Oslo Volley jubler over ny Klubbhåndbok
Oslo Volleys klubbhåndbok ble nylig publisert. Det ser ut til å være et gjennomarbeidet dokument som gir innblikk i organiseringen av en av landets største klubber fokusert på volleyball.
Klikk her for Klubbhåndbok Oslo Volley datert 15 november 2016 (pdf)
I amerikansk college-volleyball (NCAA) fisker forsvaret over 50% av alle angrep og ballvekslingen går videre. I internasjonal volleyball på høyeste nivå fisker forsvaret mindre enn 1/3 av alle angrep.
Statistikken stammer fra Joe Trinsey som jeg hadde gleden av å møte på trenerkurs i USA. Trinsey er for tiden Volunteer Assistant Coach i Loyola Marymount Lions sammen med Head Coach Tom Black. Begge var en del av støtteapparatet til Team USA damer i Rio 2016 under ledelse av Karch Kiraly. Trinsey er statistikkfreak og jobber kontinuerlig med å prøve å benytte statistikk som grunnlag for nye måter å spille bedre volleyball.
Lange ballvekslinger med spillere som ikke er fullt utviklet for å score angrepspoeng gir en gylden læringsmulighet for unge spillere i utvikling til å forstå spillets syklus. Bevegelse uten ball er nøkkelen til å ha spillere i posisjon for å utøve effektivt forsvar i volleyball.
Spillets syklus i volleyball
For å illustrere spillets syklus har jeg satt ned hastigheten og kommentert en av NCAA «Plays of the month» som viser en av ballvekslingene til USC Trojans i september 2016. Universitetslaget ledes av Mick Haley som ledet Team USA til 4. plass i OL 2000.
Vi observerer:
Bernardinho ledet Brasil til OL-gull i Rio og er uten tvil en av verdens fremste volleyballtrenere med 4 OL-finaler bak seg (Gull i 2004 og 2016, Sølv i 2008 og 2012). Han spilte selv i perioden 1979 til 1985 og deltok i to OL med sølv som beste resultat. Her er ti tips knyttet til motivasjon og rollen som volleyballtrener.
Kilde: http://www.gettherebound.com
Omrokkering i blokk – Flytt lagets beste kantblokker til å møte motstanderens beste kantspiller på egen serve.
Når laget ditt server og du har en mindre effektiv blokk mot en motstander som ofte scorer poeng. Eller du har en liten opplegger som står i posisjon for å blokke en superkant. Ta en titt på de andre blokkspillerne.
Kanskje det gir mening å bytte om på normale posisjoner ved nett på egen serve. Lær dine spillere til å oppfatte slike situasjoner og gjøre disse byttene på eget initiativ. Ikke vær bekymret over forvirring etter å ha spilt eget forsvar. Laget venner seg til dette raskt.
Trenere velger en lignende taktikk når de f.eks. bytter ut en liten opplegger som står i frontrekka mot en stor blokkspiller på egen serve for så å bytte tilbake senere når serven tapes. Når dette skjer er det viktig at alle vet hvem som er tiltenkt rollen som legger dersom monsterblokka ikke dreper ballen.
Tarjei Skarlund
Når Skarlund/Spinnangr gjorde comeback i NM i sandvolleyball i sommer var det lett å merke seg den tydelige kommunikasjonen paret hadde.
Se artikkel om NM-comeback i Fædrelandsvennen: – Kroppen trenger fire års pause for å spille igjen
I et nylig innlegg på LinkedIn skriver Tarjei Skarlund blant annet om lærdom på dette feltet etter 10 år som fulltid sandvolleyballspiller.
Jeg lærte veldig mye om kommunikasjon i denne tiden. I mitt siste samarbeid frem mot OL i London 2012 fikk jeg æren av å være med å bygge opp et godt samarbeid med Martin Spinnangr, både kommunikativt og volleyballmessig. Vi jobbet sammen med idrettspsykolog (HC) for å sette rammene for dette samarbeidet.
Parets mentale sparringpartner Harald Christian «HC» Knudsen har senere jobbet som Vikings mentale trener i fotball men har også erfaring fra blant annet håndballklubbene Viking og Stavanger. Skarlund skriver at de signerte en kontrakt der de bygget samarbeidet rundt denne setningen:
«En skal ha gjensidig tillit til at partneren gjør det han kan for å nå det målet som er satt!»
Se artikkel om psykologhjelp for å gi alt i Bergens Tidende: Hemmeligheten bak OL-billetten
Videre beskriver Skarlund at det å gå utenfor kommunikasjonsrammene de hadde definert var en like stor feil som slå ballen ut.
