Trener og klubbfilosofi

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar

Jeg leste det første intervjuet med Eirik Sørdahl som er vår nye president i Norges volleyballforbund for en stund siden.

Vi har mange klubber rundt om i landet som er flinke på ulike ting – som bredde, rekruttering eller økonomi. Hva gjør de flinkeste? Jobber man systematisk med å dele suksesshistoriene, kan vi heve kvaliteten på klubbarbeidet flere hakk. Det samme kan volleyballforbundet gjøre ved å se på hva de flinkeste forbundene i andre ballidretter gjør, og kopiere dem. (Erik Sørdahl til Vesterålen Online)

Andre ballidretter er kanskje fotball? «Klubben er sjef» står det blant annet i Kvalitetsklubb – Sportsplan (pdf) som står sentralt i NFFs handlingsplan for 2016-2019. De har også fått laget en liten videosnutt som skal motivere klubbutvikling.

Driver for alle initiativ fra idrettsforbund er et ønske om å utvikle både bredde og topp. Frafallet fra organisert idrett for ungdom er alarmerende. I volleyball er det knapt kultur her hjemme for å spille volleyball på høyt nivå etter fylte 20 år. De fleste starter i ungdomsskolealder. Trenerløypa og introduksjon av minivolleyball er et forsøk på å møte utfordringene. I sin Bacheloroppgave – Forebygging av frafall i barne- og ungdomsidrett – Linn Enersen Pedersen (pdf) mener Pedersen at vi ikke bare kan se på trenere som årsak til frafallet men peker likevel på mange trenerstyrte frafallsårsaker som; det er ikke gøy lenger, jeg så ingen fremgang, det ble for mye fokus på de beste, tidlig spesialisering og talentbegrepet.

Årsakene er mange og sammensatte, hvor trener som faktor utgjør kun en liten del. Trener kan påvirke utøvernes motivasjon gjennom å legge til rette for et oppgaveklima, samt tilfredsstille de grunnleggende, psykologiske behovene; kompetanse, autonomi og tilhørighet.

I en amerikansk artikkel Why 70 percent of kids quit sports by age 13 peker de på at det typiske utsagnet «det er ikke gøy lenger» ikke er hovedårsaken. Her er hovedmomentene sammen med mine betrakninger.

  • Det er ikke morsomt lenger fordi det ikke er ment å være morsomt. Forventninger i samfunnet når du når videregående skole oppleves stressende. Tiden som du forventer å investere i idrett øker. Ser vi på NVBFs Utviklingstrapp så antydes 500 treningstimer i året som et passende antall systematiske treningstimer for en 15-16 åring. Opp fra 250 anbefalte timer for en 13-14 åring.
  • Vår kultur støtter ikke eldre ungdom som bare spiller for å ha det gøy. Vi ønsker at våre barn skal oppleve suksess og være de beste. Bruk tiden på områder du lykkes.
  • Det er press på spesialisering og å nå et høyt nivå. Dette reflekteres også i skoleverket som blir stadig mer resultatorienterte og prøver og tester står stadig mer sentralt. Alle skal bare «finne sin lidenskap» og dermed kan de enkelt lykkes enten innen sport, musikk, kunst etc. Illusjonen av at jeg må være best ellers er jeg en fiasko skaper angst og depresjon.
  • Det koster å konkurrere og alle er ikke villige til å betale prisen. Trene hele året. Reise. Delta på utviklingssamlinger. Privat coaching.
  • Alder.  Vi vet at aldersgruppen 12-14 år blir mer oppmerksom på:
    • Kropp, utseende, klær
    • Selvopptatte, høye forventninger til seg selv, sammenligner seg med andre og sliter med dårlig selvbilde.
    • Opplever humørsvingninger
    • Viser mer interesse i å være i gruppe med jevnaldrende. Hvis de slutter så slutter jeg.
    • Viser mindre takknemlighet til foreldre og kan vise mer sinne eller mindre høflighet
    • Opplever stress med skolearbeid
    • Utvikler spiseforstyrrelser
    • Føler mer tristhet og depresjon som kan gi vansker i form av svake karakterer eller bruk av rusmidler

Spørsmålet blir da om klubben legger tilrette for at ungdom har en arena å konkurrere på uten at vi voksne skal rangere på en demotiverende måte. Kanskje sunn og frisk ungdom er et godt nok resultat? Styreleder i KSK Tor Inge Askeland sier at de har definert seg som en ren breddeklubb. De har i dag 300 medlemmer. Med en gang du kaller deg en breddeklubb så sier det seg selv at spilletid blir noenlunde jevnt fordelt og så videre. Det er ikke grobunn for foreldre eller andre engasjerte trenere på å reagere på at man deler inn en treningsgruppe i to jevne lag. Siden klubben likevel vant en del NM-medaljer i yngre klasser det siste året så er det nysgjerrighet på hva dette konseptet går ut på.

Canadaprosjektet i Nyborg VBK

Scott Olsen

Scott Olsen

Scott Olsen som er landslagstrener for herrelandslaget i volleyball og trener i Nyborg Volleyballklubb tok med seg en filosofi fra hjemlandet Canada inn i skolesystemet i Norge. Det har gitt grobunn for store fremganger for herrevolleyball. Sannsynligvis er det ingen andre idretter i Norge som oppsøker Scott Olsen for å spørre om hans historie så her er noen utdrag fra hans egen presentasjon på trenerseminar i Oslo i september 2016.

Noen kan mene at fokus på prestasjoner ikke løser frafall fra organisert idrett men Scott Olsen har definitivt plantet ideen om at det er mulig å ha en fremtid som volleyballspiller i Norge også i årene etter ToppVolley. Scott Olsen snakker også varmt om mulighetene for å drive med flere idretter og har liten forståelse for det han opplever som et ønske om å «eie» en utøver.

Finn din filosofi

Jeg har liten tro på prosjekter der en organisasjon skal forsøke å løfte frem en enkelt treners filosofi. Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen sto det i en artikkel for et par år tilbake. Det skulle etableres en ny, felles stil for de norske fotballandslagene. Den røde tråden skal spinne seg fra seniorgutta og helt ned til 15-årslandslaget. Slik Trenerløypa i volleyball og ulikt kursinnhold nå fremstår for meg så vil opplæringen være av svært variabel karakter avhengig av kursholdere. Det blir opp til den enkelte trener å ta til seg det som passer inn i egen filosofi. Som en del av Trener 2 fikk vi høre Tor Inge Askeland fortelle om hvordan KSK har definert seg som en «breddeklubb». I praksis har det gitt noen føringer på hvordan spillermaterialet disponeres i kamper i form av noenlunde jevne lag eller strategier for spillerbytter. Retningslinjer i en klubb kan være med på å lede lagledere i en retning klubben er tjent med på sikt. Vi snakker da om å bygge en klubbkultur.

