Nybegynnertips #14

B14

Blokk – når du blokker lavt. Vinkle håndleddet bakover. Det kan bøye av ballbanen oppover for enklere forsvar.

Mange angripere klarer ikke å motstå fristelsen å slå ballen så rett ned de kan mot en lav blokk. Dette er din mulighet til å sette en god blokk som bryter ballbanen og fører ballen inn i egen banehalvdel på en enklere måte.


Dette er en teknikk som er relevant for spillere som ikke hopper høyt eller i de tilfellene blokker ankommer for sent og ikke har tid til å nå særlig høyt. Det handler om å gi ballen en liten dytt oppover og bremse farten med håndflatene vinklet bakover.

Eksperttips #13

E13

Første ballberøring – Den første ballberøringen er avgjørende for et vellykket angrep. Fokuser spesielt på enkle baller.

Ofte ser vi spillere slurver når det kommer en gratisball. Første slag i rekken av lagets tre berøringer er vesentlig for et godt angrep.
wau

Hvordan dekke for blokkretur

Å dekke angrep inngår i volleyballsyklusen

Å dekke angrep inngår i volleyballsyklusen

Dette innlegget handler om hvordan et lag kan fordele ansvar opp mot ulike angrepspunkter i forhold til blokkretur. Ansvarsfordeling avhenger av type angrepssystem som benyttes (6-2, 5-1, 4-2 etc.) men målet her er å gi grunnleggende forståelse for denne fasen i volleyballsyklusen (se figur).

Som angriper er det helt naturlig at du opplever å blokkes. Det viktige er da ikke blokken i seg selv men hvordan laget ditt dekker opp i returområdet slik at ballen holdes i live og det blir en ny mulighet til å angripe. Å dekke området bak angriper for en mulig blokkretur er like viktig om du er på et lag som angriper godt eller dårlig. Et lag som dekker angriperen godt kan være frustrerende for motstanderlaget som går glipp av den psykologiske oppturen det er å score poeng på blokk.

Mentalt ligner det å dekke blokkretur på feltforsvar. Ingen ball skal gå i gulvet i mitt ansvarsområde! Den samme innstillingen som gjelder for feltforsvar gjelder også blokkretur.

Vanlige feil

Når lag aktivt dekker eget angrep er den mest vanlige feilen å overdekke. Spillere forflytter seg opp til spilleren som smasher inntil de står så nære at det faktisk er vanskelig å spille en ball som kommer i retur fra motstanderens blokk. En spiller som dekker for blokkretur bør stå omkring en kroppslengde fra smasheren. Det betyr at det er mulig å legge seg flat og nå en ball som blokkes ned, men det er også fint mulig å spille baller på halvdistanse som er mer vanlig i forhold til blokkretur.

Det er også en vanlig feil at angriperen prøver å dekke opp for sitt eget angrep. I praksis prøver de da å spille ballen som kommer i retur fra blokka på egen smash. Det er vanskelig å stokke bena og stå stabilt i denne situasjonen. Generelt vil angriperen stå i en dårlig posisjon for å dekke en blokkretur og bør derfor la være å spille disse ballene. Den enkleste løsningen er å bli enige om at blokkretur ene og alene er ansvaret til lagkameratene som skal dekke opp.

To rader som dekker

Prisipp for å dekke blokkretur er å ha ro rader med spillere som dekker returen. En rad med tre spillere en kroppslengde fra smasheren. De to andre står i mellom de to hullene som tre spillere betyr men omtrent enda en kroppslengde lengre unna smasheren. Baller som går høyt i retur fra en blokk har en tendens til å lande mellom 4 – 8 meter. Spillere som dekker lengst bak bør dermed ha tid til å bevege seg og spille disse lange returene.

Ikke uvanlig at en eller begge de to spillerne i bakre rad ser at ikke alle spillere er på plass i fremste rad for å dekke og de løper helt opp for å dekke. Som trener bør du oppmuntre til at alle tar ansvar for de posisjonene de har fått tildelt. På den måten er det enklere å identifisere og korrigere feil som skjer. Generelt når en spiller prøver å fylle et hull i returoppstillingen har ballen en tendens til å gå der det skulle ha stått en spiller.

