Selv i motbakker vokser det blomster

Mari Aase Hole forteller hva hun frykter mest i fersk podcast

Mari Aase Hole forteller hva hun frykter mest i fersk podcast

Mari Aase Hole forteller historien om sitt idrettsliv til nå i en nylig publisert podcast. Hun refererer også til intervjuet på sin egen blogg. Amerikanske Ryan Jay Owens står bak intervjuet og han innleder med å fortelle at han har en bestefar fra Norge. Owens er volleyballspiller tilknyttet Team USA men har foreløpig til gode å bli tatt ut i mesterskapstroppen i de mest prestisjetunge turneringene. Hans rolle er kantspiller som er det samme som Mari Aase Hole nå har som yrke i Beziers Angels som holder til i nærheten av Montpellier i Frankrike.

Eldst av tre søsken

Mari forteller at hun er eldst av 3 søsken. Alle født i Sveits. De bodde der helt frem til skolestart. Hun startet med fotball og drev med det frem til videregående. Familien vokste opp i nærheten av marka og gikk turer og sto på ski. Alle på farsiden har vært skiinteresserte opp til landslagsnivå og alle på morssiden har vært volleyballspillere også opp til landslagsnivå. Moren spilte også volleyball på Hawaii så familien var godt kjent med mulighetene for å kombinere idrett og utdannelse i USA.

«.. because I had to work on everything from a different angle, that helped me grow as a person and a volleyball player»

Hun forteller at hun ikke fikk lov av sine foreldre til å spesialisere seg i en idrett før videregående og at et fire måneders avbrekk med jumper’s knee ga henne en tenkepause til å finne ut at det var volleyball og ikke fotball hun ville satse på fullt og helt. Fotball ble deretter en aktivitet hun fortsatte med mest for gøy og fordi hun var ønsket på laget. Forut for denne avgjørelsen første året på videregående var oppmerksomheten fordelt 50/50 på volleyball og fotball. I rehabiliteringsperioden fra jumper’s knee spilte Mari libero i seks måneder for å unngå hopp. Mari var på alle treninger og trente serve og mottak og alt som ikke krevde hopp og tilbakemeldingen fra lagvenninner i etterkant var at hun var blitt en bedre spiller. Hun mener selv hun lærte mye av å måtte trene på nye måter.

Noen fakta fra podcasten

  • Mest takknemlig for: Familien!
  • Favorittsitat: «Selv i motbakker vokser det blomster»
  • Mest innflytelsesrike person i livet: Hennes første coach.. som også er hennes mor! 🙂
  • Avbrekket med jumper’s knee og at hun senere fikk en muskelstrekk som satte henne ut i to måneder samtidig som hun kunne spilt volleyball i Japan og også hadde interesse fra Stanford var den hittil tyngste perioden i hennes liv.
  • Hennes største frykt er å ikke lykkes som idrettsutøver
  • Sover 8-9 timer hver natt og våkner omtrent en time før første trening
  • Hun liker å utforske nye steder sammen med nye lagkamerater og en gjeng høye jenter som snakker engelsk skaper situasjoner det er moro å snakke om
  • Liker smoothies og er svak for iskrem

Maris egne erfaringer som kommer til uttrykk

  • Du kan ikke spesialisere i en idrett i ung alder
  • Utfordinger hjelper deg å bli bedre
  • Jeg bare søkte en utfordring. Jeg ville se hvor mye bedre jeg kunne bli.
  • Å være borte fra familien kan være tøft
  • Selv i tider med motgang kan det være positiv livslærdom
  • Ting går ikke alltid som planlagt
  • Hard arbeid gir belønning
  • Hvis du vil komme et sted så må du putte inn timene selv … ikke forvent at andre kan gjøre det for deg eller heie på deg hele veien!
  • Du må sette deg mål
  • Du må selv sørge for at ting skjer
  • Frykter for å feile kan holde deg tilbake dersom du tillater at det skjer
  • Sett pris på ting!
  • Engasjer deg i andre mennesker for å lære de bedre å kjenne!
  • Du kan ikke både konkurrere og lære på et høyt nivå samtidig i Norge.
  • I USA var det som regel 4-5 trenere rundt henne mot normalen på en i Norge.