Uansett innenfor hvilken kultur du jobber bør du bli oppmerksom på din personlige trenerfilosofi:

  • An attitude held by a coach that acts as the guiding principle for the training and development of an athlete or team.

For å finne din egen filosofi er den enkleste måten å starte å spørre seg selv:

  • Hvorfor er jeg volleyballtrener?

Med en gang du besvarer dette spørsmålet så blir det tydeligere for deg hva du ønsker deg både av spillere, foresatte og støtteapparatet.

Først et konkret eksempel på en trenerfilosofi definert av Terri Pettit.

I would like to create an environment for Nebraska Volleyball where extraordinary female athletes have the opportunity to compete with such athleticism and grace that if another exceptional athlete walked into the Coliseum she would want to join them. (Terry Pettit, 1980)

Det nevnes ingenting om å vinne eller tape volleyballkamper. Det handler ikke om konkrete mål. Det handler i dette tilfellet om den treningskultur Pettit ønsket å etablere og som over tid skapte resultater.

Fotball er en av de lagidrettene med lengst tradisjoner. I artikkelen Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All (anbefales) diskuteres det hva som er driveren til Guardiola, Mourinho, Wanger og Ancelotti.

Guardiola is the unblinking servant of an idea: winning matches through relentless possession of the football. Guardiola is utterly ruthless, a ruthlessness determined by whether a player adheres to his ideology.

Mourinho’s pragmatic and controlling footballing style misleads us into thinking his temperament perfectly reflects his tactical philosophy.

Wenger is a teacher first, a manager second, a tactician third.

Ancelotti’s tactical style follows the template of his worldview: sceptical, non-ideological and open-minded.

I boken Thinking Volleyball skriver Mike Hebert:

One of the skills that I developed unintentionally through the years is the ability to walk into a practice gym or a competition arena anywhere in the world and determine which of two paths a coach has chosen to follow … On the one hand there are some who have decided to channel most of their efforts into being a practice and games coach … On the other hand, there are coaches who choose to be program developers. They, too, target the team as a primary focus, but the also take on diverse projects that will enhance the scope of the volleyball experience they have committed to provide.

Boken tilbyr en lengre diskusjon der han mener enhver trener må ta valget om å være en «Clipboard coach» eller «Program Developer». Sistnevnte en som også engasjerer seg i alle mulige ting som å samle inn penger eller lokke publikum i tillegg til å være volleyballtrener. Forskjellen er påfallende:

Clipboard Coach Program Developer
Plans and run practice Invites local clubs to watch practice and build strong relations
Is indifferent to crowd size Actively works with administration and community to promote attendance
Has no interest in marketing Contributes time and energy with marketing staff
Has no booster organization Helps to build a booster club and attends meeting to show support
Has limited social networking Is involved in active updating on Internet and regular speaking engagements in community
Has little interest in press relations Cultivates positive relations with members of local and regional press

Det er selvsagt lett å tenke at en Program Developer er å foretrekke men det må være opp til enhver trener å vurdere om tiden strekker til uten at jobben som volleyballtrener lider.

Klubbens filosofi

En klubb må ta jobben å definere en karrierevei for spillere på tvers av trenere. Retningslinjer for hospitering er de mest åpenbare. En veldefinert klubbfilosofi kan også hjelpe å rekruttere personer som ønsker å jobbe i samme retning. Hvis KSK er definert som en breddeklubb så kan det fort bli konflikter dersom noen trenere i aldersbestemte lag ønsker toppe lag i tidlig alder og fordele spilletiden ujevnt.

I Kolbotn Volleyball jobber vi med klubbutvikling for tiden. Vi får se hvor det bærer. Det som er helt klart er at vi som bidrar som trenere på gulvet har svært ulik trenerfilosofi. Så lenge vi er åpne for å lære av hverandre er sannsynligheten stor for at dette er en vinn-vinn situasjon.

Kilder:

Manager Motivations – How 4 Personality Types Define Them All
Nå skal alle landslag lære av Høgmo-stilen
Kvalitetsklubb
Han har trolig Fotball-Norges viktigste jobb
– Den beste måten å lære på
– Det blir en krevende, men artig epoke
Hver tredje ungdom slutter – Dropper idretten
Hey Parents: Quit Raising Specialists and Start Raising Omnivores
The Importance of a Coaching Philosophy
Maaseide hyller Kristiansand-volleyballen

Matrise kvalitetsklubbutvikling NFF

Matrise kvalitetsklubbutvikling NFF

Guide til foreldrerekruttering (pdf)

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar
Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet

Foreldremøtet står sentralt for å bygge et engasjert støtteapparatet

Et tema som ble berørt i klubbutvikling hos Kolbotn var foreldreinvolvering. Norsk idrett er basert på frivillig innsats av foreldre og får vi ikke med oss foreldrene greier vi heller ikke å drive klubben. Spørsmålet er om det finnes noen gode tips i så måte. Kanskje «foreldremøte» ikke lenger er moderne og oppmøte tynges av en forventning at her blir foresatte avkrevd å bidra?

NFF har utarbeidet et dokument delvis rettet mot innvandrerforeldre men det har så absolutt relevans på tvers av idretter og også foreldre generelt.

Her nevnes et eksempel på en trener som sluttet å kalle det «foreldremøte», og begynte heller å invitere til seminarer. Her hadde han kort kursing/informering om for eksempel «idrett og ernæring», i tillegg til å gi den informasjon man ellers ville gitt på et foreldremøte. I det han byttet navn, og i større grad fikk det til å fremstå som om dette var noe som ble tilbudt, så deltok en mye større andel av foreldrene enn tidligere. Han klarte å skifte fokuset til møtene, fra en setting der man ble avkrevd innsats, over til en setting der man også fikk noe igjen for å delta.

En annen trener inviterte like godt alle foreldrene på middag, som en ramme for foreldremøtene. Mange møtte opp, og laget fikk etter hvert et godt sosialt fellesskap og samhold og høy deltagelse fra foreldre.

Dokumentet kommer også inn på at jo flere informasjonskanaler som benyttes jo bedre. En skriftlig invitasjon i form av epost er bra, men fungerer ikke for alle. SMS er mer effektivt enn epost. Telefon eller ansikt til ansikt er det aller beste. Forklar spillerne hvorfor det er viktig at foreldrene stiller opp. Jo høyere intimitet du har i dialogen jo større sjanse for å lykkes.