Vanskelig å trene blokkretur

Det er vanskelig å kopiere spillnære situasjoner på en kontrollert måte. Dermed er det vanskelig å trene den enkelte spiller i å dekke returer siden man aldri kan være helt sikker på hvor ballen går etter den treffer en blokk. Det viktigste er dermed å trene dette med fullt mannskap på den ene siden av nettet. Det vil si å trene i en situasjon som er lik kamper. Da vil det oppstå situasjoner for å vinne erfaring med blokkreturer.

Dekke kantspiller

Her står en Dristug-spiller klar for blokkretur

Her står en Dristug-spiller klar for blokkretur

Å dekke egne angrep på venstre kant er mest viktig. Generelt får denne posisjonen flest legg i løpet av en kamp. Det kommer også flest legg til denne posisjonen når laget er i ubalanse og leggene ikke er så gode. Når det er åpenbart at det blir angrep på venstre kant på grunn av svakt mottak eller lite kamuflerte legg er det svært sannsynlig at angrepet møtes av en dobbel blokk. På den måten kan vi si at å dekke blokkretur fra angrep fra vår egen venstre kantspiller er svært viktig.

I første rad dekker opplegger gjennom å fortsette fremover langs nettkanten. Midtspiller og venstre bakspiller følger etter tilløpet mot nett. Lengst bak står midtre og høyre bakspiller. Midre bakspiller er den som dekker størst område og må innta en posisjon der det er mulig å forflytte seg i alle retninger.

Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra venstre kantspiller.
Her er oppstillingen når smashen slås fra venstre kantspiller (OH). Tre spillere på ca. en spillerlengde avstand fra den som slår. To spillere ytterligere en spillerlengde unna for å dekke baller som kommer i mellomrommet eller høye og lange returer fra blokk.

Dekke midtangrep

Å dekke for angrep fra egen midtspiller er vanskeligere siden tiden er kortere fra et legg til angrepet utføres. Spesielt ved raske angrep som pater.

Første rekke som dekker består av venstre kantspiller, opplegger og diagonal (høyre kantspiller). Midtre bakspiller må flytte seg over til høyre for å dekke mellomrommet mens venstre bakspiller dekker mellomrommet på venstre side av midtspilleren som angriper.

img521 Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra midtspiller.

Dekke diagonal

Prinsippene for å dekke angrep fra egen høyre kantspiller er naturlig nok ganske likt venstre kant.

img523 Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra venstre kantspiller.
img524 Her er oppstillingen når smashen slås fra diagonal (RS). Tre spillere på ca. en spillerlengde avstand fra den som slår. To spillere ytterligere en spillerlengde unna for å dekke baller som kommer i mellomrommet eller høye og lange returer fra blokk.

Noen innlæringsøvelser

Som nevnt vanskelig å få gode kampnære repetisjoner under trening siden en blokkretur typisk kan komme hvor som helst. Her er imidlertid noen enkle innlæringsforslag.

  1. Gjennomgang (kant (OH), midt (MH), diagonal (RS)). Trener står på motsatt side av nettet med spillere i grunnposisjoner. Treneren forflytter seg fra venstre side mot midten og over på høyre side med en ball. Spillere skal dekke posisjonen der treneren står. Angrepsspilleren gjennomfører tilløp og simulerer angrep. Spillere dekker og returnerer til grunnposisjoner når treneren signaliserer at alle spillere er på riktig plass. Gjenta og øk hastigheten på denne øvelsen etterhvert som spillere blir kjent med sine posisjoner (se også øvelsen uten ball hos Nebraska volleyball).
  2. Mottak-Legg-Fang og Dekk. Trener kaster inn en gratisball som spilles til og med legg og spillere dekker angriper. Angriperen gjør normalt tilløp men fanger ballen. Angriperen roper STOPP når de fanger ballen. Dette sørger for at spillere ikke fortsetter å bevege seg når smashen normalt ville gått. Returner til utgangsposisjoner og repeter for alle tre angrepspunkter.
  3. Slå og kast blokkretur. Gratisball kastes inn og laget fullfører et angrep og dekker angriper for blokkretur. Når ballen passerer nettet kaster trener en ball tilbake over nett som simulerer blokkretur. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.
  4. Dipp tilbake for å øve blokkretur. Trener kaster inn en gratisball og spillere gjennomfører en angrepssekvens inkludert å dekke for blokkretur. Angriper gjør normalt tilløp men dipper ballen tilbake i stedet for å slå ballen over nett. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.