Med nærmere 200 døgn i samme hotellrom som beachvolleyballmakkeren din, er det fort gjort at man går i tottene på hverandre, det kjenner man kanskje til fra privatlivet. Derfor bestemte vi oss for å bruke idrettspsykologen for å sette klare rammer for hvordan vi skulle kommunisere, både på og utenfor banen.
Vi hadde lange sesjoner med «HC» hvor vi først identifiserte hvordan vi ønsket å gi og ta imot kommunikasjon i ulike situasjoner. Vi gikk ned i «nitti gritti» og fant hvilke tilbakemeldinger vi ønsket i de forskjellige fasene i spillet, i hvilke situasjoner man ønsket å ordne opp selv og når man skulle ha konstruktive, positive tilbakemeldinger på det man har gjort/skal gjøre i den gitte situasjon.
Når det meste av ønsker og behov var identifisert, satt vi dette inn en ramme slik at vi visste når vi skulle bruke de ulike kommunikasjonsmetodene. Deretter ble det enighet om at å gå utenfor kommunikasjonsrammene vi hadde definert, ble tolket som en like stor feil som å sette ballen utenfor linjene.
Med dette i bunn mener jeg at vi fikk veldig mye mer ut av potensialet av laget vårt på den korte tiden vi samarbeidet.
Merittlisten til Skarlund med Spinnangr som makker er lang med bronse i EM 2012 og senere deltagelse i London-OL (9. plass) som en sterk avslutning. I 2010 spilte paret seg frem til finale i Grand Slam turneringen i Stavanger. Skarlund kommer fra Ålesund og fikk fremgang med Jørre Kjemperud som han deltok sammen med i Sommer-OL 2008 i Beijing før samarbeidet med Spinnangr.
Det ble gjort et forsøk på å presentere relevant objektiv informasjon knyttet til Ekstraordinært Forbundsting i innlegget Sand i maskineriet. Det viktigste var å prøve å belyse utviklingen over tid gjennom å sakse diverse klipp fra årsrapporter og presse og dermed sette oss bedre i stand til å forstå hva det stemmes over tirsdag 27. september 18:00 i Oslo. Dette innlegget er litt mer personlig.
Først og fremst er det liten tvil om at turneringen i Stavanger har vært en viktig arena for å skape blest om sandvolleyball. VM i Sandvolleyball 2009 ble arrangert i Stavanger. Inntrykket er at Norge har gjort det overraskende bra i sandvolleyball til tross for at vi ikke har hentet gode internasjonale resultater i innendørs volleyball. Det begynner imidlertid å bli noen år siden Jan Kvalheim og Bjørn Maaseide vant FIVB Beach Volleyball World Tour i 1994. Dette var før OL og VM i sandvolleyball ble arrangert så vi kan gjerne si at Norge var verdens beste for 22 år siden.
Sandvolleyball har vært en olympisk gren siden 1996. Beste plassering i OL-sammenheng er 7. plass i 1996.
Resultater i OL i sandvolleyball:
VM har vært spilt 10 ganger (1997, 1999, 2001, 2003, 2005, 2007, 2009, 2011, 2013, 2015) og Norge står med en bronsemedalje i herreklassen (Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen i 2001).
Før offisielt VM ble det i perioden 1987–1996 spilt 10 uoffisielle mesterskap som alle ble arrangert i Rio de Janeiro. Mette Bugge som har vært journalist i Aftenposten i mange år gjorde i forbindelse med OL i Rio 2016 et uhøytidelig intervju med Kvalheim og Maaseide og mintes gamledager med sandvolleyball i Rio de Janeiro.
Norge har en del unge talenter som gir håp om sportslige fremganger de nærmeste årene. Spesielt i Klagenfurt sommeren 2016 tok det av når USAs tredje beste rangerte lag ble slått ut av Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum.
Det er liten tvil om at slikt spill på norsk jord vil kunne begeistre publikum. Det vil også bety at initiativ som BeachVolley Vikings har et sted å pleie eksisterende og møte potensielt nye sponsorer her hjemme.
Jeg tror få vet hvor snill Bjørn har vært med sporten. Dette har vært hans baby. Han ville gi noe tilbake til idretten og regionen han bor i (tidligere makker Jan Kvalheim om Bjørn Maaseide)
I artikkelen Elixia-eieren spyttet inn 40 millioner til norsk sandvolleyball. Så fikk han nok. som ble publisert i Stavanger Aftenblad i juni 2014 får vi en forklaring på hvorfor det stoppet opp i Stavanger etter en lang periode med sandvolleyballturneringer. World Event AS trakk seg som promoter av turneringen i mars 2012. I følge Stavanger Aftenblad er det totalt 18 millioner kroner Maaseide har brukt for å sikre videre liv for turneringen i Stavanger.