«Hard work pays off and you have to be the triggerpoint behind it»

Andre diskusjonspunkter i podcasten

  • Hennes historie og hvordan hun startet med sport?
  • Hva er hennes største frykt?
  • Hva har hun lært i livet til nå?
  • Hva var hennes største hindring?
  • Hvorfor var det viktig å gå på en skole i USA?
  • Hva er det som tenner henne mest?

«I enjoy to help people. In Norway coaching is done on a volunteer basis so when I am home I help out when I can and try to share my experiences when asked. Previously I have had talks/presentations to young volleyball players and teams about my experiences and what it takes to get better.»

wau

Hvem tar neste ball?

Hvem tar neste ball?

  1. Svaret er at neste ball er MIN inntil en annen spiller tydelig gir uttrykk for at hun/han tar ansvaret.
  2. Hva hvis jeg IKKE kan ta neste ball ? (se punkt 1)
Enhver handling som utføres på banen starter med en tanke i hodet … neste ball er MIN!

Enhver handling som utføres på banen starter med en tanke i hodet … neste ball er MIN!

Komplisert spørsmål også for verdens beste

Vi har en utfordring. Vi ønsker at laget skal styres etter prinsipp snarere enn regler. Regelen sier at det er min ball når dette skjer og din ball når dette skjer. Laget tenderer til å ha fokus på ansvarsfordeling og er lite riskovillige. Men spillets grunnprinsipp er å ikke la ballen gå i gulvet. Vi er så opptatt av å forsvare våre egne handlinger at vi foretrekker å la ballen gå i gulvet enn å la oss rive med av spillets grunnprinsipp. Vi må bygge tanken om at vi er krigere på banen. Det er helt ok med suksess men også helt ok å gjøre feil. Problemet er at feil ser ut til å være en stor sak mens suksess tar vi for gitt når den kommer. Vi ønsker å håndtere feil som feedback og en mulighet til å bli bedre. Vi vinner eller taper, men vi gjorde ihvertfall vårt aller beste! – Hugh McCutcheon i 2010, Coach USA’s kvinnelandslag i perioden 2009-2012

«Donut Hole» kaller amerikanerne midten av volleballbanen

«Donut Hole» kaller amerikanerne midten av volleballbanen.


wau

Mari Aase Hole tar steget opp som rollemodell

Det er med stor glede jeg ser at bloggen til utenlandsproff Mari Aase Hole nå også henvender seg til yngre spillere. Vi trenger forbilder også i innendørs volleyball. Sandvolleyball hadde i sin tid Nila Håkedal Larsson som på toppen av sin karriere ble omtalt i 5000 artikler i året og ble invitert til sportsmiddag hjemme hos kronprins Haakon og Mette-Marit. Mari Aase Hole har imidlertid så langt skapt overskrifter jevnt fordelt mellom Norge, USA og Frankrike. Her er noen av dem:

I blogginnlegget Tips til Unge Volleyballspillere tar hun for seg:

  • Time management
  • Vær på trening når du er på trening
  • Se og lær
  • Teknikk er viktig
  • Tør å skill deg ut

Du finner innleggene i kategorien volleyball og trening her. Volleyvekst intervjuet Mari Aase Hole på forsommeren og hun gir noen tips til hvordan hun ble en god smasher og litt om profflivet i videoen i dette innlegget.

Se også:

wau

Optimisme og lært hjelpeløshet

Topp 11 tips fra Harvard kurs 1504

Topp 11 tips fra Harvard kurs 1504

Positive Psychology 1504 er i dag det mest populære valgfaget på Harvard (se artikkel). Dr. Martin E. P. Seligman regnes som grunnleggeren av positiv psykologi. Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball». Han skriver at boken «Learned Optimism» er en av de beste bøkene han har lest og nevner dette i kapittel 8 som handler om hvordan man bygger tillit i et lag.