10 nivåer av intimitet i kommunikasjon

10 nivåer av intimitet i kommunikasjon

Lag som har fått til en god foreldreinvolvering kjennetegnes av et godt sosialt samhold. Hvis man lykkes med å skape et inkluderende sosialt fellesskap, skaper det en grobunn for engasjement og involvering. Målet er en opplevelse av å møtes på likefot, som likeverdige som alle har noe å bidra med. Alle har ressurser som kan trekkes på – bare man spør.

Føler man seg velkommen og inkludert er terskelen for å involvere seg lavere. Har man det hyggelig sammen og føler et fellesskap, vil det også falle mer naturlig å ønske å bidra. Derfor er nettopp ansikt-til-ansikt kommunikasjon viktig å satse på. Klarer man å skape relasjoner, vil det både føles mer personlig og forpliktende å skulle hjelpe til.

I følge American Coaching Academy er de viktigste spørsmål foreldre stiller seg før et foreldremøte:

  • Hva er volleyballgruppas fokus? Morsom rekreasjon? Konkurransefokus?
  • Hvordan kan foreldre kontakte lederne (trener/støtteapparat)?
  • Hva er det viktigste jeg som forelder kan gjøre for å støtte og vise interesse for sitt barns idrett?
  • Er det restriksjoner på deltagelse fra foreldre på trening, kamper og andre arrangement?
  • Hvilke kvalifikasjoner har trenerne?
  • Hva er forventet totalkostnad for hver utøver. Er det valgfrie kostnader jeg bør vite om?
  • Hva er forventet tidsbruk for utøvere og foreldre gjennom sesongen?

Opprett en god og forståelsesfull dialog med foreldre fra første stund. Et felles opplegg for alle lag i klubben gjør det også enklere for det enkelte lag.

Klubbutvikling i regi av NVBF og NIF

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar
Audun Stensvik i aksjon som klubbutvikler

Audun Stensvik i aksjon som klubbutvikler

Drøyt 30 personer deltok på klubbutvikling i Kolbotn Volleyball. En blanding av spillere, foresatte og trenere/ledere.  Møtet ble ledet av Audun Stensvik som er en av tre konsulenter som er oppnevnt av NVBF og utdannet av NIF for å lede en slik prosess i volleyballklubber i Norge. Kostnadene knyttet til prosessen dekkes av Post 3-midler som ble innvilget før årsskiftet. Hver klubb kan selv velge hvilken veileder de kontakter men geografiske forhold gjør at Stensvik peker seg ut for Kolbotn og Stensvik har også lykkes i å blåse liv i volleyball i ROS (Røyken og Spikkestad).

Som eksternt ansvarlig for prosessen hadde Stensvik et forberedende møte med styret i Kolbotn volleyball rett før ferien (se Referat Klubbesøk Kolbotn Volleyball).

Dette innlegget prøver å belyse prosessen.

Utfordringen

Det ligger alltid en utfordring i å la en ekstern prøve å drive en klubbutviklingsprosess. Personlig mener jeg klubbutvikling er en styreoppgave. Men hvis styret ikke er i stand til å påta seg dette ansvaret så er det verdt et forsøk. Når Post 3-midler fra NVBF var øremerket et slikt prosjekt så var det ønskelig å si ja for Kolbotn Volleyball uten at det var en helt klar målsetting som lå bak. Vi får se hva som skjer.

Alltid en utfordring å trekke inn en ekstern

Alltid en utfordring å trekke inn en ekstern

Et pluss til Audun Stensvik som en konsulent som til daglig føler problemstillinger knyttet til selv å drive en volleyballgruppe i ROS. Han har bedre forutsetninger for å relatere seg til det som dukker opp underveis i prosessen. Det er imidlertid begrenset hva en ekstern klarer å sette seg inn i gjennom kun å delta på et kort møte med ledelsen. Det er sikkert delte meninger knyttet til hvor mye tid en ekstern konsulent bør bruke på å danne seg et bilde av en klubb før man leder en utviklingsprosess. I denne konkrete prosessen er det kun satt av et par timer til et møte med styret før alle medlemmer i klubben involveres. Fordelen er selvsagt at konsulenten ikke får et oppfatningsbilde farget av styret før man går i møte med medlemmene. På den annen side virker det litt optimistisk å kjøre en generell klubbutviklingsrutine og tro det skal ende opp med noe av høy verdi. Det gjenstår å se hvordan dette utvikler seg videre.

Klubbmøtet

Klubbutvikling engasjerte over 30 personer

Klubbutvikling engasjerte over 30 personer

Selve klubbmøtet ble gjennomført i løpet av fire timer. Strukturen var som følger:

  • «Oppvarming» i form av noen sosiale aktiviteter. Selv har jeg i slike sammenhenger bedt deltagere stille seg på rekke etter fødselsdato uten å snakke sammen men kommunisere på andre måter. Audun Stensvik hadde litt andre varianter men det ble latter og høy stemning. Absolutt vellykket og alt for sjelden vare på mer tradisjonelle foreldremøter. Man får inntrykket av at her skal vi virkelig skape noe.
  • Innledningsvis ble organisasjonshjulet adressert og forklart (Organisasjon, Trener, Ledelse, Anlegg, Aktivitetstilbud og Arrangement). Tanken er at alle områder må fungere for at en klubb skal fungere. Personlig er jeg ikke så veldig fan av denne modellen men hvorfor får eventuelt bli tema i et annet innlegg. Jeg tror vi ble noenlunde enige om at Organisasjon handler om hvilke verv og roller vi har, Trener er de som leder treningene, Ledelse er styret, Anlegg er de stedene vi trener i tillegg til baller og nett og alt det fysiske, Aktivitetstilbud er det vi tilbyr i form av treninger, sandvolleyballskoler, sosiale kvelder og også klubbutvikling mens Arrangement typisk er turneringer. Det er vel her jeg for eksempel ikke helt ser nytten av å skille mellom Aktivitetstilbud og Arrangement siden i begge tilfeller handler det om å planlegge og gjennomføre en aktivitet. Alle fremmøtte drodlet litt på en papirlapp med plusser og minuser knyttet til de seks områdene uten at dette ble samlet inn eller adressert senere i prosessen.
  • Alle som var tilstede på møtet skulle plassere inn tre kryss på organisasjonshjulet der de mente at klubben fungerte godt. Aktivitetstilbud kom ut på toppen og det overrasker litt men sier samtidig noe om at spillere/foresatte og ledelsen har ulikt perspektiv. Kolbotn volleyball har ikke guttelag og tilbyr heller ikke organiserte sandvolleyballtreninger gjennom hele året. Det finnes ikke mosjonslag for voksne i klubben. Heller ingenting rettet mot funksjonshemmede eller integrering. Likevel oppleves altså aktivitetstilbudet som sterkt. Organisasjon og Trener kom ut med færrest stemmer. Personlig litt vrient å si meg enig siden Kolbotn volleyball er en del av fleridrettslaget Kolbotn IL med heltidsansatte i sentraladministrasjonen og eget klubbhus. På trenersiden har vi ansatt en trener som kan bidra på samtlige treninger denne høsten i tillegg til ordinære trenere. Det skjer så og si aldri at klubben avlyser en trening fordi vi ikke har tilgjengelig trener.
Hva fungerer godt i Kolbotn volleyball

Hva fungerer godt i Kolbotn volleyball

  • Neste fase var å komme opp med forslag til tre viktige fokusområder uavhengig av organisasjonshjulet. I min gruppe kom vi frem til Rekruttering, Økonomi og Økt foreldreinvolvering. De andre gruppene var mer farget av organisasjonshjulet og det kom dermed opp tema som Trener og Organisasjon som scoret svakest i forrige fase.
Gruppearbeid fant frem til områder å jobbe på. Det ble deretter avstemning for å prioritere blant disse.

