ToppVolley sommerleir og Trener 2

Sandvolleyball på Sand

Sandvolleyball på Sand

Påmelding til ToppVolley leiren 2016 er lagt ut. Se info her.

Det er mulighet for å delta på to varianter:

Fredag 17. juni – søndag 19. juni – Pris kr 2.250,-

Fredag 17. juni – tirsdag 21. juni – Pris kr 3.250,-

Trener 2

Første mulighet til å gjennomføre det nyutviklede Trener 2-kurset er i forbindelse med sommerleiren på TVN 17.-22. juni. Kursstart 17. juni kl. 09.00 med avslutning 22.juni kl. 13.00.

Kursavgift kr. 3000,- inkludert kursmateriell.
Påmeldinger (inkludert navn, klubb, fødselsdag, epost og telefon) sendes til Peter Jørgensen: Peter.B.Jorgensen@hit.no.
Påmeldingsfrist 10. mai 2016.

Det vil også være mulig å ta Trener 2 over to langhelger til høsten, der første kurshelg er i september og andre kurshelg blir i oktober/november (endelig dato er ikke fastsatt). Kurset er på totalt 75 undervisningstimer á 45 min. Disse er fordelt med 60 undervisningstimer på samling og 15 timer e-læring.

NVBF har inngått et samarbeid med Tore Aleksandersen. Den internasjonalt meritterte trenerens kompetanse og erfaringer blir tilgjengelig for NVBFs trenere gjennom kurset og kursmateriellet. «Mine viktigste erfaringer og synspunkter på utvikling av spillere skal føres i pennen. Dette i kombinasjon med tilhørende videoklipp vil gi norske trenere innsikt i det mest sentrale jeg har lært i løpet av min 25-årige trenerkarriere. Jeg har sterk tro på at denne kunnskapen kan gi norske trenere og utøvere ny innsikt på veien med å løfte nivået i norsk volleyball».

I tillegg til Tore Aleksandersen, vil Kåre Mol, Peter Jørgensen og TVNs meritterte juniorlandslagstrenere være blant bidragsyterne på kurset 17.-22. juni.

Trenerløypa

Trenerløypa

NCAA statistikk – Serveprosent

NCAA fører statistikk underveis i volleyballkamper på seks områder i tillegg til en mer overordnet poengscore (summen av kills, serveess, soloblokk og blokkassists):

  • Angrep (Attack, se innlegg om Angrepsprosent)
  • Opplegg (Set)
  • Serve (Serve, dette innlegget)
  • Mottak (Passing)
  • Forsvar (Dig)
  • Blokk (Blocking)

Serveprosent

Dette innlegget tar for seg serve og det er tre mulige utfall:

  1. Serveess (SA – Service Ace)
  2. Servefeil (SE – Service Error)
  3. Zero Serve (ballen serves og spillet fortsetter)

Forrige sesong var Samantha Bricio fullstendig overlegen på serve i NCAA. Hun ble også valgt til Årets spiller 2015 av Volleyball Magazine:

Samantha Bricio slo 89 serveess sesongen 2015. Samtidig gikk 82,8% av servene inn.

Samantha Bricio slo 89 serveess sesongen 2015. Samtidig gikk 82,8% av servene inn.

  • I 2015 spilte Bricio 130 sett og slo 89 ess. Det gir 89/130 = 0,68 SA/SET. Med andre ord i 68 % av settene hun spilte slo hun et serveess.
  • Totalt antall server (TA) var 583 for Bricio. Av disse slo hun servefeil (SE) 100 ganger. Serveprosenten er (583-100) / 583 = 0,828. Det betyr at 82,8% av servene hun slo gikk inn.
  • Cecile Reynaud predikerer en tommelfingerregel at antall ess og antall servefeil bør være omtrent like. Når en spiller har flere servefeil enn serveess er det aktuelt å vurdere hvor høy risiko en spiller velger i forhold til egen serve i samråd med trener. Med få servefeil og enda færre ess er det sannsynligvis aktuelt å presse mer på egen serve.