Det gode liv og lært hjelpesløshet

Kortversjonen av Seligman og hans teorier om det gode liv oppsummerer Seligman selv gjennom akronymet PERMA:

  • Positive emotion — Positive følelser kan skrus opp gjennom å skrive ned hver dag tre ting som gikk bra i dag og hvorfor.
  • Engagement — Engasjement kan skrus opp gjennom å praktisere sine sterkeste sider på utfordringer du uansett ville tatt tak i.
  • Relationships — Relasjoner kan utvikles men dessverre litt mer komplisert enn å liste opp noen stikkord her.
  • Meaning — Mening handler om å tilhøre og tjene noe som er større enn deg selv.
  • Achievement — Oppnåelse handler mer om besluttsomhet enn høy IQ.

I idrettssammenheng utmerker learned helplessness (lært hjelpeløshet) seg som et sentralt begrep hos Seligman. Når vi mislykkes med en handling så må vi koble dette sammen med en årsak. Dette er måten vi forklarer for oss selv kilden til feilen og vår manglende kontroll på situasjonen. Mike Hebert kobler dette forklaringsmønsteret til volleyball gjennom å dele inn i to kategorier:

  • Pessimistisk forklaringsmodell – Utøvere har lett for å se negative hendelser på banen som permanente tilstander («jeg får aldri til serve», «de er mye bedre enn oss», «jeg har dårlige fingerslag») noe som slår tilbake på egen ytelse.
  • Negative livshendelser  – Skilsmisser, arbeidsløshet, alvorlige skader, dødsfall eller helt enkelt dårlige trenere kan slå hardt ut på ytelsen.
Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken "Thinking Volleyball".

Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball».

Hebert tar til orde for at vi som trenere må gjøre hjemmeleksen gjennom å observere og bry oss om den enkelte spiller. Vi må identifisere og motvirke negativt selvsnakk gjennom å peke på beviser for det motsatte. Vi må også lære bort teknikker for å avlede pessimistiske tanker og lære utøvere å kjenne igjen disse tankemønstre og hva de kan lede til. Et kjennetegn med en optimist er at den pessimistiske forklaringsmodellen har et svært kort liv og at man avgrenser negative tanker til en helt konkret hendelse. «Jeg misset på akkurat denne smashen men den neste skal jeg sette!». Hebert har mange flere eksempler på en optimistisk tankemåte i sin bok.

Sett i relasjon til en volleyballkamp ender kombinasjonen Hebert og Seligman omtrent slik:

  • Optimisme forteller deg når du skal velge en spiller fremfor en annen. Du har en høy pessimistisk og hardtslående spiller som i femte sett i forrige match slo en avgjørende ball i nettet. Du signaliserer for bytte. Bruk bare pessimister etter at de har gjort det bra.
  • Optimisme forteller deg hvilke utøvere du skal ta ut på laget. Optimister gjør det bedre i det lange løp.
  • Pessimister kan læres opp til å bli optimister.

Lærdom fra å praktisere lært optimisme

Å lære å bli en optimist i sport er en vanskelig oppgave. For pessimisten innebærer det ofte å reversere et helt livsløp med negativ tenking. Jo raskere du kan befri pessimistiske utøvere fra negativt selvsnakk som spres seg som et virus i et lag, jo raskere kan du plusse på med opplært optimisme i din verktøykasse for teamutvikling.