Norges Volleyballforbund var med på å arrangere World Tour i Stavanger i perioden 1999-2011 før det ble en pause. I starten var det Sponsor Service som gikk inn med penger i turneringen, senere Maaseide og forbundet og til slutt bare Maaseide som velgjører.
– Jeg ble feil eier og en sovepute. Mitt engasjement og status endret seg. Jeg har totalt brukt nesten 40 millioner på sandvolleyball i Norge, og det er to streker under ordet tap. Vi arrangerte jo også turnering fire-fem år i Kristiansand, sier mannen som er sentral eier i Sats/Elixia. (sitat Stavanger Aftenblad)
Den nye epoken med sandvolleyball i Stavanger startet i London. Protokollen fra Forbundsstyrets møte nr. 2/ 2012 datert 21. august 2012:
O-sak 6 Orientering/status vedrørende World Tour i Norge i 2013
Presidenten orienterte om denne saken der World Tour i Norge kom opp som tema i flere av møtene som ble avholdt i London. World Tour i både Stavanger og Kristiansand, gjennom såvidt mange år, har uten tvil blitt lagt merke til og har som vi vet vært svært anerkjente arrangement. Presidenten orienterte kort om en innledende dialog med både FIVB og World Event. Det er ennå for tidlig å si hva som vil komme ut av dette, men det er hyggelig å registrere at flere aktører er opptatt av at vi skal få World Tour tilbake til Norge. Saken er i sin innledende fase, og styret ønsker å få saken nærmere utredet, samtidig som styret gir sin tilslutning til at presidenten fortsette dialogen med World Event. Formelt vil derfor saken komme tilbake til styret i flere runder i form av orientering/drøfting og i siste instans beslutning.
Med Stein-Gunnar Bondevik som drivkraft ble etterhvert World Tour Stavanger AS stiftet 02.12.2013 med Sveinung Byberg som daglig leder.
Etter to år uten sandvolleyball var Stavanger kommune villig til å legge 2,5 millioner kroner i potten for å dra i gang internasjonal sandvolleyball i Stavanger nok en gang. Med volleyballforbundet som eier var det akseptabelt av kommunen å bidra økonomisk siden «et eventuelt overskudd [skal] gå tilbake til volleyballsporten».
Conoco Philips ble også med og la 9 millioner i potten for en avtale på tre år (2014-16).
Av våre ikke altfor mange sponsorat, har vi valgt å prioritere sandvolleyen i Stavanger. Vi håper at modellen turneringen har valgt nå vil være solid og bærekraftig. Vi liker godt at volleyballforbundet har styrket den sportslige profilen, og knytter turneringen til rekrutteringsarbeiet sitt.
22. juni 2014 uttaler daglig leder Sveinung Byberg seg til Stavanger Aftenblad i artikkelen Snart er sandvolley-turneringen i gang.
Siden dette er første året for oss, har vi hatt en del investeringer. Målet er å gå i null i år, med et par hundretusen i pluss eller minus. Det vil være et vanvittig bra utgangspunkt. For byen for øvrig vil turneringen også bety en god del. Sporten står i sentrum, men vi skal også lage en folkefest, sier Byberg.
Økonomisk havnet resultatet i 2014 på 4.313.000,- i underskudd.
14. juni 2015 uttaler daglig leder Sveinung Byberg seg til Dagsavisen i artikkelen Kommunen kutter 400.000 kroner i støtte – turneringen er truet. I følge artikkelen var drømmen at tallene i 2015 ville være bedre sammenlignet med fjoråret.
– Da [2014] gikk vi litt i minus. Derfor strammer vi litt inn før årets arrangement, så vil tiden vise om vi har tatt de riktige grepene, sier Sveinung Byberg.
Økonomisk havnet resultatet i 2015 på 3.324.000,- millioner i underskudd.
I Protokoll Forbundsstyrets møte nr. 11/2015 2. desember 2015:
Sak 26 Status Stavanger 2015
GS innledet til saken.
NVBF har nylig hatt et arbeidsmøte med Sveinung Byberg i WTS AS. I dette møtet ble det jobbet med selve arrangementsplanleggingen, en gjennomgang av forberedelsene, og med en «maksimal kuttliste» for gjennomføring av Continental Cup 2016. Det er fortsatt en krevende situasjon for WTS AS med «etterslepet» av underskuddet fra 2014 og 2015, men det jobbes hardt i WTS AS for å kunne gjennomføre arrangementet i 2016. FS tar saken til orientering.
