216 poeng korrigert med video i Rio

Italia likte best å se seg selv på video i OL

Italia likte best å se seg selv på video i OL

Italias Coach på herresiden Gianlorenzo Blengini ble «OL-mester» i videochallenge i Rio 2016. Han trykket 35 ganger totalt på videoknappen uten spesielt høy suksessrate på 34%. Totalt ble 216 poeng korrigert inkludert sandvolleyball. Nedenfor detaljer fra innendørs.

Tall for kvinner

Tall for kvinner

Tall for menn

Tall for menn

Kilde

Perrens skeptisk til USA-maten

Landslagsaktuelle Sofie Perrens er for tiden student i USA og spiller opplegger for Charlotte 49ers. I dette «Student Athlete of the Week»-intervjuet kan hun avsløre at frityrstekt mat ikke er hennes favoritt men at hun liker volleyballtreningene til Head Coach Karen Weatherington som er inne i sin andre sesong med laget som er medlem i Conference USA. Laget har tapt de syv siste kampene men Weatherington er likevel positiv og lar Perrens spille mye. Fredag 14. oktober møter laget Florida International University (FIU Panthers) som har en annen tidligere ToppVolley-elev Helene Thelle på laget.

I’m really proud of our group and not discouraged at all – Head Coach Karen Weatherington etter syv strake tap

Stavangerjenta satser studiemessig på «Civil Engineering major» med fokus på miljø.

Kilde

Bevegelse uten ball

I amerikansk college-volleyball (NCAA) fisker forsvaret over 50% av alle angrep og ballvekslingen går videre. I internasjonal volleyball på høyeste nivå fisker forsvaret mindre enn 1/3 av alle angrep.

Statistikken stammer fra Joe Trinsey som jeg hadde gleden av å møte på trenerkurs i USA. Trinsey er for tiden Volunteer Assistant Coach i Loyola Marymount Lions sammen med Head Coach Tom Black. Begge var en del av støtteapparatet til Team USA damer i Rio 2016 under ledelse av Karch Kiraly. Trinsey er statistikkfreak og jobber kontinuerlig med å prøve å benytte statistikk som grunnlag for nye måter å spille bedre volleyball.

Lange ballvekslinger med spillere som ikke er fullt utviklet for å score angrepspoeng gir en gylden læringsmulighet for unge spillere i utvikling til å forstå spillets syklus. Bevegelse uten ball er nøkkelen til å ha spillere i posisjon for å utøve effektivt forsvar i volleyball.

Spillets syklus i volleyball

Spillets syklus i volleyball

For å illustrere spillets syklus har jeg satt ned hastigheten og kommentert en av NCAA «Plays of the month» som viser en av ballvekslingene til USC Trojans i september 2016. Universitetslaget ledes av Mick Haley som ledet Team USA til 4. plass i OL 2000.

Vi observerer:

  • Grunnposisjon (Base defense) er det viktigste forsvaret du har. Det er oftest slik at det laget som klarer å innta grunnposisjon flest ganger i løpet av en ballveksling vinner poenget.
  • Når ballen treffer hendene til opplegger på motsatt side av nettet så skal et lag være i grunnposisjon. Laget er da i balanse for å takle det som måtte komme. Hvor eksakt grunnposisjon er på banen for hver enkelt av de seks spillerne varierer avhengig av valgt forsvarssystem og individuelle ferdigheter.
  • Alle leser spillet fra grunnposisjon:
    • Libero (posisjon 5) vurderer muligheten for at opplegger dytter ballen videre over nett for å score direkte, vurderer muligheten for pater (quick attack) og er oppmerksom på eventuell overpasning (ball som opplegger ikke når opp til og som lander bak våre spillere ved nett).
    • Blokk (posisjon 2, 3 og 4) vurderer to muligheter fra grunnposisjon. Enten hopp og blokk eller beveg deg til et annet sted. For å klare dette må de stå i balanse og reagere med en gang de er sikre på hva som kommer til å skje på motsatt side av nettet.
    • Det er en tendens at oppleggere som løper frem mot en ball har en tendens til å plassere legg bakover mens oppleggere som rygger har en tendens til å legge forover.
  • Spillere kan forlate sine grunnposisjoner tidlig dersom de leser spiller på den andre siden av nettet godt. Vi ser eksempel på gratisball i videoen og også spillere som trekker nærmere blokk for å dekke for eventuell dipp når de leser at motstanderlaget ikke kan angripe med full kraft.
  • Spillere i forsvar står ganske høyt med hoftepartiet for å være i stand til å bevege seg raskt. Jo dypere du står med hoftene jo mindre bevegelig blir du.
  • Det er flere reserveløsninger (out-of-system) vi kan observere i ballvekslingen. For eksempel kan vi observere at laget lengst fra kamera spiller ballen over til libero når opplegger får første ball. I denne ballvekslingen er det også tydelig at opplegger ofte velger 3-meter i 6 (pipe) når det er litt kaotisk ved nett og vanskelig å angripe. Dette sikrer at laget unngår å gi særlig mange gratisballer.
  • Nødløsninger på harde smasher eller andre vanskelige baller. Som regel innebærer dette først å spille ballen høyt opp mot midten cirka tre-fire meter fra nett og så jobbe med det som utgangspunkt.

