Volleyvekst ble opprettet for å inspirere spillere, trenere og foresatte til å bidra til at volleyball i Norge vokser både sosialt og sportslig. Juleshow i volleyball har jeg ikke hørt om her i landet men i fleridrettslaget Kolbotn IL er turngruppas juleshow en av årets største begivenheter. Når jeg ser videoklippet fra Taiwan så gir det mange ideer til at også volleyballgruppa kan trekke fulle tribuner før jul.
En undersøkelse blant videregående skoler i USA rangerer antall skader per 1000 idrettsengasjement (trening eller kamp). Ikke uventet rager Amerikansk Fotball på toppen. Det tryggeste valget er når gutter svømmer eller stuper.
Når det gjelder volleyball for jenter kan du forvente en skadehendelse i 1,10 av 1000 idrettsengasjement. For gutter er forventningen enda lavere (0,73).
Definisjonen av skade er i denne undersøkelsen som gjør at utøveren må få assistanse fra trener eller medisinsk personell og minimum stå over neste trening.
Volleyball langt ned på skadestatistikken (Kilde: Source: Journal Pediatrics. Data compiled from the National High School Sports-Related Injury Surveillance Study 2015)
Mest sannsynlig at svenske Cecilia Hall kan bli et nordisk innslag i finalen i årets NCAA-sluttspill
Nok en gang klart for NCAA-sluttspill i USA. For meg blir det spennende å se om Hugh McCutcheon klarer å gå hele veien etter en formidabel opptur for Minnesota etter at han overtok jobben som Head Coach etter sølv i London 2012 med damelandslaget. Penn State som står med seier i seks av de siste åtte sesongene har allerede fått juling av «The Golden Gophers» så sent som i november i år. Men Russ Rose er ikke typen som gir seg lett. Gledelig å se at mitt favorittlag Nebraska nok en gang står i en posisjon med gode muligheter til å få en finalesjanse. Toppseeding gikk i år til Mick Haley som leder laget til University of Southern California. Med servevidunderet Samantha Bricio i stallen blir det ingen enkel oppgave å stoppe USC Trojans. Selv ikke for Nebraska med John Cook som blant annet har svenske Cecilia Hall til disposisjon.
Vår egen Cecilie Woie er med som libero i sluttspillet for Florida State. Selv om de klarer seg i åpningen mot Arizona State torsdag 3. desember tviler jeg på at de tar seg forbi Mary Wise dagen derpå. Wise har nå 25 år som Head Coach i Florida Gators og etter litt rusk forrige sluttspill er nok «The Nation’s Winningest Coach Since 1991» mer sulten enn en hvilken som helst krokodille i Florida på å avansere etter første helg med sluttspill. Det blir uansett en travel helg for Woie.
Hvis du ønsker å se kampene så er mitt tips ESPN. Se også 5 Things You Need To Know About The NCAA Women’s Volleyball Tournament. Tidsforskjellen gjør lett denne turneringen til et mareritt for vi som bor i Norge og vil se kampene direkte.
Se eksperttips her.
NCAA 2015 Bracket
Hvis du blir litt lei av å gjenta deg selv på spillermøter og foreldremøter forsøk å sette noen mål. Det er en sikkert en fordel å gjøre denne prosessen så tidlig som mulig i sesongen men bedre sent enn aldri.
Spillere kan for eksempel svare på disse spørsmålene:
Samtidig kan du gjerne be foreldre fylle ut et skjema:
Når spillere og foresatte sammenligner notater så er det ikke overraskende at de som deler noenlunde samme mål og ambisjoner har et godt forhold. Både spiller og foresatte har et noenlunde avklart forhold til hvorfor sønnen eller datteren deltar i lagidrett. Det er også ganske typisk at når både foresatte og spillere begge forstår hvilket engasjement og innsats som kreves for å gå gode resultater så snakker vi om spillere som typisk presterer bra på banen.
Pasninger/fremspill – Ta små raske steg for å komme i endelig posisjon. Føtter bør være en skulderbredde fra hverandre for stabilitet.
I følge sportspsykologen Dr. Jarrod Spencer er det ti feil idrettsutøvere typisk gjør.
Randabergs Arjola Prenga må også forholde seg til gratisballer
Jeg hører av og til trenere i ungdomsserien rope «gratis» og det er ingen åpenbare reaksjonsmønstre å se hos laget de leder. Jeg hører av og til spillere i ungdomsserien rope «gratis» og det er ingen åpenbare reaksjonsmønstre å se verken hos de selv eller lagvenninnene. En «gratisball» er som regel en konsekvens av at vi klarte å sette motstanderlaget under såpass hardt press at de ikke klarte å produsere et effektivt motangrep på tre slag. I ungdomsserien ropes det også «gratis» selv om det er tilnærmet normalen i forhold til angrep fra motstanderlaget. Håper dette innlegget kan belyse temaet og forhåpentligvis også flytte ansvaret for å rope «gratis» fra trener til opplegger.