Hebert konkluderer sine nøkkelerfaringer på følgende måte:

  • Lag og ikke bare enkeltindivider har en meningsfull og målbar forklarende adferd («Vi slår aldri Tromsø»).
  • Forklarende stil indikerer hvor godt eller dårlig et lag vil gjøre det ut over objektive ferdigheter.
  • Suksess på idrettsbanen forutsees av optimisme.
  • Nedturer på idrettsbanen forutsees av pessimisme.
  • Forklarende adferd defineres av hvordan et lag presterer i pressede kampsituasjoner enten etter et nederlag eller mot slutten av jevne matcher.


wau

12 tanker om innsats på trening

  1. Mindre snakk, mer aktivitet men ikke forveksle aktivitet med oppnåelse.
  2. Hold orden på poengene – gruppe mot gruppe eller gruppe mot tidligere beste score.
  3. Hold korte øvelser med korte køer og mange repetisjoner.
  4. Gjør øvelser som krever nye ferdigheter eller mye tankearbeid tidlig i treningen.
  5. Strukturer øvelser slik at både du og spillerne lett kan se forbedringer.
  6. Avslutt trening med en morsom men fysisk utfordrende øvelse.
  7. Identifiser gode eksempler på herlig innsats relevant for det du trener på.
  8. Demonstrer hvordan disse gode eksemplene ser ut for dine spillere.
  9. Vis med video hvor enkelt det er å se forskjell mellom gjennomsnittlig og herlig innsats – bruk video av andre enn ditt lag.
  10. Dokumenter eksempler på herlig innsats under trening eller kamper.
  11. Belønn herlig innsats verbalt og gjennom spilletid.
  12. Ikke slipp spillere inn på banen som ikke har vist at de ikke kan gi herlig innsats på trening – hver eneste trening er en ny sjanse til å bli en «herlig innsats»-lagspiller (gjelder fra 12 år +).

Kilde: Motivational Strategies booklet av www.proactivecoaching.info


wau

Mentale utfordringer spesielt for unge utøvere

Ungdom må takle mentale utfordringer på idrettsbanen

Ungdom må takle mentale utfordringer på idrettsbanen

I boken «The Mental Athlete» av Kay Porter er det et avsnitt som omhandler unge utøvere. Porter mener å ha erfart at enkelte områder utmerker seg uavhengig av idrett i denne aldersgruppen. Selv om voksne også kan trøble med de samme områdene er det en prosess å lære å forholde seg til autoriteter og utilstrekkelig tro på egne evner.

Forfatteren mener at en støttende trener fint kan introdusere mental trening i tenårene men at man må være tålmodig og gjerne presentere temaene i mindre bolker. Kay Porter trekker spesielt frem følgende punkter som mentale utfordringer for tenåringer:

  • Fokus og konsentrasjon
  • Lære å visualisere
  • Stoppe negativt selv-snakk
  • Kontrollere sinne og frustrasjon på banen
  • Kontrollere indre spenning i forkant og underveis i kamper
  • Lære å takle hva andre mener om deg

Kay Porter - The Mental Athlete

Kay Porter – The Mental Athlete



wau

Visualisering for volleyball

Ingrid Lunde benytter visualiseringsteknikker i forhold til serve

Ingrid Lunde benytter visualiseringsteknikker i forhold til serve

Visualisering er en av de mest brukte mentale ferdighetene toppidrettsutøvere benytter seg av. Utvikling av visualiseringsferdigheter krever innsats akkurat som andre ferdigheter innen idrett. For å lykkes med visualisering må du være tålmodig og trene regelmessig over tid. Ingrid Lunde er sandvolleyballspiller og forteller her kort hvordan hun benytter visualisering.

Visualisering for volleyball

Kay Porter - Mental Athlete

Kay Porter – Mental Athlete

I boken «The Mental Athlete» kommer Kay Porter med et konkret eksempel på hvordan du kan jobbe med visualisering i innendørs volleyball. Det første du gjør er å skrive ned et manus for det som vi kan kalle «den indre filmen». Du står fritt hvordan du vil spille av filmen, men å lese inn teksten på en lydfil kan være en teknikk som gjør det enkelt å se for seg den samme «filmen» flere ganger. På samme måte som repetisjoner er vesentlig i fysisk trening utgjør også repetisjoner grunnlaget for visualisering.

