25 ideer til å score flere poeng

30/03/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Her er noen ideer til hvordan du kan score 5 ekstra poeng i en kamp. De fleste kamper vinnes eller tapes innenfor en margin på 5 poeng. Sånn er det bare.

Jeg skal huske å ha det MORO når jeg spiller volleyball.
Jeg er villig til å spørre treneren om det jeg lurer på.
Hvis jeg går for en ball nær sidelinjen eller baklinjen så skal jeg STOLE på mine lagkamerater som roper inn eller ut. Jeg sørger for å holde blikket på ballen. Hvis jeg mener en ball går ut og jeg har tid plasserer jeg min ytre fot på sidelinjen for å være helt sikker på at ballen passerer på utsiden og umulig kan havne inn.
Hvis jeg er i nærheten av en lagkamerat som spiller en ball nær linjene så vil jeg raskt bevege meg til linjen og rope HØYT OG TYDELIG inn eller ut for å hjelpe.
Hver eneste ball jeg spiller over nettet har retning i de lange hjørnene. Uansett om det er et angrep eller en gratisball. Unntaket er når jeg tydelig ser et hull et annet sted.
Hvis jeg får en overpasning fra motstander og står ved nettet så vil jeg enten angripe ved nettet og slå ballen direkte mot gulvet eller dippe smart. Alternativet er å spille ballen til opplegger.
Jeg vil snakke, mye og HØYT, til mine lagkamerater.
Jeg kommer sammen med lagkameratene etter hver eneste ballveksling, vunnet eller tapt, og oppmuntrer de som ser ut til å slite.
Jeg vil alltid rope høyt «JA, JA, JA» når jeg går for ballen. 3 ganger. Aldri færre. HØYT.
Jeg roper «DIN» når jeg ikke selv roper på ballen og er i nærheten av en annen spiller.
Hvis jeg er opplegger så strekker jeg en arm i været og roper på ballen «HER, HER, HER». 3 ganger. Aldri færre. Før hvert spill tar jeg et overblikk på banen og danner et navnekart i hodet på hvor mine lagkamerater står. Hvis jeg ikke kan nå ballen så roper jeg personens navn som jeg mener skal spille andreballen (mest vanlig er midtspiller som reserveopplegger men noen benytter libero til dette formålet).
- Hvis en medspiller gjør et dårlig mottak eller ballen er å vei mot en av sidelinjene er dette automatisk en «hjelp»-situasjon. Jeg vente IKKE på at opplegger skal rope hjelp. Jeg roper «JA, JA, JA» og spiller ballen høyt opp og midt i banen.
- Som opplegger er jeg med på å forsøke å blokke ballen i alle spill der jeg er i posisjon ved nettet.
Når jeg gjør mottak eller fremspill er målet å slå ballen 6 meter høyt og la den lande ca. 2-2,50 meter ut fra nettet (nærmere 3-meterlinjen enn nettet).
Når motstanderen server ser jeg etter tegn på hvor serven kommer. Jeg ser på serverens oppstilling og hvor blikket går før oppkastet. Jeg ser på skuldre. Når serven går ser jeg på ballens rotasjon og roper før den passerer nettet. Tiden det tar fra serven slås til den passerer nettet gir indikasjoner på hastighet. Hvis ballen ikke går i min retning hjelper jeg laget gjennom å rope kort, lang, inn eller ut. Det gjør jeg også fra innbytterbenken.
I mitt hode er tanken «ingen baller går i gulvet – alle baller skal OPP!!!».
Jeg er alltid klar for at enhver ball kan komme i min retning.
Når jeg står i bakre rekke på slag 3 så vil jeg rope tydelig og høyt for å stoppe en spiller i fremste rekke fra å rygge og spille ballen. Jeg sørger for å slå denne ballen i et av de lange hjørnene med et egnet slag. Helst et angrepsslag med strak arm hvis mulig. Hvis jeg står ved nett må jeg lære meg å stole på at spillerne bak meg tar baller jeg må rygge på.
Når jeg server tar jeg et par dype åndedrag, slapper av, gjør et godt oppkast og sørger for at serven går OVER og INN. Hvis jeg ikke får inn 10 server på rad på trening sørger jeg for å trene ekstra på dette på egenhånd til det sitter. Prøv også dette servetipset.
I forsvar vinkler jeg alltid kroppen min mot stedet der ballen treffer (se punkt 15).
I forsvar er ordet BOBS plantet i mitt hode. «Ball – Opplegger – Ball – Smasher». Jeg vet at å bare se på ballen gjør at jeg blir for sen i forsvar. Jeg ser mer på spillerne på den andre siden av nettet for å forutse hva som skjer enn jeg ser ballen. I praksis først blikk på ballen og se hvordan det behandles av motstanderens første slag. Hvis det ser kontrollert ut flytte blikket umiddelbart til oppleggeren for å se om det er sannsynlig at det angripes på slag 2. Deretter et kort blikk på ballen for å avgjøre hvor legget går. Blikket flyttes umiddelbart til spilleren som skal slå slag 3. Vi vet at ballen kommer til angriperhånden så det er viktigere å se på spilleren enn ballen.
Jeg flytter meg raskt i forsvarsposisjon. Jeg står når angrepet slås. Jeg vet at det ikke er mulig med et godt og kontrollert fremspill når jeg er i bevegelse (se Nybegynnertips #11).
Jeg mister ikke motet selv om jeg gjør noen feil. Fokus er alltid på neste poeng.
Jeg er alltid klar for å ta i mot coaching. Jeg trenger ikke samme beskjed flere ganger i en match eller på trening. Jeg lytter og handler ut fra de råd jeg får.
Jeg tenker alltid på å orientere meg om hvor jeg bør stå på banen nå og om litt. Smidige overganger fra forsvar til angrep, servemottak til angrep og serve til forsvar og så videre er avgjørende for godt spill.
Når jeg gjør mottak kjenner jeg betydningen av «Left is right, right is wrong, midline is BEST».
Når jeg er innbytter står jeg nær baklinjen slik at jeg lettere kan bidra (se punkt 13). Med mindre treneren gir meg en annen beskjed.