Til sammenligning spilte landslagets Ragni Steen Knudsen forrige sesong i USA. Statistikken viser 140 sett og 6 serveess. Det gir en prosent på 0,04 per sett. Med andre ord i 4 % av settene hun spilte slo hun et serveess. Hun slo 13 servefeil på 91 server totalt. Det betyr at 85,7% av servene hun slo gikk inn.

Eksempel på spillerstatistikk - Ragni Steen Knudsen

Eksempel på spillerstatistikk – Ragni Steen Knudsen

Serveess (SA)

Det skal gis poeng for serveess (SA) når:

  • Ballen treffer gulvet på motstanderens side uten at noen rører ballen
  • Det er kontakt med ballen hos servemottaker men ballen holdes ikke i live for videre spill
  • Det blåses for regelbrudd hos spiller som tar imot serve (føring el.l)
  • Laget som tar i mot serve dømmes for feil rotasjonsoppstilling (se dette innlegget)

Servefeil (SE)

Det tildeles servefeil (SE) når:

  • Ballen ikke går over nettet til motstanderens side
  • Serven lander utenfor linjene hos motstanderlaget eller treffer antenna
  • Det er fotfeil på baklinjen eller server blåses av for å bruke for lang tid på serve
  • Hvis en server kaster opp ballen mer enn en gang for å serve og dømmes på det
  • Hvis en spiller server utenfor rotasjonsrekkefølgen. Servefeil skal da tildeles den spilleren som skulle ha servet.

25 ideer til å score flere poeng

Her er noen ideer til hvordan du kan score 5 ekstra poeng i en kamp. De fleste kamper vinnes eller tapes innenfor en margin på 5 poeng. Sånn er det bare.

