Hjelper styret å huske oppgaver. F.eks. er det ofte samme dato for en søknadsfrist år etter år. Et oppdatert årshjul letter arbeidet og sikrer at gjennomføringen ikke glipper.
En klubbhåndbok skal være et hjelpemiddel for alle i klubben – og spesielt for de tillitsvalgte. Den skal være en retningsgiver for all virksomhet, slik at det ikke skal være tvil om hvilke retningslinjer klubben har på ulike områder. Klubbhåndboken skal være et levende dokument – og bør endres i takt med utviklingen i klubben.
Innholdet kan være knyttet opp mot følgende:
Klubbens verdigrunnlag, visjon og målsettinger.
Styrets oppgaver og sammensetning, samt funksjonsinnhold og arbeidsbeskrivelse for den enkelte funksjon i styret.
Beskrivelse av alle utvalg og klubbfunksjoner, med tilsvarende arbeidsbeskrivelser.
Økonomi – rutiner for håndtering av kostnader/inntekter, attestasjonsrutiner og økonomirutiner for det enkelte lag.
Informasjons- og kommunikasjonshåndtering i klubben.
Utdanning og kompetanseheving i klubben.
Instruks over oppgaver/funksjoner knyttet til det enkelte lag.
Regler og retningslinjer ift. utstyr og materiell, både for klubb og spiller.
Medlemsregistrering med kontingenter, treningsavgift og forsikringsordninger.
Infrastruktur – bl.a. bruk av klubbhus og anlegg for øvrig.
Oversikt over hvilke arrangementer klubben har og hvilke arbeidsbeskrivelser som er knyttet til disse.
Utarbeidelse av klubbhåndbok krever tid, og også bred involvering av sentrale ressurser i klubben. Den må bygge på erfaringer som er opparbeidet over tid, og som er tilpasset klubbens aktivitetsnivå.
Etabler gjerne en liten prosjektgruppe som har hovedansvaret for å gjennomføre arbeidet!
Det er en stor utfordring å avgrense omfanget. Det er derfor viktig å få struktur på det klubben mener er viktigst å dokumentere, og deretter ta ting over tid. Har man mulighet til å legge håndboka ut på klubbens hjemmeside, kan man også publisere innholdet fortløpende – uten å vente på at alle områder er ferdigbehandlet.
Styrearbeid / organisering
Stikkordsmessig kan følgende eksempler på hovedoppgaver for noen sentrale verv i en klubb være:
Styrets hovedoppgaver
Mål- og strategiarbeid/strategisk overvåkning/rammene for arbeidet i klubben.
Økonomisk kontroll og driftsovervåking.
Riktig organisering og styresammensetning – og riktige underutvalg.
Følge idrettens lover og representere klubben utad.
Legge til rette for at man kan rekruttere flest mulig, beholde dem over tid, samt utvikle gode volleyballspillere.
Lederens hovedoppgaver
Fastsette agenda for styremøter og lede møtene.
Overordnet ansvar for utarbeidelse/videreutvikling av strategi og planer i klubben.
Kontakt mot Hovedlaget i et fleridrettslag.
Hovedansvarlig for kontakt med Region, NVBF, idrettskrets og NIF.
Lede forhandlinger i forbindelse med overgangssaker.
– Klubbens pressekontakt.
– Ansvar for daglig drift, herunder oppfølging av administrative rutiner.
Økonomileders hovedarbeidsoppgaver
Lede og koordinere økonomiarbeidet – og lede økonomiutvalget.
Koordinere budsjettarbeidet, gjennomføre i tråd med styre- og årsmøtevedtak.
Rapportere på styremøter, foreslå tiltak hvis det er vesentlige avvik fra budsjettet.
Følge opp regnskapsfører.
Ansvar for ajourførte medlemslister, utfaktureringer og utbetalinger.
Sekretærens hovedarbeidsoppgaver
Sende innkalling til styremøtene, referere styremøtene og føre protokoll.
Ajourføre ”klubbhåndboken” og være redaktør for klubbavis/hjemmeside.
Koordinere arbeidet med innsamling og sammensetning av årsmeldinger.
Arkivering.
Sportslig leders hovedarbeidsoppgaver
Å lede den sportslige aktiviteten i klubben ut fra vedtatte mål, strategier og sportslige retningslinjer.
Sportsplanen og andre retningslinjer for sportslig aktivitet – og at disse blir fulgt.
Differensiering (som også bl.a. inkluderer hospitering).
Ansettelse av trenere og personer i andre sentrale (og sportslige) verv.
Prioriteringer (økonomi, anlegg, trenere, etc.).
Utvikling av sportslig kompetanse i klubben.
Det er viktig at en sportsplan har en rød tråd fra de aller yngste til de eldste spillerne.
Utdanningskontaktens hovedoppgaver
Trenerkurs
Dommerkurs
Underutvalg
I en klubb er det viktig å skape en organisering og struktur som sikrer god arbeidsfordeling. Dette gjøres gjennom kommunikasjon, involvering og delegering av ansvar. Ofte er det lurt å delegere oppgaver til personer som ikke er i styret. Det er mange måter å organisere en klubb på, det er ikke lett å si hva som er mest hensiktsmessig. Det finnes ingen fasit – lokale forhold og rammebetingelser er avgjørende.