Rett før jul 2015 takket Sveinung Byberg ja til en annen jobb. Dette er omtalt i Protokoll Forbundsstyrets møte nr. 12/2016 15. januar 2016:
Sak 33 Status WTS/Stavanger 2016
President innledet til saken.
Situasjonen som er oppstått med at daglig leder i WTS slutter i stillingen gir klart noen utfordringer både for WTS AS og NVBF. Det er beklagelig at Byberg slutter i stillingen, både med tanke på tidspunkt, hans kompetanse og arrangementskompetanse bygget opp over to år. Byberg har fått tilbud om en annen attraktiv jobb, og takket ja til dette rett før jul. Det er WTS AS som nå må håndtere dette i første omgang, spesielt med tanke på dialogen med hovedsponsor, kommune og øvrige sponsorer/leverandører. NVBF som eier/morselskap, og FS, må se på saken og vurdere selskapets planlagte og forventede leveranse 2016, samt eierstruktur og strategi for 2017, når vi har mottatt avklaringer og plan fra WTS AS.
FS tar saken til orientering og avventer fortløpende oppdateringer.
Sportslig ansvarlig David Cox tok deretter over som konstituert daglig leder inn mot det hittil siste arrangementet sommeren 2016. I regnskapet for World Tour Stavanger AS står det oppført Lønn daglig leder(e) på 1.142.000,- i 2015. På volleyball.no er det oppgitt at David Cox er ansatt som daglig leder i World Tour Stavanger AS i 50% stilling og 50 % som leder i NVBFs konkurranseavdeling frem til 31.12.16. Hvis lønnsnivået er omtrent som tidligere år så er dette alene en besparelse i størrelsen 500.000,-. Det økonomiske overskuddet i 2016 på 800.000,- kan delvis skyldes at 50% lønn til daglig leder dekkes av forbundet. Det kan hende det er tilstrekkelig med 50% stilling for å jobbe med en årlig omsetning på 15 millioner men den tette integrasjonen mellom volleyballforbundet og World Tour Stavanger AS gjør det vanskelig å beregne nøyaktig hva sandvolleyballen i Stavanger koster. I Økonomisk årsberetning 2015 står det «Med en stram og kostnadseffektiv organisering, er det budsjettert med overskudd i 2016 med 4.050.000-. Målsettingen er fortsatt drift etter 2016, slik at det ev. resterende underskuddet skal hentes inn i år 2017 og 2018.»
SAK 5: LÅNEOPPTAK. GODKJENNING AV NVBFs DELTAGELSE I NIFs KONSERNKONTOORDNING FOR Å GI LÅN TIL WORLD STAVANGER AS
Forbundsstyrets forslag:
Norges Volleyballforbund søker NIF om deltagelse i NIFS konsernkontoordning for å gi lån til World Tour Stavanger AS. Lånet skal gis for å dekke inn selskapets estimerte eksterne leverandørgjeld i 2016.
Det som taler for å la WTS AS leve videre
Jeg tror Forbundsstyret må forberede seg til Ekstraordinært Forbundsting som om det er høye odds for å få et NEI. De må presentere en god oversikt over økonomien og lånebeløpenes størrelse. De må også legge kortene på bordet i forhold til anslått verdi av arbeidskraft fra NVBF som benyttes i WTS AS. De bør også se for seg at de får et NEI og gjerne presentere de antatte konsekvensene av dette. Vi vet at landslag innendørs ikke har de mest romslige budsjettene og det er langt flere utøvere innendørs i Norge. I lys av at de økonomiske problemene på Ekstraordinært Forbundsting i 2009 også langt på vei ble lenket til sandvolleyball så er det garantert en del skeptikere som finner veien til Oslo.
For min egen del blir det å stemme etter magefølelsen 27. september. Hvis saken fremlegges på en tillitsskapende måte godt begrunnet med detaljerte og troverdige fakta vil jeg stemme JA. Det er mange lovende juniorer som har stort potensiale til å begeistre et hjemmepublikum de nærmeste årene. Det bør de få sjansen til. Etter kun å ha lest sakspapirene (pdf) må jeg imidlertid innrømme at magefølelsen ikke er helt på topp.
Jeg leste det første intervjuet med Eirik Sørdahl som er vår nye president i Norges volleyballforbund for en stund siden.