  1. Jeg skal huske å ha det MORO når jeg spiller volleyball.
  2. Jeg er villig til å spørre treneren om det jeg lurer på.
  3. Hvis jeg går for en ball nær sidelinjen eller baklinjen så skal jeg STOLE på mine lagkamerater som roper inn eller ut. Jeg sørger for å holde blikket på ballen. Hvis jeg mener en ball går ut og jeg har tid plasserer jeg min ytre fot på sidelinjen for å være helt sikker på at ballen passerer på utsiden og umulig kan havne inn.
  4. Hvis jeg er i nærheten av en lagkamerat som spiller en ball nær linjene så vil jeg raskt bevege meg til linjen og rope HØYT OG TYDELIG inn eller ut for å hjelpe.
  5. Hver eneste ball jeg spiller over nettet har retning i de lange hjørnene. Uansett om det er et angrep eller en gratisball. Unntaket er når jeg tydelig ser et hull et annet sted.
  6. Hvis jeg får en overpasning fra motstander og står ved nettet så vil jeg enten angripe ved nettet og slå ballen direkte mot gulvet eller dippe smart. Alternativet er å spille ballen til opplegger.
  7. Jeg vil snakke, mye og HØYT, til mine lagkamerater.
  8. Jeg kommer sammen med lagkameratene etter hver eneste ballveksling, vunnet eller tapt, og oppmuntrer de som ser ut til å slite.
  9. Jeg vil alltid rope høyt «JA, JA, JA» når jeg går for ballen. 3 ganger. Aldri færre. HØYT.
  10. Jeg roper «DIN» når jeg ikke selv roper på ballen og er i nærheten av en annen spiller.
  11. Hvis jeg er opplegger så strekker jeg en arm i været og roper på ballen «HER, HER, HER». 3 ganger. Aldri færre. Før hvert spill tar jeg et overblikk på banen og danner et navnekart i hodet på hvor mine lagkamerater står. Hvis jeg ikke kan nå ballen så roper jeg personens navn som jeg mener skal spille andreballen (mest vanlig er midtspiller som reserveopplegger men noen benytter libero til dette formålet).
    • Hvis en medspiller gjør et dårlig mottak eller ballen er å vei mot en av sidelinjene er dette automatisk en «hjelp»-situasjon. Jeg vente IKKE på at opplegger skal rope hjelp. Jeg roper «JA, JA, JA» og spiller ballen høyt opp og midt i banen.
    • Som opplegger er jeg med på å forsøke å blokke ballen i alle spill der jeg er i posisjon ved nettet.
  12. Når jeg gjør mottak eller fremspill er målet å slå ballen 6 meter høyt og la den lande ca. 2-2,50 meter ut fra nettet (nærmere 3-meterlinjen enn nettet).
  13. Når motstanderen server ser jeg etter tegn på hvor serven kommer. Jeg ser på serverens oppstilling og hvor blikket går før oppkastet. Jeg ser på skuldre. Når serven går ser jeg på ballens rotasjon og roper før den passerer nettet. Tiden det tar fra serven slås til den passerer nettet gir indikasjoner på hastighet. Hvis ballen ikke går i min retning hjelper jeg laget gjennom å rope kort, lang, inn eller ut. Det gjør jeg også fra innbytterbenken.
  14. I mitt hode er tanken «ingen baller går i gulvet – alle baller skal OPP!!!».
  15. Jeg er alltid klar for at enhver ball kan komme i min retning.
  16. Når jeg står i bakre rekke på slag 3 så vil jeg rope tydelig og høyt for å stoppe en spiller i fremste rekke fra å rygge og spille ballen. Jeg sørger for å slå denne ballen i et av de lange hjørnene med et egnet slag. Helst et angrepsslag med strak arm hvis mulig. Hvis jeg står ved nett må jeg lære meg å stole på at spillerne bak meg tar baller jeg må rygge på.
  17. Når jeg server tar jeg et par dype åndedrag, slapper av, gjør et godt oppkast og sørger for at serven går OVER og INN. Hvis jeg ikke får inn 10 server på rad på trening sørger jeg for å trene ekstra på dette på egenhånd til det sitter. Prøv også dette servetipset.
  18. I forsvar vinkler jeg alltid kroppen min mot stedet der ballen treffer (se punkt 15).
  19. I forsvar er ordet BOBS plantet i mitt hode. «Ball – Opplegger – Ball – Smasher». Jeg vet at å bare se på ballen gjør at jeg blir for sen i forsvar. Jeg ser mer på spillerne på den andre siden av nettet for å forutse hva som skjer enn jeg ser ballen. I praksis først blikk på ballen og se hvordan det behandles av motstanderens første slag. Hvis det ser kontrollert ut flytte blikket umiddelbart til oppleggeren for å se om det er sannsynlig at det angripes på slag 2. Deretter et kort blikk på ballen for å avgjøre hvor legget går. Blikket flyttes umiddelbart til spilleren som skal slå slag 3. Vi vet at ballen kommer til angriperhånden så det er viktigere å se på spilleren enn ballen.
  20. Jeg flytter meg raskt i forsvarsposisjon. Jeg står når angrepet slås. Jeg vet at det ikke er mulig med et godt og kontrollert fremspill når jeg er i bevegelse (se Nybegynnertips #11).
  21. Jeg mister ikke motet selv om jeg gjør noen feil. Fokus er alltid på neste poeng.
  22. Jeg er alltid klar for å ta i mot coaching. Jeg trenger ikke samme beskjed flere ganger i en match eller på trening. Jeg lytter og handler ut fra de råd jeg får.
  23. Jeg tenker alltid på å orientere meg om hvor jeg bør stå på banen nå og om litt. Smidige overganger fra forsvar til angrep, servemottak til angrep og serve til forsvar og så videre er avgjørende for godt spill.
  24. Når jeg gjør mottak kjenner jeg betydningen av «Left is right, right is wrong, midline is BEST».
  25. Når jeg er innbytter står jeg nær baklinjen slik at jeg lettere kan bidra (se punkt 13). Med mindre treneren gir meg en annen beskjed.