Ti tips fra Bernardinho

Bernardinho ledet Brasil til OL-gull i Rio og er uten tvil en av verdens fremste volleyballtrenere med 4 OL-finaler bak seg (Gull i 2004 og 2016, Sølv i 2008 og 2012). Han spilte selv i perioden 1979 til 1985 og deltok i to OL med sølv som beste resultat. Her er ti tips knyttet til motivasjon og rollen som volleyballtrener.

  1. Motivasjon er et resultat av enten «behov» (jeg trenger penger til mat) eller «lidenskap».
  2. Mennesker med høy selvtillit må presses til sine grenser. Mennesker med lav selvtillit må føle at de har støtte.
  3. Kjenn dine spillere og lær deg hvilke knapper du skal trykke på for å nå ønsket mål.
  4. Motivasjon er bare første steg. Å være motivert til å gi alt i grundige forberedelser er like viktig som motivasjonen til å vinne.
  5. Erfaringer er nøkkelen til å takle store forventninger. Dette kan ikke læres bort.
  6. Kriser gir de beste mulighetene.
  7. Hovedtrener er den mest ensomme personen på idrettsarenaen. Det eneste du ikke kan tillate deg er anger av typen «jeg burde …».
  8. Lederen må ta tøffe beslutninger. Hvis det er riktig for laget vil resten følge deg. Hvis en spiller ikke deler våre verdier og prinsipper så passer de ikke inn. Jeg sier ikke dette med stolthet men med frustrasjon. Kanskje jeg ikke lærte opp spilleren godt nok?
  9. Si unnskyld etter å ha gjort en feil. Til syvende og sist er vi alle mennesker.
  10. Ledere blir først respektert, ikke elsket. Vær tøff når det er påkrevd. En tøff leder aksepterer ikke dine grenser. De vil se deg gå videre.

Kilde: http://www.gettherebound.com


wau

Videorapport fra Cecilie Woie

Klikk for media presentasjon

Klikk for media presentasjon

Cecilie Woie fra Øksnes forteller litt om sine opplevelser i USA denne høsten på The SpikeNet. Florida State er nå rangert som nummer 15 i NCAA så det går litt oppover siden sesongstart (7 seire, 2 tap hittil i sesongen). Den siste tiden har det blitt lite tid til blogging for 21-åringen som sier hun har lagt om serven før denne sesongen (libero server i USA). Woie debuterte på banen i USA 31. august 2014 og er nå Junior (student på 3. året). Hun rakk å spille sin første seniorlandskamp for Norge i mai samme år. Cecilie er tvilling med Lisbeth Woie som også er landslagsaktuell her hjemme og tok «the double» med Randaberg forrige sesong.

It’s been a rough decision (Cecilie Woie om å reise til USA for å spille volleyball)

Du kan også lese litt om andre innslag av kvinnelige spillere fra Norge i USA denne høsten her.