Vi har mange klubber rundt om i landet som er flinke på ulike ting – som bredde, rekruttering eller økonomi. Hva gjør de flinkeste? Jobber man systematisk med å dele suksesshistoriene, kan vi heve kvaliteten på klubbarbeidet flere hakk. Det samme kan volleyballforbundet gjøre ved å se på hva de flinkeste forbundene i andre ballidretter gjør, og kopiere dem. (Erik Sørdahl til Vesterålen Online)
Andre ballidretter er kanskje fotball? «Klubben er sjef» står det blant annet i Kvalitetsklubb – Sportsplan (pdf) som står sentralt i NFFs handlingsplan for 2016-2019. De har også fått laget en liten videosnutt som skal motivere klubbutvikling.
Driver for alle initiativ fra idrettsforbund er et ønske om å utvikle både bredde og topp. Frafallet fra organisert idrett for ungdom er alarmerende. I volleyball er det knapt kultur her hjemme for å spille volleyball på høyt nivå etter fylte 20 år. De fleste starter i ungdomsskolealder. Trenerløypa og introduksjon av minivolleyball er et forsøk på å møte utfordringene. I sin Bacheloroppgave – Forebygging av frafall i barne- og ungdomsidrett – Linn Enersen Pedersen (pdf) mener Pedersen at vi ikke bare kan se på trenere som årsak til frafallet men peker likevel på mange trenerstyrte frafallsårsaker som; det er ikke gøy lenger, jeg så ingen fremgang, det ble for mye fokus på de beste, tidlig spesialisering og talentbegrepet.
Årsakene er mange og sammensatte, hvor trener som faktor utgjør kun en liten del. Trener kan påvirke utøvernes motivasjon gjennom å legge til rette for et oppgaveklima, samt tilfredsstille de grunnleggende, psykologiske behovene; kompetanse, autonomi og tilhørighet.
I en amerikansk artikkel Why 70 percent of kids quit sports by age 13 peker de på at det typiske utsagnet «det er ikke gøy lenger» ikke er hovedårsaken. Her er hovedmomentene sammen med mine betrakninger.
Spørsmålet blir da om klubben legger tilrette for at ungdom har en arena å konkurrere på uten at vi voksne skal rangere på en demotiverende måte. Kanskje sunn og frisk ungdom er et godt nok resultat? Styreleder i KSK Tor Inge Askeland sier at de har definert seg som en ren breddeklubb. De har i dag 300 medlemmer. Med en gang du kaller deg en breddeklubb så sier det seg selv at spilletid blir noenlunde jevnt fordelt og så videre. Det er ikke grobunn for foreldre eller andre engasjerte trenere på å reagere på at man deler inn en treningsgruppe i to jevne lag. Siden klubben likevel vant en del NM-medaljer i yngre klasser det siste året så er det nysgjerrighet på hva dette konseptet går ut på.
Scott Olsen
Scott Olsen som er landslagstrener for herrelandslaget i volleyball og trener i Nyborg Volleyballklubb tok med seg en filosofi fra hjemlandet Canada inn i skolesystemet i Norge. Det har gitt grobunn for store fremganger for herrevolleyball. Sannsynligvis er det ingen andre idretter i Norge som oppsøker Scott Olsen for å spørre om hans historie så her er noen utdrag fra hans egen presentasjon på trenerseminar i Oslo i september 2016.
Noen kan mene at fokus på prestasjoner ikke løser frafall fra organisert idrett men Scott Olsen har definitivt plantet ideen om at det er mulig å ha en fremtid som volleyballspiller i Norge også i årene etter ToppVolley. Scott Olsen snakker også varmt om mulighetene for å drive med flere idretter og har liten forståelse for det han opplever som et ønske om å «eie» en utøver.
Jeg har liten tro på prosjekter der en organisasjon skal forsøke å løfte frem en enkelt treners filosofi. Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen sto det i en artikkel for et par år tilbake. Det skulle etableres en ny, felles stil for de norske fotballandslagene. Den røde tråden skal spinne seg fra seniorgutta og helt ned til 15-årslandslaget. Slik Trenerløypa i volleyball og ulikt kursinnhold nå fremstår for meg så vil opplæringen være av svært variabel karakter avhengig av kursholdere. Det blir opp til den enkelte trener å ta til seg det som passer inn i egen filosofi. Som en del av Trener 2 fikk vi høre Tor Inge Askeland fortelle om hvordan KSK har definert seg som en «breddeklubb». I praksis har det gitt noen føringer på hvordan spillermaterialet disponeres i kamper i form av noenlunde jevne lag eller strategier for spillerbytter. Retningslinjer i en klubb kan være med på å lede lagledere i en retning klubben er tjent med på sikt. Vi snakker da om å bygge en klubbkultur.