Kilde: Basert på ideer fremsatt av Mark McCombs

NCAA statistikk – Angrepsprosent (pdf)

Mari Aase Hole

Mari Aase Hole

Å føre statistikk i volleyball kan være vanskelig. Spillet går fort og det er vanskelig å henge med for en som har lite trening. Personlig blir jeg ofte sittende med video av kamper jeg gjerne vil ha statistikk for. Det blir imidlertid vesentlig enklere å føre statistikk når du gjenkjenner situasjoner. Dette innlegget handler om statistikkmetoden NCAA benytter for angrep og noen avklaringer rundt hvordan det telles.

Angrep – poeng og prosent

For å gjøre gjennomgangen konkret tar jeg utgangspunkt i Mari Aase Hole som nå er profesjonell. Hun spilte i NCAA i årene 2009-2012 og avsluttet sin karriere i 2012 med Hitting Percentage 0,241. Mari benytter ordet angrepsprosent i sin blogg.

Utviklingen i angrepsprosent for Mari de årene hun spilte i USA:

  • 2009 – 0,182
  • 2010 – 0,186
  • 2011 – 0,215
  • 2012 – 0,241
Statistikk Mari Aase Hole i NCAA

Statistikk Mari Aase Hole i NCAA

Ser vi på tabellen i Eliteserien for kvinner så gir denne statistikken hvor mange angrepspoeng (Attack) som er scoret av en spiller. Vi ser ikke hvor mange forsøk vedkommende hadde. Har selv hatt noen opplevelser i yngre klasser der foreldre lovpriser en spiller for gode poenggivende smasher mens statistikken viser at det blir gjort enda flere angrepsfeil av samme spiller. Uten god statistikk er det vanskelig å jobbe målbevisst med slike ting. Det er lett å merke seg de spektakulære slagene og så går alle feilene i glemmeboka.

Eliteserien kvinner 2015-16

Eliteserien kvinner 2015-16

Beregne angrepsprosent

Hitting percentage = (kills – errors) / total attacks: (K-E / TA)

Formelen gjør det mulig å komme ut med en negativ prosent i de tilfeller en spiller gjør flere feil (errors) enn direkte poeng (kills) på angrepsslag.

Eksempel: En spiller kan utføre 60 angrepsslag totalt. 20 av disse smashene gir umiddelbart poeng mens 5 av smashene går i nettet eller lander ut. Angrepsprosenten blir 0,250 som er (20-5)/60. Sagt på en annen måte var nettoscore 15 poeng (20-5) på 60 forsøk.

Definisjon på et angrep

Attack (definition): strategic hit by a player with the intent of scoring a point

For å telle som angrep må det være en intensjon om å score poeng når ballen sendes over nettet. I yngre årsklasser ser vi ofte nervøse spillere i jevne kamper sende høye fingerslag over nettet når de står i god posisjon for å angripe. Om intensjonen er å score poeng er ikke godt å si. I de fleste slike tilfeller er motivasjonen å ikke gjøre en angrepsfeil. Definisjonen sier at hvis en spiller IKKE prøver å score et poeng så teller det IKKE som angrepsslag. Slaget skal dermed heller ikke telle inn på forsvarsstatistikk i neste fase.

Det er tre mulige utfall av et angrep:

  1. Poeng (kill – et angrep som direkte leder til et poeng)
  2. Feil (attack error – et angrep som direkte leder til et poeng for motstanderlaget)
  3. Ballen fortsetter i spill («zero attack»)

Eksempler på angrepsfeil:

  • Ballen slås ut
  • Ballen slås inn i nettet
  • Ballen blokkeres og gir poeng til motstander
  • Fire slag
  • Overtramp på midtlinjen
  • Ulovlig frontangrep av bakspiller
  • Slagfeil i form av føring eller andre forseelser
  • Slaget treffer antennen
  • Overtramp på 3-meterlinjen av bakspiller