Variasjoner

Her er noen diagrammer og forklaringer etter omtrent samme lest. Ethvert lag må i samråd med trener finne en fornuftig strategi for å dekke blokkretur. I yngre aldersklasser der det sjelden settes en blokk er det trolig ikke ønskelig å stresse laget til å bevege seg mer enn nødvendig. På elitenivå er evnen til å dekke blokkretur helt avgjørende for resultatet.

loh42 Når vi dekker kantspiller vil midtspiller, opplegger og bakspiller forflytte seg for å danne en halvsirkel rundt smasher. Plassering av de to siste spillerne er primært for å dekke mellomrom i første linje. Plasseringen påvirkes i dette diagrammet noe mer i retning av å dekke bedre på lange og høye returer.
mh62 Ved midtangrep går kant og legger i posisjon ved nettet og midtre bakspiller dekker bak angriper og gjør halvsirkelen komplett. De to som gir sekundær dekning er venstre og høyre bakspillere. De tar ballene som går langt tilbake i banen.

Midtangrepet i kombinasjon med kantangrep kan foregå i mange ulike retninger og det skjer ofte raskt. Dersom midt ikke kan dekke for kant så må opplegger gå bak angriper. Midtspiller dekker da returer til sidene.

loh62 Når det er tre angripere i fremste rad (6-2 system) så blir skissen ganske lik med unntak av at legger kommer opp fra venstre bakre posisjon.

 

Nybegynnertips #13

B13

Baggerslag – ta små raske steg for endelig posisjonering. Før slaget bør føttene være skulderbreddes avstand for stabilitet.

Det er mange varianter av dette tipset. Med ett kne på hver side av ballen i slagøyeblikket bør du ha god sjanse for å lykkes.

Libero Eline Bye i aksjon.

Libero Eline Bye i aksjon.


wau

Full rulle med Tore Aleksandersen

Skal vi noen gang drømme om å nå et høyt internasjonalt nivå så er det hos oss, trenerne, vi må starte. – Tore Aleksandersen

Tore Aleksandersen i aksjon med volleyballungdom på Kolbotn høsten 2015.

Tore Aleksandersen i aksjon med volleyballungdom på Kolbotn høsten 2015.

I kjølvannet av sommerens seminar med Tore Aleksandersen har han vært aktiv som ressursperson i flere klubber her hjemme. Blant annet arrangerte vi i Kolbotn Volleyball en «Champions League»-helg med Tore der han gikk mer konkret til verks gjennom å trene over 30 juniorjenter.

Nylig ble det også kjent at «Tore Aleksandersen blir instruktør for Overgangskurs» i regi av forbundet. Han er også engasjert inn mot materiell/opplegg for Trener 2 og Trener 3 som er under utvikling. Sportssjef Jon Grydeland har indikert at det er viktig å innlemme kunnskapen til Tore Aleksandersen i Trenerløypa.

Her er et lite videoklipp fra seminaret sommeren 2015 der vi blant andre ser den landslagsaktuelle liberoen Trine Melsether i aksjon med Tore Aleksandersen som instruktør. Tema er forsvarsrulle.

Et system for tre i servemottak

Servemottak

Servemottak

Servemottak består av to byggeklosser; individuelle ferdigheter og et system som organiserer disse ferdighetene. Her skisseres en variant av et slikt system som så vidt meg bekjent er utbredt i USA. Tore Aleksandersen presenterte en annen variant som han hadde benyttet i Impel Wroclaw på sitt trenerseminar i sommer. Et fellestrekk for begge systemene er ønsket om å stå høyt i banen for ikke å bli offer for korte baller som faller i gulvet mellom nett og servemottakere.