Gruppearbeid fant frem til områder å jobbe på. Det ble deretter avstemning for å prioritere blant disse.

  • En ny runde med avstemming og prioritering endte opp med fem hovedområder:
    1. Rekruttering og markedsføring
    2. Kommunikasjon
    3. Trenere og kompetanse
    4. Flere ressurspersoner
    5. Sportsplan.
Eksempel på konkrete planer på prioriterte områder

Eksempel på konkrete planer på prioriterte områder

  • Kolonnen resultater (i grått) var visstnok reservert til oppfølgingsmøte som etter planen varer to timer og skal oppsummere hva vi har fått til i etterkant av klubbutviklingsmøtet. Dette møtet vil bli gjennomført i løpet av høsten.

Min dom

En gang i tiden når jeg utdannet meg til siviløkonom hadde vi et fag som het endringsledelse som engasjerte meg. Oppskriften var såre enkel:

  • Beskrive nåsituasjonen
  • Beskrive ønsket situasjon
  • Hvordan komme til ønsket situasjon gitt nåsituasjonen (NB! Det er her utfordringene ligger)

Klubbutviklingsprosessen får strykkarakter av meg på å prøve å beskrive og kommunisere nåsituasjonen. For å bidra i en debatt rundt hvordan vi kan komme videre som klubb bør alle vite sånn noenlunde hvor vi står i dag. Det ble tatt for gitt at det hadde alle en formening om men mange av forslagene knyttet til «Hva skal gjøres» er allerede gjort.

Klubbutviklingsprosessen prøver å peke på prioriterte områder vi ønsker å gjøre tiltak. Det blir konkret i form av hvordan og hvem som har ansvaret. Det er ikke et stort problem at vi allerede har utført en del av oppgavene som kom frem underveis. Jeg synes det kom frem en del konkrete ideer spesielt knyttet til rekruttering. Inntrykket var også at mange virket mer positive i forhold til å bidra enn det er lett å tro.

Til syvende og sist står vi nå igjen med en liste med arbeidsoppgaver noen gjerne ser blir utført. Dette minner meg litt på en repetisjonsøvelse i militæret der en av de ansvarlige kom med betraktningen «Jeg har sagt fra at ingenting fungerer men ingen tar tak i det». I en organisasjon basert på frivillighet er det om mulig enda vanskeligere å skape en kultur som omskaper ideer og observasjoner i konkrete handlinger. Tiden vil vise i hvor stor grad dette klubbutviklingsprosjektet lykkes i Kolbotn Volleyball.

Kan denne prosessen anbefales for andre klubber? Det som imponerte meg mest var å se spillere helt ned i 12-års alder reflektere over og presentere forslag rundt tiltak og handlingsplaner for klubben. Prosessen i seg selv med foreldre og spillere engasjert sammen i gruppearbeid som skal bedre klubben gjør inntrykk. Selv om det er rom for forbedringer er det mer motiverende å møte høsten etter en slik seanse. Kjør på!

Visuelt fra NM sandvolleyball 2016

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar

«Den blokka og det systemet» sa Martin Spinnangr til Tarjei Skarlund. Gamle velprøvde rutiner holdt lenge mot nye lagkonstellasjoner i helgens NM i sandvolleyball på Voldsløkka. Paret som nådde åttedelsfinalen i OL i London 2012 før de la opp som toppidrettsutøvere innledet mesterskapet med å slå Øyvind Hordvik og Mathias Berntsen 21-14 og 21-12. I finalen hadde imidlertid Hordvik/Berntsen fått spilt seg inn gjennom å slå blant andre Geir Eithun/Lars Fredrik Tvinde samt Daniel Bergerud/Svein Solhaug. Hordvik/Berntsen fikk sin revansje i finalen 2-0 og NM-tittel på kjøpet. Janne Pedersen/Hanne Haugen Aas vant 2-0 over Janne Kongshavn/Victoria Faye Kjølberg i damefinalen. Se også videoreportasje med Janne Kongshavn som nå fortsetter sin yrkeskarriere som regnskapsfører og etterhvert fyller på med studier innenfor samme fagområde: Avsluttet med NM-sølv.

Janne Kongshavn
Daniel Bergerud
Martin Spinnangr
Svein Solhaug
Øivind Hordvik og Mathias Berntsen fant tonen i tide til å sikre NM-gull
Victoria Faye Kjølberg var langt nede etter finaletapet
Janne Kongshavn sjekker markeringslinjene
Ingrid Lunde treffer sanden
Vegard Høidalen bidro med kommentarer underveis
Oda Ulveseth
Oda Ulveseth
David Cox med matchende fløyte og klokke.
Ingrid Lunde
Oda Ulveseth sjekker markeringslinjene
Ingrid Lunde
Hanne Haugen Aas vant i år som i fjor
Janne Pedersen tok sitt 3. NM-gull i sandvolleyball
Like blid etter tap
En blid journalist Ulrikke Nesheim Heldal fra HNYTT intervjuer Janne Kongshavn
Brødrene Aleksander pg Christian Sandlie Sørum tapte en underholdende kamp mot Spinnangr/Skarlund
En koselig dommerprat som endte med rødt kort til Daniel Bergerud
Dømming går begge veier
Finaleduell
Iver Horrem og Geir Eithun vant NM i 2015 men det ble tribuneplass under årets finale. Horrem har lagt opp og Eithun ble stoppet etter tap mot begge finalelagene underveis. Eithun spilte NM med Lars Fredrik Tvinde som makker.
Brasil var representert på nabobanen
Lars Rydland dømte finalen men Mathias Berntsen var ikke alltid på dommerens side.
Mathias Berntsen (20) hentet sitt første NM-gull for senior
Mathias Berntsen stoppet Lars Fredrik Tvinde fra avansement
Kobling av armer ved baggerslag ikke helt etter læreboka
Anne Schwinghammer og Ida Høvik takker for kampen
Martin Spinnangr smashet typisk der ingen motstandere sto plassert
Publikum likte seg i sola
Klassisk pressemotiv
Geir Eithun studerer Mathias Berntsen
Tarjei Skarlund markerer for en ny skalp