Noen fallgruver

  • Det er IKKE et angrep hvis det er et dårlig legg eller en spiller dytter ballen over nettet for å holde ballen i spill.
  • Gratisballer skal IKKE telle med.
  • Forsvar til poeng – hvis en ball treffer en spiller i forsvar og ballen går direkte over til motstanderen og gir poeng så teller det både som forsvarspoeng og angrepspoeng (dig og kill).
  • Mottak til poeng – samme som over. Skal telle i statistikken.
  • Blokk fra bakrekka som kan se ut som angrep. Vær oppmerksom på dette når en opplegger kommer frem til nett fra bakre posisjon. Sjekk hva dommer dømmer for å få riktig statistikk.
  • Poeng fra overpasninger. Når et servemottak kommer direkte tilbake rett over nettkanten er det ofte billige poeng å hente. Det kan se ut som en blokk men det skal i statistikken telle som poeng (kill). Dette er sannsynligvis med på å bidra til at midtspillere ofte ligger høyest på NCAA-statistikker sammenlignet med kantspillere.

En siste sjekk

Du har gjort noen feil hvis du ender opp med:

  • Spiller/lag har flere kills enn angrep
  • Spiller/lag har flere errors enn angrep

Å føre statistikk live

Det finnes en rekke rimelige løsninger for å føre løpende statistikk i volleyball på en iPad. Min erfaring er likevel at det ikke er lett å kombinere dette med jobben som coach på sidelinjen.

I USA er Stat Crew utbredt for live scoring uten at jeg tror dette produktet har relevans her i landet. Mitt inntrykk er at DataVolley benyttes i alle større mesterskap i Europa og mesterskap i regi av FIVB.

I sammenhenger der det er krav til nøyaktighet er det ofte tre roller involvert (eksempelvis TV-overføringer som viser statistikk underveis):

  • Caller (den som forteller hva som skjer)
  • Writer (skriver ned det Caller sier)
  • Inputter (personen som taster inn data i statistikkprogram)

I DataVolley og StatCrew handler det om å lære seg en notasjonsform tilpasset hva dataprogrammet krever.

I eksemplet under server hjemmelagets spiller nummer 35 (H35). Så følger mottak fra spiller 24 (D24), opplegg fra spiller 15 (S15) og angrep fra spiller 5 (A5).

Stat Crew Notasjon

Stat Crew Notasjon

Notasjonen i DataVolley har flere detaljer.

Eksempel på notasjon i DataVolley

Eksempel på notasjon i DataVolley

Eksempel på notasjon rundt mottak i DataVolley

Eksempel på notasjon rundt mottak i DataVolley

Kilde: Volleyball Statisticians’ Manual (2007) (pdf)

Generelle treningstips fra Tvinde

Lars Fredrik Tvinde

Lars Fredrik Tvinde

I etterkant av Cupfinalen der Førde tok kongepokalen ble lagets Lars Fredrik Tvinde intervjuet i Firda og han kom med noen treningsråd. Tipsene er gitt i rollen som generell personlig trener hos Puls Førde og ikke spesifikt for volleyball men likevel verdt å lese.

1. Finn noko du likar

– For å ikkje gå lei, er det viktig at du trenar noko du sjølv synest er gøy.

2. Varier treninga

– Uansett kva du driv med, må ein huske på å variere treninga. Om ein trenar på same treningsprogram i eit år, venner kroppen seg til det og du får ingen framgang. Dessutan blir det nok kjedeleg og ein går lett lei.

3. Sett deg mål

– Å sette konkrete mål, for å så jobbe målretta for å klare dei er noko eg har veldig trua på. Om målet er for eksempel å bli sterkare i beina eller gå ned 5 kilo så veit du kva du må gjere, og trenar du variert innanfor det er kva som helst mål oppnåeleg.

4. Ikkje gå ut for hardt

– Noko av det ein ser at ungdom og andre gjer feil, og gjerne no etter nyttår, er at ein går ut for hardt og for ofte, og dermed misser motivasjon.

5. Tru på deg sjølv

– Det aller viktigaste, meiner eg, er at du må ha trua på deg sjølv, og på at opplegget ditt funkar og at det er verdifullt å bruke tida di på. Dersom du ikkje trur på det, snakk med trenaren din, du må i alle fall gjere noko med det.

Likevel meiner han at ein nødvendigvis ikkje treng å tenke på å gjere alt rett.