Kilde: Basert på ideer fremsatt av Mark McCombs

NCAA statistikk – Angrepsprosent (pdf)

16/02/201617/02/2016 / volleytomm / 2 kommentarer

Mari Aase Hole

Å føre statistikk i volleyball kan være vanskelig. Spillet går fort og det er vanskelig å henge med for en som har lite trening. Personlig blir jeg ofte sittende med video av kamper jeg gjerne vil ha statistikk for. Det blir imidlertid vesentlig enklere å føre statistikk når du gjenkjenner situasjoner. Dette innlegget handler om statistikkmetoden NCAA benytter for angrep og noen avklaringer rundt hvordan det telles.

Angrep – poeng og prosent

For å gjøre gjennomgangen konkret tar jeg utgangspunkt i Mari Aase Hole som nå er profesjonell. Hun spilte i NCAA i årene 2009-2012 og avsluttet sin karriere i 2012 med Hitting Percentage 0,241. Mari benytter ordet angrepsprosent i sin blogg.

Utviklingen i angrepsprosent for Mari de årene hun spilte i USA:

2009 – 0,182
2010 – 0,186
2011 – 0,215
2012 – 0,241

Statistikk Mari Aase Hole i NCAA

Ser vi på tabellen i Eliteserien for kvinner så gir denne statistikken hvor mange angrepspoeng (Attack) som er scoret av en spiller. Vi ser ikke hvor mange forsøk vedkommende hadde. Har selv hatt noen opplevelser i yngre klasser der foreldre lovpriser en spiller for gode poenggivende smasher mens statistikken viser at det blir gjort enda flere angrepsfeil av samme spiller. Uten god statistikk er det vanskelig å jobbe målbevisst med slike ting. Det er lett å merke seg de spektakulære slagene og så går alle feilene i glemmeboka.

Eliteserien kvinner 2015-16

Beregne angrepsprosent

Hitting percentage = (kills – errors) / total attacks: (K-E / TA)

Formelen gjør det mulig å komme ut med en negativ prosent i de tilfeller en spiller gjør flere feil (errors) enn direkte poeng (kills) på angrepsslag.

Eksempel: En spiller kan utføre 60 angrepsslag totalt. 20 av disse smashene gir umiddelbart poeng mens 5 av smashene går i nettet eller lander ut. Angrepsprosenten blir 0,250 som er (20-5)/60. Sagt på en annen måte var nettoscore 15 poeng (20-5) på 60 forsøk.

