Karch Kiraly Topp 10 OL-tips

Karch Kiraly er verdens mest berømte volleyballspiller. 23 år gammel og yngstemann på laget da USA tok OL-gull innendørs i 1984. Fire år senere kaptein og MVP når det amerikanske landslaget forvarte OL-gullet i 1998. Sammen med Kent Steffes tok han OL-gull i sandvolleyball i 1996 og har spilt inn over 3 millioner dollar i premiepenger på sand. FIVB kåret Kiraly til århundrets volleyballspiller i 2001 og han er nå hovedtrener for det amerikanske kvinnelandslaget i innendørs volleyball frem mot OL 2016 etter å ha fungert som assistent siden 2009.
Her er noen tips fra legenden når han tenker tilbake på sine OL-gull.

1. Legg din stolthet i å være forberedt. Når jeg ser tilbake , kan jeg ærlig si at jeg gjorde alt i min makt for å være på mitt beste i OL – og for å være på høyden i hver kamp jeg spilte . På innendørlaget trente eller konkurrerte vi rundt 50 uker i året og vi reiste opp til 200 dager i året for å møte de beste konkurrentene som fantes. På en typisk dag med i variasjon mellom spill og spensttrening hoppet vi nesten dobbelt så høyt som Empire State Building. Og i årene frem til OL-gullmedaljeen i beach som jeg vant med Kent Steffes i Atlanta 1996, hadde vi begge våre egne helårs trening, styrke, kondisjon og bevegelighetsprogram. Vi spilte over 25 turneringer i året, og noen ganger trente vi i regn når det ikke var en annen sjel på stranden.
2. Du og lagkameratene dine trenger ikke alle å være bestevenner. Det var perioder der forholdet mellom medlemmene av vårt OL-gull lag innendørs i 1984 var ganske kjølig. Men vi sto alltid samlet i vår innsats for å ta medalje. Ikke tenk for mye over små forskjeller eller uenigheter. Fokuser på felles mål.
3. Sørg for at dine motstandere må slå deg. Hold ballen i spill. For mange feil vil stoppe deg, enten det er i OL eller i en juniorkamp i klubben. Nøkkelen for meg i alle våre tre gullmedaljer var “helt enkelt bra” – å spille gode ballvekslinger gang på gang tvinger motstanderlagene til å spille veldig godt for å slå oss. Hvis de gjør det, hatten av for dem. Men det er ingenting som er verre enn følelsen av å vite at du kunne ha vunnet hvis det ikke var på grunn av de feil og gratispoeng du ga bort.
4. La sovende hunder være i fred. Ikke provoser dine motstandere med nedsettende snakk. Det kubanske herrelaget var et veldig sterkt og utfordrende lag, men de var beryktet for roping og skriking under nettet. Dette gjorde bare at vi ønsket å slå dem så uendelig mye mer.
5. Det er ikke noe vakrere enn en plattform som guider ballen til en perfekt pasning. En av nøklene til vår olympiske innendørs suksess på 1980-tallet var vår evne til konsekvent å levere perfekte pasninger til oppleggeren. I 1984 var Aldis Berzins og jeg de to med hovedansvar i servemottaket, og i 1988 så var det jeg og Bob Ctvrtlik son gjorde den jobben. Fordi vi vant servemottakstatistikken vant vi kampen om å vinne balldueller når motstanderen server. Dette trykket sørget for at mesteparten av våre motstandere måtte pakke sammen.
6. Serve inn på matchball. Eric Sato var en av våre allroundspillere i Seoul og han vant flere kamper for oss ved å serve en god, men ikke overveldende, hoppserve med overskru. Blant annet serven som sikret OL gullet mot Sovjetunionen.
7. “Hvis du ikke blir bedre så blir du dårligere.” Dette er et sitat fra Marv Dunphy, trener i årevis for herrelaget Pepperdine og vår olympiske innendørs trener når vi tok OL-gull i 1988. Når du tenker over det så gir dette mening. Hvis du er fornøyd med å spille på samme nivå så blir du dårligere fordi motstanderne jobber hardt for å forbedre sitt spill. Så relativt sett taper du terreng hvis du ikke blir bedre. Uansett hvor god du er skal du ikke være fornøyd. Jo bedre du blir, jo vanskeligere er det å forbedre seg, men storhet kommer når du utfordrer deg selv.
8. “Tren som om det er konkurranse og konkurrer som om det er en vanlig dag i hallen.” Jeg er ikke sikker på hvem som sa det men jeg har prøvd å etterleve dette i hele min volleyballkarriere. Hvis du går inn på banen og vet at du har gitt full gass på hver trening så gir det deg selvtillit til å prestere når det teller mest. Det kan være i OL eller det kan være i sesongens viktigste kamp med klubblaget.
9. Hjelp dine lagkamerater til å spille bedre – få dem til å fremstå som stjerner – og det spiller ingen rolle hvor godt du spiller, dere vil alle lykkes. Husk, det handler ikke om meg, det handler om oss. Å vinne kamper krever laginnsats, og hvis du gjør alt i din makt for å løfte spillene rundt deg vil belønningen være større enn om du bare fokuserer på egne prestasjoner.
10. “The harder the conflict, the more glorious the triumph.” Thomas Paine, 1776. I hvert av de tre OL jeg spilte i var det nervepirrende øyeblikk som testet vår beslutningsevne til det ytterste. Men det er de minnene jeg husker best. Pluss, hvis det var lett så ville alle hatt et OL-gull og prestasjonen  ville ikke betytt noe. Du blir sterkere av å ta på deg store utfordringer og det trenger ikke å være et OL. Det kan være å spille mot din erkerival i en klubbkamp eller arbeide hardt for å komme på førstelaget. Uansett hva det er så bør du gå rett på sak og håndtere det. På den måten vil du aldri angre uansett resultat.

Du må selv avgjøre hvilke tips som er verdifulle enten du har en OL-drøm eller er en tenåring som forbereder deg til en volleyballsesong innendørs eller på sand. Det er mange år å gå på i kampen om å bli dette århundrets spiller. Lykke til!
Kilde: Karch Kiraly’s Volleyblog, første gang publisert i  VolleyballUSA, Summer 2012-utgaven.