Tanker om klubbutvikling

Kolbotn arrangerte Follo Mini Liga første gang i desember 2014

Kolbotn arrangerte Follo Mini Liga første gang i desember 2014

Klubbutvikling er ingen enkel oppgave. Men med innføring av Minivolleyball dukker behovet opp umiddelbart. Vi startet høsten 2014 med Minivolley i Kolbotn og klubben kan registrere 30% økning i antall aktive spillere som betalte treningsavgift i året som gikk. Noen nye ressurspersoner har engasjert seg som følge av nysatsningen, men det er viktig å gå i tenkeboksen for å unngå overbelastning i tiden fremover. Det er enklere å tiltrekke seg nye spillere enn det er å tiltrekke seg nye ledere.

«Klubbutvikling er summen av ulike aktiviteter eller tiltak som skaper en forbedring for klubben»

Det finnes en del materiell for å støtte opp under klubbutvikling. Norges Fotballforbund (NFF) har laget et dokument som skal fungere som idebank.

Last ned: Idebank for klubbutvikling (NFF)

Spørsmål klubben bør stille seg er i følge dette dokumentet;

  • hva er bra i klubben vår?
  • hva kunne vært bedre?
  • hvilke verdier er viktige for oss?
  • hvilken vei ønsker vi at klubben skal gå?
  • hvilke mål har vi?
  • hva kan vi gjøre for å nå målene våre?

Noen norske eksempler på volleyballdokumenter

Normalt ender klubbutvikling opp i en eller annen form for dokument. Enten det kalles strategi, håndbok, sportsplan eller retningslinjer.

Det er som regel enklere å lage en slik plan enn å sette tankene ut i livet.

Min arbeidsmodell

Jeff Janssens 16 delsystemer

Jeff Janssens 16 delsystemer

Selv jobber jeg primært ut fra et teoretisk rammeverk utarbeidet av Jeff Janssen; How to Build and Sustain a Championship Culture. Jeg finner det nyttig å dele inn klubben i delsystemer og se litt på hver enkelt del.

Tilstrømning – hvordan rekrutterer vi? Kommunikasjon – hvordan utveksler vi informasjon? Utførelse – hvordan spiller vi volleyball? Utmerkelser – hvordan hedrer vi nøkkelpersoner? Etterfølgere – er vi bevisst på hvordan klubben skal videreutvikle seg når dagens ildsjeler trekker seg ut? etc.

Volleyballforbundet ruller ut nye trenerkurs i disse dager og markedsfører minivolleyball i stor skala. Det er fristende å bare prøve å implementere forslagene etter hvert som kommer (for eksempel VUP). Samtidig mener jeg det er viktig å vurdere hva som passer min klubb. Jeg liker å orientere meg om vellykkede initiativ i andre land og akkurat nå er Sverige med Volleybompa, USA med BYOP og Nederland med Smashbal det som interesserer meg mest. Det som er sikkert er at det er mange områder vi kan bruke tid på i en utviklingsprosess. Men det er viktig å velge områder som gir oss de resultatene vi vil ha. Å vokse i antall aktive uten tilsvarende vekst i støtteapparatet er sannsynligvis det verste som kan skje.

Volleybompa (Sverige)

[Habo Wolley] har gått från totalt 80 aktiva och enstaka ledare år 2010, för att fyra år senare vara mer än 300 barn och över 80 engagerade ledare i verksamheten, utöver de föräldrar som finns i Volleybompan. För fyra år sedan var Habo Wolley en elitförening med ungdomsverksamhet, nu är vi en ungdomsförening med elitverksamhet och vi har verksamhet från tre års ålder upp till föräldrarvolley

Bring Your Own Parent (USA)

Interessant konsept fra USA der barn og foreldre deltar sammen på volleyballtrening. Helt klart med på å senke terskelen til videre foreldreengasjement.

http://www.bringyourownparent.com/

Ruth Nelson som står bak dette ble tatt opp i AVCA Hall of Fame i 2014.