Uansett innenfor hvilken kultur du jobber bør du bli oppmerksom på din personlige trenerfilosofi:
For å finne din egen filosofi er den enkleste måten å starte å spørre seg selv:
Med en gang du besvarer dette spørsmålet så blir det tydeligere for deg hva du ønsker deg både av spillere, foresatte og støtteapparatet.
Først et konkret eksempel på en trenerfilosofi definert av Terri Pettit.
I would like to create an environment for Nebraska Volleyball where extraordinary female athletes have the opportunity to compete with such athleticism and grace that if another exceptional athlete walked into the Coliseum she would want to join them. (Terry Pettit, 1980)
Det nevnes ingenting om å vinne eller tape volleyballkamper. Det handler ikke om konkrete mål. Det handler i dette tilfellet om den treningskultur Pettit ønsket å etablere og som over tid skapte resultater.
Fotball er en av de lagidrettene med lengst tradisjoner. I artikkelen Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All (anbefales) diskuteres det hva som er driveren til Guardiola, Mourinho, Wanger og Ancelotti.
Guardiola is the unblinking servant of an idea: winning matches through relentless possession of the football. Guardiola is utterly ruthless, a ruthlessness determined by whether a player adheres to his ideology.
Mourinho’s pragmatic and controlling footballing style misleads us into thinking his temperament perfectly reflects his tactical philosophy.
Wenger is a teacher first, a manager second, a tactician third.
Ancelotti’s tactical style follows the template of his worldview: sceptical, non-ideological and open-minded.
I boken Thinking Volleyball skriver Mike Hebert:
One of the skills that I developed unintentionally through the years is the ability to walk into a practice gym or a competition arena anywhere in the world and determine which of two paths a coach has chosen to follow … On the one hand there are some who have decided to channel most of their efforts into being a practice and games coach … On the other hand, there are coaches who choose to be program developers. They, too, target the team as a primary focus, but the also take on diverse projects that will enhance the scope of the volleyball experience they have committed to provide.
Boken tilbyr en lengre diskusjon der han mener enhver trener må ta valget om å være en «Clipboard coach» eller «Program Developer». Sistnevnte en som også engasjerer seg i alle mulige ting som å samle inn penger eller lokke publikum i tillegg til å være volleyballtrener. Forskjellen er påfallende:
| Clipboard Coach | Program Developer |
|---|---|
| Plans and run practice | Invites local clubs to watch practice and build strong relations |
| Is indifferent to crowd size | Actively works with administration and community to promote attendance |
| Has no interest in marketing | Contributes time and energy with marketing staff |
| Has no booster organization | Helps to build a booster club and attends meeting to show support |
| Has limited social networking | Is involved in active updating on Internet and regular speaking engagements in community |
| Has little interest in press relations | Cultivates positive relations with members of local and regional press |
Det er selvsagt lett å tenke at en Program Developer er å foretrekke men det må være opp til enhver trener å vurdere om tiden strekker til uten at jobben som volleyballtrener lider.
En klubb må ta jobben å definere en karrierevei for spillere på tvers av trenere. Retningslinjer for hospitering er de mest åpenbare. En veldefinert klubbfilosofi kan også hjelpe å rekruttere personer som ønsker å jobbe i samme retning. Hvis KSK er definert som en breddeklubb så kan det fort bli konflikter dersom noen trenere i aldersbestemte lag ønsker toppe lag i tidlig alder og fordele spilletiden ujevnt.
I Kolbotn Volleyball jobber vi med klubbutvikling for tiden. Vi får se hvor det bærer. Det som er helt klart er at vi som bidrar som trenere på gulvet har svært ulik trenerfilosofi. Så lenge vi er åpne for å lære av hverandre er sannsynligheten stor for at dette er en vinn-vinn situasjon.
Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All
Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen
Kvalitetsklubb
Han har trolig Fotball-Norges viktigste jobb
– Den beste måten å lære på
– Det blir en krevende, men artig epoke
Hver tredje ungdom slutter – Dropper idretten
Hey Parents: Quit Raising Specialists and Start Raising Omnivores
The Importance of a Coaching Philosophy
Maaseide hyller Kristiansand-volleyballen
Matrise kvalitetsklubbutvikling NFF
Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet
Et tema som ble berørt i klubbutvikling hos Kolbotn var foreldreinvolvering. Norsk idrett er basert på frivillig innsats av foreldre og får vi ikke med oss foreldrene greier vi heller ikke å drive klubben. Spørsmålet er om det finnes noen gode tips i så måte. Kanskje «foreldremøte» ikke lenger er moderne og oppmøte tynges av en forventning at her blir foresatte avkrevd å bidra?