Grunnprinsipper i dette systemet

  1. Tre kommunikasjonspunkter: forberedelsesfasen, informasjonsfasen og eierskapsfasen.
  2. Følg med alle baller ut til linjene, eller alle korte baller til nettet.
  3. Jag enhver serve som går i nettet (den kan falle ned på vår side).
  4. Bruk hendene på alle høye server.
  5. To personer på alle baller i sømmene (grenseområdet mellom to personer i mottak)
  6. Kun ett steg bakover er tillatt for baggerslag.
  7. Vinkle slagplattform mot målet (ansikt/skuldre rettet mot server og styr retning for mottaket med armene).
Del banehalvdelen opp i 3 diagonale sektorer (60/40 betyr at spillere i mottak står 5,40 fra nettet)

Del banehalvdelen opp i 3 diagonale sektorer (60/40 betyr at spillere i mottak står ca. 5,40 meter fra nettet)

Et typisk servemottak med tre spillere deler banen inn i vertikale linjer og hovedtendensen er at spillere forflytter seg frem og tilbake i vertikal retning. Diagonale ansvarskorridorer prøver å fremme forflytning mot målet for et servemottak. Dette målet er normalt det punktet på banen hvor opplegger effektivt kan legge ballen til alle relevante angrepsvarianter.

Spillerne i mottak danner en horisontal linje på tvers av banen uten at enkeltspillere står foran eller bak hverandre i større grad enn rotasjonsreglene krever. De starter med ca. 60% av banen foran seg og 40% bak seg. De står litt lengre fra hverandre enn armlengdes avstand (som varierer noe avhengig av spillernes høyde og armenes rekkevidde).

Studier viser at majoriteten av server går til midten av banen, til spilleren i midten av servemottaket (omtrent 50-60% av servene lander her). Denne spilleren bør ideelt være den beste servemottakeren men det er ikke alltid slik avhengig av rotasjonen. Nest høyeste prosent av server går til den som står på venstre side (med ansikt mot nettet).

Gjennom å stille mottaket høyt oppe i banen gir dette grunnlag for minst mulig bevegelse for å nå høyest mulig prosent av servene. Et slikt system utfordrer motstanderne på å serve lange server for å forsøke å tvinge mottaket til å rygge. Korte server er enklere å nå siden linjen med mottakere er nærmere nettet.

Lær deg å identifisere om en ball går inn eller ut

Det er mange nøkler for å lykkes med en slik mottaksoppstilling. Først og fremst må spillere bli komfortable med hvilke baller som er inn og hvilke som er ut. Hvis du forstår at motstanderlag med god kontroll på sine server vil forsøke å presse med lange server så må du lære å gjenkjenne hvilke baller som kommer til å lande inn og hvilke baller som lander ut.

Første steg i denne læreprosessen er å følge ballen til linjen. En teknikk du kan benytte deg av er å måle ballbanen med dine hender. Du må lære deg å beherske å ta imot server over hodet. Med hendene løftet kan du stegvis rygge og på en eller annen avstand der ballen passerer høyere enn dine hender så vil ballen gå ut. Vi følger med ballen til linjene for å være helt sikre.

Bruk hendene over hodet (overhand pass) når det er påkrevd. Normalen er baggerslag.

Bruk hendene over hodet (overhand pass) når det er påkrevd. Normalen er baggerslag.

Bruk hender for å gjenkjenne en ball som inn eller ut.

Bruk hender for å gjenkjenne en ball som inn eller ut.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er en nøkkel for godt mottak. Spillere må typisk kommunisere med hverandre i tre faser. De fleste ignorerer den første fasen men den er trolig den viktigste i forhold til å forberede laget for et vellykket servemottak. Den første fasen skjer før server på motstanderlaget i det hele tatt slår ballen. Under forberedelsesfasen bør spillere i mottak kommunisere med hverandre. Servere kan avsløre hvor de har tenkt å serve eller det kan være annen erfaring som gjør at mottakere kan forutse hvor serven vil gå og gjøre små justeringer i tråd med dette. Under denne fasen kan utrop som «hoppserve», «flakkeserve» el.l. være en del av vokabularet. Spillere bør også informere hverandre om gjeldende server har plassert ballen på samme sted tidligere i matchen. Det høres mye ut før serven slås men all denne kommunikasjonen kan gjennomføres på kort tid, spesielt dersom de som står i mottak er fokusert på oppgaven og gjeldende server og også har merket seg hendelsesforløpet hittil i kampen.

Den andre kommunikasjonsfasen skjer akkurat etter at server har kontakt med ballen. I denne informasjonsfasen utveksler mottaket informasjon om hvor serven er på vei. I denne fasen kan spillere si ting som: «inn», «ut», «kort» eller «lang». Summen av kommunikasjon i denne fasen vil hjelpe spillere til å gjøre et bedre mottak.