Etterhvert som ferdighetene øker blir det stadig mer sentralt å benytte sjansen til å avgjøre en ballveksling på en gratisball. Et lag som terminerer en høy prosent gratisballer på ethvert nivå vil oppleve suksess.
Første steg for å utvikle godt gratisball-angrep er å forflytte spillere i en god posisjon for et nøyaktig fremspill til opplegger. Det er typisk to varianter av posisjonering i en gratisballsituasjon avhengig av om opplegger er i bakre eller i fremre rekke.
Bokstavbetegnelser i figurene:
| Grunnposisjon (Base position) – dette er den oppstilling på banen et lag ønsker å innta så raskt som mulig når en ball går over til motstanderlaget. Lag som ikke er disiplinerte i forhold til å komme tilbake i grunnposisjoner er i ubalanse i forhold til innøvd bevegelsesmønster når neste angrep kommer fra motstanderlaget. | |
 Grunnposisjon – opplegger i fremre rekke (posisjon 2) |
 Grunnposisjon – opplegger i bakre rekke (posisjon 1) |
| Trekkfasen (Release) – Når vi er sikre på at vi står overfor en gratisball (ingen mulighet for smash fra motstanderlaget verken fra luften eller stående på gulvet) forflytter spillerne seg. Normalt vil jeg si det er en gratisball når den må slås over nett med et baggerslag eller med et fingerslag bak 3-meterlinjen slik at en effektiv dipp ikke er særlig sannsynlig. | |
 Trekkfasen med opplegger i fremre rekke (posisjon 2) |
 Trekkfasen med opplegger i bakre rekke (posisjon 1) |
| Klarposisjon (Pass Position) – Spillere står svært nær normale posisjoner for å angripe når laget mottar ballen. Det er her verdien i en gratisball ligger. Statistisk sett skal motangrepet gi høy scoreprosent. | |
 Klarposisjon for å ta i mot en gratisball – opplegger fremre rekke (posisjon 2) |
 Klarposisjon for å ta i mot en gratisball – opplegger i bakre rekke (posisjon 1) |
Målet med trekkfasen er å dekke banen så godt som mulig og samtidig forflytte angriperne i en god posisjon for angrep. En nøkkel er å forme en W med spillerne på banen – tre foran rett bak 3-meterlinjen og to spillere som dekker avstanden mellom de tre fremste spillerne. Det er et poeng at spillerne ikke skal snu ryggen til motstanderlaget når de trekker seg tilbake til gratisballposisjoner. Dette vil i så fall bety at de mister øyekontakt med ballen som ikke er bra i denne fasen. Justeringer med små raske skritt på veien til ny posisjon sikrer en balanse mellom behovet for eventuelt å kunne spille baller som kommer over nettet og komme i riktig posisjon.
Her er noen flere nøkler som en trener bør vektlegge i forhold til gratisballer:
LTAD: The Female Athlete Perspective – Coach/Parent/Administrator Guide
The Female Athlete Perspective (PDF)
Tar for seg:
Anterior cruciate ligament (ACL) injury – korsbåndskade – Korsbåndsskade er en alvorlig kneskade som i stor grad rammer unge, aktive mennesker. Korsbåndsskade er minst tre ganger så hyppig hos kvinner som hos menn.
Patellofemoral joint (PFJ) injury – skade i patellofemoralleddet.
Skulderskader – idretter med repetitiv aktivitet over hodet som i svømming, håndball og volleyball fører ofte til kompenserende endringer i skuldermuskulaturen. Det vises for eksempel til at i tennis rapporterte 53% av kvinner om problemer på områder kun 29% av menn gjorde det samme.
Disordered eating / Loss of regular menstrual periods (amenorrhea and other menstrual irregularities) / Reduced bone mineral health (osteoporosis and stress fractures)
There is no question that regular participation in sport and physical activity promotes and maintains a healthy life. Compared to non-athletes, girls and women who play sports are healthier, perform better in school, are less likely to experience depression, develop a stronger sense of self, and use drugs, alcohol and cigarettes less frequently. But some female athletes struggle to balance the needs of their body with the energetic and psychological demands of their sport. For those who cannot reconcile this challenge, an early exit from sport, unreached potential and possible shattered life may result.
«Everybody paid lip service to youth development, it was one of those things that people were happy to be associated with but when it came to putting ideas into practice, it was tough.» – om stemningen i Tyskland 1999
På folkemunne i Norge er Tyskland alltid gode i fotball-VM. Ser vi litt tettere på historien har vi imidlertid følgende fakta:
Boken «Das Reboot» som nylig ble sluppet beskriver blant annet hvordan det ambisiøse talentutviklingsprogrammet til Dietrich Weise endelig ble godkjent av fotballforbundet i Tyskland kun fire uker etter tapet i kvartfinalen i 1998.
