Tre trenerstiler

28/06/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Kom nylig over sitatet «One coach will impact more young people in one year than the average person does in a lifetime.» av Dr. Billy Graham. Trenerløypa promoterer en trenerstil som beskrevet i boken den coachende treneren. Dette er en av flere tilnærminger til hva som kjennetegner en dyktig trener.

It is amazing how much can be accomplished if no one cares who gets the credit. – John Wooden

Tre trenerstiler

Kommanderende

Treneren tar alle beslutningene. Rollen til idrettsutøveren er å respondere på de kommandoer de mottar. Underliggende antagelse er at treneren vet best på bakgrunn av kunnskap og erfaring. Utøveren har som primæroppgave å lytte, absorbere og adlyde. Denne stilen var lenge fremtredende og vi har den fortsatt med oss. Den autoritære stilen er ofte en stil dagens trenere opplevde selv en gang i tiden. Det er også en stil som gjør at du slipper å forklare hvorfor du gjør som du gjør og det er fint for å skjule områder du ikke er like dyktig på. Det er stor risiko at den kommanderende treneren faller i fellen:

… ten years of coaching without reflection is simply one year of coaching repeated ten times (Gilbert og Trudel 2006)

Ettergivende

Treneren gjør så få beslutninger som mulig. «Kast-inn-ballen-og-ha-det-gøy»-tilnærming. Det er lite instruksjon, lite veiledning i forhold til organisering av aktivitet og disiplinære problemer løses kun når det er absolutt nødvendig. Det er tre mulige årsaker til at en trener velger denne stilen:

De mangler kompetanse eller selvtillit til å instruere eller veilede.
De er uvillige til å sette av nok tid og innsats til å forberede seg.
De tror at dette er den beste måten for utøverne.

Mange ser på den ettergivende treneren primært som en dårlig barnevakt.

Samarbeidsvillig

Trenere som velger en samarbeidslinje åpner for samarbeid med sine utøvere og assistenter rundt beslutninger. Selv om de forstår sitt ansvar i forhold til å lede og veilede unge mennesker på vei mot et mål så innser de også at unge mennesker ikke kan bli til ansvarlige voksne med mindre de lærer å ta egne beslutninger. Det er utfordrende å finne balansen mellom å ta beslutninger og la utøverne styre seg selv. Hovedfokus for en samarbeidsvillig trener er læring inkludert livslærdom i tillegg til tekniske og taktiske ferdigheter.

På overflaten ser den kommanderende tilnærmingen ut til å være effektiv. Treninger må organiseres. Spesielt i lagidretter er det ikke mulig å jobbe på en demokratisk måte der alle påvirker hva som skal skje. Det er også mange eksempler på at den autoritære tilnærmingen kan fungere dersom det primære målet er å vinne. Men det er alltid en underliggende risiko at spillere som ikke aksepterer en overkjørende trener mister motivasjonen. Spillere deltar for å tilfredsstille treneren og unngå hans vrede fremfor å spille med en egen indre drivkraft.

Velger du den ettergivende stilen så gjør du rett og slett ikke jobben din som trener. Det er selvsagt helt greit at du lar spillet gå sin gang uten å avbryte men med mindre dette er koblet opp mot å observere og evaluere hvor godt spillere tar egne og gode beslutninger så er det en forsømmelse.

Det er lett å tenke at en samarbeidsvillig trener overgir ansvaret og lar utøverne gjøre hva de vil. Det er imidlertid et kjennetegn på den ettergivende stilen og ikke den samarbeidsvillige. Det handler ikke om å unngå orden og disiplin. Det handler om å ta inn over seg den svært komplekse oppgaven å styre hvor mye struktur som skal til for å skape et optimalt klima for spillerutvikling. Det er som å holde et vått såpestykke. Holder du for hardt så mister du det (den kommanderende stilen), hvis du ikke griper i det hele tatt så sklir det unna (den ettergivende stilen). Et fast men forsiktig grep er det som skal til (den samarbeidsvillige stilen).

Det er imidlertid en pris å betale for den som velger å være samarbeidsvillig. Det er svært kunnskapskrevende siden valg sjelden er absolutt riktige eller feilaktige. Veien du velger innebærer å tilpasse seg hvert individ i langt større grad enn den kommanderende treneren må gjøre. Noen ganger betyr det for eksempel å ta et tap fordi du ønsker at alle skal få spilletid. Dette er spesielt vanskelig dersom du føler at din posisjon som trener er truet.