Definisjon på et angrep

Attack (definition): strategic hit by a player with the intent of scoring a point

For å telle som angrep må det være en intensjon om å score poeng når ballen sendes over nettet. I yngre årsklasser ser vi ofte nervøse spillere i jevne kamper sende høye fingerslag over nettet når de står i god posisjon for å angripe. Om intensjonen er å score poeng er ikke godt å si. I de fleste slike tilfeller er motivasjonen å ikke gjøre en angrepsfeil. Definisjonen sier at hvis en spiller IKKE prøver å score et poeng så teller det IKKE som angrepsslag. Slaget skal dermed heller ikke telle inn på forsvarsstatistikk i neste fase.

Det er tre mulige utfall av et angrep:

Poeng (kill – et angrep som direkte leder til et poeng)
Feil (attack error – et angrep som direkte leder til et poeng for motstanderlaget)
Ballen fortsetter i spill («zero attack»)

Eksempler på angrepsfeil:

Ballen slås ut
Ballen slås inn i nettet
Ballen blokkeres og gir poeng til motstander
Fire slag
Overtramp på midtlinjen
Ulovlig frontangrep av bakspiller
Slagfeil i form av føring eller andre forseelser
Slaget treffer antennen
Overtramp på 3-meterlinjen av bakspiller

Noen fallgruver

Det er IKKE et angrep hvis det er et dårlig legg eller en spiller dytter ballen over nettet for å holde ballen i spill.
Gratisballer skal IKKE telle med.
Forsvar til poeng – hvis en ball treffer en spiller i forsvar og ballen går direkte over til motstanderen og gir poeng så teller det både som forsvarspoeng og angrepspoeng (dig og kill).
Mottak til poeng – samme som over. Skal telle i statistikken.
Blokk fra bakrekka som kan se ut som angrep. Vær oppmerksom på dette når en opplegger kommer frem til nett fra bakre posisjon. Sjekk hva dommer dømmer for å få riktig statistikk.
Poeng fra overpasninger. Når et servemottak kommer direkte tilbake rett over nettkanten er det ofte billige poeng å hente. Det kan se ut som en blokk men det skal i statistikken telle som poeng (kill). Dette er sannsynligvis med på å bidra til at midtspillere ofte ligger høyest på NCAA-statistikker sammenlignet med kantspillere.

En siste sjekk

Du har gjort noen feil hvis du ender opp med:

Spiller/lag har flere kills enn angrep
Spiller/lag har flere errors enn angrep

Å føre statistikk live

Det finnes en rekke rimelige løsninger for å føre løpende statistikk i volleyball på en iPad. Min erfaring er likevel at det ikke er lett å kombinere dette med jobben som coach på sidelinjen.

I USA er Stat Crew utbredt for live scoring uten at jeg tror dette produktet har relevans her i landet. Mitt inntrykk er at DataVolley benyttes i alle større mesterskap i Europa og mesterskap i regi av FIVB.

I sammenhenger der det er krav til nøyaktighet er det ofte tre roller involvert (eksempelvis TV-overføringer som viser statistikk underveis):

Caller (den som forteller hva som skjer)
Writer (skriver ned det Caller sier)
Inputter (personen som taster inn data i statistikkprogram)

I DataVolley og StatCrew handler det om å lære seg en notasjonsform tilpasset hva dataprogrammet krever.

I eksemplet under server hjemmelagets spiller nummer 35 (H35). Så følger mottak fra spiller 24 (D24), opplegg fra spiller 15 (S15) og angrep fra spiller 5 (A5).

Stat Crew Notasjon

Notasjonen i DataVolley har flere detaljer.

Eksempel på notasjon i DataVolley

Eksempel på notasjon rundt mottak i DataVolley

Kilde: Volleyball Statisticians’ Manual (2007) (pdf)

Full rulle med Tore Aleksandersen

28/01/201628/01/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Skal vi noen gang drømme om å nå et høyt internasjonalt nivå så er det hos oss, trenerne, vi må starte. – Tore Aleksandersen

Tore Aleksandersen i aksjon med volleyballungdom på Kolbotn høsten 2015.

I kjølvannet av sommerens seminar med Tore Aleksandersen har han vært aktiv som ressursperson i flere klubber her hjemme. Blant annet arrangerte vi i Kolbotn Volleyball en «Champions League»-helg med Tore der han gikk mer konkret til verks gjennom å trene over 30 juniorjenter.