When we’re working with younger folks that are trying to read the speed of the ball we’ll count to three for them from court side. «1» is called out as the server contacts the ball. «2» as the ball crosses through the vertical plane of the net, and «3» when it should make/makes contact with the passers platform. Eventually we have the athlete count aloud and eventually they’ll stop counting aloud and turn it into an internal timer. (fra en diskusjon i Volleyball Coaches and Trainers)

Den siste kommunikasjonsfasen er når ballen er på vei til å treffe mottaket. Under denne fasen bestemmes identiteten til hvilken eller hvilke spillere som skal engasjere seg i mottaket. Dette gjøres på to måter. Spillerne som ikke skal ta ballen kommuniserer gjennom kroppsspråk og åpner opp og gjør plass for servemottaker. De sørger for å ikke stå i veien og gir mottaker best mulige visuelle forhold. Både for at mottaker skal se ballen og se at personen ikke engasjerer seg i mottak. Spillere som skal ta ballen roper «ja» og viser dermed at de ønsker å ta kontroll på ballen. Utropet må være aggressivt, høyt, og gjerne repeterende for å minimere muligheter til forvirring. Gjentagende utrop på ballen vil hjelpe til å eliminere problemet med to spillere som roper på ballen samtidig. Generelt, hvis en person roper gjentagende og aggressivt «ja-ja-ja-ja…» så vil den andre mottakeren respektere dette og trekke seg fra mottaket.

Vilje til å tilpasse seg underveis

Vilje (og evne) til å tilpasse seg underveis i en kamp er neste nøkkel. Dersom en server utelukkende slår lange server bør hele servemottaksrekka forflytte seg bakover. Hvis en server knapt kan få ballen over nettet forflytter alle seg fremover. Hvis en ball har toppspinn (tennisserve) så bør alle ta et steg frem. Informasjon som enten plukkes opp gjennom kampen eller er basert på tidligere erfaringer eller observasjoner kan være med på å påvirke disse justeringene.

Backup

Siste nøkkel for mottak er backup. Baller som serves mot sømmene (gråsonen der vi er i tvil om ballen er min eller din), eller områder mellom ansvarsområdet til to spillere der vi har som plan å dekke opp med to ansvarlige bør dekkes av to personer. Nedenfor er et lite kart som viser hvem som skal ta de ulike servene. Hvem som tar ballkontroll er basert på hvor serven slås fra (det typiske er fra posisjon 1 og i noen tilfeller beveger server seg mot posisjon 6) og hvor mottaker står (venstre – midten – høyre). Vårt mål er at den som møter ballen i mottaket er i bevegelse mot oppleggerpunktet før selve slaget.

Den andre spilleren (den som ikke tar ballkontroll i grenseområdet) fungerer som backup i tilfelle det er forvirring rundt hvem som tar ballen, og hvis ballen flyter ut av det primære ansvarsområdet til en i mottak.

Servemottak er avgjørende i kamper. Evnen til å kontrollere ballen og gjennomføre et motangrep etter et på forhånd innøvd system så ofte som mulig er nøkkelen til å score poeng i volleyball.  Et godt mottak åpner opp mange muligheter ved nettet for opplegger og gjør det i første omgang vanskelig for blokk på andre siden og deretter vanskelig for forvaret å fiske opp en smash. Forståelse for ansvar og kommunikasjon med andre spillere i servemottak er helt vesentlig for å få ballkontroll på en tøff serve.

Ansvar i sømmene.

Ansvar i sømmene: En serve fra posisjon 1 (Left) mot sømmen mellom venstre (Left) og midt (Middle) håndteres av spiller til venstre osv.

Serve_receive_4

Serve_receive_6

Serve_receive_5


wau

Eksperttips #12

E12

Forsvar – Juster siktepunktet for ditt forsvar i tråd med det trykket du får fra et angrep. Forsøk den perfekte første pasningen kun når du kan kontrollere ballen 100 %. Ellers sikter du sentralt mot midten av banen.

Et imponerende forsvarsarbeid som resulterer i en ball som går over nettet fordi du prøver å få ballen perfekt til opplegger er samtidig en gratisball til motstander. Eller i verste fall kommer et direkte drepende angrep fra spillerne som står klare på andre siden av nettkanten.
wau