Trener du stygt nok?

Trevor Ragan

Trevor Ragan

Trevor Ragan er baskettrener i USA men han er helfrelst på de ideene som USA Volleyball med sportsdirektør John Kessel promoterer rundt effektive treningsmetoder. Jeg har fulgt Trevor en stund i ulike kanaler og han har over tid oppsøkt en lang rekke eksperter på ulike områder og satt sammen sine egne videosnutter for å illustrere hva han har lært. I september 2014 ble http://trainugly.com/ lansert med følgende målsettinger:

  1. For å bli god i noe må du være villig til å komme deg ut av komfortsonen og tørre å gjøre feil («get a little bit ugly»).
  2. Forståelse av hvordan hjernen fungerer og hvordan innsats og «ugliness» sammen er nøkkelen til utvikling er ekstremt viktig.
  3. De FLESTE mennesker (trenere, foreldre, spillere) forstår ikke hvordan denne kunnskapen kan utnyttes.
  4. Jeg har tenkt å forandre dette.

Ett av videoklippene som er lagt ut inkluderer intervjuer med:

  • John Kessel  Director of Sport Development for USA Volleyball.
  • Tom Black – Head Volleyball Coach at Loyola Marymount University • Assistant for Coach USA Volleyball

Vel verdt et gjennomsyn og bør gi en del tanker rundt organisering av trening.

Kilde: Block v Random Practice: Read, Plan, Do

Se også: Training Ugly på Facebook

 

Poenget (pdf)

Michael Mallick og Sven Lichtenauer

Michael Mallick og Sven Lichtenauer

«Der Punkt» (poenget) er et tysk dokument fra 2008 utarbeidet av Michael Mallick og Sven Lichtenauer. Selv om Mallick tidvis har fungert som trener på juniorlandslagsnivå i Tyskland ligger hans volleyballhjerte nærmest utviklingsarbeid i grunnskolen. Dokumentet oppsummerer deres opplæringskonsept som delstatstrenere og fungerte i sin tid som et slags overordnet regionalt juniorpensum for delstaten Baden-Württemberg.

01 Inhaltsverzeichnis Der Punkt
02 Kapitel II Technik Einleitung Bagger Annahme (Teil1)
03 Kapitel II Technik Feldabwehr (Teil 2)
04 Kapitel II Technik Pritschen (Teil 3)
05 Kapitel II Technik Schlag (Teil 4)
06 Kapitel II Technik Block (Teil 5)
07 Kapitel II Technik Aufschlag (Teil 6)
08 Kapitel III Spielpositionen Zuspieler (Teil 1)
09 Kapitel III Spielpositionen Zuspieler (Teil 2)
10 Kapitel III Spielpositionen AA Diagonalangreifer Mittelblocker Libero (Teil 3)
11 Kapitel IV Block und Feldabwehrkomplex (K2)
12 Kapitel V – Erklärung des Fördersystems in Baden Württemberg
13 Kapitel VI Entwicklung des Volleyballspiels vom 1 1 zum 6 6
14 Kapitel VII Kräftigung
15 Anhang A Der Punkt Beachvolleyball
16 Anhang B Der Punkt für die Schule


wau

Trenertips #6

C06

Tekniske ferdigheter – du er en volleyballekspert så lær bort volleyballferdigheter. Atletiske evner avhenger av hvor godt trent du er. Spillferdigheter varer evig.

Det er nok av personer med atletiske evner i Norge. Antallet høyt kvalifiserte volleyballspillere er vesentlig lavere. Som volleyballtrener er det volleyball som er din primæroppgave gitt knapphet på halltid og som regel opp til spillerne selv hvor godt trent de ønsker å være. Det er viktig å ikke måle hvor god volleyballtrener du er ut fra hvor slitne utøverne er etter trening.

Jan Maier skriver: «I’ve seen it too many times: Team fitness close to professionals, but hardly able to pass easy serves, setting constantly begging for a double call, attacking without a target, serving still hoping to get it over … play ball first!»


wau

Optimisme og lært hjelpeløshet

Topp 11 tips fra Harvard kurs 1504

Topp 11 tips fra Harvard kurs 1504

Positive Psychology 1504 er i dag det mest populære valgfaget på Harvard (se artikkel). Dr. Martin E. P. Seligman regnes som grunnleggeren av positiv psykologi. Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball». Han skriver at boken «Learned Optimism» er en av de beste bøkene han har lest og nevner dette i kapittel 8 som handler om hvordan man bygger tillit i et lag.