NFF har utarbeidet et dokument delvis rettet mot innvandrerforeldre men det har så absolutt relevans på tvers av idretter og også foreldre generelt.
Her nevnes et eksempel på en trener som sluttet å kalle det «foreldremøte», og begynte heller å invitere til seminarer. Her hadde han kort kursing/informering om for eksempel «idrett og ernæring», i tillegg til å gi den informasjon man ellers ville gitt på et foreldremøte. I det han byttet navn, og i større grad fikk det til å fremstå som om dette var noe som ble tilbudt, så deltok en mye større andel av foreldrene enn tidligere. Han klarte å skifte fokuset til møtene, fra en setting der man ble avkrevd innsats, over til en setting der man også fikk noe igjen for å delta.
En annen trener inviterte like godt alle foreldrene på middag, som en ramme for foreldremøtene. Mange møtte opp, og laget fikk etter hvert et godt sosialt fellesskap og samhold og høy deltagelse fra foreldre.
Dokumentet kommer også inn på at jo flere informasjonskanaler som benyttes jo bedre. En skriftlig invitasjon i form av epost er bra, men fungerer ikke for alle. SMS er mer effektivt enn epost. Telefon eller ansikt til ansikt er det aller beste. Forklar spillerne hvorfor det er viktig at foreldrene stiller opp. Jo høyere intimitet du har i dialogen jo større sjanse for å lykkes.
10 nivåer av intimitet i kommunikasjon
Lag som har fått til en god foreldreinvolvering kjennetegnes av et godt sosialt samhold. Hvis man lykkes med å skape et inkluderende sosialt fellesskap, skaper det en grobunn for engasjement og involvering. Målet er en opplevelse av å møtes på likefot, som likeverdige som alle har noe å bidra med. Alle har ressurser som kan trekkes på – bare man spør.
Føler man seg velkommen og inkludert er terskelen for å involvere seg lavere. Har man det hyggelig sammen og føler et fellesskap, vil det også falle mer naturlig å ønske å bidra. Derfor er nettopp ansikt-til-ansikt kommunikasjon viktig å satse på. Klarer man å skape relasjoner, vil det både føles mer personlig og forpliktende å skulle hjelpe til.
I følge American Coaching Academy er de viktigste spørsmål foreldre stiller seg før et foreldremøte:
Opprett en god og forståelsesfull dialog med foreldre fra første stund. Et felles opplegg for alle lag i klubben gjør det også enklere for det enkelte lag.
Audun Stensvik i aksjon som klubbutvikler
Drøyt 30 personer deltok på klubbutvikling i Kolbotn Volleyball. En blanding av spillere, foresatte og trenere/ledere. Møtet ble ledet av Audun Stensvik som er en av tre konsulenter som er oppnevnt av NVBF og utdannet av NIF for å lede en slik prosess i volleyballklubber i Norge. Kostnadene knyttet til prosessen dekkes av Post 3-midler som ble innvilget før årsskiftet. Hver klubb kan selv velge hvilken veileder de kontakter men geografiske forhold gjør at Stensvik peker seg ut for Kolbotn og Stensvik har også lykkes i å blåse liv i volleyball i ROS (Røyken og Spikkestad).
Som eksternt ansvarlig for prosessen hadde Stensvik et forberedende møte med styret i Kolbotn volleyball rett før ferien (se Referat Klubbesøk Kolbotn Volleyball).
Dette innlegget prøver å belyse prosessen.
Det ligger alltid en utfordring i å la en ekstern prøve å drive en klubbutviklingsprosess. Personlig mener jeg klubbutvikling er en styreoppgave. Men hvis styret ikke er i stand til å påta seg dette ansvaret så er det verdt et forsøk. Når Post 3-midler fra NVBF var øremerket et slikt prosjekt så var det ønskelig å si ja for Kolbotn Volleyball uten at det var en helt klar målsetting som lå bak. Vi får se hva som skjer.
