From promising player through disease to Volleyball coaching: the journey of Martin Watne Frydnes

Oversatt intervju med det europeiske volleyballforbundet CEV (noen små endringer)

Ekaterina Gamova gråt etter finaletapet i OL i 2004. Nå kan et norsk trenerpar stoppe hennes triumfer i Champions League.

Martin Watne Frydnes har en spesiell forbindelse med herrelandslaget som skrev historie ved å vinne tre kamper på rad i første runde i EM-kvalifiseringen i Ungarn i mai 2014. Han har også en unik personlig historie å fortelle og neste sesong kjemper han som assistenttrener i polske Impel Wroclaw mot verdens aller beste klubblag for kvinner. Med sin høyde på 2.02 tangerer han eksakt verdensstjernen Ekaterina Gamova på Dinamo Kazan. Tiden vil vise om norsk kløkt på trenersiden kan stoppe verdens beste kvinnelige volleyballspiller.

Selv om de unge spillerne rundt hovedtrener Scott Olsen tapte alle sine kamper i den andre runden i Tsjekkia og Spania, går det likevel sakte fremover for volleyball i Norge. Før turneringen i Kecskemét, Ungarn hadde herrelandslaget kun vunnet fire kamper i EM-sammenheng siden de første gang deltok i 1981. Den gang slo de Israel 3-1 i Kuopio, Finland, før det kom to seire over England i 1985 og 1987. Siste triumf før den minnerike helgen i Ungarn var tilbake i 2005 da Norge slo Moldova 3-2 i Steinkjer. Selv om Martin ikke lenger er medlem av landslagsgruppen, har han en spesiell forbindelse med spillerne på dette fremgangsrike landslaget.

Martin Frydnes

Høyde overbeviste

– Jeg begynte å spille volleyball her hjemme da jeg var 14 etter å ha tilbrakt et år i Sveits, sier han. – Noen venner som allerede var involvert i sporten snakket med meg, og de overbeviste meg om at jeg skal ta skrittet fullt ut, spesielt siden jeg allerede da var to meter høy og ville være godt egnet til idretten.

Martin, opprinnelig fra Søre Neset i Os kommune, tilbrakte to år med hjemklubben i Os i utkanten av Bergen. – Etter at jeg ble kalt inn til juniorlandslaget og hovedtrener Darek Marzalek, fortalte han meg at jeg burde søke om å gå på Topp Volley Norge (TVN). Jeg spilte med dem de siste par årene i videregående, men på samme tid spilte jeg også for Kristiansund VBK og Nyborg VBK i en sesong.

Flyttet til Sverige

Etter eksamen fra TVN i Sauda, flyttet Martin til Sverige og spilte for Falkenberg VBK, en av de ledende volleyballklubbene i Sverige. – Jeg tilbrakte en flott sesong med dem, der jeg ble kjent med og kunne tilbringe tid med gode lagkamerater og med en svært dyktig og kompetent trener, Ismo Peltoarvo. Det var min første sesong i utlandet, og så jeg måtte tilpasse meg forskjellige ting. Etter en komfortabel rutinemessig hverdag på videregående, ble jeg for første gang så å si konfrontert med det virkelige liv. Mitt beste minne er knyttet til det nasjonale tittelen vi vant det året på slutten av en svært lang og utmattende sesong. Det var hyggelig å feire med alle de menneskene som hadde bidratt til en så spennende opplevelse i et fremmed land. Martin elitegull med svenske Falkenberg VBK i 2008. Tidligere hadde han elitegull i Norge for Kristiansund VBK i 2006.

Etter å ha blitt diagnostisert med Marfans syndrom – en genetisk lidelse som har mest alvorlige komplikasjoner i form av defekter i hjerteklaffene og aorta – måtte Martin slutte å spille. – Egentlig har jeg alltid visst helt siden jeg ble født, at jeg har Marfans syndrom, men foreldrene mine ville at jeg skulle leve et normalt vanlig liv. Etter å ha brukt en sesong i Sverige bestemte jeg meg for at jeg ønsket å finne ut hvordan denne sykdommen ville påvirke min volleyballkarriere og perspektiv fremover. Etter samråd med en ledende ekspert – Dr. Svend Rand Hendriksen – bestemte jeg meg for å slutte å spille av helsemessige årsaker. Det var faktisk en veldig vanskelig avgjørelse, og jeg gikk gjennom en vanskelig tid, men etter alt dette bestemte jeg meg for at jeg ønsket å bo i Sverige.