Før du skriver ned manuset kan det være lurt å prøve å sette ned en disposisjon, en liste med punkter du tror er nyttig for deg som volleyballspiller. Punktene vil sannsynligvis variere en del mellom spillere. Her er noen typiske ting du kanskje vil ha med:

  • Håndtere stress før viktige kamper – du ønsker å være noenlunde avslappet og klar
  • Fokusere før match – mentalt giret for å yte maksimalt
  • Forholde seg rolig i forhold til servemottak
  • Håndtere eksplosivitet i det ene øyeblikket og mykt og smidig spill i det neste
  • Være fleksibel og tilpasse seg situasjonen – aggressiv i blokk mer avspent i forhold til legg og pasninger.

Holmes og Collins PETTLEP modell bygger sin teori på at det er de samme hjerneområdene som aktiveres under bevegelser som også brukes ved visualisering. Ut fra denne modellen bør utførelse av visualisering gjenspeile betydningen av de syv bokstavene modellen består av.

  • P (physical): Visualiseringen bør gjenskape bevegelser og situasjoner utøveren opplever i sin idrett.
  • E (environment): Visualiseringen skal gjenskape omgivelsene en konkurrerer i, kroppslige følelser, lukter og farger bør ligne mest mulig den virkelige opplevelsen.
  • T (task): Utøveren bør rette konsentrasjonen mot de samme tanker, følelser og teknikker som en har i trenings eller konkurransesituasjonen.
  • T (timing): Bevegelsene en ser for seg bør visualiseres med samme hastighet og timing som i virkeligheten.
  • L (learning): Trening over tid vil normalt medføre fremgang. Det er derfor viktig at visualiseringen og den indre dialogen oppdateres sammen med ferdighetsutviklingen.
  • E (emotion): Følelsene en har under i idrettssituasjonen skal kopieres ved visualisering av samme situasjon.
  • P (perspective): Skal en se seg selv uten eller innefra? Det har tidligere vært liten aksept for at ekstern visualisering (se seg selv utenfra) medfører kroppslige følelser.

Et konkret forslag

Les inn følgende tekst på en lydfil og spill av denne med lukkede øyne:

Slå deg til ro i deg selv, flytt ditt fokus inn i kroppen … start å puste inn og puste ut … pust langsomt og rytmisk … pust inn … pust ut … pust inn avkobling … pust ut spenning … begynn å tenke på en trening i hallen … kanskje når du hadde en treningskamp eller bare spilte … og start å tenke på den selvtilliten og kraften du følte den gangen … når du spilte fantastisk … gode følelser, aggressivt spill, men uten å ta deg selv i nakken … når spillet bare fløt … enkelt uten å ta seg sammen … spilte bra og følte deg avslappet og lett i kroppen … husk den følelsen av kontroll og selvtillit … av å mestre spillet … se deg selv og forestill deg at du er den fantastiske spilleren du er … du vet at du hører til her … føler godt omkring hva du gjør og hvordan du spiller … du vet langt der nede i magen at du fortjener å spille på dette laget … at du er en fremragende spiller … kjenn at du ser, spiller og føler deg trygg og avslappet … forestill deg at trenerne er der og at du virkelig føler deg selvsikker og rolig og komfortabel når noen ser deg … du er stolt, full av kraft og har kontroll.
Forestill deg at du spiller … i god form … du er fokusert og sentrert på spillet og du følger med på hendelsene i kampen … du vet hva som skjer til enhver tid … du er oppmerksom og på alerten, klar uansett hva som skjer … lyden av tilskuere er i bakgrunnen … det stimulerer deg … du henter energi fra tilropene … og du er fokusert på kampen og hendelsene … du spiller … og du konsentrerer deg bra … med intensitet og kraft … du nyter deg selv inderlig … gjør du en feil så slipper du raskt tanken på den … setter konsentrasjon og fokus på spillet … du slipper tanken lett og fortsetter …
Du er rask og sterk og du nyter virkelig å være en del av spillet, gjør alt akkurat på den måten du ønsker å gjøre det … du er forutsigbar i dine slag … slår med styrke og presisjon … ser at ballen går akkurat dit du ønsker at den skal gå … du har kort reaksjonstid … og når ballen kommer til deg, du vet du har bedre tid enn du som regel tror … du er avslappet og spiller med intensitet og fokus … ser rundt deg, plasserer den godt og presist.
Føl alle de gode følelsene av kraft, selvtillit og kontroll strømme igjennom kroppen din … spiller tøft og intenst … med en viss ledighet i tanker og kropp … flyter med spillet … tenk på et ord som representerer denne tilstanden av å eksistere i flytsonen … si dette ordet til deg selv for å fremkalle følelser av kraft, presisjon, og tro på deg selv … du husker at dette ordet kobler deg til en tilstand av å tenke og være, av fortreffelighet og optimal prestasjon … føler det i hjernen og kroppen … vel vitende at du har det som trengs …
I den samme hallen, forestill deg nå at du er i et mesterskap … en viktig kamp … du vet at det er ok å føle seg litt nervøs … du vet at det er en naturlig ting … fortell deg selv «Det er ok at jeg er litt nervøs … det hjelper for å psyke meg opp … jeg slipper bekymringer lett … jeg er kraftfull og aggressiv …»
Se deg selv som veldig skremmende … du er skremmende … du er stor og sterk … og du er skremmende … føler at du er aggressiv … forestill deg at ballen kommer til deg … og hvis du ser en åpning, da går du for det stedet … just do it … fullfør bevegelsen … uten nøling … ta den tiden det tar … i en umiddelbar stoppe, se, velge din bevegelse og forplikte deg til en handling … uansett hva det er, du gjør det riktig … du bestemmer … du slipper alle bekymringer av hva andre måtte mene om deg … du bryr deg ikke … alt du bryr deg om er å nå den ballen, og spille den med fokus og intensitet … si til deg selv «jeg er fokusert på spillet, jeg har det gøy og jeg nyter det hele … jeg er en verdifull spiller i kritiske øyeblikk … og en god medspiller … jeg støtter hele laget … alle hjelper hverandre … jeg blir bedre og bedre for hver kamp … jeg er mer og mer avslappet for hver dag som går …,» vel vitende at du er skremmende … aggressiv, full av kraft … sender gode pasninger … har stor utholdenhet og nøyaktighet … bruker kroppen bra, er rolig og årvåken, klar for å ta imot serven … har et godt servemottak … konsentrerer meg bra og fokuserer på å slå den direkte eller å legge opp perfekt til mine medspillere … hører lyden av når jeg treffer ballen på riktig måte … fullfører bevegelsene … solid slag og god følelse … ser dine bevegelser, alle fint utført … med intensitet og fokus … forutser hva som kommer i din retning og er klar for å møte utfordringene.
Forestill deg at du er eksplosiv i et øyeblikk når det trengs … og spiller neste ball med myke berøringer … fleksibel og responderer med den beste reaksjon på hver ball som kommer til deg … ser og føler deg selv akselerere gjennom ballen … blokker med fryktinngytende kraft … fisker, løser opp, og nyter følelsen … fryktløs og aggressiv … du server robust, kraftig og nøyaktig … som en leiemorder som behandler et skytevåpen.
Se og føl at du er fleksibel med et mangfold av holdninger gjennom kampen … være skremmende … aggressiv … kraftfull … pasning og legg … være løs og ledig … skarpt fokus … og hvis du misser en ball, lar den gå lett og lander tilbake her og nå … spille akkurat nå … tilgi deg selv og dine lagvenninner for å misse en ball … forbli fokusert, oppmerksom og tilstede i dette øyeblikk …
Tillat deg selv å oppleve øyeblikket av flyt fullt ut, vel vitende at du kan fremkalle denne totale opplevelsen når du selv ønsker …
Og start å huske det beste settet du noensinne har spilt … hvor var det, hvem spilte med deg, synsinntrykk og lyder … spenningen, kraften, evnen til å prestere optimalt … tillat deg selv å føle alle følelsene fra den gangen … stolthet, selvtillit, prestasjon, spenning, moro … se kampen i reprise … høre applaus og tilrop … huske alt sammen … og starte å tenke på et ord som representerer den sinnstilstanden og den kroppstilstanden … et ord som representerer alle de følelsene av selvtillit, stolthet, spenning og prestasjon …
Nå starter du å tenke på din neste kamp … dine mål og hva du ønsker å oppnå … hvordan du vil spille … hva du vil gjøre … din kjennskap til motstanderlaget … forestill deg hva din strategi vil være … og hva du personlig ønsker å utrette.
Forestill deg selv i den hallen din neste kamp skal spilles … se deg selv og dine lagvenninner varme opp … gjøre dine bevegelser … øve dine pasninger … gjøre deg klar til kamp … føle den velkjente magefølelsen … oppspilt … forventning … virkelig nyte hele prosessen … og minne deg selv på det ordet som kobler deg til din tidligere optimale prestasjon på volleyballbanen … si ordet om igjen til deg selv … etablere selvtillit hos deg selv og dine lagvenninner.
Forestill deg selv å være så aggressiv som du ønsker å være … ta ballen … plassere den godt …. puste dypt, observere, forplikte deg til din bevegelse … være klar … huske dine bekreftelser.
Vit at du har alt som kreves for å spille bra og på ditt beste … du og dine lagvenninner spiller bra som et team … støtter hverandre … roper til hverandre … spiller sammen som et velsmurt maskineri … nyter lagfølelsen … blir bedre og bedre for hver match … og når du blir sliten … minner deg selv på at du er sterk, kraftfull og nøyaktig … Du er like tøff som hvem som helst i kampen i dag, tror på deg selv og på dine ferdigheter … vel vitende at du er en vinner.

