekvem med ord som baggerslag og smash enn høy kølle og rundetider.
Se også: Idrettspresidenten jublet for Randaberg-gull
Full rulle med Tore Aleksandersen
Skal vi noen gang drømme om å nå et høyt internasjonalt nivå så er det hos oss, trenerne, vi må starte. – Tore Aleksandersen
I kjølvannet av sommerens seminar med Tore Aleksandersen har han vært aktiv som ressursperson i flere klubber her hjemme. Blant annet arrangerte vi i Kolbotn Volleyball en «Champions League»-helg med Tore der han gikk mer konkret til verks gjennom å trene over 30 juniorjenter.
Nylig ble det også kjent at «Tore Aleksandersen blir instruktør for Overgangskurs» i regi av forbundet. Han er også engasjert inn mot materiell/opplegg for Trener 2 og Trener 3 som er under utvikling. Sportssjef Jon Grydeland har indikert at det er viktig å innlemme kunnskapen til Tore Aleksandersen i Trenerløypa.
Her er et lite videoklipp fra seminaret sommeren 2015 der vi blant andre ser den landslagsaktuelle liberoen Trine Melsether i aksjon med Tore Aleksandersen som instruktør. Tema er forsvarsrulle.
Visuelt fra cupfinalen damer 2016
10 overraskende sannheter fra et suksessmiljø
I de siste fire OL har Kina vunnet 24 av 32 mulige gullmedaljer i stup. I World Cup 2014 tok de gull og sølv i ALLE øvelser. Rett Larson fra USA har de siste tre årene hjulpet Kina via EXOS-China i sine forberedelser frem mot OL i 2016. EXOS ble grunnlagt av Mark Verstegen som i 2004 fikk oppdraget av Jurgen Klinsmann å sørge for at Tyskland kom i fysisk form før VM på hjemmebane.
Larson har laget en liten video som oppsummerer treningskulturen i Kina. Før innsatsen mot stup var Rett Larson frem til 2011 engasjert i http://performancecorps.com som har slagordet «Making Volleyball Players More Explosive Since 2001». Du kan se en rekke av videomateriellet fra Rett Larson knyttet til sandvolleyball her. Han har kunnskaper innen mental trening så vel som styrke og kosthold. Hans refleksjoner rundt boken Switch anbefales.
En av observasjonene Larsson gjorde med stuperne i Kina var knyttet til kneskader. De pådro seg belastningsskader gjennom å klatre opp stigen til stupetårnet utallige ganger. Men mer interessant på tvers av idretter er observasjonene knyttet til å skape en prestasjonskultur som leverer år etter år.
Her er oppsummeringen til Rett Larson fra stupemiljøet i Kina:
- Vi blander alder som GALE. Juniorene er ikke klumpet sammen som i mange andre sammenhenger – i stedet trener utøvere med 3 OL-gull sammen med lovende 10-åringer. En instruktør kan være ansvarlig for fem utøvere – tre OL-veteraner og to juniorer. Juniorene speiler eliteutøverne hele dagen, fra trening til måltider til leggetid. Dette skaper også en følelse av ydmykhet hos juniorene som sannsynligvis dominerte i sin idrett i distriktene siden de var seks år gamle.
- Vi tilbringer mesteparten av tiden til å terpe på basis stupteknikk. Kineserne har et høyere treningsvolum enn resten av verden – ofte mer enn 100 stup per dag. Men mange av disse stupene er helt grunnleggende. De første ti stupene på dagen kan alle være å starte med rompa på kanten av stupebrettet og falle ned i et enkelt stup. Svært enkelt – og det er poenget.
- Vi applauderer spektakulære bommerter: Det siste tiåret har Kina vunnet nesten hver konkurranse ved å gjøre enkle stup veldig, veldig godt. Deres tekniske ferdigheter er fantastiske fordi de trener lengre og hardere enn noe annet land. Men de vet også at de må presse seg selv og skape noe nytt. I videoen ser du en mannlig stuper forsøke å bli det første mennesket til å gjøre fire rotasjoner fra 10-meter håndstående. Han feiler spektakulært. Det du ikke ser er den applausen han får fra resten av laget etter hans mislykkede forsøk.
- Vi er besatt av coaching i hver eneste repetisjon: Hvert stup får tilbakemeldinger, selv de grunnleggende. Et dusin trenere sitter på siden av bassenget og gir umiddelbar tilbakemelding på hvert stup deres idrettsutøver utfører den dagen
- Vi unngår spesialisering: 10-meter plattform-stupere bruker ikke hele dagen på 10-meter avsats. De utfører stup på 3m, 5m, 6m, 7m, og ofte med svikt avhengig av hva treneren ønsker at de skal jobbe med. Hver dag får utøverne et laminert ark med sine daglige stup oppført.
- Vi gjør vårt viktigste arbeid utenfor bassenget: Kinesiske stupere utfører tørrtrening bedre enn noen andre i verden. Hvis du spør trenerne så er dette årsaken til Kinas dominans. Som du ser i videoen er treningsfasiliteter for tørrtrening nesten som et Disneyland for stupere. Som sine stup i bassenget, har hver utøver et laminert ark med øvelser i hallen som tar dem fra trampoline til matter for å øve tilnærminger til stupene. De beveger seg konstant rundt i hallen og er aldri på en treningsstasjon mer enn 20 minutter.
- Vi oppsøker mange tilbakemeldinger fra mange trenere: Når utøverne flytter seg rundt under tørrtreningen, forflytter de seg inn i soner med forskjellige trenere som tilbyr en rekke korreksjoner basert på deres subjektive coaching. Kinesiske trenere deler en grunnleggende metodikk så det er ingen grunn til bekymring rundt motstridende meldinger som sendes.
- Vi bruker video så mye som menneskelig (og faglig) mulig: både tørrtreningsanlegget og bassenget er overvåket av kameraer som fanger alt som utføres. Etter at utøverne kommer opp av bassenget og mottar tilbakemeldinger fra trenere, kan de også hente frem videoklipp på de store skjermene og se stupene for seg selv.
- Vi søker måter å etablere teamfølelse gjennom offer. Ingen av de andre OL-lagene starter før ni om morgenen – men tre dager i uken står vårt team opp tidlig for å trene fra klokken seks – fordi det er et offer. Det er ikke nødvendig å trene klokken seks fremfor klokken ni. De gjør det fordi det er upraktisk, og det skaper en aura av «vi jobber hardere enn noen andre».
- Vi har det MYE MER MORO enn du kanskje oppfatter: halltrening er stedet hvor det er hyppige påfunn og latter. Trenerne lar utøverne være som barn. Nå er dette det kommunistiske Kina tross alt, men sammenlignet med mange lag observert i Kina de siste årene så har de det fint.
Kilder:
http://www.leadersinsport.com/insight/282/rett-larson-chinese-olympic-team/