Nylig ble det også kjent at «Tore Aleksandersen blir instruktør for Overgangskurs» i regi av forbundet. Han er også engasjert inn mot materiell/opplegg for Trener 2 og Trener 3 som er under utvikling. Sportssjef Jon Grydeland har indikert at det er viktig å innlemme kunnskapen til Tore Aleksandersen i Trenerløypa.

Her er et lite videoklipp fra seminaret sommeren 2015 der vi blant andre ser den landslagsaktuelle liberoen Trine Melsether i aksjon med Tore Aleksandersen som instruktør. Tema er forsvarsrulle.

10 overraskende sannheter fra et suksessmiljø

14/01/201614/01/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Rett Larson

I de siste fire OL har Kina vunnet 24 av 32 mulige gullmedaljer i stup. I World Cup 2014 tok de gull og sølv i ALLE øvelser. Rett Larson fra USA har de siste tre årene hjulpet Kina via EXOS-China i sine forberedelser frem mot OL i 2016. EXOS ble grunnlagt av Mark Verstegen som i 2004 fikk oppdraget av Jurgen Klinsmann å sørge for at Tyskland kom i fysisk form før VM på hjemmebane.

Larson har laget en liten video som oppsummerer treningskulturen i Kina. Før innsatsen mot stup var Rett Larson frem til 2011 engasjert i http://performancecorps.com som har slagordet «Making Volleyball Players More Explosive Since 2001». Du kan se en rekke av videomateriellet fra Rett Larson knyttet til sandvolleyball her. Han har kunnskaper innen mental trening så vel som styrke og kosthold. Hans refleksjoner rundt boken Switch anbefales.

En av observasjonene Larsson gjorde med stuperne i Kina var knyttet til kneskader. De pådro seg belastningsskader gjennom å klatre opp stigen til stupetårnet utallige ganger. Men mer interessant på tvers av idretter er observasjonene knyttet til å skape en prestasjonskultur som leverer år etter år.

Her er oppsummeringen til Rett Larson fra stupemiljøet i Kina:

Vi blander alder som GALE. Juniorene er ikke klumpet sammen som i mange andre sammenhenger – i stedet trener utøvere med 3 OL-gull sammen med lovende 10-åringer. En instruktør kan være ansvarlig for fem utøvere – tre OL-veteraner og to juniorer. Juniorene speiler eliteutøverne hele dagen, fra trening til måltider til leggetid. Dette skaper også en følelse av ydmykhet hos juniorene som sannsynligvis dominerte i sin idrett i distriktene siden de var seks år gamle.
Vi tilbringer mesteparten av tiden til å terpe på basis stupteknikk. Kineserne har et høyere treningsvolum enn resten av verden – ofte mer enn 100 stup per dag. Men mange av disse stupene er helt grunnleggende. De første ti stupene på dagen kan alle være å starte med rompa på kanten av stupebrettet og falle ned i et enkelt stup. Svært enkelt – og det er poenget.
Vi applauderer spektakulære bommerter: Det siste tiåret har Kina vunnet nesten hver konkurranse ved å gjøre enkle stup veldig, veldig godt. Deres tekniske ferdigheter er fantastiske fordi de trener lengre og hardere enn noe annet land. Men de vet også at de må presse seg selv og skape noe nytt. I videoen ser du en mannlig stuper forsøke å bli det første mennesket til å gjøre fire rotasjoner fra 10-meter håndstående. Han feiler spektakulært. Det du ikke ser er den applausen han får fra resten av laget etter hans mislykkede forsøk.
Vi er besatt av coaching i hver eneste repetisjon: Hvert stup får tilbakemeldinger, selv de grunnleggende. Et dusin trenere sitter på siden av bassenget og gir umiddelbar tilbakemelding på hvert stup deres idrettsutøver utfører den dagen
Vi unngår spesialisering: 10-meter plattform-stupere bruker ikke hele dagen på 10-meter avsats. De utfører stup på 3m, 5m, 6m, 7m, og ofte med svikt avhengig av hva treneren ønsker at de skal jobbe med. Hver dag får utøverne et laminert ark med sine daglige stup oppført.
Vi gjør vårt viktigste arbeid utenfor bassenget: Kinesiske stupere utfører tørrtrening bedre enn noen andre i verden. Hvis du spør trenerne så er dette årsaken til Kinas dominans. Som du ser i videoen er treningsfasiliteter for tørrtrening nesten som et Disneyland for stupere. Som sine stup i bassenget, har hver utøver et laminert ark med øvelser i hallen som tar dem fra trampoline til matter for å øve tilnærminger til stupene. De beveger seg konstant rundt i hallen og er aldri på en treningsstasjon mer enn 20 minutter.
Vi oppsøker mange tilbakemeldinger fra mange trenere: Når utøverne flytter seg rundt under tørrtreningen, forflytter de seg inn i soner med forskjellige trenere som tilbyr en rekke korreksjoner basert på deres subjektive coaching. Kinesiske trenere deler en grunnleggende metodikk så det er ingen grunn til bekymring rundt motstridende meldinger som sendes.
Vi bruker video så mye som menneskelig (og faglig) mulig: både tørrtreningsanlegget og bassenget er overvåket av kameraer som fanger alt som utføres. Etter at utøverne kommer opp av bassenget og mottar tilbakemeldinger fra trenere, kan de også hente frem videoklipp på de store skjermene og se stupene for seg selv.
Vi søker måter å etablere teamfølelse gjennom offer. Ingen av de andre OL-lagene starter før ni om morgenen – men tre dager i uken står vårt team opp tidlig for å trene fra klokken seks – fordi det er et offer. Det er ikke nødvendig å trene klokken seks fremfor klokken ni. De gjør det fordi det er upraktisk, og det skaper en aura av «vi jobber hardere enn noen andre».
Vi har det MYE MER MORO enn du kanskje oppfatter: halltrening er stedet hvor det er hyppige påfunn og latter. Trenerne lar utøverne være som barn. Nå er dette det kommunistiske Kina tross alt, men sammenlignet med mange lag observert i Kina de siste årene så har de det fint.