Det gode liv og lært hjelpesløshet

Kortversjonen av Seligman og hans teorier om det gode liv oppsummerer Seligman selv gjennom akronymet PERMA:

  • Positive emotion — Positive følelser kan skrus opp gjennom å skrive ned hver dag tre ting som gikk bra i dag og hvorfor.
  • Engagement — Engasjement kan skrus opp gjennom å praktisere sine sterkeste sider på utfordringer du uansett ville tatt tak i.
  • Relationships — Relasjoner kan utvikles men dessverre litt mer komplisert enn å liste opp noen stikkord her.
  • Meaning — Mening handler om å tilhøre og tjene noe som er større enn deg selv.
  • Achievement — Oppnåelse handler mer om besluttsomhet enn høy IQ.

I idrettssammenheng utmerker learned helplessness (lært hjelpeløshet) seg som et sentralt begrep hos Seligman. Når vi mislykkes med en handling så må vi koble dette sammen med en årsak. Dette er måten vi forklarer for oss selv kilden til feilen og vår manglende kontroll på situasjonen. Mike Hebert kobler dette forklaringsmønsteret til volleyball gjennom å dele inn i to kategorier:

  • Pessimistisk forklaringsmodell – Utøvere har lett for å se negative hendelser på banen som permanente tilstander («jeg får aldri til serve», «de er mye bedre enn oss», «jeg har dårlige fingerslag») noe som slår tilbake på egen ytelse.
  • Negative livshendelser  – Skilsmisser, arbeidsløshet, alvorlige skader, dødsfall eller helt enkelt dårlige trenere kan slå hardt ut på ytelsen.
Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken "Thinking Volleyball".

Mike Hebert reflekterer over arbeidet til Martin Seligman i boken «Thinking Volleyball».

Hebert tar til orde for at vi som trenere må gjøre hjemmeleksen gjennom å observere og bry oss om den enkelte spiller. Vi må identifisere og motvirke negativt selvsnakk gjennom å peke på beviser for det motsatte. Vi må også lære bort teknikker for å avlede pessimistiske tanker og lære utøvere å kjenne igjen disse tankemønstre og hva de kan lede til. Et kjennetegn med en optimist er at den pessimistiske forklaringsmodellen har et svært kort liv og at man avgrenser negative tanker til en helt konkret hendelse. «Jeg misset på akkurat denne smashen men den neste skal jeg sette!». Hebert har mange flere eksempler på en optimistisk tankemåte i sin bok.

Sett i relasjon til en volleyballkamp ender kombinasjonen Hebert og Seligman omtrent slik:

  • Optimisme forteller deg når du skal velge en spiller fremfor en annen. Du har en høy pessimistisk og hardtslående spiller som i femte sett i forrige match slo en avgjørende ball i nettet. Du signaliserer for bytte. Bruk bare pessimister etter at de har gjort det bra.
  • Optimisme forteller deg hvilke utøvere du skal ta ut på laget. Optimister gjør det bedre i det lange løp.
  • Pessimister kan læres opp til å bli optimister.

Lærdom fra å praktisere lært optimisme

Å lære å bli en optimist i sport er en vanskelig oppgave. For pessimisten innebærer det ofte å reversere et helt livsløp med negativ tenking. Jo raskere du kan befri pessimistiske utøvere fra negativt selvsnakk som spres seg som et virus i et lag, jo raskere kan du plusse på med opplært optimisme i din verktøykasse for teamutvikling.