Alltid en utfordring å trekke inn en ekstern
Et pluss til Audun Stensvik som en konsulent som til daglig føler problemstillinger knyttet til selv å drive en volleyballgruppe i ROS. Han har bedre forutsetninger for å relatere seg til det som dukker opp underveis i prosessen. Det er imidlertid begrenset hva en ekstern klarer å sette seg inn i gjennom kun å delta på et kort møte med ledelsen. Det er sikkert delte meninger knyttet til hvor mye tid en ekstern konsulent bør bruke på å danne seg et bilde av en klubb før man leder en utviklingsprosess. I denne konkrete prosessen er det kun satt av et par timer til et møte med styret før alle medlemmer i klubben involveres. Fordelen er selvsagt at konsulenten ikke får et oppfatningsbilde farget av styret før man går i møte med medlemmene. På den annen side virker det litt optimistisk å kjøre en generell klubbutviklingsrutine og tro det skal ende opp med noe av høy verdi. Det gjenstår å se hvordan dette utvikler seg videre.
Klubbutvikling engasjerte over 30 personer
Selve klubbmøtet ble gjennomført i løpet av fire timer. Strukturen var som følger:
Hva fungerer godt i Kolbotn volleyball
Gruppearbeid fant frem til områder å jobbe på. Det ble deretter avstemning for å prioritere blant disse.
Eksempel på konkrete planer på prioriterte områder
En gang i tiden når jeg utdannet meg til siviløkonom hadde vi et fag som het endringsledelse som engasjerte meg. Oppskriften var såre enkel:
Klubbutviklingsprosessen får strykkarakter av meg på å prøve å beskrive og kommunisere nåsituasjonen. For å bidra i en debatt rundt hvordan vi kan komme videre som klubb bør alle vite sånn noenlunde hvor vi står i dag. Det ble tatt for gitt at det hadde alle en formening om men mange av forslagene knyttet til «Hva skal gjøres» er allerede gjort.
Klubbutviklingsprosessen prøver å peke på prioriterte områder vi ønsker å gjøre tiltak. Det blir konkret i form av hvordan og hvem som har ansvaret. Det er ikke et stort problem at vi allerede har utført en del av oppgavene som kom frem underveis. Jeg synes det kom frem en del konkrete ideer spesielt knyttet til rekruttering. Inntrykket var også at mange virket mer positive i forhold til å bidra enn det er lett å tro.
Til syvende og sist står vi nå igjen med en liste med arbeidsoppgaver noen gjerne ser blir utført. Dette minner meg litt på en repetisjonsøvelse i militæret der en av de ansvarlige kom med betraktningen «Jeg har sagt fra at ingenting fungerer men ingen tar tak i det». I en organisasjon basert på frivillighet er det om mulig enda vanskeligere å skape en kultur som omskaper ideer og observasjoner i konkrete handlinger. Tiden vil vise i hvor stor grad dette klubbutviklingsprosjektet lykkes i Kolbotn Volleyball.
Kan denne prosessen anbefales for andre klubber? Det som imponerte meg mest var å se spillere helt ned i 12-års alder reflektere over og presentere forslag rundt tiltak og handlingsplaner for klubben. Prosessen i seg selv med foreldre og spillere engasjert sammen i gruppearbeid som skal bedre klubben gjør inntrykk. Selv om det er rom for forbedringer er det mer motiverende å møte høsten etter en slik seanse. Kjør på!
Når jeg så innholdet til XPS Volleyboll så gikk tankene umiddelbart til VCT Files. Dette er et stort antall volleyballrelaterte dokumenter lastet opp og delt mellom ca. 12 000 medlemmer av Volleyball Coaches and Trainers på Facebook (de har også et nettsted der det er mulig å kjøpe effekter, donere penger til driften og lese om initiativet). Gruppen har i øyeblikket 13 svært aktive admins som samarbeider om å holde gruppen i gang. Du har også regnearket VCT Resources med over 500 pekere (blant annet til denne bloggen).
VolleyVekst (bloggen der dette innlegget er publisert) er på mange måter et forsøk på å lage en norskspråklig inngang for alle som engasjerer seg som volleyballtrenere og som vil lære mer om hvordan man utvikler barn og ungdom på dette området. I Sverige står Karoline Karlsson i Kronan VBK bak et tilsvarande initiativ med sin blogg Volleybolltränaren.
We are here not to be better at coaching volleyball, but to be better at coaching amazing athletes, of any age, and develop their leadership and teamwork capabilities. Our ultimate goal is to never be a child’s last coach, for we know the fact is that 50% of the teams competing since this game was created in 1895, lose…
Lykke til med spillerutviklingen i en ny volleyballsesong!
VCT Files Toppmeny
Relevant mappe nå – StartOfSeason
Regnearket VCT Resources inneholder pekere til over 500 volleyballrelevante ressurser
Lenker:
VCT Store – http://vctstore.com
Google Drive – http://tiny.cc/VCTDrive
VCT Resources – http://tiny.cc/VCTResources2
VolleyVekst 