Kilde
wau

Mats Uldal om kraften følelser har over tanker

Erfaringer om hvordan følelser knuser fornuft hvis intensiteten kommer over et visst nivå

Strømsgodset fotball med Ronny Deila benyttet seg blant annet av tjenestene til Mats Uldal i 2010 (se artikkel her). Tankefeltterapi er en healingteknikk og strekker seg litt lengre enn den mer tradisjonelle idrettspsykologien slik jeg kjenner dette fagområdet. Det Uldal snakker om i denne 15 minutter lange videoen er imidlertid ikke teknikkene i tankefeltterapi, men mer generelt om kraften følelser har over tankene dine.

Kilde

wau

Egenevaluering for spillere

Jeff Janssen modell med forklaring

Jeff Janssen modell med forklaring

Ansvaret for din utvikling som spiller har du alltid selv. Uansett om treneren er god eller dårlig i dine øyne. Uansett om spillerne på laget er bedre eller dårligere enn deg selv til å spille volleyball. Noen spillere modnes etter hvert såpass at de både kan ta ansvar for seg selv og i tillegg har kapasitet til gjøre de andre på laget bedre. Dette er spillere som er i en posisjon til å innta en kapteinsrolle. Er du en av disse?

I Kolbotn Volleyball gjennomførte jeg for et par år siden et kapteinskurs med en håndfull spillere basert på boken The Team Captains leadership manual av Jeff Janssen. Den første øvelsen i boken er en egenevaluering i forhold til deg selv og sportsledelse.

Klikk her for å se på egenevalueringen

Modellen til Jeff Janssen er basert på overbevisningen om at du må ha et ferdighetsnivå over gjennomsnittet for å kunne påvirke andre i positiv retning. Helt sentralt står dine evner til å lede andre gjennom dine handlinger («Leader By Example»). Egenskaper knyttet til «Vocal Leader» kommer i tillegg til egenskaper som «Leader By Example». Boken handler primært om å gi deg innsikt i hva som ligger i alle disse byggeklossene. Hva betyr at en person har karakter? Hva skal du si til lagkameratene når det går trått? Hvorfor er det viktig å uttrykke håp selv om det ser håpløst ut på poengtavla?