Men en ting kan slås fast – i dagens travle samfunn er det enklest å få med seg andre hvis oppgavene er konkrete og fordelt på flere personer.
Møtereferat
Møtereferat er det viktigste dokumentet for å holde en god struktur på møtene.
Dato
Den (dato) ble det holdt (styre)møte i (klubbens navn) på/i (sted).
Personer til stede
Til stede: Navn på de som var til stede, gjerne i alfabetisk rekkefølge.
Fraværende: Navn på de som ikke møtte (eventuelt fraværsårsak).
Sak 1. Åpning av møtet
Ordstyrer erklærte møtet for åpnet (klokkeslett)
Sak 2. Valg av referatkontrollør(er)
Møtet valgte (navn) til å kontrollere referatet.
Sak 3. Godkjenning av innkalling og saksliste
Kommentarer til innkalling og saksliste noteres, det gjør også eventuelle foreslåtte saker under eventuelt – og om disse skal behandles på møtet eller skyves på til neste møte. Deretter skriver man at «med dette ble innkalling og saksliste godkjent». Man går ikke videre i møtet før dette er gjort.
Sak 4. Godkjenning av referat fra forrige møte
Alle vedtak som ble fattet på forrige møte skal kontrolleres. Dersom vedtak er gjennomført, skal resultatet gjennomgås. Dersom noen vedtak ikke er gjennomført, må det opplyses hvorfor, og så må møtet ta stilling til hva som skal gjøres videre med saken.
Sak 5 og videre
Her refereres hovedpunktene i diskusjonene og eventuelle vedtak som blir gjort.
Eventuelt
Under eventuelt kommer de sakene som ble foreslått under punkt 3.
Neste styremøte
Neste styremøte: (dag, dato, sted)
Møtet ble avsluttet (klokkeslett)
Sakstyper
Kategorisering av saker kan spare tid. Eksempelvis kan kravet om politiattester for trenere være en orienteringssak fra klubbens politiattest-ansvarlige («vi har følgende trenere og alle har levert attest»). Hvis oppgaven ikke er utført kan politiattest bli en vedtakssak («Innen dato xx skal person yy sørge for at dette er på plass for følgende trenere»). Politiattest er lovpålagt og kan aldri bli en debattsak ut over hvem som skal ha ansvar for at oppgaven utføres.
VEDTAKSSAKER
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak:
DEBATTSAKER
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak:
ORIENTERING
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak:
REFERATER
Sak /
Sakens dokumenter:
Forslag til vedtak: Styret tar referatene til etterretning.
EVENTUELT
Generelt om styrearbeid
Altinn har utarbeidet et dokument som heter Praktisk_styrearbeid (pdf). Ikke spesifikt for styrearbeid innen idrett men generelle råd.
I ungdomsserien tas det lett på oppstillingsfeil. NM U15 er derfor et lite sjokk for mange.
Som andredommer er en av oppgavene å vurdere og blåse på posisjonsfeil hos laget som står i servemottak. Etter hvert som lagenes oppstillinger blir mer avanserte blir også andredommerens jobb tilsvarende mer kompleks. Hva kan en samvittighetsfull andredommer gjøre for å møte denne utfordringen?
Det er gitt dispensasjon av Dommer og Regelkomiteen (DRK) at dommere som skal dømme NM U15 kan være minimum 15 år når mesterskapet starter. Kolbotn har inngått avtale om å sende to Dommer 1-jenter som er født i 1999 til dette mesterskapet i mars. Man kan spørre seg om det virkelig er nødvendig å vie oppmerksomhet mot posisjonelle feil med såpass unge dommere? Vi har alle (eller bør ha) mål for vår dommerkarriere. Etter hvert som du avanserer mot ditt neste mål vil du etter hvert nå et nivå hvor videre avansement er umulig med mindre du er i stand til konsekvent å gjenkjenne oppstillingsfeil. Dette er vanligvis et svakt punkt hos de fleste dommere i ungdomsserien uansett alder og det blåses sjelden.
Å bli en god dommer betyr hardt arbeid
Dette innlegget er basert på samtaler Steve Thorpe og Wally Hendricks har hatt med noen av de beste dommerne USA samt mine egne observasjoner og opplæringsmateriellet på Rotate123. Det viser seg at hver og en dommer har en personlig «teknikk» som de bruker til å holde styr på rotasjonene. De innrømmer at når de startet sin dommerkarriere så var de like rådville som de fleste av oss andre også har vært (eller kanskje fortsatt er). Poenget er at det krever mye hardt arbeid, konsentrasjon, og flere forsøk på å finne ut hvilken teknikk som vil fungere for deg som dommer. Det viktigste er at du gjør en personlig forpliktelse for å bli flinkere til å gjenkjenne oppstillingsmønstre og dermed også typiske posisjonelle feil.
Regler for overlapping
Her er grunnreglene:
Oppstilling Rotasjon 1. Med dette som utgangspunkt er det store taktiske variasjonsmuligheter i volleyball. Med økt kompleksitet øker også sannsynligheten for oppstillingsfeil.
De tre spillerne i frontrekka må stå i riktig rekkefølge fra venstre til høyre. Så spilleren i midten foran, Middle Front (MF), må stå til høyre for venstre front, Left Front (LF) og til høyre for høyre front, Right Front (RF).
