– Det MÅ være en forskjell ved trening av jenter og gutter

 Espen Tønnesen har doktorgrad i treningslære fra Norges idrettshøgskole og er fagsjef for utholdenhet i Olympiatoppen.

Espen Tønnesen har doktorgrad i treningslære fra Norges idrettshøgskole og er fagsjef for utholdenhet i Olympiatoppen.

I ungdomsårene MÅ det være en forskjell i treningsinnhold, målprosesser og kommunikasjon ved trening av jenter og gutter. Det sier Espen Tønnessen i dette foredraget som ble holdt på Sunn Jenteidrett-konferansen på Norges Idrettshøgskole mai 2013. Tønnessen er fagsjef for trening ved Olympiatoppen og han tar til orde både for mer kunnskapsrike og ikke minst flere kvinnelige trenere.

– Vi må få vekk den foreldrestyrte idretten mens vi må inn med folk som har kunnskap og er standhaftige mot prestasjonsfokus, sier han om tendensene han mener han ser i forhold til at jenter og gutter behandles relativt likt i idretten. Dette til tross for at forutsetningene for prestasjonsutvikling spriker stort mellom kjønnene i ungdomsårene og gjennom puberteten.

Gutter kan forvente omtrent dobbelt så stor prestasjonsfremgang i ungdomsårene. Dette kan vi ikke ignorere og legge til rette for mer utviklingsorienterte målprosesser for jentene. Tønnesen snakker om å optimalisere og ikke maksimere treningen i ungdomsalderen. Denne alderen bør være forbeholdt teknikk. Han nevner også at jenter er mer avhengige av et godt miljø rundt seg enn guttene.


wau

Sjekkliste på en god trener (for foreldre)

Foreldre som sitter på sidelinjen eller på tribunen er ofte i en god posisjon til å avgjøre hvorvidt barna får gode opplevelser med sin idrett. Dr. Geoff Gowan, tidligere olympier og grunnlegger av Coaching Association of Canada laget denne sjekklisten for foreldre. Gowan gikk bort 83 år gammel i 2013 men sjekklisten hans lever videre:

  • Treninger bør være velorganiserte og hensiktsmessige. Treneren bør ha kommandoen og være godt forberedt til trening. Utstyret bør være på plass og barna organiseres raskt i grupper for å øve på ulike ferdigheter.
  • Hver trening bør ha et høyt aktivitetsnivå og stor grad av involvering av barna. Barn liker ikke å stå i kø og vente på å slå en ball. De bør være aktive – mesteparten av tiden!
  • Hver trening bør ha progresjon fra kjente til nye ferdigheter. Etter en hensiktsmessig oppvarming bør barna starte med kjente øvelser for å vedlikeholde og forbedre sine ferdigheter. Deretter bygger man på disse ferdighetene ved introduksjon av nye ferdigheter.
  • En god coach kommuniserer tydelig. Et bilde sier mer enn 1000 ord. Nye ferdigheter bør klart og tydelig introduseres gjennom en demonstrasjon. Hvis treneren merker at barna ikke får tak på ferdigheten bør treningen stoppes og barna får en ny demonstrasjon som en påminnelse.
  • En god trener gir oppmuntrende kommentarer til gruppen. Gi ros. Barn liker å høre at de gjør en god innsats og jobber hardt.
  • En god trener gir spesifikk instruksjon til barna på individuell basis. «Prøv å spre fingrene mer når du slår fingerslaget, Kari». «Tomlene skal være ved siden av hverandre når du slår baggerslaget, Ola. Sånn ja nå er det mye bedre!».
  • En god coach gir rom for tilbakemeldinger og spørsmål fra barna. Spørsmål fra barn skal alltid tas alvorlig og oppmuntres.
  • En god coach lar alle spille. Finn en trener som har filosofien at alle spiller selv om det betyr at vi går glipp av sluttspillet. Alle står i servemottak selv om de er svake på pasninger eller ikke.
  • En god coach har glade barn. Barn som liker å øve med en god trener forlater treningene med et fornøyd smil om munnen, klare til å komme tilbake neste gang.

Kilde


wau

Vinn eller forsvinn (NRK)

I siste episode av tv-serien 'Vinn eller forsvinn' møter vi blant andre Tamina Rauf (14) som sluttet med håndball da Jenter 98-laget til Vestli ble oppløst.