Smashbal (Nederland)

After a trial period of several months using our beautiful Dutch volleyball variant, the Saskatchewan Volleyball Association informed us that they will adopt Smashball for all volleyball clubs in this region as boys introduction program.

Smashball er primært egnet for å tiltrekke seg gutter i aldersgruppen 6 til 14 år til volleyball. Med 100 aktive jenter og 0 gutter i Kolbotn Volleyball ved inngangen til 2015 ligger dette litt på vent. Men spillformen har vist gode resultater i Nederland og er muligens bedre egnet mot yngre gutter en Minivolleyball. Saskatchewan Volleyball Association i Canada (ca 1 million innbyggere og 50 volleyballklubber) bestemte seg etter en prøveperiode å innføre spillformen i alle klubber. «We’re heading for a global dissemination of Smashball», skrev grunnleggerne Ruben Nijhuis og Peter van der Ven i desember 2014.

http://en.smashbal.nl/

Annen inspirasjon internasjonalt

VAI Club Development Guide (Volleyball Association of Ireland)

wau

Trenertips #8

C08

Lagoppstilling – Plasser din beste angriper der de fleste legg havner.

Dette høres veldig enkelt ut men vi har sett mange lag med en fantastisk midtspiller som får få legg siden lagets servemottak er såpass svakt at det ikke er mulig å produsere legg for midtangrep.

wau

Julie Mikaelsen proff i Danmark

Julie Mikaelsen - nå i Brøndbydrakt

Julie Mikaelsen – nå i Brøndbydrakt

Julie Heile Mikaelsen har signert for Brøndby Volleyballklubb og dermed er ikke Mari Aase Hole lenger alene som profesjonell kvinnelig volleyballspiller fra Norge. Med dansk far snakker Julie flytende dansk så hun bør gli lett inn i miljøet til Danmarks beste kvinnelag for tiden. Debutkamp er forventet tirsdag 20. januar når Brøndby møter Holte.

Post-college plans/goals: Play somewhere pro

Hennes tidlige drøm om å bli brannmann ser nå ut til parkeres for godt for diagonalen på 189 cm som startet volleyball i 10. klasse og var elev ved ToppVolley før hun fikk en pangstart på sine år med UW Badgers i Wisconsin. Et brudd i foten satte henne derimot ute av spill i lang tid og i sesongen 2014 som nylig ble avsluttet fikk hun kun 14 kamper. Hun har imidlertid høstet mye skryt fra sin trener i USA.

Dere kan følge Julie på Twitter her. Det gjør sikkert også hennes 90 år gamle bestefar som fikk en iPad av Julie i julen.

Kilde: Twitter


wau

Minivolleyball – nivå 4

I samarbeid med ToppVolley Norge og Norges Volleyballforbund har jeg laget en serie videoer som viser hvordan minivolleyball spilles i Norge. Ta en titt og la deg inspirere til minivolleyball.

Minivolleyball – nivå 4 (3er volley)

Minivolleyball nivå 4
Antall hold 0
Antall spillere 3
Veiledende alder/klassetrinn 11-12 år for volleyballklubber. I skolesammenheng gjerne opp til 13 år / 6.- 7. klasse.
Størrelse banehalvdel 6 x 6 m
Netthøyde 2,10 meter
  • Serve ballen i gang. Maksimalt 3 server på rad for samme spiller. Ved vunnet ballveksling etter 3. serve, roterer laget og ny spiller på samme laget overtar serven.
  • Poeng når ballen er død.
  • Blokk tillates, men ikke blokk av serve
  • Alle berøringer må være volleyballslag.
  • Trener/kampveileder skal hjelpe barna med flyt i spillet og tilstrebe fair play. Regler håndheves med skjønn ift nettberøring overtramp, dobbeltslag og føring.
  • Spill med trekant oppstilling, der de to bak på banen tar mye av ballene som kommer over nett. Slå ballen inn til barnet som står ved nett, som så returnerer ballen til en av de andre som gjerne har tatt noen skritt nærmere nett.
  • Kamper kan tilpasses turneringskonsept. Man kan spille kamper til 10, 15, 20 eller 25 poeng. Eller på tid, den som leder ved kampslutt vinner.
  • Det spilles uten framspiller/bakspiller regel.
  • I 3er volley ønsker vi i størst mulig grad å oppmuntre til tre berøringer, men dersom det ikke benyttes tre berøringer er det ikke feil.
Bak fra venstre: Stina Holte Marvik, Sanna Håranes, Andreas Hustveit Benninghoff, Martin Marvik og Melina Mol. Foran fra venstre: Markus Mol, Yujiro Indo, Adrian Mol og Siri Hustveit Benninghoff