Den samme regelen gjelder spillerne i bakre rad – Midtre bakspiller, Middle Back (MB), må stå til høyre for venstre bakspiller, Left Back (LB), og til venstre for høyre bakspiller, Right Back (RB).
En spiller i frontrekka må stå foran den respektive spilleren i bakrekka. Dette betyr at venstre front (LF) må stå foran venstre bakspiller (LB). Men venstre front (LF) kan stå bak dypere i banen enn midtre bakspiller (MB).
Posisjonene må være korrekte på det tidspunktet en server har kontakt med ballen. Om spillere ikke følger reglene for rotasjon før eller etter kontaktøyeblikket for serve så betyr det ingen ting.
Rotasjonsnummer
Vi snakker ofte om at et lag er i rotasjon #1 eller rotasjon #4. Det indikerer som regel hvor hovedopplegger befinner seg.
Rotasjoner benevnes med nummer basert på hvor hovedopplegger befinner seg – i figuren over har denne forkortelsen S1. Opplegger (S1) beveger seg med klokka fra høyre bakposisjon som følger:
Høyre bak = Rotasjon 1
Midten bak = Rotasjon 2
Venstre bak = Rotasjon 3
Venstre front = Rotasjon 4
Midten front = Rotasjon 5
Høyre front = Rotasjon 6
Grunnkonseptet med formasjoner
De fleste lag i volleyball velger etter hvert en viss form for spesialisering. Vi sier at laget spiller system. De mest vanlige betegnelsene er 4-2, 5-1 og 6-2 som er navn på angrepsformasjoner i volleyball. Formasjonsnummeret definerer antall smashere og antall oppleggere et lag benytter seg av.
Derfor har vi:
4-2 = 4 smashere og 2 oppleggere
5-1 = 5 smashere og 1 opplegger
6-2 = 6 smashere og 2 opplegger
Hvordan kan det være 6 smashere og 2 oppleggere? Oppleggeren kommer opp til nett fra bakre rad og legger til en av de 3 spillerne i frontrekka. Når opplegger er i første rekke så blir denne en smasher. Sånn sett kan to spillere inneha to ulike roller basert på hvor de befinner seg i rotasjonen.
Standardoppstilling 4-2. Rotasjon 1, 3, 4 og 6 er mest sannsynlig for oppstillingsfeil.
4-2 International. Opplegger forflytter seg til høyre frontposisjon (RF).
Typiske rotasjoner i et 5-1 system.
6-2 utnytter to oppleggere slik at laget til enhver tid kan benytte tre angripere.
Eksempler fra US-rundene i Region Øst
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på rotasjonsutfordringer i ungdomsserien. Her fra en kamp mellom Asker og Kolbotn i 2012. Kolbotn spiller med 5 spillere i servemottak mens Asker spiller med færre spillere i servemottak. Både Kolbotn og Asker gjør imidlertid oppstillingsfeil som det ikke blir slått ned på. Førstedommer har som hovedoppgave å følge med på ballen og i denne kampen var det ingen andredommer. En andredommer skal følge med på eventuelle oppstillingsfeil.
Asker stiller opp korrekt i servemottak. Posisjon 2 foran Posisjon 1 og til høyre for Posisjon 3. Opplegger i posisjon 4 står til venstre for posisjon 3 og foran posisjon 5.
Ny serve fra Kolbotn og spiller #3 står med høyre fot tydelig foran spiller #12. Det er en oppstillingsfeil som andredommer med et trent øye bør se. Det ser også ut som opplegger (lengst til venstre på bildet) har høyre fot en anelse foran spilleren ved nettet. Jeg ville fulgt med for å se om dette er noe laget systematisk gjentar og slått ned på det dersom opplegger faktisk står feil.
Kolbotn i en typisk oppstilling i U15 når opplegger løper inn fra en av sidene. Spiller #11 og #16 på bildet er de to smasherne mens spiller #21 er midtforsvarer i bakre rekke. Spiller #21 har ikke lov å plassere en fot foran fremste fot til spiller #11. I dette bildet mener jeg det ikke er grunnlag for å blåse.
Asker slår en ny serve og spiller #21 har tatt et steg frem før serven slås. Dette er en typisk rotasjonsfeil som andredommer bør oppdage.
De som er usikre på detaljene knyttet til rotasjoner anbefales å se denne videoserien:
Det enkle kontra det komplekse
Det var som vanlig enklere i gamle dager å identifisere posisjonsfeil hos servemottaksteamet. Se etter opplegger og pass på at denne ikke løper for tidlig og dermed var det meste på plass. De fem andre (eller av og til fire) spillerne som sto igjen på gulvet engasjerte seg i servemottak fra der de befant seg i lagets rotasjon. Denne tilnærmingen fungerer fortsatt i mange situasjoner som lavere divisjoner og juniorlag, men du kommer fort i trøbbel når mer avanserte oppstillinger benyttes.