Å spille ballen tilbake

Å spille ballen tilbake

Å spille ballen tilbake

«Å spille ballen tilbake : volleyballens historie i Norge» er fritt tilgjengelig elektronisk for IP-adresser i Norge. Jeg ble klar over at denne boken fantes etter en hyggelig telefonsamtale med Raymond Wardenær i dag. I løpet av samtalen sa jeg at min mening er at for å forstå norsk volleyball må jeg også kjenne til historien. De som følger Raymond Wardenær på Facebook eller på hans blogg er sikkert ikke overrasket over at han likte en slik uttalelse. Jeg fikk også tipset om hvem jeg kunne kontakte for å få tak i en kopi. Men så viser det seg altså at Nasjonalbiblioteket har gjort boken tilgjengelig i elektronisk form sammen med en rekke andre bøker om volleyball utgitt i Norge. Så da var det ikke bare Norsk Volleyballkrønike som gir oss muligheten til et historisk tilbakeblikk. Når det gjelder Raymond Wardenær leser jeg at han var i redaktørstolen for tidsskriftet Volleyballnytt i perioden 1970-1993 og var på det meste oppe i et opplag på 10 500 eksemplarer. Vi møter han også i TV-programmet Smæsj som også fokuserer på volleyballens historie i Norge.

  • Tittel: Å spille ballen tilbake : volleyballens historie i Norge
  • Forfatter: Kolbjørn Rafoss
  • Publisert: Norges volleyballforbund, 1998
  • Sider: 256 s. ill.
  • ISBN: 8291355096
  • Klikk her for elektronisk utgave

Etter å ha bladd litt i arkivet til Nasjonalbiblioteket fant jeg også en rekke andre utgivelser jeg sikkert vil se nærmere på den nærmeste tiden. Blant andre:

Volleyball : treningsfilosofi og teknikktrening

Volleyball : treningsfilosofi og teknikktrening

Fra boken «Volleyball-øvelser» utgitt 1991

Fra boken «Volleyball-øvelser» utgitt 1991

Skarlund om kommunikasjon

Tarjei Skarlund

Tarjei Skarlund

Når Skarlund/Spinnangr gjorde comeback i NM i sandvolleyball i sommer var det lett å merke seg den tydelige kommunikasjonen paret hadde.

Se artikkel om NM-comeback i Fædrelandsvennen: – Kroppen trenger fire års pause for å spille igjen

I et nylig innlegg på LinkedIn skriver Tarjei Skarlund blant annet om lærdom på dette feltet etter 10 år som fulltid sandvolleyballspiller.

Jeg lærte veldig mye om kommunikasjon i denne tiden. I mitt siste samarbeid frem mot OL i London 2012 fikk jeg æren av å være med å bygge opp et godt samarbeid med Martin Spinnangr, både kommunikativt og volleyballmessig. Vi jobbet sammen med idrettspsykolog (HC) for å sette rammene for dette samarbeidet.

Parets mentale sparringpartner Harald Christian «HC» Knudsen har senere jobbet som Vikings mentale trener i fotball men har også erfaring fra blant annet håndballklubbene Viking og Stavanger. Skarlund skriver at de signerte en kontrakt der de bygget samarbeidet rundt denne setningen:

«En skal ha gjensidig tillit til at partneren gjør det han kan for å nå det målet som er satt!»

Se artikkel om psykologhjelp for å gi alt i Bergens Tidende: Hemmeligheten bak OL-billetten

Videre beskriver Skarlund at det å gå utenfor kommunikasjonsrammene de hadde definert var en like stor feil som slå ballen ut.

Med nærmere 200 døgn i samme hotellrom som beachvolleyballmakkeren din, er det fort gjort at man går i tottene på hverandre, det kjenner man kanskje til fra privatlivet. Derfor bestemte vi oss for å bruke idrettspsykologen for å sette klare rammer for hvordan vi skulle kommunisere, både på og utenfor banen.