Hebert konkluderer sine nøkkelerfaringer på følgende måte:

  • Lag og ikke bare enkeltindivider har en meningsfull og målbar forklarende adferd («Vi slår aldri Tromsø»).
  • Forklarende stil indikerer hvor godt eller dårlig et lag vil gjøre det ut over objektive ferdigheter.
  • Suksess på idrettsbanen forutsees av optimisme.
  • Nedturer på idrettsbanen forutsees av pessimisme.
  • Forklarende adferd defineres av hvordan et lag presterer i pressede kampsituasjoner enten etter et nederlag eller mot slutten av jevne matcher.


wau

35 hemmeligheter hos den strålende treneren

Jostein Olimstad fra Vegårshei trener landets ypperste talenter i sandvolleyball. Sannsynligvis vil de som kjenner han krysse av på mange av de 35 punktene på lista.

Jostein Olimstad fra Vegårshei trener landets ypperste talenter i sandvolleyball. Sannsynligvis vil de som kjenner han krysse av på mange av de 35 punktene på lista.

Teknisk kunnskap om volleyball er bare en liten del av det som kreves av en suksesstrener. Fjorårets store treneroverraskelse i amerikansk volleyball var Kelly Sheffield som ledet universitetslaget Wisconsin til NCAA-finale i sin debutsesong med jenter som var ranket vesentlig lavere på forhånd. Han har selv aldri spilt volleyball. Spillerlegenden Karch Kiraly overtok landslaget for kvinner i USA etter sølv i London-OL der han var assistent for Hugh McCutchenon og laget noterer nå svakere resultater enn mange ville forvente.

Anne Josephson listet nylig 35 punkter hun mener danner grunnlaget for en god trener i en artikkel. Hun er leder for JAG Gym i Los Angeles som lærer opp mer enn 2000 barn i uken i gymnastikk og er en av landets største på området. Filosofien hennes er enkel: «We do good things for kids». Her er det hun mener karakteriserer strålende trenere:

Strålende trenere …

  1. Tar vare på barnet fremfor utøveren. Strålende trenere vet at det å være en idrettsutøver er bare en liten del av å være et barn. Strålende trenere vil aldri gjøre noe for å fremme idrettsutøveren i fare for å skade barnet.
  2. Behandler egne og andre idrettsutøvere med respekt. Uansett tid og sted.
  3. Kommuniserer med foreldrene. Strålende trenere forstår at foreldre er ikke fienden. De er faktisk en viktig alliert i utviklingen av utøveren.
  4. Lytter til spillernes bekymringer. Strålende trenere skrur ikke av frekvensen for å fange opp signaler om bekymringer, frykt eller hint om skader.
  5. Etablerer en relasjon før de dirigerer. Strålende trenere forstår betydningen av emosjonell tilknytning. Du betyr noe. Du tilhører noe. Du er viktig for meg. Ikke du som utøver men heller du som person. Vårt mest grunnleggende behov er sikkerhet. Når vi føler oss trygge kan vi stole på omgivelsene, og når vi har tillit kan vi lære. Strålende trenere vet at dette fundamentet av tillit er avgjørende.
  6. Begynn med slutten i tankene. Strålende trenere holder fokus på det store bildet av målet til utøveren. De har en plan, men er fleksible siden de er klar over at veien til suksess kan være kronglete og slitsom.
  7. Er besatt av basiskunnskapen. Strålende trenere forstår verdien av basis teknikk som kjernen i alle ferdigheter. Jo sterkere kjerne, jo mer vellykket blir utøveren. Legendariske John Wooden brukte sin første trening med sine basketspillere på å instruere dem i hvordan å sette på seg sokker. Korrekt iførte sokker hindrer blemmer og føtter uten blemmer er en forutsetning for å delta aktivt på trening.
  8. Bryter ned ferdigheter i bolker. Strålende trenere vet at ved å isolere de enkelte elementene som er vevd sammen for å oppnå en ferdighet så lykkes idrettsutøvere raskere.
  9. Elsker at utøverne strever. Strålende trenere forstår at det er en læringskurve. En strålende trener får ikke panikk når utøvere streber for å lykkes med ferdigheter.
  10. Gjør det kjedelige interessant. Strålende trenere kobler det langtekkelige til målet og lager konkurranser ut av alt som kan telles. De gir utfordringer og oppdrag. Målet er å gjøre disse kjedelige, men nødvendige øyeblikkene mer engasjerende.
  11. Gir positive korreksjoner. Strålende trenere sier «gjør dette» fremfor «ikke gjøre dette». «Ikke bøy armene» er mindre effektiv tilbakemelding enn «press armene rette»
  12. Finner lyspunkter og bygger videre derfra. Strålende trenere er klar over svakheter og prøver å forbedre dem til et minimumskrav men bruker mye mer tid og fokus på de områdene som en idrettsutøver utmerker seg.
  13. Prøver ikke å bryte uvaner; heller bygge nye vaner. Strålende trenere vet at den mest effektive måten å bryte et dårlig handlingsmønster er gjennom å erstatte en vane for en annen.
  14. Gir korte tilbakemeldinger. Presise og handlingsorienterte meldinger. Ingen lange taler. Basketlegenden John Wooden ble fotfulgt en hel sesong av forskere og hans motiverende teknikker ble undersøkt. Woodens gjennomsnittlige «tale» var fire setninger. Strålende trenere er ikke spesielt engasjert i observasjonscoaching («Få armene opp!» Opp hvor? «Knærne er bøyd!» Fortell meg hvordan jeg skal fikse det da). Strålende trenere gir solide tilbakemeldinger i stedet («Armene må være rett bak ørene» eller «klem denne muskelen og denne muskelen i beinet for å gjøre det rette»).
  15. Er nøye med hvordan de måler suksess. Strålende trenere bruker ikke resultattavla som sitt eneste mål på suksess. Strålende trenere forstår at dette kan erodere langsiktig utvikling av utøveren. Strålende trenere vil i stedet utvikle kompetanse for det lange løp, selv om det betyr å ofre suksess i begynnelsen av reisen. Hvis du måtte velge, ville du heller la barnet ditt være den sterkeste eleven i første klasse eller etter videregående?
  16. Bruker den rette blandingen av oppnåelige og mål de må strekke seg etter. Strålende trenere har kontroll på hvor skoen trykker rundt utfordringer.
  17. Sørger for progresjon og fremdrift. Strålende trenere forstår at objekter i bevegelse fortsetter bevegelsen. Det er lite venting på trening og ingen henger igjen i for lette øvelser.
  18. Søker konstant ny læring. Strålende trenere tror aldri at de vet alt eller at de ikke kan forbedre seg. Det er helt motsatt. Strålende trenere leser tidsskrifter, artikler, bøker og tapper internett for treningsideer. De deltar på kurs og søker råd hos andre trenere.
  19. Utvikler fremfor identifiserer talent. Strålende trenere setter pris på naturlige evner men vet at det kan bare ta en idrettsutøver til et visst punkt. Strålende trenere er ydmyke nok til å innrømme at de ikke er perfekte nok til å forutsi suksess, de bare går til verket og jobber hardt. En strålende trener medgir at ekstraordinært talent ikke er et rettferdig mål på egen verdi som trener; de måler heller sine coachingevner ved å ta en idrettsutøver som er mindre begavet og hjelpe denne til å lykkes.
  20. Observerer oppmerksomt. Strålende trenere prøver alltid å finne ut hva som får en spiller til å knekke koden og bli bedre.
  21. Forstår at mellommenneskelige relasjoner i teamet er viktig. Teambuilding er ikke bortkastet tid men et vesentlig element for å lykkes.
  22. Benytter bilder i coaching. Strålende trenere maler bilder i utøvernes sinn. «Hopp så høyt du kan» blir til «skyv gulvet vekk fra deg som en rakett på vei ut i verdensrommet».
  23. Skiller mellom læring og øvelse. Strålende trenere forstår at øvelse begynner etter læring. Som et resultat lar de ikke utøvere øve på noe de ikke har lært for å unngå å skape dårlige vaner. Læring foregår med tett observasjon og direkte instruksjon.
  24. Fokuser på hva utøveren skal gjøre, ikke hva de skal unngå. Strålende trenere forteller sine utøvere ting som «skuldre vendt mot målet og stram i kroppen» fremfor «ikke så slappe i kroppen».
  25. Fokuserer på flere måter å lære på. Strålende trenere bruker både verbale, visuelle og taktile teknikker for undervisning av hver enkelt ferdighet siden treneren erkjenner at spillere lærer forskjellig.
  26. Forstår barns utvikling. Strålende trenere har god kunnskap om milepælene i barndommen og skreddersyr sine handlinger og forventninger til å møte utøverne der de er i utviklingen.
  27. Avslutter øvelser før utøveren er utslitt. Strålende trenere vet at dårlige vaner og snarveier kommer når idrettsutøvere ikke lenger orker å fokusere.
  28. Gir rikelig med tid for utvikling av nye ferdigheter. Strålende trenere gir minst åtte uker for å lære en ny ferdighet. Etter hvert som utøveren utvikler seg i sporten vil denne tidsrammen faktisk bli lengre, ikke kortere, siden ferdighetene blir stadig mer komplekse å beherske.
  29. Bruker positive coachingteknikker. Strålende trenere skriker ikke, gjør andre mindre, truer eller skremmer. De trenger ikke å mobbe for å få resultater. Mens kortsiktig suksess kan forekomme under press, vet en glimrende trener at i det lange løp vil disse teknikkene slå tilbake og er farlig for utviklingen av barnet.
  30. Har et tankesett der feil blir sett som feedback og for å være lærdom på veien mot mestring. Strålende trenere mener at våre grunnleggende ferdigheter kan utvikles gjennom engasjement og hardt arbeid. De forsterker dette med sine utøvere om og om igjen, slik at deres utøvere føler seg motivert og er produktive.
  31. Vet hva de ikke vet. Strålende trenere er ikke redd for å innrømme at de ikke har alle svarene. De tillater ikke sitt ego å hindre dem fra å få ytterligere hjelp, opplæring eller selv foreslå for en idrettsutøver eller familien at det er best om vedkommende overflyttes til en mer erfaren trener.
  32. Utdanner sine utøvere. Strålende trenere går lenger enn utelukkende å instruere sine utøvere. I stedet utdanner de dem på en alderstilpasset måte om hensikten med og målet for ulike øvelser og ferdigheter.
  33. Har klare regler og logiske konsekvenser. Strålende trenere lar ikke sine utøvere gjette med hensyn til hva som forventes av oppførsel eller innsats. Regler gjelder for alle utøvere, inkludert stjernene.
  34. Forstår at moro er et vesentlig element i trening, uansett hvor nær elitenivå en idrettsutøver befinner seg. Hovedgrunnen til at idrettsutøvere slutter med sport, selv om det er en idrett de både elsker og hvor de lykkes, er fordi de ikke lenger har det gøy. Moro er ikke bare en bagatell men selve grunnlaget for en utøvers sunne engasjement i en idrett.
  35. Slutter trening i en positiv tone. Strålende trenere finner alltid en måte å se det positive på selv om det gikk langt verre enn planlagt. Det kan være så enkelt som å si «i morgen er en ny dag». Strålende trenere vet at både suksess og fiasko er midlertidig.

Kilde: 35 Secrets of Brilliant Coaches


wau

12 tanker om innsats på trening

  1. Mindre snakk, mer aktivitet men ikke forveksle aktivitet med oppnåelse.
  2. Hold orden på poengene – gruppe mot gruppe eller gruppe mot tidligere beste score.
  3. Hold korte øvelser med korte køer og mange repetisjoner.
  4. Gjør øvelser som krever nye ferdigheter eller mye tankearbeid tidlig i treningen.
  5. Strukturer øvelser slik at både du og spillerne lett kan se forbedringer.
  6. Avslutt trening med en morsom men fysisk utfordrende øvelse.
  7. Identifiser gode eksempler på herlig innsats relevant for det du trener på.
  8. Demonstrer hvordan disse gode eksemplene ser ut for dine spillere.
  9. Vis med video hvor enkelt det er å se forskjell mellom gjennomsnittlig og herlig innsats – bruk video av andre enn ditt lag.
  10. Dokumenter eksempler på herlig innsats under trening eller kamper.
  11. Belønn herlig innsats verbalt og gjennom spilletid.
  12. Ikke slipp spillere inn på banen som ikke har vist at de ikke kan gi herlig innsats på trening – hver eneste trening er en ny sjanse til å bli en «herlig innsats»-lagspiller (gjelder fra 12 år +).

Kilde: Motivational Strategies booklet av www.proactivecoaching.info


wau