I den mer avanserte verden er nøkkelen å identifisere lagenes primære servemottakere. De fleste lagene på høyere nivå har to eller tre spillere som engasjerer seg i servemottak hele tiden uavhengig av deres posisjon i rotasjonen. Disse spesialistene i servemottak har vanligvis sine «komfortsoner», eller områder på banen hvor de liker å motta serve. Resten av teamet beveger seg rundt disse spesialistene slik at de kan stå i sin komfortsone med et minimum av justering. En helt typisk oppstilling lar de to kantspillerne og diagonal (motsatt spiller av opplegger) sørge for servemottak. Vår oppmerksomhet som dommere må dermed fokusere på resten av spillernes posisjoner med hensyn til spesialistene i servemottak. Hvis to spesialister som står motsatt av hverandre i rotasjonen (typisk kantspillerne) deltar i mottak, er den eneste gangen de feilaktig kan overlappe med hverandre når de står i midtposisjon foran eller midtposisjon bak.
Personlig engasjement er viktig for at du som dommere skal klare å holde deg oppdatert på trenertaktikk. Mønstre for servemottak er i stadig utvikling og hvert år kan vi regne med å se en ny vri eller to. Det bør ikke komme som en overraskelse.
Primære oppstillingsproblemer
De fleste lagene bruker to eller tre spesialiserte mottakere. Disse to eller tre spillerne må dekke hele banen. Når disse befinner seg i første rad må de stille opp langt nok tilbake på banen så de kan motta en lang serve. Som en konsekvens oppstår rotasjonsfeil mellom spesialistmottakeren og personen som står like bak. I to av seks rotasjoner vil to av mottaksspesialistene være i midten. I disse to rotasjonene må andredommer være sikker på at den som er i bakrekka er lengre fra nettet enn den som er foran. Svært ofte foretrekker en av de to spillerne å stå dypere på banen enn den andre. Dette betyr i så fall at de ofte overlapper i denne rotasjonen og dermed ikke følger reglene.
Vi har forsøkt å illustrere flere typiske problemområdene nedenfor. Bildene nedenfor viser utgangspunktet og seks rotasjoner for et team. Justeringene er ganske typiske men eksemplene viser bare noen av de mange, mange mulighetene som finnes. Formålet er å si noe om vanlige problemområder og overlapp som andredommer bør konsentrere seg spesielt om.
Utgangspunkt for oppstilling
I hver rotasjon er fremste spillerrad markert i gult og oppleggeren er innringet i rødt. I utgangsposisjonen er angrepsspillerne 4-3-2 (gule) og bakspillere 5-6-1 (grønne). De er vist i sine stillinger i rotasjonsbildet. Opplegger er alltid nummerert 1. De to kantspillerne (2 og 5) antas å være spesialiserte på servemottak. Diagonal (4) er også en spesialisert servemottaker. De to midtspillerne (3 og 6) tar ikke imot server.
Rotasjon 1
I rotasjon 1 er opplegger høyre bakspiller. Laget har plassert alle sine bakspillere på høyre side. Av den grunn er det kun mulig at opplegger (1) kommer til å overlappe med #2, ikke med #5 selv om det ved første øyekast kan se ut som opplegger må være bak #5. Overlapp som forekommer ganske ofte i denne rotasjonen er mellom #4 og #5. Måten diagrammet i Rotasjon 1 er tegnet viser at #5 overlapper med #4 og andredommer skal blåse for rotasjonsfeil.
Rotasjon 2
I rotasjon 2 er opplegger midtback. Det er små sjanser for rotasjonsfeil med mindre det skjer sideveis mellom opplegger (#1) og spiller #6 eller #2.
Rotasjon 3
I rotasjon 3 er opplegger venstre bak og de to primære servemottakere er plassert i midten. Her er det mange muligheter for overlapp opp mot disse to mottakerne (#2 og #5).
Rotasjon 4
I rotasjon 4 er opplegger venstre foran og rotasjonen ser omtrent lik ut som rotasjon 3. En servemottaker står i høyre front. For å kommer over på venstre side raskt er alle spillere i front stablet opp på venstre side. Det er mange muligheter for overlapp i denne situasjonen. Spesielt spiller #5 og #4, høyre kantspiller (selv om denne er plassert til venstre) og høyre bakspiller.
Rotasjon 5
I rotasjon 5 er opplegger i midten foran. Det er ikke så sannsynlig med rotasjonsfeil her.
Rotasjon 6
I rotasjon 6 er opplegger høyre front. I denne rotasjonen på samme måte som i rotasjon 3 er begge primære servemottakere plassert i midten. Nok en gang er de sannsynlige overlappfeil knyttet opp mot spiller #2 og spiller #5.
I eksemplene vist over er det kun en rotasjon der det er sannsynlig at feil kommer som en følge av at opplegger løper tidlig. To rotasjoner setter fokus på primære servemottakere (#2 og #5) og to involverer en primær servemottaker og en sekundær servemottaker (#5 og #4). Andredommer må derfor være mer våken med denne type oppstillingsfeil enn det som var tilfellet for en del år tilbake.
Skal jeg blåse?
Mange dommere sier de bare blåser for betydelige oppstillingsfeil i følge Thorpe og Hendricks. De indikerer at de kun blåser hvis feilen gir et lag et konkurransefortrinn. Hva betyr det? I praksis blåses det kun når spillerne er veldig langt vekk fra riktig posisjon. Problemet er at i disse situasjonene er det sjelden et forsøk på å få et konkurransefortrinn som er årsak til feilen. Ved grove feil har spilleren trolig glemt hvor han var i oppstillingen og det skapes lettere forvirring enn et fortrinn. De små overlappingsfeilene som bevisst gir et lag en fordel er dessverre de som oftest blir ignorert. Slik bør det ikke være. Reglene krever at lagene står korrekt i rotasjon og dermed bør alle følge disse reglene.