Martin har ikke snu ryggen til sin elskede sport og bestemte seg for å fortsette med sitt engasjement for volleyball ved å ta fatt på en trenerkarriere. – Jeg hadde en jobb i Sverige, og jeg ble tilbudt muligheten til å trene et juniorlag der. Etter ca seks måneder ringte leder av TVN meg for å spørre om jeg var interessert i en trenerstilling hos dem. Han understreket at jeg i mine yngre år hadde jobbet med dyktige og gode trenere som Haruya Indo og Ismo Peltoarvo, så han trodde jeg kunne gi mitt bidrag til norsk volleyball gjennom coaching av unge spillere selv om jeg ikke lenger kunne spille. Så denne måten jeg besluttet jeg å forlate Sverige og dro tilbake til Norge for å bidra på TVN i Sauda. Martin Watne Frydnes fikk med seg 16 juniorlandskamper og 6 seniorlandskamper før han gikk 100 % inn for trenerrollen.

Etter tilbakeslaget på grunn av Marfans syndrom var Martin nå tilbake på sporet. – Jeg er i stand til å fortsette å vie min tid til min lidenskap og hobby, og å gjøre det på et profesjonelt nivå, så det er flott. Det har vært en veldig interessant reise å jobbe med spillere på ulike nivåer og lære mer om de tekniske og taktiske aspekter ved volleyball. Å kunne bidra til utvikling av unge spillere er noe som jeg virkelig liker.

Vellykket trenerdebut

Martins første erfaring ved roret på et seniorlag ble umiddelbart kronet med suksess: – Jeg tok over UiS Volley Stavanger kort tid etter at Tore Aleksandersen hadde flyttet utenlands, så teamet var allerede godt utviklet og spillerne jeg jobbet med skal gis mye av æren at min første sesong ble så vellykket at vi endte opp med å vinne både den eliteserien og cupfinalen samme sesong.

Martin tilbrakte den siste sesongen i Polen som assistenttrener for Impel Wroclaw, et lag som nådde semifinalen i CEV Volleyball Challenge Cup og vant sølv i den nasjonale ligaen. – Overgangen til en profesjonell liga har faktisk vært veldig stor. Når du kommer fra en liten volleyballnasjon som Norge og du får muligheten til å jobbe i Polen, vel, det er en stor opplevelse. Alt er på et mye høyere nivå, spillerne, de ansatte, den generelle organiseringen rundt kampene, publikum. Alt er bare større og bedre!, sier han.

Klar for Champions League

Etter å ha nådd andre plass i den nasjonale ligaen fikk Impel Wroclaw retten til å delta i neste års utgave av CEV Denizbank Volleyball Champions League der Dinamo Kazan vant årets utgave: – Dette er selvfølgelig noe helt eksepsjonelt, forteller Martin. – Det vil være en veldig spennende opplevelse, og noe jeg allerede gleder meg til. Jeg planlegger å bo i Wroclaw og fortsette mitt arbeid med laget. Vi vant en sølvmedalje i år, og dette var et veldig bra resultat og en stor prestasjon for laget og for meg også.

Selv om landslagene både senior- og U20 har vist en viss fremgang, er det fortsatt en lang vei å gå før Norge blir å regne med på den internasjonale arenaen. – Jeg tror vi trenger bedre internasjonale resultater å være i stand til å få mer eksponering for volleyball i Norge og for å gjøre sporten mer populær, sier Martin. – Hvordan komme dit? Vel, dette spørsmålet kan utløse en interessant diskusjon men jeg tror at gode trenere er noe å starte med. Vi trenger også å organisere volleyball i samfunnet på en bedre og mer profesjonell måte. Finansiering er en svært viktig faktor i tillegg.

Kilde: Dette intervjuet er oversatt fra CEV utgitt 21 mai 2014.