– Den største feilen ungdom kan gjere, er å ikkje trene.
Kilde: Slik blei Lars Fredrik (23) best

Full rulle med Tore Aleksandersen

Skal vi noen gang drømme om å nå et høyt internasjonalt nivå så er det hos oss, trenerne, vi må starte. – Tore Aleksandersen

Tore Aleksandersen i aksjon med volleyballungdom på Kolbotn høsten 2015.

Tore Aleksandersen i aksjon med volleyballungdom på Kolbotn høsten 2015.

I kjølvannet av sommerens seminar med Tore Aleksandersen har han vært aktiv som ressursperson i flere klubber her hjemme. Blant annet arrangerte vi i Kolbotn Volleyball en «Champions League»-helg med Tore der han gikk mer konkret til verks gjennom å trene over 30 juniorjenter.

Nylig ble det også kjent at «Tore Aleksandersen blir instruktør for Overgangskurs» i regi av forbundet. Han er også engasjert inn mot materiell/opplegg for Trener 2 og Trener 3 som er under utvikling. Sportssjef Jon Grydeland har indikert at det er viktig å innlemme kunnskapen til Tore Aleksandersen i Trenerløypa.

Her er et lite videoklipp fra seminaret sommeren 2015 der vi blant andre ser den landslagsaktuelle liberoen Trine Melsether i aksjon med Tore Aleksandersen som instruktør. Tema er forsvarsrulle.

10 overraskende sannheter fra et suksessmiljø

Rett Larson

Rett Larson

I de siste fire OL har Kina vunnet 24 av 32 mulige gullmedaljer i stup. I World Cup 2014 tok de gull og sølv i ALLE øvelser. Rett Larson fra USA har de siste tre årene hjulpet Kina via EXOS-China i sine forberedelser frem mot OL i 2016. EXOS ble grunnlagt av Mark Verstegen som i 2004 fikk oppdraget av Jurgen Klinsmann å sørge for at Tyskland kom i fysisk form før VM på hjemmebane.

Larson har laget en liten video som oppsummerer treningskulturen i Kina. Før innsatsen mot stup var Rett Larson frem til 2011 engasjert i http://performancecorps.com som har slagordet «Making Volleyball Players More Explosive Since 2001». Du kan se en rekke av videomateriellet fra Rett Larson knyttet til sandvolleyball her. Han har kunnskaper innen mental trening så vel som styrke og kosthold. Hans refleksjoner rundt boken Switch anbefales.

En av observasjonene Larsson gjorde med stuperne i Kina var knyttet til kneskader. De pådro seg belastningsskader gjennom å klatre opp stigen til stupetårnet utallige ganger. Men mer interessant på tvers av idretter er observasjonene knyttet til å skape en prestasjonskultur som leverer år etter år.

Her er oppsummeringen til Rett Larson fra stupemiljøet i Kina:

  1. Vi blander alder som GALE. Juniorene er ikke klumpet sammen som i mange andre sammenhenger – i stedet trener utøvere med 3 OL-gull sammen med lovende 10-åringer. En instruktør kan være ansvarlig for fem utøvere – tre OL-veteraner og to juniorer. Juniorene speiler eliteutøverne hele dagen, fra trening til måltider til leggetid. Dette skaper også en følelse av ydmykhet hos juniorene som sannsynligvis dominerte i sin idrett i distriktene siden de var seks år gamle.
  2. Vi tilbringer mesteparten av tiden til å terpe på basis stupteknikk. Kineserne har et høyere treningsvolum enn resten av verden – ofte mer enn 100 stup per dag. Men mange av disse stupene er helt grunnleggende. De første ti stupene på dagen kan alle være å starte med rompa på kanten av stupebrettet og falle ned i et enkelt stup. Svært enkelt – og det er poenget.
  3. Vi applauderer spektakulære bommerter: Det siste tiåret har Kina vunnet nesten hver konkurranse ved å gjøre enkle stup veldig, veldig godt. Deres tekniske ferdigheter er fantastiske fordi de trener lengre og hardere enn noe annet land. Men de vet også at de må presse seg selv og skape noe nytt. I videoen ser du en mannlig stuper forsøke å bli det første mennesket til å gjøre fire rotasjoner fra 10-meter håndstående. Han feiler spektakulært. Det du ikke ser er den applausen han får fra resten av laget etter hans mislykkede forsøk.
  4. Vi er besatt av coaching i hver eneste repetisjon: Hvert stup får tilbakemeldinger, selv de grunnleggende. Et dusin trenere sitter på siden av bassenget og gir umiddelbar tilbakemelding på hvert stup deres idrettsutøver utfører den dagen
  5. Vi unngår spesialisering: 10-meter plattform-stupere bruker ikke hele dagen på 10-meter avsats. De utfører stup på 3m, 5m, 6m, 7m, og ofte med svikt avhengig av hva treneren ønsker at de skal jobbe med. Hver dag får utøverne et laminert ark med sine daglige stup oppført.
  6. Vi gjør vårt viktigste arbeid utenfor bassenget: Kinesiske stupere utfører tørrtrening bedre enn noen andre i verden. Hvis du spør trenerne så er dette årsaken til Kinas dominans. Som du ser i videoen er treningsfasiliteter for tørrtrening nesten som et Disneyland for stupere. Som sine stup i bassenget, har hver utøver et laminert ark med øvelser i hallen som tar dem fra trampoline til matter for å øve tilnærminger til stupene. De beveger seg konstant rundt i hallen og er aldri på en treningsstasjon mer enn 20 minutter.
  7. Vi oppsøker mange tilbakemeldinger fra mange trenere: Når utøverne flytter seg rundt under tørrtreningen, forflytter de seg inn i soner med forskjellige trenere som tilbyr en rekke korreksjoner basert på deres subjektive coaching. Kinesiske trenere deler en grunnleggende metodikk så det er ingen grunn til bekymring rundt motstridende meldinger som sendes.
  8. Vi bruker video så mye som menneskelig (og faglig) mulig: både tørrtreningsanlegget og bassenget er overvåket av kameraer som fanger alt som utføres. Etter at utøverne kommer opp av bassenget og mottar tilbakemeldinger fra trenere, kan de også hente frem videoklipp på de store skjermene og se stupene for seg selv.
  9. Vi søker måter å etablere teamfølelse gjennom offer. Ingen av de andre OL-lagene starter før ni om morgenen – men tre dager i uken står vårt team opp tidlig for å trene fra klokken seks – fordi det er et offer. Det er ikke nødvendig å trene klokken seks fremfor klokken ni. De gjør det fordi det er upraktisk, og det skaper en aura av «vi jobber hardere enn noen andre».
  10. Vi har det MYE MER MORO enn du kanskje oppfatter: halltrening er stedet hvor det er hyppige påfunn og latter. Trenerne lar utøverne være som barn. Nå er dette det kommunistiske Kina tross alt, men sammenlignet med mange lag observert i Kina de siste årene så har de det fint.

 

Kilder:

http://thetalentcode.com/2014/08/19/10-surprising-truths-from-the-worlds-most-successful-talent-hotbed/

http://www.leadersinsport.com/insight/282/rett-larson-chinese-olympic-team/

Trenertips #13

C13

Upressede feil – Definer en rask personlig gjøremålsliste alle spillere kjenner til for upressede feil i øvelser uten poengtelling.

Øvelser uten poengtelling er utmerket for oppvarming eller innlæring av teknikk. Men de mangler «den negative konsekvensen» du får når du gjør upressede feil i en kamp. Dette understreker du gjennom rask «selvstraff» som spillerne blir vant til å utføre på eget initiativ. Eksempelvis forlengs eller baklengs rulle, push-ups etc.

På ToppVolley observerte jeg Loes Torfs benytte lignende rituale når jentene hadde servetrening. Hvis en spiller slo serven i nettet måtte vedkommende rope høyt «serve inn» gjentatte ganger inntil vedkommende igjen sto for tur i serverekka.


wau