NM-historie i sandvolleyball

Oslo 2016 (2.- 4. september)
1. Øivind Hordvik/Mathias Berntsen 1. Janne Pedersen/Hanne Haugen Aas
2. Martin Spinnangr/Tarjei Skarlund 2. Janne Kongshavn/Victoria Faye Kjølberg
3. Daniel Bergerud/Svein Solhaug 3. Ingrid Lunde/Oda Ulveseth
Oslo 2015 (28.-30. august)
1. Iver Horrem/Geir Eithun 1. Janne Kongshavn/Hanne Haugen Aas
2. Øivind Hordvik/ Lars Fredrik Tvinde 2. Ane Guro Tveit Hjorteland/Tarina Gilen
3. Lars Retterholt/Bjarte Usken 3. Cindy Treland/Janne Pedersen
Oslo 2014 (22.-24. august)
1. Iver Horrem/Geir Eithun 1. Janne Kongshavn/Victoria Faye Kjølberg
2. Christian Sørum/Runar Sannarnes 2. Vilde Solvoll/Ingrid Lunde
3. Øivind Hordvik/Bjarte Usken 3. Cindy Treland/Janne Pedersen
Drammen 2013 (17.-18. august)
1. Øivind Hordvik/Morten Kvamsdal 1. Cindy Treland/Janne Pedersen
2. Henning Kjemperud Olsen/Daniel Bergerud 2. Janne Kongshavn/Rita Eritsland
3. Iver Horrem/Geir Eithun 3. Irmelin Sannarnes/Ane Guro Tveit Hjortland
Drammen 2012 (17.-19. august)
1. Øivind Hordvik/Morten Kvamsdal 1. Cindy Treland/Janne Pedersen
2. Mathias Loftesnes/Lars Fredrik Tvinde 2. Janne Kongshavn/Ane Guro Tveit Hjortland
3. Lars Retterholt/Hendrik Mol 3. Kjersti Hansen/Rita Eritsland
Lier 2011 (26.-28. august)
1. Iver Horrem/Øivind Hordvik 1. Katrine Maaseide/Ingrid Tørlen
2. Jørre Kjemperud/Kim Hellum 2. Janne Kongshavn/Ragnhild Aas
3. Vegard Høidalen/Geir Eithun 3. Rita Eritsland/Cindy Treland
Bø i Telemark 2010 (16.-18. juni)
1. Iver Horrem/Øivind Hordvik 1. Ingrid Tørlen/Vilde Solvoll
2. Martin Spinnangr/Tarjei Skarlund 2. Janne Kongshavn/Ragnhild Aas
3. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 3. Rita Eritsland/Cindy Treland
Asker 2009 (12. -14. juni)
1. Tarjei Skarlund/MartinSpinnangr 1. Nila Håkedal/Ingrid Tørlen
2. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 2. Kathrine Maaseide/Janne Kongshavn
3. Øyvind Hordvik/Kjell Arne Gøranson 3. Ragnhild Aas/Siri Bjørkesett
Ålesund 2008 (25.-27. juli)
1. Jørre Kjemperud/Tarjei Skarlund 1. Nila Håkedal/Ingrid Tørlen
2. Bjørn Maaseide/Iver Horrem 2. Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide
3. Eskil Holtan/Øyvind Wergeland 3. Kristine Wiig/Janne Kongshavn
Hønefoss 2007 (17.-19. august)
1. Jarle Huseby/Kim Hellum 1. Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide
2. Vegard Høidalen/Kjell Arne Gøranson 2. Kristine Wiig/Janne Kongshavn
3. Eskil Holtan/Øyvind Wergeland 3. Kristine Fossen/Ragnhild Aas
Kristiansand 2006 (18.-20. august)
1. Jørre Kjemperud /Tarjei Skarlund 1. Nila Håkedal/Ingrid Tørlen
2. Iver Horrem/Bård Inge Pettersen 2. Kathrine Maaseide/Susanne Glesnes
3. Espen Gøranson/Bjørn Ingeborgrud 3. Kristine Wiig/Eydis Dalen
Trondheim 2005 (19.-21. august)
1. Iver Horrem/Bård Inge Pettersen 1. Nila Håkedal/Ingrid Tørlen
2. Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide 2. Kathrine Maaseide/Kristine Wiig
3. Vegard Høidalen/Terje Øvergård 3. Mari Evensen/Cathrine Evensen
Trondheim 2004 (26.-28. august)
1. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 1. Nila Håkedal/Ingrid Tørlen
2. Jon Grydeland/Espen Gøranson 2. Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide
3. Tarjei Skarlund/Kjell Arne Gøranson 3. Mari Evensen/Cathrine Evensen
Kolbotn Multisportsenter 2003 (27.-28. september)
1. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 1 .Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide
2. Iver Horrem/Bård I. Pettersen 2. Nila Håkedal/Ingrid Tørlen
3. Bjørn F Ingeborgrud/Magne Kobbevik 3. Hilde Schjerven/Toril Øyan
Trondheim 2002 (23.-26. august)
1. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 1. Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide
2. Bjørn Maaseide/Iver Horrem 2. Nila Håkedal/Ingrid Tørlen
3. Jarle Huseby/Tarjei Skarlund 3. Heidi Byberg/Kristine Wiig
Skien 2001 (15. – 18. september)
1. Bjørn Maaseide/Iver Horrem 1. Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide
2. Ronny Berntsen/Tarjei Skarlund 2. Lise R. Hansen/Nila Håkedal
3. Martin Engvik/Ragnar Wisløff 3. Mari Evensen/Cathrine Lekven
Mandal 2000 (1. – 2. september)
1. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 1. Susanne Glesnes/Kathrine Maaseide
2. Iver Horrem/Bjørn Maaseide 2. Sølvi Byberg/Heidi Larsen
3. Jan Kvalheim/Kjell Arne Gøranson 3. Heidi Byberg/Kristine Wiig
Mandal 1999 (24. – 27. juli)
1. Vegard Høidalen/Jørre Kjemperud 1. Sølvi Byberg/ Heidi Larsen
2. Kjell Arne Gøranson/Iver Horrem 2. Susanne Glesnes/ Kathrine Maaseide
3. Ronny Berntsen/Tarjei Skarlund 3. Hedvig Bleken/ Berit Vølstad
Mandal 1998 (1. – 4. august)
1. Vegard Høidalen/ Jørre A. Kjemperud 1. Marit Erlandsen/ Gro S. Kateraas
2. Jan Kvalheim/ Bjørn Maaseide 2. Sølvi Byberg/ Heidi Larsen
3. Jostein Olimstad/ Jetmund Berntsen 3. Nila Håkedal/ Lise R. Hansen
Mandal 1997 (1. – 5. august)
1. Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide 1. Sølvi Byberg/Heidi Larsen
2. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 2. Marit Erlandsen/Gro S. Kateraas
3. Jarle Huseby/Terje Kolsvik 3. Inger M. Bondevik/Eva R. Hansen
Mandal 1996 (3. – 7. august)
1. Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide 1. Sølvi Byberg/Heidi Larsen
2. Jørre Kjemperud/Vegard Høidalen 2. Gro S. Kateraas/Marit Erlandsen
3. Jetmund Berntsen/Jostein Olimstad 3. Ragni Hestad/Merita Berntsen Mol
Mandal 1995 (5. – 9. august)
1. Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide 1. Ragni Hestad/Merita Berntsen
2. Jørre Kjemperud/Are K. Hjeltnes 2. Sølvi Byberg/Heidi Larsen
3. Kåre Mol/Jetmund Berntsen 3. Inger M. Bondevik/Eva R. Hansen
Mandal 1994 (18. – 21. juli)
1. Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide 1. Ragni Hestad/Merita Berntsen
2. Jørre Kjemperud/Are Hjeltnes 2. Sølvi Byberg/Heidi Larsen
3. Bård Grøttum/Terje Kolsvik 3. Inger M. Bondevik/Eva R. Hansen
Mandal 1993 (30. juli-1. august)
1. Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide 1. Kristin Walstad/Gro Kateraas
2. Jørre Kjemperud/Are Hjeltnes 2. Sølvi Byberg/Randi Pettersen
3. Bård Grøttum/Terje Kolsvik 3. Hanne Abelset/Hild Mæsel