Vi hadde lange sesjoner med «HC» hvor vi først identifiserte hvordan vi ønsket å gi og ta imot kommunikasjon i ulike situasjoner. Vi gikk ned i «nitti gritti» og fant hvilke tilbakemeldinger vi ønsket i de forskjellige fasene i spillet, i hvilke situasjoner man ønsket å ordne opp selv og når man skulle ha konstruktive, positive tilbakemeldinger på det man har gjort/skal gjøre i den gitte situasjon.

Når det meste av ønsker og behov var identifisert, satt vi dette inn en ramme slik at vi visste når vi skulle bruke de ulike kommunikasjonsmetodene. Deretter ble det enighet om at å gå utenfor kommunikasjonsrammene vi hadde definert, ble tolket som en like stor feil som å sette ballen utenfor linjene.

Med dette i bunn mener jeg at vi fikk veldig mye mer ut av potensialet av laget vårt på den korte tiden vi samarbeidet.

Merittlisten til Skarlund med Spinnangr som makker er lang med bronse i EM 2012 og senere deltagelse i London-OL (9. plass) som en sterk avslutning. I 2010 spilte paret seg frem til finale i Grand Slam turneringen i Stavanger. Skarlund kommer fra Ålesund og fikk fremgang med Jørre Kjemperud som han deltok sammen med i Sommer-OL 2008 i Beijing før samarbeidet med Spinnangr.

Trener og klubbfilosofi

Jeg leste det første intervjuet med Eirik Sørdahl som er vår nye president i Norges volleyballforbund for en stund siden.

Vi har mange klubber rundt om i landet som er flinke på ulike ting – som bredde, rekruttering eller økonomi. Hva gjør de flinkeste? Jobber man systematisk med å dele suksesshistoriene, kan vi heve kvaliteten på klubbarbeidet flere hakk. Det samme kan volleyballforbundet gjøre ved å se på hva de flinkeste forbundene i andre ballidretter gjør, og kopiere dem. (Erik Sørdahl til Vesterålen Online)

Andre ballidretter er kanskje fotball? «Klubben er sjef» står det blant annet i Kvalitetsklubb – Sportsplan (pdf) som står sentralt i NFFs handlingsplan for 2016-2019. De har også fått laget en liten videosnutt som skal motivere klubbutvikling.
https://youtu.be/2Cr6SFT5Buo

Driver for alle initiativ fra idrettsforbund er et ønske om å utvikle både bredde og topp. Frafallet fra organisert idrett for ungdom er alarmerende. I volleyball er det knapt kultur her hjemme for å spille volleyball på høyt nivå etter fylte 20 år. De fleste starter i ungdomsskolealder. Trenerløypa og introduksjon av minivolleyball er et forsøk på å møte utfordringene. I sin Bacheloroppgave – Forebygging av frafall i barne- og ungdomsidrett – Linn Enersen Pedersen (pdf) mener Pedersen at vi ikke bare kan se på trenere som årsak til frafallet men peker likevel på mange trenerstyrte frafallsårsaker som; det er ikke gøy lenger, jeg så ingen fremgang, det ble for mye fokus på de beste, tidlig spesialisering og talentbegrepet.

Årsakene er mange og sammensatte, hvor trener som faktor utgjør kun en liten del. Trener kan påvirke utøvernes motivasjon gjennom å legge til rette for et oppgaveklima, samt tilfredsstille de grunnleggende, psykologiske behovene; kompetanse, autonomi og tilhørighet.

I en amerikansk artikkel Why 70 percent of kids quit sports by age 13 peker de på at det typiske utsagnet «det er ikke gøy lenger» ikke er hovedårsaken. Her er hovedmomentene sammen med mine betrakninger.