I siste episode av tv-serien ‘Vinn eller forsvinn’ møter vi blant andre Tamina Rauf (14) som sluttet med håndball da Jenter 98-laget til Vestli ble oppløst. Foto: Nader Izadpanah/NRK

Dere er så tjukke i huet! Prøver å snike dere unna trening dere trenger

En unik mulighet til å komme tett på trener-utøver og utøver-forelder relasjoner og VolleyVekst anbefaler denne for å gi deg et fundament når du formulerer din trenerfilosofi. Vinn eller forsvinn er en dokumentarserie produsert av NRK. Et ærlig innblikk i den norske idrettshverdagen i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, når alvoret setter inn.

En av fem barn (19,3 prosent) slutter med idrett fordi «jeg følte at jeg ikke var god nok», mens 14,4 prosent oppga som begrunnelse at en eller flere venner hadde sluttet. Tallene stammer fra en undersøkelse der NRK har sendt ut spørsmål om trening til skolebarn i hele landet. 76 prosent av norske barn har begynt på en idrett, og senere sluttet.

Han tar det veldig seriøst. Vi er her for å ha det gøy.

Fotball (44 prosent), håndball (30 prosent), turn (29 prosent), dans (21 prosent) og svømming (19 prosent) er de idrettene som opplever at flest barn slutter.

Fakta om «Vinn eller forsvinn»

  • Tv-program som første gang ble sendt på NRK1 i perioden 19.september til 17. oktober, 2013.
  • Tett på den norske idrettshverdagen i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, når alvoret setter inn.
  • Fem unge som driver med fotball, håndball, alpin, langrenn og cheerleading har alle sine utfordringer som vi får ta del i.
  • De unge utøverne møtes med høyere krav og forventninger. Ikke alle kan få plass på førstelaget, og det er ikke lenger medalje til alle. Noen innser med sorg sine egne begrensninger, og barnedrømmer brister.
  • Frafallet starter her. Er det treneren, foreldrene eller utøveren selv som har de største ambisjonene?
  • Stor grad av dugnadsinnsats fra trenere og foreldre holder idretten i gang. Men noen idretter koster mye også i rene penger, og spørsmålet blir hvem som har råd til å satse.
  • Hva motiverer våre unge håpefulle? Heiarop eller kjeft fra sidelinja?

Kilde NRK


wau

Intervju med Nicole Davis (Team USA)

nicole-davis-usa-libero-volleyball-2

Nicole har blitt en bærebjelke i USA Volleyball som libero. Hun har bidratt til at Team USA tok sølvmedaljer i OL i 2008 og 2012.

Spørsmål

1. Hvordan forbereder du deg mentalt?

Jeg prøver å forberede meg til hver kamp på samme måte som jeg gjør for en trening.Jeg bestemmer hva mitt fokus for dagen er, og prøver å bli bedre på dette. Jeg visualiserer og prøver å komme inn på en positiv tankemåte.

2. Hva tror du er nøkkelen til gode forberedelser?

Nøkkelen er å vite hva som fungerer for deg. Mine forberedelse har endret seg over tid, og jeg har utviklet seg som spiller. Jeg tror det å stole på det arbeidet du har lagt ned og den positive selvfølelsen spiller en stor rolle i forberedelsene.

3. Når du ikke føler at du har «din dag», hva gjør du?

Når jeg ikke føler meg 100 prosent, prøver jeg å begrense mitt fokus til å gjennomføre en viss ferdighet, og til å gjøre mine lagkamerater best mulig.

4. Hvordan forbereder du deg på det uventede?

Trenerteamet gjør en god jobb med å sette oss i en rekke uønskede eller utfordrende situasjoner, slik at vi blir komfortable med å gjennomleve det som er ubehagelig og gjøre oss tilpasningsdyktige.

5. Hva er ditt råd til sportsforeldre for å hjelpe barna sine å forberede seg på det uventede?

Oppfordre barna til å godta situasjoner som gode muligheter til å lære og vokse, heller enn å vise motgang i et negativt lys. Å være i utfordrende eller uventede situasjoner kan være morsomt – det er opp til deg selv hva du velger å gjøre ut av det!

Kilde


wau