VCT som ressurs for spillerutvikling

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar

Når jeg så innholdet til XPS Volleyboll så gikk tankene umiddelbart til VCT Files. Dette er et stort antall volleyballrelaterte dokumenter lastet opp og delt mellom ca. 12 000 medlemmer av Volleyball Coaches and Trainers på Facebook (de har også et nettsted der det er mulig å kjøpe effekter, donere penger til driften og lese om initiativet). Gruppen har i øyeblikket 13 svært aktive admins som samarbeider om å holde gruppen i gang. Du har også regnearket VCT Resources med over 500 pekere (blant annet til denne bloggen).

VolleyVekst (bloggen der dette innlegget er publisert) er på mange måter et forsøk på å lage en norskspråklig inngang for alle som engasjerer seg som volleyballtrenere og som vil lære mer om hvordan man utvikler barn og ungdom på dette området. I Sverige står Karoline Karlsson i Kronan VBK bak et tilsvarande initiativ med sin blogg Volleybolltränaren.

We are here not to be better at coaching volleyball, but to be better at coaching amazing athletes, of any age, and develop their leadership and teamwork capabilities. Our ultimate goal is to never be a child’s last coach, for we know the fact is that 50% of the teams competing since this game was created in 1895, lose…

Lykke til med spillerutviklingen i en ny volleyballsesong!

VCT Files Toppmeny

VCT Files Toppmeny

Relevant mappe nå - StartOfSeason

Relevant mappe nå – StartOfSeason

Regnearket VCT Resources inneholder pekere til over 500 volleyballrelevante ressurser

Regnearket VCT Resources inneholder pekere til over 500 volleyballrelevante ressurser

Lenker:

VCT Store – http://vctstore.com

Google Drive – http://tiny.cc/VCTDrive

VCT Resources – http://tiny.cc/VCTResources2

Svenskene med ny kunnskapsbank

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar

XPS Volleyboll ble lansert i går. Utviklingsarbeidet har pågått siden februar 2015 og bak prosjeket står Sideline Sports og Riksträningscentrum (RTC) med Ismo Peltoarvo i spissen. Jeg traff Peltoarvo på en grillkveld i forbindelse med trenerseminar med Tore Aleksandersen sommeren 2015 og fikk litt innblikk i noen ideer knyttet til prosjektet. Blant annet tanker om en app der du velger antall utøvere på trening, alder, nivå og så få opp et forslag til treningsopplegg. Jeg undret meg litt på hvordan dette ville fungere i praksis. Det er imidlertid ingen spor av dette som er levert i XPS Volleyboll per i dag. Egentlig føyer det jeg har sett til nå seg inn i rekken av forbundsportaler type «la-oss-kjøpe-et-moderne-publiseringsrammeverk-så-fikser-innholdet-sikkert-seg-selv». Når deadline nærmer seg så må man se å få republisert gammelt materiell inn i den nye portalen fort som svint så det ser ut som noe har skjedd.

XPS Volleyboll är alltså inte en färdig produkt. I dess första utförande publiceras vad som hunnits med så här långt. Än så länge finns bara några få beachvolleyövningar och det jobbas för att fylla på med den biten. Och det är där vi hittar XPS största styrka. Innehållet är levande och är enkelt att bygga ut och avancera. Riksträningscentrum (RTC) kommer kunna fylla på med nytt material allt eftersom (fra nyheten XPS Volleyboll är här!)

Ismo Peltoarvo

Ismo Peltoarvo

Men Ismo Peltoarvo har lang fartstid bak seg som volleyballtrener og over 20 nasjonale og internasjonale titler. Han har ledet kvinnelandslaget i Sverige og er nå leder på RTC som på en måte tilsvarer ToppVolley. For den som tar seg litt tid og leter i materiellet som er publisert så finnes det selvsagt mange interessante og relevante videosnutter samt dokumenter, presentasjoner og nettsider. Men når jeg tar en nærmere titt på for eksempel øvelser innen Kidsvolley så spretter det opp et vindu med en YouTube-video som opprinnelig ble publisert i 2010. I den tilhørende teksten som tydeligvis er nyere står det forklart OBS! i filmklippet står det level 0 men det är level 1. Det fremstår ikke som nytt og spennende.

I tillegg til gamle svenske videosnutter er det også danske filmer og også litt av hvert annet lenket inn fra YouTube og andre nettsteder.

Det er gratis

Det er gratis å ta en titt på «ett nytt, fräscht och modernt verktyg» som Jeanette Jonsson sier.

Till Övningsbanken
Till Dokumentbanken

Jeg hentet også ned en App og et PC-program (se veiledning for å laste ned her) for å se hva dette inneholdt. Det var vel her jeg så for meg en app «Tast inn Nivå, alder, antall spillere» og så få servert forslag til en tipp topp moderne treningsøkt.