Kilder:

http://thetalentcode.com/2014/08/19/10-surprising-truths-from-the-worlds-most-successful-talent-hotbed/

http://www.leadersinsport.com/insight/282/rett-larson-chinese-olympic-team/

Trenertips #13

20/12/201520/12/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Upressede feil – Definer en rask personlig gjøremålsliste alle spillere kjenner til for upressede feil i øvelser uten poengtelling.

Øvelser uten poengtelling er utmerket for oppvarming eller innlæring av teknikk. Men de mangler «den negative konsekvensen» du får når du gjør upressede feil i en kamp. Dette understreker du gjennom rask «selvstraff» som spillerne blir vant til å utføre på eget initiativ. Eksempelvis forlengs eller baklengs rulle, push-ups etc.

På ToppVolley observerte jeg Loes Torfs benytte lignende rituale når jentene hadde servetrening. Hvis en spiller slo serven i nettet måtte vedkommende rope høyt «serve inn» gjentatte ganger inntil vedkommende igjen sto for tur i serverekka.

Faghefte for minivolleyball fra forbundet (pdf)

16/12/201516/12/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Ett av bildene som dessverre ikke kom inn i fagheftet. Bildet illustrerer hva som møter en minitrener i døra.

Møt minispillere fra Oslo Volley i det nye fagheftet fra forbundet som ble sluppet i desember 2015. Heftet er et supplement til NVBFs trenerutdanning og skal sees i sammenheng med innholdet i Trenerløypa. Det er nivåinndeling og ikke kronologisk alder som er førende, og innholdet er relevant for nybegynnere og lett øvede utøvere uavhengig av alder.
Klikk her for å laste ned «Faghefte minivolleyball/minisandvolleyball» (pdf)

Kilde NVBF

Sjekk om spillere og foreldre er synkronisert

17/11/201512/01/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Hvis du blir litt lei av å gjenta deg selv på spillermøter og foreldremøter forsøk å sette noen mål. Det er en sikkert en fordel å gjøre denne prosessen så tidlig som mulig i sesongen men bedre sent enn aldri.

Spillere kan for eksempel svare på disse spørsmålene:

Tre måter jeg er en ressurs for mitt lag er ……
Min rolle på laget er …
Tre ting jeg ønsker å forbedre meg på er …
Tre individuelle mål for sesongen er …
Tre lagmål for denne sesongen er …

Samtidig kan du gjerne be foreldre fylle ut et skjema:

Nevn tre ting din sønn/datter gjør bra som spiller.
Hvilken rolle spiller ditt barn på laget?
Tre ting du gjerne ser at din sønn/datter blir bedre på.
Tre individuelle mål du har for din sønn/datter.
Tre lagmål du har for laget denne sesongen.