«Don’t mistake collaboration for weakness» er et av kapitlene i boken A Fresh Season – Insights Into Coaching, Leadership and Volleyball av trenerlegenden Terry Pettit. Karrieren kunne tatt slutt i en tidlig fase siden Pettit inviterte medhjelpere inn i sitt trenervirke og hans iver etter samarbeid av enkelte ble oppfattet som en svakhet.

Assistant coaches can welcome the opportunity to take ownership of any element of training, recruiting or team building that is offered by the head coach, but they should not interpret such empowerment as an opportunity to promote themselves into a position of power. They are more likely to be seen as a fool by the people they are hoping to lead, and they will be convincing the administrators who make such decisions that the assistant coach has a fundamental misunderstanding of leadership by placing his ego Ahead of integrity and trust. (A fresh new season – side 95)

De som følger intervjuprosjektet Volleyball coaching wizards vil også danne seg et solid inntrykk av at de mest fremgangsrike trenere konstant søker ny kunnskap og flere åpner for tett samarbeid med assistenter som skaper diskusjoner. Giovanni Guidetti forteller blant annet om kontrasten mellom Brasil og USA der man i Brasil kan ha opp til et titalls trenere som står på kasser og slår baller over nett til Team USA der de ikke lenger benytter slike hjelpemidler i særlig stor grad. Giovanni Guidetti ser objektivt at begge nasjoner har tatt omtrent like mange medaljer og han innleder gjerne en diskusjon der han selv finner veien videre som trener. Engasjementet av USA-utdannede Jamie Morrison som assistent i Vakifbank i sommer er hans måte å skape grobunn for slik diskusjon og personlig utvikling. Han benytter kubanske Gil Ferrer Cutino som assistent når han jobber med damelandslaget til Nederland som er kvalifisert for OL. Cutino er for øvrig nå også assistent fra sommeren 2015 for Avital Selinger i Volero Zürich. Selingers far Arie Selinger er den trener som i størst grad har formet filosofien til vår egen profftrener i volleyball Tore Aleksandersen (som forøvrig var instruktør på det første Trener 2-kurset i ny trenerløype).

Når jentene fra Sandnes vant NM U15 i perioden 19. -22. mars 2015 så var hovedtrener Kjell Gunnar Aarrestad engasjert i det kolliderende mesterskapet for U19 i Tønsberg. Jeg har aldri sett Kjell Gunnar Aarrestad i trening men det er neppe en utpreget kommanderende og autoritær stil som gir gull i hans fravær!

Norsk Volleyballkrønike

30/05/201616/09/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

For alle som er opptatt av volleyballhistorie er Norsk Volleyballkrønike (Facebook-side) et solid bidrag. Magne Ove Hornnes (f. 1955) fra Sunnfjord har siden 1978 samlet «alt» som er skrevet om volleyball der han har hatt sitt virke. Det vil først og fremst si i Førde og Sunnfjord, men Bergensavisene har også vært fast inventar på nattbordet. På 80- og 90-tallet var dessuten også hovedstads- og regionsaviser opptatt av volleyball. Resultatet er en unik samling utklippsbøker som dekker stort og smått av begivenheter i norsk volleyball fra 1978 til 2000. Magnes volleyballkrøniker er gjort tilgjengelig på nett gjennom et initiativ fra hans landslagstrenerkollega, Roald Bahr (f. 1957), og en av neste generasjon spillere, Martin Aase Bahr (f. 1991), som har stått for scanningen av i alt 2505 sider i storformat.

Du finner mye ekstramateriale på Facebooksidene der krønikene publiseres fortløpende. Gruppen har pr. i dag 266 medlemmer men antallet er på vei opp.

Bindene som PDF-filer:

Magnes volleyballkrønike 1979-1980 – bind 1

Magnes volleyballkrønike 1980-1981 – bind 1

Magnes volleyballkrønike 1981-1982 – bind 2

Magnes volleyballkrønike 1982-1983 – bind 2-3

Magnes volleyballkrønike 1983-1984 – bind 3

magnes-volleyballkronike-1984-1985 – bind 3

Volleyballens Politiske Dokument 2016-2020 (pdf)

04/05/201604/05/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Last ned NVBF-politiskdokument her (pdf)

BYOP

27/04/201628/04/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

BYOP_Slide_1

Region Øst avholdt nylig ledermøte der presentasjon av prosjekter som har fått pengestøtte via Post 3 ble presentert. Søknaden for prosjektene ble levert desember 2014 og gjennomføringen skjedde i løpet av 2015. Kolbotn volleyball presenterte prosjektet BYOP. Siden dette innlegget var en blanding av Powerpoint-slides og video har jeg valgt å legge ut en oppsummering av presentasjonen her.

Bakgrunn

Kolbotn volleyball er en del av et fleridrettslag. Det er mange tilbud til unge utøvere. Det er sterk konkurranse om treningstider blant hallidrettene. I alderen 6-12 år er prosentvis antall utøvere lite sammenlignet med tilbudene Håndball, Basketball og Turn i Kolbotn IL.

BYOP_Slide_2

Minivolleyball peker spesifikt på målgruppen 6-12 år og det virker naturlig at også volleyball bør kunne gå i retning av ca. 40% av medlemsmassen i dette aldersintervallet. Prosjektet BYOP (Bring Your Own Parent) er ett av flere tiltak for å vinne erfaring med hvordan vi kan lykkes i konkurranse med de andre store hallidrettene i idrettslaget.

Volleyballgruppa i Kolbotn tok inn minivolleyball på programmet høsten 2014 og utviklingen i antall spillere er indikert i Slide #3. Det er flere voksne og ungdommer i klubben som har gjennomført Trener 1-kurset etter ny modell.

BYOP_Slide_3

Læring

Minivolleyball er nytt her i landet. Trenerløypa gir noen indikasjoner på hvordan vi kan bruke tiden med barna i minivolleyball. Min erfaring er imidlertid at det er mange faktorer vi ikke kjenner særlig godt når vi går inn på et nytt område. I tillegg til trenerløypa ønsker jeg å se på hvordan opplæring av barn i volleyball utføres i andre land. Jo mer jeg studerer jo mer ser jeg at det er enorm variasjon i tilnærmingen.

BYOP_Slide_4

Hovedpoenget med Slide#4 er at jo mer vi lærer på et område jo mer avdekker vi at vi ikke behersker. Når vi opplever suksess er det lett å tenke at vi behersker et fagområde og gjerne gjentar våre metoder neste sesong. Men det er alltid en hel mengde ukjente faktorer som vi ofte ikke engang kjenner til. For å utvikle deg som trener bør det være et konstant ønske om å utforske nye områder slik at du alltid har noe på blokken du ikke kan noe om men vil lære. Hvis du føler at du er en Master Coach så er det mer sannsynlig at du befinner deg på Nivå 1 og du bør ikke bli overrasket om det som ga resultater en sesong ikke gir ønsket resultat neste sesong.

USA

BYOP_Slide_5

BYOP er et initiativ startet av Ruth N. Nelson i USA. Hun peker på noe av det jeg selv har erfart:

At this age, a lower coach/player ratio was needed

Det er svært utfordrende å organisere for læring av volleyball med en enkelt trener og 10-12 barn i hallen. Selv har jeg tidligere benyttet juniorer i par med unge spillere med stor suksess men det er ikke alltid like enkelt å få til. Nelson har løst dette gjennom å gjøre det obligatorisk at barna har med seg hver sin foresatt som makker på trening. Instruktøren får da en vesentlig enklere oppgave siden tiden kan gå med til å instruere uten for mye fokus på å fange oppmerksomheten.

Hele videoserien kan kjøpes her.

BYOP_Slide_6

Utprøving av BYOP i Kolbotn volleyball

Etter anbefalinger fra Nederland la vi BYOP til lørdag formiddager i gymsal med langnett. Dette er et tidspunkt som normalt passer godt både for foreldre og barn.

BYOP_Slide_7

I tillegg til publisering på egen nettside fikk vi omtale i lokalavisen. Selve gjennomføringen endte imidlerid opp med de samme spillere som allerede er engasjert i minivolley i klubben. Eneste forskjell var at barna disse lørdagene hadde med seg foresatte. Tilbakemeldinger på opplevelsen av å spille sammen med barna fikk svært positiv tilbakemelding. Vår utprøving ble noe avgrenset i forhold til BYOP i USA men det er absolutt en ide vi ønsker å prøve ut videre i en eller annen form.

BYOP_Slide_8

Andre land

Jeg har vist til andre land (Sverige, Nederland) tidligere som i dette innlegget. Nylig er det også postet video av opplæringsmetoder i Japan.

For tiden studerer jeg litt resultater og metoder i Portugal. Mitt inntrykk av denne lille presentasjonen er at Trener 1-metodene i Portugal gir spennende fremskritt i opplæring av en ni år gammel spiller.
https://youtu.be/-SUH3f3ONSQ

Rekruttering kanskje enklere enn vi tror

Hovedmotivasjonen med BYOP var rekruttering av minispillere på kort sikt. Artikkel i lokalavisen har gitt liten effekt de siste årene. Svært god respons fikk vi imidlertid da denne plakaten ble hengt opp på oppslagstavlene til nærbutikkene rundt hallen. Da er du temmelig sikker på at du når foreldre som har kort reisevei til trening og det kan være det er vel så viktig som hvilken idrett vi selger inn.

BYOP_Slide_9

Hvordan dekke for blokkretur

27/02/201606/01/2018 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Å dekke angrep inngår i volleyballsyklusen

Dette innlegget handler om hvordan et lag kan fordele ansvar opp mot ulike angrepspunkter i forhold til blokkretur. Ansvarsfordeling avhenger av type angrepssystem som benyttes (6-2, 5-1, 4-2 etc.) men målet her er å gi grunnleggende forståelse for denne fasen i volleyballsyklusen (se figur).

Som angriper er det helt naturlig at du opplever å blokkes. Det viktige er da ikke blokken i seg selv men hvordan laget ditt dekker opp i returområdet slik at ballen holdes i live og det blir en ny mulighet til å angripe. Å dekke området bak angriper for en mulig blokkretur er like viktig om du er på et lag som angriper godt eller dårlig. Et lag som dekker angriperen godt kan være frustrerende for motstanderlaget som går glipp av den psykologiske oppturen det er å score poeng på blokk.

Mentalt ligner det å dekke blokkretur på feltforsvar. Ingen ball skal gå i gulvet i mitt ansvarsområde! Den samme innstillingen som gjelder for feltforsvar gjelder også blokkretur.

Vanlige feil

Når lag aktivt dekker eget angrep er den mest vanlige feilen å overdekke. Spillere forflytter seg opp til spilleren som smasher inntil de står så nære at det faktisk er vanskelig å spille en ball som kommer i retur fra motstanderens blokk. En spiller som dekker for blokkretur bør stå omkring en kroppslengde fra smasheren. Det betyr at det er mulig å legge seg flat og nå en ball som blokkes ned, men det er også fint mulig å spille baller på halvdistanse som er mer vanlig i forhold til blokkretur.

Det er også en vanlig feil at angriperen prøver å dekke opp for sitt eget angrep. I praksis prøver de da å spille ballen som kommer i retur fra blokka på egen smash. Det er vanskelig å stokke bena og stå stabilt i denne situasjonen. Generelt vil angriperen stå i en dårlig posisjon for å dekke en blokkretur og bør derfor la være å spille disse ballene. Den enkleste løsningen er å bli enige om at blokkretur ene og alene er ansvaret til lagkameratene som skal dekke opp.

To rader som dekker

Prisipp for å dekke blokkretur er å ha ro rader med spillere som dekker returen. En rad med tre spillere en kroppslengde fra smasheren. De to andre står i mellom de to hullene som tre spillere betyr men omtrent enda en kroppslengde lengre unna smasheren. Baller som går høyt i retur fra en blokk har en tendens til å lande mellom 4 – 8 meter. Spillere som dekker lengst bak bør dermed ha tid til å bevege seg og spille disse lange returene.

Ikke uvanlig at en eller begge de to spillerne i bakre rad ser at ikke alle spillere er på plass i fremste rad for å dekke og de løper helt opp for å dekke. Som trener bør du oppmuntre til at alle tar ansvar for de posisjonene de har fått tildelt. På den måten er det enklere å identifisere og korrigere feil som skjer. Generelt når en spiller prøver å fylle et hull i returoppstillingen har ballen en tendens til å gå der det skulle ha stått en spiller.

Vanskelig å trene blokkretur

Det er vanskelig å kopiere spillnære situasjoner på en kontrollert måte. Dermed er det vanskelig å trene den enkelte spiller i å dekke returer siden man aldri kan være helt sikker på hvor ballen går etter den treffer en blokk. Det viktigste er dermed å trene dette med fullt mannskap på den ene siden av nettet. Det vil si å trene i en situasjon som er lik kamper. Da vil det oppstå situasjoner for å vinne erfaring med blokkreturer.

Dekke kantspiller

Her står en Dristug-spiller klar for blokkretur

Å dekke egne angrep på venstre kant er mest viktig. Generelt får denne posisjonen flest legg i løpet av en kamp. Det kommer også flest legg til denne posisjonen når laget er i ubalanse og leggene ikke er så gode. Når det er åpenbart at det blir angrep på venstre kant på grunn av svakt mottak eller lite kamuflerte legg er det svært sannsynlig at angrepet møtes av en dobbel blokk. På den måten kan vi si at å dekke blokkretur fra angrep fra vår egen venstre kantspiller er svært viktig.

I første rad dekker opplegger gjennom å fortsette fremover langs nettkanten. Midtspiller og venstre bakspiller følger etter tilløpet mot nett. Lengst bak står midtre og høyre bakspiller. Midre bakspiller er den som dekker størst område og må innta en posisjon der det er mulig å forflytte seg i alle retninger.

	Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra venstre kantspiller.
	Her er oppstillingen når smashen slås fra venstre kantspiller (OH). Tre spillere på ca. en spillerlengde avstand fra den som slår. To spillere ytterligere en spillerlengde unna for å dekke baller som kommer i mellomrommet eller høye og lange returer fra blokk.

Dekke midtangrep

Å dekke for angrep fra egen midtspiller er vanskeligere siden tiden er kortere fra et legg til angrepet utføres. Spesielt ved raske angrep som pater.

Første rekke som dekker består av venstre kantspiller, opplegger og diagonal (høyre kantspiller). Midtre bakspiller må flytte seg over til høyre for å dekke mellomrommet mens venstre bakspiller dekker mellomrommet på venstre side av midtspilleren som angriper.

Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra midtspiller.

Dekke diagonal

Prinsippene for å dekke angrep fra egen høyre kantspiller er naturlig nok ganske likt venstre kant.

	Utgangsposisjoner ved eget legg og forflytning for å dekke mulig blokkretur fra venstre kantspiller.
	Her er oppstillingen når smashen slås fra diagonal (RS). Tre spillere på ca. en spillerlengde avstand fra den som slår. To spillere ytterligere en spillerlengde unna for å dekke baller som kommer i mellomrommet eller høye og lange returer fra blokk.

Noen innlæringsøvelser

Som nevnt vanskelig å få gode kampnære repetisjoner under trening siden en blokkretur typisk kan komme hvor som helst. Her er imidlertid noen enkle innlæringsforslag.

Gjennomgang (kant (OH), midt (MH), diagonal (RS)). Trener står på motsatt side av nettet med spillere i grunnposisjoner. Treneren forflytter seg fra venstre side mot midten og over på høyre side med en ball. Spillere skal dekke posisjonen der treneren står. Angrepsspilleren gjennomfører tilløp og simulerer angrep. Spillere dekker og returnerer til grunnposisjoner når treneren signaliserer at alle spillere er på riktig plass. Gjenta og øk hastigheten på denne øvelsen etterhvert som spillere blir kjent med sine posisjoner (se også øvelsen uten ball hos Nebraska volleyball).
Mottak-Legg-Fang og Dekk. Trener kaster inn en gratisball som spilles til og med legg og spillere dekker angriper. Angriperen gjør normalt tilløp men fanger ballen. Angriperen roper STOPP når de fanger ballen. Dette sørger for at spillere ikke fortsetter å bevege seg når smashen normalt ville gått. Returner til utgangsposisjoner og repeter for alle tre angrepspunkter.
Slå og kast blokkretur. Gratisball kastes inn og laget fullfører et angrep og dekker angriper for blokkretur. Når ballen passerer nettet kaster trener en ball tilbake over nett som simulerer blokkretur. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.
Dipp tilbake for å øve blokkretur. Trener kaster inn en gratisball og spillere gjennomfører en angrepssekvens inkludert å dekke for blokkretur. Angriper gjør normalt tilløp men dipper ballen tilbake i stedet for å slå ballen over nett. Spillere som dekker må fullføre bevegelsen å spille ballen til målet (posisjonen for nytt legg). Tilbake til utgangsposisjoner og gjenta for alle tre angrepspunkter.

Variasjoner

Her er noen diagrammer og forklaringer etter omtrent samme lest. Ethvert lag må i samråd med trener finne en fornuftig strategi for å dekke blokkretur. I yngre aldersklasser der det sjelden settes en blokk er det trolig ikke ønskelig å stresse laget til å bevege seg mer enn nødvendig. På elitenivå er evnen til å dekke blokkretur helt avgjørende for resultatet.

Når vi dekker kantspiller vil midtspiller, opplegger og bakspiller forflytte seg for å danne en halvsirkel rundt smasher. Plassering av de to siste spillerne er primært for å dekke mellomrom i første linje. Plasseringen påvirkes i dette diagrammet noe mer i retning av å dekke bedre på lange og høye returer.

Ved midtangrep går kant og legger i posisjon ved nettet og midtre bakspiller dekker bak angriper og gjør halvsirkelen komplett. De to som gir sekundær dekning er venstre og høyre bakspillere. De tar ballene som går langt tilbake i banen.

Midtangrepet i kombinasjon med kantangrep kan foregå i mange ulike retninger og det skjer ofte raskt. Dersom midt ikke kan dekke for kant så må opplegger gå bak angriper. Midtspiller dekker da returer til sidene.

Når det er tre angripere i fremste rad (6-2 system) så blir skissen ganske lik med unntak av at legger kommer opp fra venstre bakre posisjon.

Adelskalender NM JU15

26/02/201602/03/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Adelskalender NM JU15 (klikk på figur for full størrelse)

Yngste jenteklasse i NM har variert litt mellom 15 og 16 år i aldersgrense. Det er fem klubber som har kvalifisert seg til mesterskapet i Kristiansand som ikke deltok i Stjørdal i fjor. Ellers er startfeltet det samme men aldersgrensen spiller selvsagt en stor rolle i forhold til lagenes styrke.

Puljeinndeling JU15 NM 2015

1	2	3	4
KFUM Stavanger	Austrått	Koll	KFUM Volda
Gjesdal	Askim VBK	Kolbotn	Snåsa IL
Sveio	Strandvik IL	Sandnes VK	Oslo Volley

5	6	7	8
Bodø volley	Strand-ulv	Rossvoll VBK	Kristiansand VK
Blindheim IL	Brøstadbotn IL	Kristiansand (KSK)	Inderøy
Mandal VBK	Gneist	Øksil	Tønsberg VBK

Idrettspresidenten er fra Randaberg

28/01/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Idrettspresident og tidligere Randaberg-ordfører Tom Tvedt deler ut medaljer til Randaberg på cupfinalen.

I perioden 1999–2007 var Tom Tvedt ordfører i Randaberg kommune. På idrettstinget i Trondheim 7. juni 2015 ble han valgt inn som tidenes yngste president i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Han prøvde så vidt volleyball i sin tid og har en eldre bror som spilte volleyball i Randaberg i mange år. Men idrettslig ble det håndball som fanget hovedfokuset og Tom Tvedt har bokført 25 landskamper for det norske herrelandslaget i håndball.

Vi kunne nylig lese at «Topping i barneidretten er meningsløst» basert på et intervju med Tvedt. Barneidrettsbestemmelsene ble nylig revidert (pdf) og det er obligatorisk å kjenne til innholdet for en som trener gutter og jenter opp til det året de fyller 12.

Tvedt overtok vervet som idrettspresident etter Børre Rognlien som i sin idrettskarriere likte seg best på glattisen. Forhåpentligvis en fordel for volleyballen med en president som er mer bekvem med ord som baggerslag og smash enn høy kølle og rundetider.

Tom Tvedt smilte bredt på Cupfinalen

Se også: Idrettspresidenten jublet for Randaberg-gull

10 overraskende sannheter fra et suksessmiljø

14/01/201614/01/2016 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Rett Larson

I de siste fire OL har Kina vunnet 24 av 32 mulige gullmedaljer i stup. I World Cup 2014 tok de gull og sølv i ALLE øvelser. Rett Larson fra USA har de siste tre årene hjulpet Kina via EXOS-China i sine forberedelser frem mot OL i 2016. EXOS ble grunnlagt av Mark Verstegen som i 2004 fikk oppdraget av Jurgen Klinsmann å sørge for at Tyskland kom i fysisk form før VM på hjemmebane.

Larson har laget en liten video som oppsummerer treningskulturen i Kina. Før innsatsen mot stup var Rett Larson frem til 2011 engasjert i http://performancecorps.com som har slagordet «Making Volleyball Players More Explosive Since 2001». Du kan se en rekke av videomateriellet fra Rett Larson knyttet til sandvolleyball her. Han har kunnskaper innen mental trening så vel som styrke og kosthold. Hans refleksjoner rundt boken Switch anbefales.

En av observasjonene Larsson gjorde med stuperne i Kina var knyttet til kneskader. De pådro seg belastningsskader gjennom å klatre opp stigen til stupetårnet utallige ganger. Men mer interessant på tvers av idretter er observasjonene knyttet til å skape en prestasjonskultur som leverer år etter år.

Her er oppsummeringen til Rett Larson fra stupemiljøet i Kina:

Vi blander alder som GALE. Juniorene er ikke klumpet sammen som i mange andre sammenhenger – i stedet trener utøvere med 3 OL-gull sammen med lovende 10-åringer. En instruktør kan være ansvarlig for fem utøvere – tre OL-veteraner og to juniorer. Juniorene speiler eliteutøverne hele dagen, fra trening til måltider til leggetid. Dette skaper også en følelse av ydmykhet hos juniorene som sannsynligvis dominerte i sin idrett i distriktene siden de var seks år gamle.
Vi tilbringer mesteparten av tiden til å terpe på basis stupteknikk. Kineserne har et høyere treningsvolum enn resten av verden – ofte mer enn 100 stup per dag. Men mange av disse stupene er helt grunnleggende. De første ti stupene på dagen kan alle være å starte med rompa på kanten av stupebrettet og falle ned i et enkelt stup. Svært enkelt – og det er poenget.
Vi applauderer spektakulære bommerter: Det siste tiåret har Kina vunnet nesten hver konkurranse ved å gjøre enkle stup veldig, veldig godt. Deres tekniske ferdigheter er fantastiske fordi de trener lengre og hardere enn noe annet land. Men de vet også at de må presse seg selv og skape noe nytt. I videoen ser du en mannlig stuper forsøke å bli det første mennesket til å gjøre fire rotasjoner fra 10-meter håndstående. Han feiler spektakulært. Det du ikke ser er den applausen han får fra resten av laget etter hans mislykkede forsøk.
Vi er besatt av coaching i hver eneste repetisjon: Hvert stup får tilbakemeldinger, selv de grunnleggende. Et dusin trenere sitter på siden av bassenget og gir umiddelbar tilbakemelding på hvert stup deres idrettsutøver utfører den dagen
Vi unngår spesialisering: 10-meter plattform-stupere bruker ikke hele dagen på 10-meter avsats. De utfører stup på 3m, 5m, 6m, 7m, og ofte med svikt avhengig av hva treneren ønsker at de skal jobbe med. Hver dag får utøverne et laminert ark med sine daglige stup oppført.
Vi gjør vårt viktigste arbeid utenfor bassenget: Kinesiske stupere utfører tørrtrening bedre enn noen andre i verden. Hvis du spør trenerne så er dette årsaken til Kinas dominans. Som du ser i videoen er treningsfasiliteter for tørrtrening nesten som et Disneyland for stupere. Som sine stup i bassenget, har hver utøver et laminert ark med øvelser i hallen som tar dem fra trampoline til matter for å øve tilnærminger til stupene. De beveger seg konstant rundt i hallen og er aldri på en treningsstasjon mer enn 20 minutter.
Vi oppsøker mange tilbakemeldinger fra mange trenere: Når utøverne flytter seg rundt under tørrtreningen, forflytter de seg inn i soner med forskjellige trenere som tilbyr en rekke korreksjoner basert på deres subjektive coaching. Kinesiske trenere deler en grunnleggende metodikk så det er ingen grunn til bekymring rundt motstridende meldinger som sendes.
Vi bruker video så mye som menneskelig (og faglig) mulig: både tørrtreningsanlegget og bassenget er overvåket av kameraer som fanger alt som utføres. Etter at utøverne kommer opp av bassenget og mottar tilbakemeldinger fra trenere, kan de også hente frem videoklipp på de store skjermene og se stupene for seg selv.
Vi søker måter å etablere teamfølelse gjennom offer. Ingen av de andre OL-lagene starter før ni om morgenen – men tre dager i uken står vårt team opp tidlig for å trene fra klokken seks – fordi det er et offer. Det er ikke nødvendig å trene klokken seks fremfor klokken ni. De gjør det fordi det er upraktisk, og det skaper en aura av «vi jobber hardere enn noen andre».
Vi har det MYE MER MORO enn du kanskje oppfatter: halltrening er stedet hvor det er hyppige påfunn og latter. Trenerne lar utøverne være som barn. Nå er dette det kommunistiske Kina tross alt, men sammenlignet med mange lag observert i Kina de siste årene så har de det fint.

Kilder:

http://thetalentcode.com/2014/08/19/10-surprising-truths-from-the-worlds-most-successful-talent-hotbed/

http://www.leadersinsport.com/insight/282/rett-larson-chinese-olympic-team/

Faghefte for minivolleyball fra forbundet (pdf)

16/12/201516/12/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Ett av bildene som dessverre ikke kom inn i fagheftet. Bildet illustrerer hva som møter en minitrener i døra.

Møt minispillere fra Oslo Volley i det nye fagheftet fra forbundet som ble sluppet i desember 2015. Heftet er et supplement til NVBFs trenerutdanning og skal sees i sammenheng med innholdet i Trenerløypa. Det er nivåinndeling og ikke kronologisk alder som er førende, og innholdet er relevant for nybegynnere og lett øvede utøvere uavhengig av alder.
Klikk her for å laste ned «Faghefte minivolleyball/minisandvolleyball» (pdf)

Kilde NVBF

Posisjonering ved gratisball

28/10/201529/10/2015 / volleytomm / Legg igjen en kommentar

Randabergs Arjola Prenga må også forholde seg til gratisballer

Jeg hører av og til trenere i ungdomsserien rope «gratis» og det er ingen åpenbare reaksjonsmønstre å se hos laget de leder. Jeg hører av og til spillere i ungdomsserien rope «gratis» og det er ingen åpenbare reaksjonsmønstre å se verken hos de selv eller lagvenninnene. En «gratisball» er som regel en konsekvens av at vi klarte å sette motstanderlaget under såpass hardt press at de ikke klarte å produsere et effektivt motangrep på tre slag. I ungdomsserien ropes det også «gratis» selv om det er tilnærmet normalen i forhold til angrep fra motstanderlaget. Håper dette innlegget kan belyse temaet og forhåpentligvis også flytte ansvaret for å rope «gratis» fra trener til opplegger.

Etterhvert som ferdighetene øker blir det stadig mer sentralt å benytte sjansen til å avgjøre en ballveksling på en gratisball. Et lag som terminerer en høy prosent gratisballer på ethvert nivå vil oppleve suksess.
Første steg for å utvikle godt gratisball-angrep er å forflytte spillere i en god posisjon for et nøyaktig fremspill til opplegger. Det er typisk to varianter av posisjonering i en gratisballsituasjon avhengig av om opplegger er i bakre eller i fremre rekke.
Bokstavbetegnelser i figurene:

LF (Left front) – Kantspiller
MF (Middle front) – Senter (midtspiller)
RF (Right front) – Diagonal (høyre kant)
S (Setter) – Opplegger
LB (Left back) – Venstre bakspiller
MB (Middle back) – Midtre bakspiller
RB (Right back) – Høyre bakspiller

Grunnposisjon (Base position) – dette er den oppstilling på banen et lag ønsker å innta så raskt som mulig når en ball går over til motstanderlaget. Lag som ikke er disiplinerte i forhold til å komme tilbake i grunnposisjoner er i ubalanse i forhold til innøvd bevegelsesmønster når neste angrep kommer fra motstanderlaget.
Grunnposisjon – opplegger i fremre rekke (posisjon 2)	Grunnposisjon – opplegger i bakre rekke (posisjon 1)
Trekkfasen (Release) – Når vi er sikre på at vi står overfor en gratisball (ingen mulighet for smash fra motstanderlaget verken fra luften eller stående på gulvet) forflytter spillerne seg. Normalt vil jeg si det er en gratisball når den må slås over nett med et baggerslag eller med et fingerslag bak 3-meterlinjen slik at en effektiv dipp ikke er særlig sannsynlig.
Trekkfasen med opplegger i fremre rekke (posisjon 2)	Trekkfasen med opplegger i bakre rekke (posisjon 1)
Klarposisjon (Pass Position) – Spillere står svært nær normale posisjoner for å angripe når laget mottar ballen. Det er her verdien i en gratisball ligger. Statistisk sett skal motangrepet gi høy scoreprosent.
Klarposisjon for å ta i mot en gratisball – opplegger fremre rekke (posisjon 2)	Klarposisjon for å ta i mot en gratisball – opplegger i bakre rekke (posisjon 1)

Målet med trekkfasen er å dekke banen så godt som mulig og samtidig forflytte angriperne i en god posisjon for angrep. En nøkkel er å forme en W med spillerne på banen – tre foran rett bak 3-meterlinjen og to spillere som dekker avstanden mellom de tre fremste spillerne. Det er et poeng at spillerne ikke skal snu ryggen til motstanderlaget når de trekker seg tilbake til gratisballposisjoner. Dette vil i så fall bety at de mister øyekontakt med ballen som ikke er bra i denne fasen. Justeringer med små raske skritt på veien til ny posisjon sikrer en balanse mellom behovet for eventuelt å kunne spille baller som kommer over nettet og komme i riktig posisjon.

Her er noen flere nøkler som en trener bør vektlegge i forhold til gratisballer:

Opplegger roper «gratis» – det er viktig at situasjonsvurderingen og kommandoen kommer fra oppleggeren siden det er denne spilleren som først forlater sin forsvarsposisjon og utløser en lagforflytning.
Spillere forflytter seg så raskt som mulig til sine nye posisjoner mens de fortsatt har fokus på ballen.
Prøv å oppmuntre til å ta gratisballer over hodet for å korte ned tiden til eget angrep. Dette er viktigere for lag som har raske angrep (pater, shoot).
Øv forflytning i området opplegger og diagonal (høyre kant). Det er ofte i dette området det kan bli litt forvirring og kollisjoner.