  • Det er ikke morsomt lenger fordi det ikke er ment å være morsomt. Forventninger i samfunnet når du når videregående skole oppleves stressende. Tiden som du forventer å investere i idrett øker. Ser vi på NVBFs Utviklingstrapp så antydes 500 treningstimer i året som et passende antall systematiske treningstimer for en 15-16 åring. Opp fra 250 anbefalte timer for en 13-14 åring.
  • Vår kultur støtter ikke eldre ungdom som bare spiller for å ha det gøy. Vi ønsker at våre barn skal oppleve suksess og være de beste. Bruk tiden på områder du lykkes.
  • Det er press på spesialisering og å nå et høyt nivå. Dette reflekteres også i skoleverket som blir stadig mer resultatorienterte og prøver og tester står stadig mer sentralt. Alle skal bare «finne sin lidenskap» og dermed kan de enkelt lykkes enten innen sport, musikk, kunst etc. Illusjonen av at jeg må være best ellers er jeg en fiasko skaper angst og depresjon.
  • Det koster å konkurrere og alle er ikke villige til å betale prisen. Trene hele året. Reise. Delta på utviklingssamlinger. Privat coaching.
  • Alder.  Vi vet at aldersgruppen 12-14 år blir mer oppmerksom på:
    • Kropp, utseende, klær
    • Selvopptatte, høye forventninger til seg selv, sammenligner seg med andre og sliter med dårlig selvbilde.
    • Opplever humørsvingninger
    • Viser mer interesse i å være i gruppe med jevnaldrende. Hvis de slutter så slutter jeg.
    • Viser mindre takknemlighet til foreldre og kan vise mer sinne eller mindre høflighet
    • Opplever stress med skolearbeid
    • Utvikler spiseforstyrrelser
    • Føler mer tristhet og depresjon som kan gi vansker i form av svake karakterer eller bruk av rusmidler

Spørsmålet blir da om klubben legger tilrette for at ungdom har en arena å konkurrere på uten at vi voksne skal rangere på en demotiverende måte. Kanskje sunn og frisk ungdom er et godt nok resultat? Styreleder i KSK Tor Inge Askeland sier at de har definert seg som en ren breddeklubb. De har i dag 300 medlemmer. Med en gang du kaller deg en breddeklubb så sier det seg selv at spilletid blir noenlunde jevnt fordelt og så videre. Det er ikke grobunn for foreldre eller andre engasjerte trenere på å reagere på at man deler inn en treningsgruppe i to jevne lag. Siden klubben likevel vant en del NM-medaljer i yngre klasser det siste året så er det nysgjerrighet på hva dette konseptet går ut på.

Canadaprosjektet i Nyborg VBK

Scott Olsen

Scott Olsen

Scott Olsen som er landslagstrener for herrelandslaget i volleyball og trener i Nyborg Volleyballklubb tok med seg en filosofi fra hjemlandet Canada inn i skolesystemet i Norge. Det har gitt grobunn for store fremganger for herrevolleyball. Sannsynligvis er det ingen andre idretter i Norge som oppsøker Scott Olsen for å spørre om hans historie så her er noen utdrag fra hans egen presentasjon på trenerseminar i Oslo i september 2016.

Noen kan mene at fokus på prestasjoner ikke løser frafall fra organisert idrett men Scott Olsen har definitivt plantet ideen om at det er mulig å ha en fremtid som volleyballspiller i Norge også i årene etter ToppVolley. Scott Olsen snakker også varmt om mulighetene for å drive med flere idretter og har liten forståelse for det han opplever som et ønske om å «eie» en utøver.

Finn din filosofi

Jeg har liten tro på prosjekter der en organisasjon skal forsøke å løfte frem en enkelt treners filosofi. Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen sto det i en artikkel for et par år tilbake. Det skulle etableres en ny, felles stil for de norske fotballandslagene. Den røde tråden skal spinne seg fra seniorgutta og helt ned til 15-årslandslaget. Slik Trenerløypa i volleyball og ulikt kursinnhold nå fremstår for meg så vil opplæringen være av svært variabel karakter avhengig av kursholdere. Det blir opp til den enkelte trener å ta til seg det som passer inn i egen filosofi. Som en del av Trener 2 fikk vi høre Tor Inge Askeland fortelle om hvordan KSK har definert seg som en «breddeklubb». I praksis har det gitt noen føringer på hvordan spillermaterialet disponeres i kamper i form av noenlunde jevne lag eller strategier for spillerbytter. Retningslinjer i en klubb kan være med på å lede lagledere i en retning klubben er tjent med på sikt. Vi snakker da om å bygge en klubbkultur.