«“In Germany, there is very little social pressure to improve your position in society through sport,” said German FA youth coordinator [and later assistant to national coach Rudi Völler] Michael Skibbe in 2001. Nonsense, said Weise. “I told Braun that there was enough talent in Germany. We just didn’t get to them. And the ones we did get to didn’t spend enough time training with the ball.»
Her er noe av det som skjedde:
«Pitting the best of the best nationwide against each made it possible to compare players and increase the quality. It also, indirectly, forced clubs into spending more money on youth coaches.» – Ralf Rangnick om Bundesliga for juniorer
Se videointervju med forfatteren Raphael Honigstein her.
Thea Sannes Sweder (f.98) slår underarmserve for Kolbotn i 2010. I dag er hun i landslagstroppen. Hvordan fanger vi opp talenter i Norge?
Siden jeg nå selv trener volleyballjenter født 2001 har jeg i vår og sommer observert prosessen frem til Uttak bruttotropp U18 jenter 2015-2016 her hjemme.
Følgende skjedde så vidt meg bekjent:
Fanger vi opp alle?
«When I saw the Löw team triumph at the World Cup in the summer of the 2014, I thought now and again: ‘oh man, oh man, oh man. You have had a small in part in that, you’ve worked on that.’ The football we are playing today is based on those ideas. At least 10 players who are involved in the national team today we would have never found otherwise. Think of Toni Kroos. He hails from a small place in Mecklenburg-Vorpommern. No one would have looked at him.» – Dietrich Weise
Kilder: The Guardian, Volleyball.no
Servemottak
Servemottak består av to byggeklosser; individuelle ferdigheter og et system som organiserer disse ferdighetene. Her skisseres en variant av et slikt system som så vidt meg bekjent er utbredt i USA. Tore Aleksandersen presenterte en annen variant som han hadde benyttet i Impel Wroclaw på sitt trenerseminar i sommer. Et fellestrekk for begge systemene er ønsket om å stå høyt i banen for ikke å bli offer for korte baller som faller i gulvet mellom nett og servemottakere.
Del banehalvdelen opp i 3 diagonale sektorer (60/40 betyr at spillere i mottak står ca. 5,40 meter fra nettet)
Et typisk servemottak med tre spillere deler banen inn i vertikale linjer og hovedtendensen er at spillere forflytter seg frem og tilbake i vertikal retning. Diagonale ansvarskorridorer prøver å fremme forflytning mot målet for et servemottak. Dette målet er normalt det punktet på banen hvor opplegger effektivt kan legge ballen til alle relevante angrepsvarianter.
Spillerne i mottak danner en horisontal linje på tvers av banen uten at enkeltspillere står foran eller bak hverandre i større grad enn rotasjonsreglene krever. De starter med ca. 60% av banen foran seg og 40% bak seg. De står litt lengre fra hverandre enn armlengdes avstand (som varierer noe avhengig av spillernes høyde og armenes rekkevidde).
Studier viser at majoriteten av server går til midten av banen, til spilleren i midten av servemottaket (omtrent 50-60% av servene lander her). Denne spilleren bør ideelt være den beste servemottakeren men det er ikke alltid slik avhengig av rotasjonen. Nest høyeste prosent av server går til den som står på venstre side (med ansikt mot nettet).
Gjennom å stille mottaket høyt oppe i banen gir dette grunnlag for minst mulig bevegelse for å nå høyest mulig prosent av servene. Et slikt system utfordrer motstanderne på å serve lange server for å forsøke å tvinge mottaket til å rygge. Korte server er enklere å nå siden linjen med mottakere er nærmere nettet.
Det er mange nøkler for å lykkes med en slik mottaksoppstilling. Først og fremst må spillere bli komfortable med hvilke baller som er inn og hvilke som er ut. Hvis du forstår at motstanderlag med god kontroll på sine server vil forsøke å presse med lange server så må du lære å gjenkjenne hvilke baller som kommer til å lande inn og hvilke baller som lander ut.
Første steg i denne læreprosessen er å følge ballen til linjen. En teknikk du kan benytte deg av er å måle ballbanen med dine hender. Du må lære deg å beherske å ta imot server over hodet. Med hendene løftet kan du stegvis rygge og på en eller annen avstand der ballen passerer høyere enn dine hender så vil ballen gå ut. Vi følger med ballen til linjene for å være helt sikre.
Bruk hendene over hodet (overhand pass) når det er påkrevd. Normalen er baggerslag.
Bruk hender for å gjenkjenne en ball som inn eller ut.