Hvis et lag er helt i grenseland til en oppstillingsfeil er det helt akseptabelt å advare en fra trenerteamet. Det er ikke akseptabelt ganske enkelt å fortsette å tillate gjentatte overlappingsfeil. Enten må laget rydde opp i problemet eller du må blåse for overlapping. Å blåse for oppstillingsfeil umiddelbart er nok mest riktig tidlig i en kamp. Å gi en advarsel er mer hensiktsmessig senere i et spill eller kamp hvis du ikke har reagert på overlapp tidligere. Hvis du gir en advarsel foretrekker mange trenere at du kommuniserer med representanter fra trenerbenken og ikke direkte med spillerne. Årsaken er sannsynligvis at treneren har best oversikt over hele lagets oppstillingsplan og dermed best kan ta tak i og korrigere problemet.
Som dommer er det ikke hensiktsmessig å flytte seg vekk fra sin normale posisjon for å se en overlapping mer tydelig. Du bør være i stand til å se spillerne godt nok fra din normale posisjon. Hvis du ikke er sikker på at en overlapping har skjedd så skal du heller ikke blåse for en overlapping. Hvis du glipper på en overlapping og deretter innser at du gjorde en feil kan det være lurt å advare teamet før rotasjonen skjer igjen. Å blåse på en overlapping sent i en kamp som du har gått glipp av hele kampen er like ille som å blåse sent i kampen for en ballhåndteringsfeil som du også tidligere har sett og tillatt.
Nyttige teknikker
Som nevnt må hver dommer finne sin egen oppskrift men her er noen teknikker.
Den mest grunnleggende, men også den vanskeligste å mestre, er å memorere oppstillingene i riktig rekkefølge. De som kan gjøre dette hevder at det har vært mye arbeid å skjerpe teknikken når de startet, men tror at alle kan gjøre det.
De fleste lagene stiller opp i riktig rekkefølge i egen serve. Ta en rask titt før serve og merk deg spillernes posisjoner og dermed er det enklere å huske hvor de skal være etter servebytte. Den enkleste er å se på første rekke, men det samme kan gjøres med bakerste rad i oppstillingen.
Du må fortsatt vite resten av spillernes posisjoner i forhold til første rad. En måte å gjøre dette på er å huske hvilket nummer det er på spilleren som er på motsatt side av oppleggeren og hvem som er på motsatt side av midtspilleren. Noen dommere bruker andre egenskaper enn tall for å identifisere spillere. Dette kan hjelpe når tallene ikke er godt synlig. Eksempelvis har opplegger fregner og diagonalen lyst hår kan «fregnehvit» være et egnet stikkord som hjelper deg underveis i kampen.
Benytt alle muligheter du har for å kontrollere den faktiske oppstillingen på kampskjemaet. Selv om du har godt grep på rotasjoner kan du ved hver timeout sjekke posisjonene til de neste tre serverne på det mottakende laget (laget som sannsynligvis ba om en timeout).
Enhver teknikk du bruker må startes tidlig i kampen. Under oppvarming er det en fin anledning til å identifisere oppleggere, midtspillere (senter), og muligens også de som primært står i servemottak. Ta mer enn ett blikk på oppstillingsarket og begynn å få et mentalt bilde før kampen starter. Hvis du tar deg selv i å miste fokus under kampen, kan konsentrasjon om å virkelig spikre lagenes rotasjoner skjerpe deg.
Konklusjon
Som jeg nevnte i begynnelsen, å identifisere posisjonsfeil krever forberedelser og hardt arbeid. Men det viktigste du gjør er å komme i gang med arbeidet. Vil du videre til neste nivå som dommer er oppstillinger noe du ganske enkelt må beherske. Lykke til!
Kolbotn arrangerte Follo Mini Liga første gang i desember 2014
Klubbutvikling er ingen enkel oppgave. Men med innføring av Minivolleyball dukker behovet opp umiddelbart. Vi startet høsten 2014 med Minivolley i Kolbotn og klubben kan registrere 30% økning i antall aktive spillere som betalte treningsavgift i året som gikk. Noen nye ressurspersoner har engasjert seg som følge av nysatsningen, men det er viktig å gå i tenkeboksen for å unngå overbelastning i tiden fremover. Det er enklere å tiltrekke seg nye spillere enn det er å tiltrekke seg nye ledere.
«Klubbutvikling er summen av ulike aktiviteter eller tiltak som skaper en forbedring for klubben»
Det finnes en del materiell for å støtte opp under klubbutvikling. Norges Fotballforbund (NFF) har laget et dokument som skal fungere som idebank.
Det er som regel enklere å lage en slik plan enn å sette tankene ut i livet.
Min arbeidsmodell
Jeff Janssens 16 delsystemer
Selv jobber jeg primært ut fra et teoretisk rammeverk utarbeidet av Jeff Janssen; How to Build and Sustain a Championship Culture. Jeg finner det nyttig å dele inn klubben i delsystemer og se litt på hver enkelt del.