Poengscore

Når du svarer på de 24 spørsmålene i egenevalueringen gir du deg selv poeng etter denne skalaen:

  • 1 = Svært uenig
  • 2 = Uenig
  • 3 = Nøytral
  • 4 = Enig
  • 5 = Svært enig

Du summerer poeng etter de første 12 spørsmålene og kan sjekke:

  • 12-44 poeng – jeg er ikke en leder gjennom å være en foregangsfigur
  • 45-52 poeng – jeg kvalifiserer som et foregangseksempel på laget
  • 53-60 poeng – jeg er et spektakulært eksempel på «Leader By Example»

Hvis du havner under 45 poeng så kan du stoppe opptelling av poeng. Du MÅ kvalifisere på det fysiske for å strekke til som kaptein på et lag. Du kan ikke ta igjen det tapte gjennom å score bra på muntlige egenskaper. Dersom du gir alt på trening så vil andre bli påvirket til å gjøre det samme. Dersom du sluntrer unna så vil også andre bli påvirket til å gjøre det samme uansett hvor mye du snakker om hvor viktig det er med innsats.

Hvis du kvalifiserer på «Leader By Example» så er du en kapteinsspire. Muntlige evner er en eventuell bonus i sportsledelse. Det er ikke et krav men selvsagt en ekstra fordel dersom du også har talegavene i orden.

Når du summerer alle poeng på de 24 spørsmålene har du ditt resultat som verbal leder:

  • 24 – 89 = Ikke en verbal leder
  • 90 – 104 = Solid verbal leder
  • 105 – 120 = Spektakulær verbal leder»

Over 90 poeng totalt på de 24 spørsmålene betyr at du sannsynligvis kan fungere som lagkaptein.

Et steg videre

Testen kan hjelpe deg å tenke igjennom egen adferd på idrettsarenaen. Sett fra et trenerperspektiv blir det mer interessant når vi i tillegg ber dine lagkamerater fylle inn samme skjema der de gir karakterer til deg. Min erfaring med å gjennomføre denne øvelsen med tenåringsjenter var at de hadde en tendens til gi seg selv bedre score enn lagkameratene ga dem.

Sluttresultatet etter evalueringen ble at vi sto igjen med kun en kapteinskandidat etter Janssens standarder dersom gjennomsnittsscore skulle legges til grunn. Mer interessant var det at tilbakemeldingen til den enkelte på avvik mellom hvordan de oppfatter seg selv og hvordan de oppfattes av andre så ut til å trigge en personlig utviklingsprosess.

Score på egenevaluering og snittscore på andres vurdering av meg

Score på egenevaluering og snittscore på andres vurdering av meg

Kilde

wau

Arnold Schwarzenegger’s 6 hemmeligheter for suksess

  • Stol på deg selv
    HVEM vil du være – ikke HVA. Hva gjør DEG lykkelig.
  • Bryt reglene (ikke lovene)
    Vi har for mange «regler». Tenk utenfor boksen.
  • Ikke vær redd for å gjøre feil
    Du kan ikke alltid vinne men ikke vær redd for å ta beslutninger. Du må ikke paralyseres av feil fordi det stopper deg fra å pushe videre.
  • Ikke hør på de som sier du ikke kan
    Hvis ingen har gjort det før betyr det at du kan bli den første.
    Slutt å tenke «jeg klarer ikke» – tenk «jeg klarer»!
  • Jobb hardt
    Muhammad Ali forsvarte tungvektstittelen i boksing 19 ganger og regnes av mange som tidenes største idrettsmann. Han fikk ofte spørsmålet hvor mange sit-ups han tok. Han svarte: «Jeg vet ikke. Jeg starter å telle når det begynner å gjøre vondt. Det er de som teller».
  • Gi noe tilbake
    Å hjelpe andre gir mer tilfredsstillelse enn noe annet du har gjort. «Tear down that mirror. Tear down that mirror that makes you always look at yourself, and you will be able to look beyond that mirror and you will see the millions of people that need your help.»

Kilde: University of Southern California Commencement Address, 15. mai 2009