Uansett innenfor hvilken kultur du jobber bør du bli oppmerksom på din personlige trenerfilosofi:

  • An attitude held by a coach that acts as the guiding principle for the training and development of an athlete or team.

For å finne din egen filosofi er den enkleste måten å starte å spørre seg selv:

  • Hvorfor er jeg volleyballtrener?

Med en gang du besvarer dette spørsmålet så blir det tydeligere for deg hva du ønsker deg både av spillere, foresatte og støtteapparatet.

Først et konkret eksempel på en trenerfilosofi definert av Terri Pettit.

I would like to create an environment for Nebraska Volleyball where extraordinary female athletes have the opportunity to compete with such athleticism and grace that if another exceptional athlete walked into the Coliseum she would want to join them. (Terry Pettit, 1980)

Det nevnes ingenting om å vinne eller tape volleyballkamper. Det handler ikke om konkrete mål. Det handler i dette tilfellet om den treningskultur Pettit ønsket å etablere og som over tid skapte resultater.

Fotball er en av de lagidrettene med lengst tradisjoner. I artikkelen Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All (anbefales) diskuteres det hva som er driveren til Guardiola, Mourinho, Wanger og Ancelotti.

Guardiola is the unblinking servant of an idea: winning matches through relentless possession of the football. Guardiola is utterly ruthless, a ruthlessness determined by whether a player adheres to his ideology.

Mourinho’s pragmatic and controlling footballing style misleads us into thinking his temperament perfectly reflects his tactical philosophy.

Wenger is a teacher first, a manager second, a tactician third.

Ancelotti’s tactical style follows the template of his worldview: sceptical, non-ideological and open-minded.

I boken Thinking Volleyball skriver Mike Hebert:

One of the skills that I developed unintentionally through the years is the ability to walk into a practice gym or a competition arena anywhere in the world and determine which of two paths a coach has chosen to follow … On the one hand there are some who have decided to channel most of their efforts into being a practice and games coach … On the other hand, there are coaches who choose to be program developers. They, too, target the team as a primary focus, but the also take on diverse projects that will enhance the scope of the volleyball experience they have committed to provide.

Boken tilbyr en lengre diskusjon der han mener enhver trener må ta valget om å være en «Clipboard coach» eller «Program Developer». Sistnevnte en som også engasjerer seg i alle mulige ting som å samle inn penger eller lokke publikum i tillegg til å være volleyballtrener. Forskjellen er påfallende:

Clipboard Coach Program Developer
Plans and run practice Invites local clubs to watch practice and build strong relations
Is indifferent to crowd size Actively works with administration and community to promote attendance
Has no interest in marketing Contributes time and energy with marketing staff
Has no booster organization Helps to build a booster club and attends meeting to show support
Has limited social networking Is involved in active updating on Internet and regular speaking engagements in community
Has little interest in press relations Cultivates positive relations with members of local and regional press

Det er selvsagt lett å tenke at en Program Developer er å foretrekke men det må være opp til enhver trener å vurdere om tiden strekker til uten at jobben som volleyballtrener lider.

Klubbens filosofi

En klubb må ta jobben å definere en karrierevei for spillere på tvers av trenere. Retningslinjer for hospitering er de mest åpenbare. En veldefinert klubbfilosofi kan også hjelpe å rekruttere personer som ønsker å jobbe i samme retning. Hvis KSK er definert som en breddeklubb så kan det fort bli konflikter dersom noen trenere i aldersbestemte lag ønsker toppe lag i tidlig alder og fordele spilletiden ujevnt.

I Kolbotn Volleyball jobber vi med klubbutvikling for tiden. Vi får se hvor det bærer. Det som er helt klart er at vi som bidrar som trenere på gulvet har svært ulik trenerfilosofi. Så lenge vi er åpne for å lære av hverandre er sannsynligheten stor for at dette er en vinn-vinn situasjon.