Tilstrømning – hvordan rekrutterer vi? Kommunikasjon – hvordan utveksler vi informasjon? Utførelse – hvordan spiller vi volleyball? Utmerkelser – hvordan hedrer vi nøkkelpersoner? Etterfølgere – er vi bevisst på hvordan klubben skal videreutvikle seg når dagens ildsjeler trekker seg ut? etc.
Volleyballforbundet ruller ut nye trenerkurs i disse dager og markedsfører minivolleyball i stor skala. Det er fristende å bare prøve å implementere forslagene etter hvert som kommer (for eksempel VUP). Samtidig mener jeg det er viktig å vurdere hva som passer min klubb. Jeg liker å orientere meg om vellykkede initiativ i andre land og akkurat nå er Sverige med Volleybompa, USA med BYOP og Nederland med Smashbal det som interesserer meg mest. Det som er sikkert er at det er mange områder vi kan bruke tid på i en utviklingsprosess. Men det er viktig å velge områder som gir oss de resultatene vi vil ha. Å vokse i antall aktive uten tilsvarende vekst i støtteapparatet er sannsynligvis det verste som kan skje.
Volleybompa (Sverige)
[Habo Wolley] har gått från totalt 80 aktiva och enstaka ledare år 2010, för att fyra år senare vara mer än 300 barn och över 80 engagerade ledare i verksamheten, utöver de föräldrar som finns i Volleybompan. För fyra år sedan var Habo Wolley en elitförening med ungdomsverksamhet, nu är vi en ungdomsförening med elitverksamhet och vi har verksamhet från tre års ålder upp till föräldrarvolley
Interessant konsept fra USA der barn og foreldre deltar sammen på volleyballtrening. Helt klart med på å senke terskelen til videre foreldreengasjement.
Ruth Nelson som står bak dette ble tatt opp i AVCA Hall of Fame i 2014.
Smashbal (Nederland)
After a trial period of several months using our beautiful Dutch volleyball variant, the Saskatchewan Volleyball Association informed us that they will adopt Smashball for all volleyball clubs in this region as boys introduction program.
Smashball er primært egnet for å tiltrekke seg gutter i aldersgruppen 6 til 14 år til volleyball. Med 100 aktive jenter og 0 gutter i Kolbotn Volleyball ved inngangen til 2015 ligger dette litt på vent. Men spillformen har vist gode resultater i Nederland og er muligens bedre egnet mot yngre gutter en Minivolleyball. Saskatchewan Volleyball Association i Canada (ca 1 million innbyggere og 50 volleyballklubber) bestemte seg etter en prøveperiode å innføre spillformen i alle klubber. «We’re heading for a global dissemination of Smashball», skrev grunnleggerne Ruben Nijhuis og Peter van der Ven i desember 2014.
Lagoppstilling – Plasser din beste angriper der de fleste legg havner.
Dette høres veldig enkelt ut men vi har sett mange lag med en fantastisk midtspiller som får få legg siden lagets servemottak er såpass svakt at det ikke er mulig å produsere legg for midtangrep.
Mari Aase Hole forteller hva hun frykter mest i fersk podcast
Mari Aase Hole forteller historien om sitt idrettsliv til nå i en nylig publisert podcast. Hun refererer også til intervjuet på sin egen blogg. Amerikanske Ryan Jay Owens står bak intervjuet og han innleder med å fortelle at han har en bestefar fra Norge. Owens er volleyballspiller tilknyttet Team USA men har foreløpig til gode å bli tatt ut i mesterskapstroppen i de mest prestisjetunge turneringene. Hans rolle er kantspiller som er det samme som Mari Aase Hole nå har som yrke i Beziers Angels som holder til i nærheten av Montpellier i Frankrike.
Eldst av tre søsken
Mari forteller at hun er eldst av 3 søsken. Alle født i Sveits. De bodde der helt frem til skolestart. Hun startet med fotball og drev med det frem til videregående. Familien vokste opp i nærheten av marka og gikk turer og sto på ski. Alle på farsiden har vært skiinteresserte opp til landslagsnivå og alle på morssiden har vært volleyballspillere også opp til landslagsnivå. Moren spilte også volleyball på Hawaii så familien var godt kjent med mulighetene for å kombinere idrett og utdannelse i USA.
«.. because I had to work on everything from a different angle, that helped me grow as a person and a volleyball player»
Hun forteller at hun ikke fikk lov av sine foreldre til å spesialisere seg i en idrett før videregående og at et fire måneders avbrekk med jumper’s knee ga henne en tenkepause til å finne ut at det var volleyball og ikke fotball hun ville satse på fullt og helt. Fotball ble deretter en aktivitet hun fortsatte med mest for gøy og fordi hun var ønsket på laget. Forut for denne avgjørelsen første året på videregående var oppmerksomheten fordelt 50/50 på volleyball og fotball. I rehabiliteringsperioden fra jumper’s knee spilte Mari libero i seks måneder for å unngå hopp. Mari var på alle treninger og trente serve og mottak og alt som ikke krevde hopp og tilbakemeldingen fra lagvenninner i etterkant var at hun var blitt en bedre spiller. Hun mener selv hun lærte mye av å måtte trene på nye måter.
Noen fakta fra podcasten
Mest takknemlig for: Familien!