Kommunikasjon er en nøkkel for godt mottak. Spillere må typisk kommunisere med hverandre i tre faser. De fleste ignorerer den første fasen men den er trolig den viktigste i forhold til å forberede laget for et vellykket servemottak. Den første fasen skjer før server på motstanderlaget i det hele tatt slår ballen. Under forberedelsesfasen bør spillere i mottak kommunisere med hverandre. Servere kan avsløre hvor de har tenkt å serve eller det kan være annen erfaring som gjør at mottakere kan forutse hvor serven vil gå og gjøre små justeringer i tråd med dette. Under denne fasen kan utrop som «hoppserve», «flakkeserve» el.l. være en del av vokabularet. Spillere bør også informere hverandre om gjeldende server har plassert ballen på samme sted tidligere i matchen. Det høres mye ut før serven slås men all denne kommunikasjonen kan gjennomføres på kort tid, spesielt dersom de som står i mottak er fokusert på oppgaven og gjeldende server og også har merket seg hendelsesforløpet hittil i kampen.
Den andre kommunikasjonsfasen skjer akkurat etter at server har kontakt med ballen. I denne informasjonsfasen utveksler mottaket informasjon om hvor serven er på vei. I denne fasen kan spillere si ting som: «inn», «ut», «kort» eller «lang». Summen av kommunikasjon i denne fasen vil hjelpe spillere til å gjøre et bedre mottak.
When we’re working with younger folks that are trying to read the speed of the ball we’ll count to three for them from court side. «1» is called out as the server contacts the ball. «2» as the ball crosses through the vertical plane of the net, and «3» when it should make/makes contact with the passers platform. Eventually we have the athlete count aloud and eventually they’ll stop counting aloud and turn it into an internal timer. (fra en diskusjon i Volleyball Coaches and Trainers)
Den siste kommunikasjonsfasen er når ballen er på vei til å treffe mottaket. Under denne fasen bestemmes identiteten til hvilken eller hvilke spillere som skal engasjere seg i mottaket. Dette gjøres på to måter. Spillerne som ikke skal ta ballen kommuniserer gjennom kroppsspråk og åpner opp og gjør plass for servemottaker. De sørger for å ikke stå i veien og gir mottaker best mulige visuelle forhold. Både for at mottaker skal se ballen og se at personen ikke engasjerer seg i mottak. Spillere som skal ta ballen roper «ja» og viser dermed at de ønsker å ta kontroll på ballen. Utropet må være aggressivt, høyt, og gjerne repeterende for å minimere muligheter til forvirring. Gjentagende utrop på ballen vil hjelpe til å eliminere problemet med to spillere som roper på ballen samtidig. Generelt, hvis en person roper gjentagende og aggressivt «ja-ja-ja-ja…» så vil den andre mottakeren respektere dette og trekke seg fra mottaket.
Vilje (og evne) til å tilpasse seg underveis i en kamp er neste nøkkel. Dersom en server utelukkende slår lange server bør hele servemottaksrekka forflytte seg bakover. Hvis en server knapt kan få ballen over nettet forflytter alle seg fremover. Hvis en ball har toppspinn (tennisserve) så bør alle ta et steg frem. Informasjon som enten plukkes opp gjennom kampen eller er basert på tidligere erfaringer eller observasjoner kan være med på å påvirke disse justeringene.
Siste nøkkel for mottak er backup. Baller som serves mot sømmene (gråsonen der vi er i tvil om ballen er min eller din), eller områder mellom ansvarsområdet til to spillere der vi har som plan å dekke opp med to ansvarlige bør dekkes av to personer. Nedenfor er et lite kart som viser hvem som skal ta de ulike servene. Hvem som tar ballkontroll er basert på hvor serven slås fra (det typiske er fra posisjon 1 og i noen tilfeller beveger server seg mot posisjon 6) og hvor mottaker står (venstre – midten – høyre). Vårt mål er at den som møter ballen i mottaket er i bevegelse mot oppleggerpunktet før selve slaget.
Den andre spilleren (den som ikke tar ballkontroll i grenseområdet) fungerer som backup i tilfelle det er forvirring rundt hvem som tar ballen, og hvis ballen flyter ut av det primære ansvarsområdet til en i mottak.
Servemottak er avgjørende i kamper. Evnen til å kontrollere ballen og gjennomføre et motangrep etter et på forhånd innøvd system så ofte som mulig er nøkkelen til å score poeng i volleyball. Et godt mottak åpner opp mange muligheter ved nettet for opplegger og gjør det i første omgang vanskelig for blokk på andre siden og deretter vanskelig for forvaret å fiske opp en smash. Forståelse for ansvar og kommunikasjon med andre spillere i servemottak er helt vesentlig for å få ballkontroll på en tøff serve.
Ansvar i sømmene: En serve fra posisjon 1 (Left) mot sømmen mellom venstre (Left) og midt (Middle) håndteres av spiller til venstre osv.
VolleyVekst 