Gjengen fra Sand som viser oss minivolleyball. Bak fra venstre: Stina Holte Marvik, Sanna Håranes, Andreas Hustveit Benninghoff, Martin Marvik og Melina Mol. Foran fra venstre: Markus Mol, Yujiro Indo, Adrian Mol og Siri Hustveit Benninghoff. Foto: Tomm Hansen

Se også: NVBF’s Utviklingstrapp (pdf)
Last ned: Reglement Minivolleyball og Minisandvolleyball (pdf) – versjon 19.09.2013 (dette reglementet skal snart komme i en oppdatert utgave)

Her er Minivolleyball Nivå 4 plassert inn i utviklingstrappen til NVBF

Her er Minivolleyball Nivå 4 plassert inn i utviklingstrappen til NVBF

Videoer som inngår i denne serien

Minivolleyball
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4 (3er volley) (dette innlegget)
Minisandvolleyball
Nivå 1 – 4


wau

Selv i motbakker vokser det blomster

Mari Aase Hole forteller hva hun frykter mest i fersk podcast

Mari Aase Hole forteller hva hun frykter mest i fersk podcast

Mari Aase Hole forteller historien om sitt idrettsliv til nå i en nylig publisert podcast. Hun refererer også til intervjuet på sin egen blogg. Amerikanske Ryan Jay Owens står bak intervjuet og han innleder med å fortelle at han har en bestefar fra Norge. Owens er volleyballspiller tilknyttet Team USA men har foreløpig til gode å bli tatt ut i mesterskapstroppen i de mest prestisjetunge turneringene. Hans rolle er kantspiller som er det samme som Mari Aase Hole nå har som yrke i Beziers Angels som holder til i nærheten av Montpellier i Frankrike.

Eldst av tre søsken

Mari forteller at hun er eldst av 3 søsken. Alle født i Sveits. De bodde der helt frem til skolestart. Hun startet med fotball og drev med det frem til videregående. Familien vokste opp i nærheten av marka og gikk turer og sto på ski. Alle på farsiden har vært skiinteresserte opp til landslagsnivå og alle på morssiden har vært volleyballspillere også opp til landslagsnivå. Moren spilte også volleyball på Hawaii så familien var godt kjent med mulighetene for å kombinere idrett og utdannelse i USA.

«.. because I had to work on everything from a different angle, that helped me grow as a person and a volleyball player»

Hun forteller at hun ikke fikk lov av sine foreldre til å spesialisere seg i en idrett før videregående og at et fire måneders avbrekk med jumper’s knee ga henne en tenkepause til å finne ut at det var volleyball og ikke fotball hun ville satse på fullt og helt. Fotball ble deretter en aktivitet hun fortsatte med mest for gøy og fordi hun var ønsket på laget. Forut for denne avgjørelsen første året på videregående var oppmerksomheten fordelt 50/50 på volleyball og fotball. I rehabiliteringsperioden fra jumper’s knee spilte Mari libero i seks måneder for å unngå hopp. Mari var på alle treninger og trente serve og mottak og alt som ikke krevde hopp og tilbakemeldingen fra lagvenninner i etterkant var at hun var blitt en bedre spiller. Hun mener selv hun lærte mye av å måtte trene på nye måter.

Noen fakta fra podcasten

  • Mest takknemlig for: Familien!
  • Favorittsitat: «Selv i motbakker vokser det blomster»
  • Mest innflytelsesrike person i livet: Hennes første coach.. som også er hennes mor! 🙂
  • Avbrekket med jumper’s knee og at hun senere fikk en muskelstrekk som satte henne ut i to måneder samtidig som hun kunne spilt volleyball i Japan og også hadde interesse fra Stanford var den hittil tyngste perioden i hennes liv.
  • Hennes største frykt er å ikke lykkes som idrettsutøver
  • Sover 8-9 timer hver natt og våkner omtrent en time før første trening
  • Hun liker å utforske nye steder sammen med nye lagkamerater og en gjeng høye jenter som snakker engelsk skaper situasjoner det er moro å snakke om
  • Liker smoothies og er svak for iskrem

Maris egne erfaringer som kommer til uttrykk

  • Du kan ikke spesialisere i en idrett i ung alder
  • Utfordinger hjelper deg å bli bedre
  • Jeg bare søkte en utfordring. Jeg ville se hvor mye bedre jeg kunne bli.
  • Å være borte fra familien kan være tøft
  • Selv i tider med motgang kan det være positiv livslærdom
  • Ting går ikke alltid som planlagt
  • Hard arbeid gir belønning
  • Hvis du vil komme et sted så må du putte inn timene selv … ikke forvent at andre kan gjøre det for deg eller heie på deg hele veien!
  • Du må sette deg mål
  • Du må selv sørge for at ting skjer
  • Frykter for å feile kan holde deg tilbake dersom du tillater at det skjer
  • Sett pris på ting!
  • Engasjer deg i andre mennesker for å lære de bedre å kjenne!
  • Du kan ikke både konkurrere og lære på et høyt nivå samtidig i Norge.
  • I USA var det som regel 4-5 trenere rundt henne mot normalen på en i Norge.

«Hard work pays off and you have to be the triggerpoint behind it»

Andre diskusjonspunkter i podcasten

  • Hennes historie og hvordan hun startet med sport?
  • Hva er hennes største frykt?
  • Hva har hun lært i livet til nå?
  • Hva var hennes største hindring?
  • Hvorfor var det viktig å gå på en skole i USA?
  • Hva er det som tenner henne mest?

«I enjoy to help people. In Norway coaching is done on a volunteer basis so when I am home I help out when I can and try to share my experiences when asked. Previously I have had talks/presentations to young volleyball players and teams about my experiences and what it takes to get better.»

wau

På trenerkurs i New York

Da jeg påtok meg oppgaven som volleyballtrener i Kolbotn for noen år siden tok jeg først en titt på verdensrankingen og tenkte at det kan være greit å hente inspirasjon også andre steder enn her i landet. Etter en rask vurdering av egne språkferdigheter kombinert med lett tilgjengelig opplæringsmateriell ble USA mitt førstevalg som læringsarena.

Etter utallige timer med bøker, video og diskusjonsgrupper dukket det nylig opp en gylden mulighet til å delta på kurs med Gold Medal Squared (GMS) i New York. Norwegian flyr sin Dreamliner direkte fra Gardermoen til JFK Airport så med avreise torsdag 17:30 og hjemkomst mandag 11:00 så var det mulig for meg å delta på «GMS Coaching Foundations» som startet fredag 08:00 og ble avsluttet søndag 15:00 uten å kombinere kurset med et ferieopphold.

Jeg har tidligere i bloggen vært inne på noen boktips fra GMS og har hatt tilgang til deres Volleyball Toolbox en god stund. Jeg gjennomførte Trener 1-kurset i Norge for et år siden så var jeg også nysgjerrig på hva et tilsvarende grunnkurs i USA inneholder. Det vil si ikke et tilfeldig trenerkurs i USA men det grunnkurset som mange mener er det beste grunnkurset som tilbys i USA.

Prinsipper basert på fakta

GMS-grunnlegger Carl McGown innledet om fakta som fundament for GMS-metoden

GMS-grunnlegger Carl McGown innledet om fakta som fundament for GMS-metoden

Med Joe Trinsey ved sin side innledet GMS-grunnleggeren Carl McGown selv om hvordan prinsipper og anbefalinger fra GMS blir til. Nå er det lett å tenke at Carl McGown (født 1937) som var sjef for herrelandslaget i USA på 70-tallet har gått ut på dato og reiser rundt med gammel lærdom. Men Carl McGown hadde en gang Hugh McCutcheon som sin assistent og så sent som i Beijing i 2008 assisterte McGown sin tidligere elev til OL-gull for USAs herrer. Tilsammen har McGown ledet Team USA i seks VM og syv OL (Los Angeles, Seoul, Barcelona, Atlanta, Sydney, Athen, og Beijing). Og hvem er Joe Trinsey? Han har hatt jobben som teknisk koordinator for Karch Kiraly siden 2013 med hovedansvar for videoanalyse. Høydepunktet i Joe Trinseys trenerkarriere var selvsagt det første VM-gullet noensinne for det amerikanske damelaget i Italia denne høsten. Når det så dokumenteres svært grundig at statistikk knyttet til spillets gang i volleyball er tilnærmet lik i dag som for 30 år siden så sitter man igjen med et solid inntrykk at konkrete anbefalinger fra Carl McGown ikke bare er hans personlige mening. Da landslaget til USA flyttet sin libero fra posisjon 5 til posisjon 6 så var det basert på fakta om hvor det er mest sannsynlig at ballen havner og at det virker smart å ha sin beste forsvarer der det er mest sannsynlig at du skal forsvare deg. Trinsey fortalte at han analyserte 15000 ballvekslinger i forkant av VM 2014 med blant annet sin egenutviklede app VolleyMaps som sentral støtte (kan kjøpes i AppStore for $19.99). Damelaget til USA fikk en skuffende 6. plass i 2014 FIVB World Grand Prix i sommer så aktiviteten var svært høy med tanke på å finne frem til de nødvendige justeringene før årets VM.

Totalt var det seks trenere som gjennomførte kurset på tre volleyballbaner. I tillegg til Carl og Joe møtte jeg blant annet Chris McGown (sønnen til trenerlegenden som er Head Coach på BYU og sentral til å ta GMS videre) og Ian Blanchard som elsker å stå på ski og mer enn gjerne tar turen til Norge for å undervise volleyball.

For å forstå enda bedre hvor konkret anbefalingene fra GMS er så les gjerne «The only way to coach» der Carl McGown har publisert en diskusjon om egen metodikk.

Everything is big in America

New Jersey er langt fra volleyballens hovedstat i USA. Men det bor omtrent 9 millioner mennesker i delstaten som rommer New York så de drøyt 100 plassene ble utsolgt et par uker før kursstart. Chris McGown forklarte at de gjerne skulle sagt ja til alle som vil melde seg på men at det de må sette en grense for å holde på kvaliteten. Klasseromsundervisningen var felles mens vi stort sett ble delt inn i tre grupper i idrettshallen. Tre volleyballbaner med 2 instruktører på hver bane. Gruppene rullerte rundt på de ulike banene som tok opp forskjellige tema. Det gikk etter hvert opp for meg at disse klinikkene også er svært populære fordi trenerne også får en gylden mulighet til å spille volleyball. Før instruksjonstimene skrev vi oss opp på en liste om vi ville være player, coach eller scorekeeper. Det gikk hardt for seg på banen.

Mine nye volleyballvenner er Anna fra Polen, Frantz fra Haiti og Melinda fra USA. Alle følger GMS-systemet.

Mine nye volleyballvenner er Anna fra Polen, Frantz fra Haiti og Melinda fra USA. Alle følger GMS-systemet.

 

Uten volleyballbakgrunn som spiller og med en svak akilles valgte jeg å stå mest på sidelinjen sammen med Anna fra Polen som bor noen år i New Jersey og har meldt seg som frivillig i en lokal volleyballklubb som er Gold Medal Squared Certified. I praksis betyr det at alle trenerne i klubben lærer bort samme pensum og spiller kamper etter samme modell. Litt språkproblemer men det kom etterhvert frem at Anna hadde vært opplegger på landslaget i Polen før familielivet startet. Ikke så rart hun hadde et bra fingerslag. Interessant for henne å observere en helt annen treningsorganisering enn hun er vant til fra hjemlandet. Jeg spurte om hun kom til å coache i Polen når hun reiste tilbake men det var visstnok uaktuelt siden det var at krav at alle trenere hadde høyere utdannelse innen idrett. Egne ferdigheter hadde ingen betydning.

Med Joe Trinsey på min høyre side og brasilianske Rodrigo Gomes på min venstre side er det vanskelig ikke å lære noe nytt.

Med Joe Trinsey på min høyre side og brasilianske Rodrigo Gomes på min venstre side er det vanskelig ikke å lære noe nytt.

Med Joe Trinsey på min høyre side og brasilianske Roberto på min venstre side er det vanskelig ikke å lære noe nytt.

Det praktiske

Selv med kapasitet på 100 deltagere så var kurset utsolgt et par uker før start.

Selv med kapasitet på 100 deltagere så var kurset utsolgt et par uker før start.

Kursavgiften var $399 som resulterte i en belastning på NOK 2.754,-. Trener 1 kurs i Norge koster typisk 2.000,- pluss livredningsdukke 230,- hvis du ikke allerede har tilgang på en slik. Det er med andre ord reisekostnadene snarere enn kurskostnadene som begrenser. Det andre er selvsagt tidsbruken. Trener 1 blir etter hvert obligatorisk her i Norge for å lede lag i turneringer så all annen opplæring må ses på som supplement.

Flyprisen kan variere enormt på strekningen Oslo – New York. Selv betalte jeg ca. 3000,- tur/retur med Norwegian men det skal være mulig å få det litt billigere (og selvsagt også veldig mye dyrere). Leiebil torsdag-søndag kostet 1800,-. Anbefalt hotell (samme som kursholderne) kostet 2.900,- for tre døgn. Totalkostnad ble dermed omtrent 10.000,- for påmelding, reise og overnatting.

Trykt kursmanual på 100 sider, t-skjorte og 50% avslag på abonnement på Volleyball Toolbox er det konkrete du får som kursdeltager. Ingen servering var inkludert så på det punktet stiller Trener 1 og GMS Coaching Foundations likt.

Jeg meldte med på kurset ca. 3 uker før kursdato. Omtrent to uker før start var kurset fulltegnet.

Det går flere kurs (se oversikt her) men sannsynligvis ett år til neste mulighet i New York.

Min konklusjon

Det er ekstremt mange kreative måter trenere prøver å lære opp volleyballutøvere på. Jeg har sett spillere og trenere her i Norge som praktiserer omtrent som GMS-anbefalingene så det er ingen mystiske hemmeligheter på dette kurset i så måte. Simple > Complex sto det også på t-skjortene alle fikk. Joe Trinsey mente også at Team USA og Brasil begge spiller de enkleste systemene på verdensbasis i kvinnevolleyball og det har jo gått meget bra. Det er behagelig å vært på et trenerseminar der kursholderne er såpass konkrete i sine anbefalinger og samtidig underbygger med solide fakta hvorfor de har sine anbefalinger. Resten er «nonsense» ifølge Carl McGown.


wau