Favorittsitat: «Selv i motbakker vokser det blomster»
Mest innflytelsesrike person i livet: Hennes første coach.. som også er hennes mor! 🙂
Avbrekket med jumper’s knee og at hun senere fikk en muskelstrekk som satte henne ut i to måneder samtidig som hun kunne spilt volleyball i Japan og også hadde interesse fra Stanford var den hittil tyngste perioden i hennes liv.
Hennes største frykt er å ikke lykkes som idrettsutøver
Sover 8-9 timer hver natt og våkner omtrent en time før første trening
Hun liker å utforske nye steder sammen med nye lagkamerater og en gjeng høye jenter som snakker engelsk skaper situasjoner det er moro å snakke om
Liker smoothies og er svak for iskrem
Maris egne erfaringer som kommer til uttrykk
Du kan ikke spesialisere i en idrett i ung alder
Utfordinger hjelper deg å bli bedre
Jeg bare søkte en utfordring. Jeg ville se hvor mye bedre jeg kunne bli.
Å være borte fra familien kan være tøft
Selv i tider med motgang kan det være positiv livslærdom
Ting går ikke alltid som planlagt
Hard arbeid gir belønning
Hvis du vil komme et sted så må du putte inn timene selv … ikke forvent at andre kan gjøre det for deg eller heie på deg hele veien!
Du må sette deg mål
Du må selv sørge for at ting skjer
Frykter for å feile kan holde deg tilbake dersom du tillater at det skjer
Sett pris på ting!
Engasjer deg i andre mennesker for å lære de bedre å kjenne!
Du kan ikke både konkurrere og lære på et høyt nivå samtidig i Norge.
I USA var det som regel 4-5 trenere rundt henne mot normalen på en i Norge.
«Hard work pays off and you have to be the triggerpoint behind it»
Andre diskusjonspunkter i podcasten
Hennes historie og hvordan hun startet med sport?
Hva er hennes største frykt?
Hva har hun lært i livet til nå?
Hva var hennes største hindring?
Hvorfor var det viktig å gå på en skole i USA?
Hva er det som tenner henne mest?
«I enjoy to help people. In Norway coaching is done on a volunteer basis so when I am home I help out when I can and try to share my experiences when asked. Previously I have had talks/presentations to young volleyball players and teams about my experiences and what it takes to get better.»
Da jeg påtok meg oppgaven som volleyballtrener i Kolbotn for noen år siden tok jeg først en titt på verdensrankingen og tenkte at det kan være greit å hente inspirasjon også andre steder enn her i landet. Etter en rask vurdering av egne språkferdigheter kombinert med lett tilgjengelig opplæringsmateriell ble USA mitt førstevalg som læringsarena.
Etter utallige timer med bøker, video og diskusjonsgrupper dukket det nylig opp en gylden mulighet til å delta på kurs med Gold Medal Squared (GMS) i New York. Norwegian flyr sin Dreamliner direkte fra Gardermoen til JFK Airport så med avreise torsdag 17:30 og hjemkomst mandag 11:00 så var det mulig for meg å delta på «GMS Coaching Foundations» som startet fredag 08:00 og ble avsluttet søndag 15:00 uten å kombinere kurset med et ferieopphold.
Jeg har tidligere i bloggen vært inne på noen boktips fra GMS og har hatt tilgang til deres Volleyball Toolbox en god stund. Jeg gjennomførte Trener 1-kurset i Norge for et år siden så var jeg også nysgjerrig på hva et tilsvarende grunnkurs i USA inneholder. Det vil si ikke et tilfeldig trenerkurs i USA men det grunnkurset som mange mener er det beste grunnkurset som tilbys i USA.
Prinsipper basert på fakta
GMS-grunnlegger Carl McGown innledet om fakta som fundament for GMS-metoden
Med Joe Trinsey ved sin side innledet GMS-grunnleggeren Carl McGown selv om hvordan prinsipper og anbefalinger fra GMS blir til. Nå er det lett å tenke at Carl McGown (født 1937) som var sjef for herrelandslaget i USA på 70-tallet har gått ut på dato og reiser rundt med gammel lærdom. Men Carl McGown hadde en gang Hugh McCutcheon som sin assistent og så sent som i Beijing i 2008 assisterte McGown sin tidligere elev til OL-gull for USAs herrer. Tilsammen har McGown ledet Team USA i seks VM og syv OL (Los Angeles, Seoul, Barcelona, Atlanta, Sydney, Athen, og Beijing). Og hvem er Joe Trinsey? Han har hatt jobben som teknisk koordinator for Karch Kiraly siden 2013 med hovedansvar for videoanalyse. Høydepunktet i Joe Trinseys trenerkarriere var selvsagt det første VM-gullet noensinne for det amerikanske damelaget i Italia denne høsten. Når det så dokumenteres svært grundig at statistikk knyttet til spillets gang i volleyball er tilnærmet lik i dag som for 30 år siden så sitter man igjen med et solid inntrykk at konkrete anbefalinger fra Carl McGown ikke bare er hans personlige mening. Da landslaget til USA flyttet sin libero fra posisjon 5 til posisjon 6 så var det basert på fakta om hvor det er mest sannsynlig at ballen havner og at det virker smart å ha sin beste forsvarer der det er mest sannsynlig at du skal forsvare deg. Trinsey fortalte at han analyserte 15000 ballvekslinger i forkant av VM 2014 med blant annet sin egenutviklede app VolleyMaps som sentral støtte (kan kjøpes i AppStore for $19.99). Damelaget til USA fikk en skuffende 6. plass i 2014 FIVB World Grand Prix i sommer så aktiviteten var svært høy med tanke på å finne frem til de nødvendige justeringene før årets VM.