Når spillere og foresatte sammenligner notater så er det ikke overraskende at de som deler noenlunde samme mål og ambisjoner har et godt forhold. Både spiller og foresatte har et noenlunde avklart forhold til hvorfor sønnen eller datteren deltar i lagidrett. Det er også ganske typisk at når både foresatte og spillere begge forstår hvilket engasjement og innsats som kreves for å gå gode resultater så snakker vi om spillere som typisk presterer bra på banen.

The Female Athlete Perspective (pdf)

26/10/201526/10/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

LTAD: The Female Athlete Perspective – Coach/Parent/Administrator Guide

The Female Athlete Perspective (PDF)

Tar for seg:

Anterior cruciate ligament (ACL) injury – korsbåndskade – Korsbåndsskade er en alvorlig kneskade som i stor grad rammer unge, aktive mennesker. Korsbåndsskade er minst tre ganger så hyppig hos kvinner som hos menn.

Patellofemoral joint (PFJ) injury – skade i patellofemoralleddet.

Skulderskader – idretter med repetitiv aktivitet over hodet som i svømming, håndball og volleyball fører ofte til kompenserende endringer i skuldermuskulaturen. Det vises for eksempel til at i tennis rapporterte 53% av kvinner om problemer på områder kun 29% av menn gjorde det samme.

Disordered eating / Loss of regular menstrual periods (amenorrhea and other menstrual irregularities) / Reduced bone mineral health (osteoporosis and stress fractures)

There is no question that regular participation in sport and physical activity promotes and maintains a healthy life. Compared to non-athletes, girls and women who play sports are healthier, perform better in school, are less likely to experience depression, develop a stronger sense of self, and use drugs, alcohol and cigarettes less frequently. But some female athletes struggle to balance the needs of their body with the energetic and psychological demands of their sport. For those who cannot reconcile this challenge, an early exit from sport, unreached potential and possible shattered life may result.

Trenertips #12

24/09/201524/09/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Sannsynlighet – Bruk sannsynlighet i konkurranser. Øk sannsynlighet på trening.

Lær deg å akseptere at noen ganger spiller sannsynligheter deg noen puss. Men i det store og hele er å være godt forberedt på «mest sannsynlig» veien til suksess.

Du kan vinne kamper i U15 gjennom å mestre å serve ballen over nettet. Du kan vinne kamper på ungdomsskoletrinnet gjennom god ballbehandling og holde spillet i gang. På videregående kan du nå toppen gjennom tøffe server, gode mottak og legg og unngå angrepsfeil i upressede situasjoner. Når du når senior er det ikke lenger nok å holde ballen i spill når laget presses ut av system og oppleggeren ikke kan jobbe på en komfortabel måte. Laget må levere et velrettet angrepsslag uansett hvordan opplegget kommer på plass og uansett hvilken spiller som slår det siste slaget.

Tenk litt på 80-20-regelen som så ofte er gjeldende på mange områder i livet. Mange bedrifter ser at 80% av inntektene kommer fra 20% av kundene. Det er naturlig å prioritere de 20% i kundebehandlingen. Pareto fant ut at 20% av befolkningen eide 80% av all eiendom i Italia. Perfeksjonerer du de riktige 20% av ferdighetene ditt lag scorer 80% på så vil du få en god reise som trener. Men husk at hva som ligger innenfor 20% er i stadig endring.

Er det slik at 80% av poengene kommer fra 20% av spillerne? I så fall bør du kanskje plassere dine 20% beste angripere der 80% av leggene går.

Kilde: Pareto principle

Trenertips #11

10/09/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Innbytter – Sørg for at laget er vant til små justeringer for bedre ytelse i kamper. Vurder bruken av enkeltspilleres individuelle styrke en gang i løpet av en kamp

Prestasjonsjusteringer kan bety mye for utfallet i en kamp. Men vær forsiktig! Du må først sørge for å trene innbytterbenken slik at de kan observere og evaluere motstanderne for så å gjøre innhopp i en kamp og lykkes.