Appen gir liten mening før man kobler sammen flere XPS-brukere. Det er mulig å planlegge treninger og sende beskjeder. I Oslo Volley vet jeg at Teamer ble benyttet for dette formålet forrige sesong og damelaget til Kolbotn benytter også dette programmet for å få kontroll på forventet oppmøte på treninger og kamper. XPS Network markedsfører seg som Verdens kraftigste trenerplattform og referansene ser imponerende ut. Et verktøy for å akkumulere og analysere treningsdagbøker som den enkelte utøver fører gjennom året treffer imidlertid ikke mitt behov som volleyballtrener for barn og ungdom. Enhver som har dette behovet bør vel også sjekke ut Olympiatoppens Treningsdagbok som har over 40 000 registrerte brukere.

XPS har en referanse til Norge

XPS har en referanse til Norge

Det er altså forholdsvis enkelt å finne ut hvor mye energi jeg får av å drikke 40% brennevin. Jeg kan også legge inn mine egne matoppskrifter.Jeg fant en del videoer med styrkeøvelser i PC-varianten men ingenting volleyballrelatert.

Verdien

Jeg er ikke så veldig glad i et grensesnitt der det popper opp et vindu som igjen inneholder et dokument. Av og til passer dokumentet fint inn i vinduet men oftere ikke. Sammenlignet med matblogger som for eksempel The Greatist så fremstår XPS Volleyboll litt tynn i sin presentasjon av Kökets Favoritsallad.

Blir du fristet?

Blir du fristet?

Det er umulig å ikke plukke opp noenting av å bla igjennom materialet. Selv fikk jeg endelig på plass forståelsen av begrepene Komplex 1 og Komplex 2 som Tore Aleksandersen refererte til på Trener 2-kurset i sommer (se ordliste i slutten av innlegget). Det forenkler det sikkert for ungdommene når jeg slipper å referere til situasjoner der vi server selv eller til situasjoner der motstanderlaget server. I dag skal vi øve på Komplex 1 og alle vet umiddelbart hva det er snakk om.

Eksempel - Prinsipper for forsvar - fra XPS Volleyboll

Eksempel – Prinsipper for forsvar – fra XPS Volleyboll

Tore Aleksandersen legger i disse dager siste hånd på det som er hans bidrag til trenerløypa her i Norge. Jeg tror blant annen ingen har skrevet mer utfyllende om et fingerslag i Norge tidligere og det vil stå i sterk kontrast til de enkle lysbildene som finnes i XPS Volleyboll. Jeg vet at Aleksandersen også har materiell som er filmet i år siden jeg selv har laget deler av det. Jeg tror det gir et utgangspunkt for et større løft for utdanningen her i Norge og ikke bare blir enda en ny vri på å publisere gammelt materiell som det ser ut til at de har valgt i Sverige. Men vi får gi det litt tid å se om det dukker opp noen flere utdanningsgodbiter i det nye rammeverket hos søta bror etterhvert. Det er naturlig for oss å sammenligne oss med svenskene men jeg tror Tore Aleksandersen nå står foran utfordringen å hoppe etter Eddie The Eagle.

ORDLISTA – FÖRKLARADE TERMER OCH UTTRYCK 

Backspike Anfall från bakplan, upphopp bakom 3-meterslinje
Base Startposition i försvar och/eller block
Defense Försvar
Chassé Rörelse framåt eller bakåt där bakre foten inte flyttas framför den främre
Combo Anfallskombination
Commit block Bestämma att man ska blocka innan man vet vart passningen går
Defense Försvar
Digge Diagonal riktning
Dropp Pet i anfall
Hoppfloat Hoppserve med sväv
Hoppspin Hoppserve med med skruv
Komplex 1 Speldelen som innehåller servemottagning, passning, anfall och upptäckning
Komplex 2 Speldelen som innehåller serve, block, försvar, passning, motanfall och upptäckning
Parre Parallell riktning
Pinchblock Blockbase med 2 eller 3 blockspelare nära varandra
Pipe Anfall från bakplan (pos 6)
Read & react block Läsa anfallsspelet och blockera den som anfaller
Release Släpp – släppa bollen när man passar eller släppa position i t.ex. anfall
Shot Löst slaget anfall
Sideout Vinna tillbaka serverätten
Spike Smash (anfall)
Target Måltavla eller riktmärke, område
Trans Kort för transition
Transition Omställning från försvar till anfall
X-over Korssteg

 

Verdens beste volleyballklubber høsten 2016

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar

Tyrkiske Eczacibasi som vant Champions League 2015 deltar senere i år som ett av åtte lag i 2016 FIVB Volleyball Women’s Club World Championship (spilles i Manila 18.-23. oktober 2016). Laget har flere nysigneringer i form av Kosheleva (Russland), Thaisa (Brasil), Adams (USA) og Ognjenovic (Italia) og ser ut til å være en sterk kandidat til å vinne mesterskapet akkurat som de gjorde for første og hittil eneste gang i 2015. Italienske Massimo Barbolini er nysignert coach. I fjor slo de Dinamo Krasnodar med Tatiana Kosheleva i finalen så hun har nå en god sjanse til å forbedre dette med nye lagvenninner.
14125134_1083208258399598_193856107521030311_o

World of volley rangerte nylig TOP 20 female volleyball transfers for the summer 2016:

1. Zhu Ting, Henan (CHN) – Vakifbank (TUR)
2. Tatiana Kosheleva, Dinamo Krasnodar (RUS) – Eczacibasi (TUR)
3. Thaisa Daher, Osasco (BRA) – Eczacibasi (TUR)
4. Nootsara Tomkom, Azerrail (AZE) – Fenerbahce (TUR)
5. Natalia, Rexona (BRA) – Fenerbahce (TUR)
6. Katarzyna Skowronska, Impel Wroclaw (POL) – Foppapedretti Bergamo (ITA)
7. Brankica Mihajlovic, Fenerbace (TUR) – Tianjin (CHN)
8. Rachael Adams, Conegliano (ITA) – Eczacibasi (TUR)
9. Maja Ognjenovic, Piacenza (ITA) – Eczacibasi (TUR)
10. Robin de Kruijf, Vakifbank (TUR) – Conegliano (ITA)
11. Gizem Karadayi, Fenerbahce (TUR) – Volero (SUI)
12. Helena Havelkova, Chemik Police (POL) – Shanghai (CHN)
13. Carolina Costagrande, Impel Wroclaw (POL) – Conegliano (ITA)
14. Valentina Arrighetti, Conegliano (ITA) – Scandicci (ITA)
15. Laura Dijkema, Dresdner (GER) – Novara (ITA)
16. Francesca Piccinini, Pomi (ITA) – Novara (ITA)
17. Tijana Malsevic, Novara (ITA) – Osasco (BRA)
18. Celeste Plak, Foppapedretti Bergamo (ITA) – Novara (ITA)
19. Maja Poljak, Eczacibasi (TUR) – Dinamo Moscow (RUS)
20. Mari Paraiba, Minas (BRA) – Volero (SUI)

Det er signaler som tyder på at Thaisa Daher neppe satser på et fjerde OL i 2020 for Brasil. Hun var med å vinne VM for klubblag i 2012 med Sollys Nestlé Osasco og kan gjøre det igjen i år med Eczacibasi.