Totalt var det seks trenere som gjennomførte kurset på tre volleyballbaner. I tillegg til Carl og Joe møtte jeg blant annet Chris McGown (sønnen til trenerlegenden som er Head Coach på BYU og sentral til å ta GMS videre) og Ian Blanchard som elsker å stå på ski og mer enn gjerne tar turen til Norge for å undervise volleyball.
For å forstå enda bedre hvor konkret anbefalingene fra GMS er så les gjerne «The only way to coach» der Carl McGown har publisert en diskusjon om egen metodikk.
Everything is big in America
New Jersey er langt fra volleyballens hovedstat i USA. Men det bor omtrent 9 millioner mennesker i delstaten som rommer New York så de drøyt 100 plassene ble utsolgt et par uker før kursstart. Chris McGown forklarte at de gjerne skulle sagt ja til alle som vil melde seg på men at det de må sette en grense for å holde på kvaliteten. Klasseromsundervisningen var felles mens vi stort sett ble delt inn i tre grupper i idrettshallen. Tre volleyballbaner med 2 instruktører på hver bane. Gruppene rullerte rundt på de ulike banene som tok opp forskjellige tema. Det gikk etter hvert opp for meg at disse klinikkene også er svært populære fordi trenerne også får en gylden mulighet til å spille volleyball. Før instruksjonstimene skrev vi oss opp på en liste om vi ville være player, coach eller scorekeeper. Det gikk hardt for seg på banen.
Mine nye volleyballvenner er Anna fra Polen, Frantz fra Haiti og Melinda fra USA. Alle følger GMS-systemet.
Uten volleyballbakgrunn som spiller og med en svak akilles valgte jeg å stå mest på sidelinjen sammen med Anna fra Polen som bor noen år i New Jersey og har meldt seg som frivillig i en lokal volleyballklubb som er Gold Medal Squared Certified. I praksis betyr det at alle trenerne i klubben lærer bort samme pensum og spiller kamper etter samme modell. Litt språkproblemer men det kom etterhvert frem at Anna hadde vært opplegger på landslaget i Polen før familielivet startet. Ikke så rart hun hadde et bra fingerslag. Interessant for henne å observere en helt annen treningsorganisering enn hun er vant til fra hjemlandet. Jeg spurte om hun kom til å coache i Polen når hun reiste tilbake men det var visstnok uaktuelt siden det var at krav at alle trenere hadde høyere utdannelse innen idrett. Egne ferdigheter hadde ingen betydning.
Med Joe Trinsey på min høyre side og brasilianske Rodrigo Gomes på min venstre side er det vanskelig ikke å lære noe nytt.
Med Joe Trinsey på min høyre side og brasilianske Roberto på min venstre side er det vanskelig ikke å lære noe nytt.
Det praktiske
Selv med kapasitet på 100 deltagere så var kurset utsolgt et par uker før start.
Kursavgiften var $399 som resulterte i en belastning på NOK 2.754,-. Trener 1 kurs i Norge koster typisk 2.000,- pluss livredningsdukke 230,- hvis du ikke allerede har tilgang på en slik. Det er med andre ord reisekostnadene snarere enn kurskostnadene som begrenser. Det andre er selvsagt tidsbruken. Trener 1 blir etter hvert obligatorisk her i Norge for å lede lag i turneringer så all annen opplæring må ses på som supplement.
Flyprisen kan variere enormt på strekningen Oslo – New York. Selv betalte jeg ca. 3000,- tur/retur med Norwegian men det skal være mulig å få det litt billigere (og selvsagt også veldig mye dyrere). Leiebil torsdag-søndag kostet 1800,-. Anbefalt hotell (samme som kursholderne) kostet 2.900,- for tre døgn. Totalkostnad ble dermed omtrent 10.000,- for påmelding, reise og overnatting.
Trykt kursmanual på 100 sider, t-skjorte og 50% avslag på abonnement på Volleyball Toolbox er det konkrete du får som kursdeltager. Ingen servering var inkludert så på det punktet stiller Trener 1 og GMS Coaching Foundations likt.
Jeg meldte med på kurset ca. 3 uker før kursdato. Omtrent to uker før start var kurset fulltegnet.
Det går flere kurs (se oversikt her) men sannsynligvis ett år til neste mulighet i New York.
Min konklusjon
Det er ekstremt mange kreative måter trenere prøver å lære opp volleyballutøvere på. Jeg har sett spillere og trenere her i Norge som praktiserer omtrent som GMS-anbefalingene så det er ingen mystiske hemmeligheter på dette kurset i så måte. Simple > Complex sto det også på t-skjortene alle fikk. Joe Trinsey mente også at Team USA og Brasil begge spiller de enkleste systemene på verdensbasis i kvinnevolleyball og det har jo gått meget bra. Det er behagelig å vært på et trenerseminar der kursholderne er såpass konkrete i sine anbefalinger og samtidig underbygger med solide fakta hvorfor de har sine anbefalinger. Resten er «nonsense» ifølge Carl McGown.
VolleyVekst 