Kilder:

Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All
Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen
Kvalitetsklubb
Han har trolig Fotball-Norges viktigste jobb
– Den beste måten å lære på
– Det blir en krevende, men artig epoke
Hver tredje ungdom slutter – Dropper idretten
Hey Parents: Quit Raising Specialists and Start Raising Omnivores
The Importance of a Coaching Philosophy
Maaseide hyller Kristiansand-volleyballen

Matrise kvalitetsklubbutvikling NFF

Matrise kvalitetsklubbutvikling NFF

Guide til foreldrerekruttering (pdf)

Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet

Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet

Et tema som ble berørt i klubbutvikling hos Kolbotn var foreldreinvolvering. Norsk idrett er basert på frivillig innsats av foreldre og får vi ikke med oss foreldrene greier vi heller ikke å drive klubben. Spørsmålet er om det finnes noen gode tips i så måte. Kanskje «foreldremøte» ikke lenger er moderne og oppmøte tynges av en forventning at her blir foresatte avkrevd å bidra?

NFF har utarbeidet et dokument delvis rettet mot innvandrerforeldre men det har så absolutt relevans på tvers av idretter og også foreldre generelt.

Her nevnes et eksempel på en trener som sluttet å kalle det «foreldremøte», og begynte heller å invitere til seminarer. Her hadde han kort kursing/informering om for eksempel «idrett og ernæring», i tillegg til å gi den informasjon man ellers ville gitt på et foreldremøte. I det han byttet navn, og i større grad fikk det til å fremstå som om dette var noe som ble tilbudt, så deltok en mye større andel av foreldrene enn tidligere. Han klarte å skifte fokuset til møtene, fra en setting der man ble avkrevd innsats, over til en setting der man også fikk noe igjen for å delta.

En annen trener inviterte like godt alle foreldrene på middag, som en ramme for foreldremøtene. Mange møtte opp, og laget fikk etter hvert et godt sosialt fellesskap og samhold og høy deltagelse fra foreldre.

Dokumentet kommer også inn på at jo flere informasjonskanaler som benyttes jo bedre. En skriftlig invitasjon i form av epost er bra, men fungerer ikke for alle. SMS er mer effektivt enn epost. Telefon eller ansikt til ansikt er det aller beste. Forklar spillerne hvorfor det er viktig at foreldrene stiller opp. Jo høyere intimitet du har i dialogen jo større sjanse for å lykkes.

10 nivåer av intimitet i kommunikasjon

10 nivåer av intimitet i kommunikasjon

Lag som har fått til en god foreldreinvolvering kjennetegnes av et godt sosialt samhold. Hvis man lykkes med å skape et inkluderende sosialt fellesskap, skaper det en grobunn for engasjement og involvering. Målet er en opplevelse av å møtes på likefot, som likeverdige som alle har noe å bidra med. Alle har ressurser som kan trekkes på – bare man spør.

Føler man seg velkommen og inkludert er terskelen for å involvere seg lavere. Har man det hyggelig sammen og føler et fellesskap, vil det også falle mer naturlig å ønske å bidra. Derfor er nettopp ansikt-til-ansikt kommunikasjon viktig å satse på. Klarer man å skape relasjoner, vil det både føles mer personlig og forpliktende å skulle hjelpe til.

I følge American Coaching Academy er de viktigste spørsmål foreldre stiller seg før et foreldremøte:

  • Hva er volleyballgruppas fokus? Morsom rekreasjon? Konkurransefokus?
  • Hvordan kan foreldre kontakte lederne (trener/støtteapparat)?
  • Hva er det viktigste jeg som forelder kan gjøre for å støtte og vise interesse for sitt barns idrett?
  • Er det restriksjoner på deltagelse fra foreldre på trening, kamper og andre arrangement?
  • Hvilke kvalifikasjoner har trenerne?
  • Hva er forventet totalkostnad for hver utøver. Er det valgfrie kostnader jeg bør vite om?
  • Hva er forventet tidsbruk for utøvere og foreldre gjennom sesongen?

Opprett en god og forståelsesfull dialog med foreldre fra første stund. Et felles opplegg for alle lag i klubben gjør det også enklere for det enkelte lag.