Puljene i VM for klubblag 2016:

Pulje A

Pulje B

  • Bangkok Glass (Thailand) – Wildcard
  • Hisamtisu Springs Kobe (Japan) – Wildcard
  • VakifBank Istanbul (Tyrkia) – Wildcard
  • Volero Zürich (Sveits) – Wildcard

I lys av OL har også VakifBank med coach Guidetti svært sterke navn i stallen denne høsten.

VakifBank stiller også sterkt med flere Rio-profiler

VakifBank stiller også sterkt med flere Rio-profiler

Det blir dermed gjensyn med Zhu Ting (MVP i Rio) i VM for klubblag i VakifBank-drakt. Sist sett i aksjon etter OL sammen med gullvenninne Hui Ruoqi og coach Lang Ping på TV-show i Kina. Lang Ping som klubbtrener med Zhu Ting og Hui Ruoqi i stallen fikk bronse i VM for klubblag med Guangdong Evergrande i 2013. Du kan se en fullstendig oversikt over VM-historikken for klubblag her.

Vinnerne fra OL i Rio - Hui Ruoqi, Lang Ping og Zhu Ting er populære TV-innslag i Kina etter OL

Vinnerne fra OL i Rio – Hui Ruoqi, Lang Ping og Zhu Ting er populære TV-innslag i Kina etter OL

Etter OL har nå Kina overtatt førsteplassen på verdensrankingen for kvinner foran USA og Serbia. Volleynytt melder noe humoristisk at Norge har «avansert» to plasser til nå å dele en 115. plass (dvs. sisteplass delt med 40 andre land som har 0 poeng).

Hvor var Anders Berntsen Mol da Norge glapp i OL-kvaliken?

/ volleytomm / Legg igjen en kommentar
Anders Berntsen Mol ser OL-kvalifiseringen med Horrem/Eithun i aksjon fra bakerste rad

Anders Berntsen Mol ser OL-kvalifiseringen med Horrem/Eithun i aksjon fra bakerste rad

TV-bildene var elendige men spillet overbevisende når Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum i dag vant 2-0 (21-13, 21-15) over Moritz Bernd Pristauz-Telsnigg og Maximilian Trummer, Østerrike. Anders Berntsen Mol har dermed tatt tre aldersbestemte EM-gull med tre ulike makkere innenfor tidsrammen av ett kalenderår(!). For de som lurer på hvor Anders Berntsen Mol var under OL-kvalifiseringen så kan jeg opplyse at han var på klubbhuset på Kolbotn som instruktør på vår sandvolleyballskole.

I Stavanger kvalifiserte Østerrike seg til OL i Rio for herrer uten å stole på unge krefter som Pristauz-Telsnigg/Trummer. Norge benyttet en av de nye talentene Christian Sandlie Sørum som 4. juni nådde 8. dels finalen i EM for senior sammen med Morten Kvamsdal (født 09.10.1989). De gikk der på et 0-2 (17-21, 19-21) tap for Nicolai/Lupo fra Italia. Nicolai/Lupo endte senere opp som EM-vinnerne i denne konkurransen og paret fikk også sølv i OL i Rio. Poengmessig er det ikke så store marginer i sandvolleyball.

Christian Sandlie Sørum fra Oslo kopierte gullet han tok med Runar Torsvik Sannarnes fra Bildøy i U22-EM i Tyrkia i 2014. Parene Anders Berntsen Mol/Mathias Berntsen og Christian Sandlie Sørum/Runar Torsvik Sannarnes deltok også i U22-EM i 2015 men ingen av parene nådde semifinalene.

Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum på toppen av pallen i EM U22

Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum på toppen av pallen i EM U22

Idrettspsykolog Henrik Herrebrøden publiserte nylig Intervju med Espen Sørum – idrettspappa, trener og ildsjel som er et omfattende intervju om rollen som idrettsforelder. Espen Sørum sier blant annet:

Våre treningsøkter, helt siden guttene begynte med volleyball, har faktisk inneholdt svært lite spill. Derimot har vi fokusert enormt mye på tekniske øvelser. Man skulle kanskje tro at unge utøvere syns dette er kjedelig, men gutta har faktisk stortrivdes. Det tror jeg skyldes at vi alltid har utfordret hverandre i disse øvelsene. Vi setter hele tiden målsetninger og blir enige om hvordan ballen bør bevege seg – ingen baller skal slås uten mål og mening. Dessuten har vi fokusert mye på samspill i øvelsene, og det å gjøre makkeren sin god. Uansett hvor vanskelig en ball er, kan man alltid gjøre en god handling som gir makkeren bedre forutsetninger.

Pappa Sørum har også noen refleksjoner om kvalitet foran kvalitet:

Det er klart at vi har trent mye sammen – ofte syv dager i uka. Men vi har som oftest kjørt korte økter, gjerne en time av gangen. Jeg har en sterk tro på kvalitet foran kvantitet. Jeg tror mange utøvere har trent mer, men med mindre kvalitet enn mine sønner. Jeg blir lite imponert når jeg ser mange idrettsutøvere på treningsfeltet – ofte virker det som de trener på «halv maskin». Jeg har alltid tenkt at «er man på trening, så er man på trening». På trening skal man være fokusert. For all del, det skal være gøy! Men fokuset bør være på kvalitet i utførelsen av hver handling. Da kan man gå hjem fra trening med god samvittighet!

Familien rundt Anders Berntsen Mol fikk også litt publisitet i Bergens Tidende i helgen. Her sier blant annet pappa Kåre Mol noe om hvorfor han flyttet fra ToppVolley.

For meg ble det litt meningsløst å være trener for første klasse på ToppVolley Norge når jeg visste at det er utøvere som har lyst til å ta det videre, men som ikke hadde noen trener.

Anders Mol i BT

Anders Mol i BT

Beach Volley Vikings ble navnet på satsningen i Strandvik som med sine 500 innbyggere nå fremstår som nytt episenter for sandvolleyball frem mot OL 2020.

Tommel opp for Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum

Tommel opp for Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum